Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
A
L04A A
Selektive immunsuppressiver
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, benmargsdepresjon
og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for
de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet.
Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede
og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
C09A
ACE-hemmere, usammensatte
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inntak av én terapeutisk
voksendose til hjertefriske barn forventes ikke å gi forgiftning.
Det er begrenset erfaring med ACE-hemmere, men man antar at de har
lav akutt toksisitet. Personer med hjertesykdom (ofte eldre) tolererer
mindre enn friske personer. Kombinasjon med andre legemidler som påvirker
sirkulasjonen kan potenserer forgiftningen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hypotensjon. Reflektorisk
takykardi kan forekomme, men er uvanlig. Hyperkalemi, hyponatremi
og metabolsk acidose. Nyrepåvirkning. Ev. angioødem (sjelden bivirkning).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. For de fleste er overvåkning, væsketilførsel
og ev. pressor (noradrenalin) tilstrekkelig behandling. Korriger syre/base og elektrolytter.
Symptomatisk behandling.
R05C B01
Acetylcystein
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Doser opp til 300 mg/kg
i.v. og 500 mg/kg (i løpet av 1 døgn) er godt tolerert (ved behandling
av paracetamolforgiftninger).
Klinikk: Anafylaktoide reaksjoner er rapportert (hudreaksjoner,
bronkospasme og hypotensjon) ved både normal dosering og ved overdose.
Ev. kvalme ved store doser p.o.
Behandling: Symptomatisk. Antihistaminer og/eller glukokortikoider
ved anafylaktoide reaksjoner.
N02B A01
Acetylsalisylsyre
Toksisitet: Barn er spesielt følsomme. Spedbarn (<9
månder): Konferer Giftinformasjonen. Barn 9 måneder-12 år: <150 mg/kg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne og barn >12 år: <200 mg/kg forventes ingen eller
lette symptomer, 200-300 mg/kg lett til moderat, >300 mg/kg alvorlig
og >500 mg/kg potensielt letal forgiftning. Serumsalisylat korrelerer
til en viss grad med toksisiteten og bør måles ved mistenkt salisylatforgiftning.
Serumkonsentrasjonen må alltid sees i sammenheng med tidsforløp, pasientens
pH, kliniske tilstand og alder. Lave verdier sent i forløpet kan også
være alvorlig. For vurdering av serumkonsentrasjoner, kontakt Giftinformasjonen
Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, øresus, nedsatt
hørsel, forvirring, somnolens, svette, tørste, hyperventilasjon, uro,
irritasjon, kvalme, brekninger og magesmerter. Respiratorisk alkalose
initialt hos voksne. Ev. hallusinasjoner og delirium. Ved alvorlig
forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypertermi. Metabolsk acidose
hos småbarn og alltid ved kraftig eksponering hos både voksne og barn
(uttalt acidose indikerer alvorlig forgiftning). Hyperglykemi fulgt
av hypoglykemi (hypoglykemi særlig hos småbarn). Elektrolyttforstyrrelser
(særlig hypokalemi). Dehydrering og oliguri. Ev. ikke-kardiogent lungeødem,
hjerneødem, arytmier og hjertesvikt.
Behandling: Drikke er anbefalt, også ved observasjon hjemme. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gjentatt kulldosering ved fare for moderat
til alvorlig forgiftning. Antiemetika (ondansetron) i.v. ofte nødvendig
for å fullføre gjentatt kulldosering. Antacida og proronpumpehemmer ved behov. En alvorlig forgiftning
kan undervurderes pga. få og lette symptomer tidlig i forløpet. Følg
serumkonsentrasjonen. Rehydrering og korrigering av metabolsk acidose,
også sent i forløpet (tilstreb pH ≥7,4), hypoglykemi, hypertermi
og elektrolyttforstyrrelser (følg S-kalium spesielt). Ved moderat
til alvorlig forgiftning alkaliniser urinen med natriumbikarbonat i.v. for å øke eliminasjonen. Sørg for god
diurese, men forsering >200 ml/time er ikke anbefalt. Respiratorbehandling
ved bevisstløshet eller kraftig allmennpåvirkning (husk å vurdere
fortsatt hyperventilering, viktig å fortsatt gi natriumbikarbonat).
Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning. Øvrig symptomatisk behandling.
Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
J05A B01
Aciklovir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <600
mg forventes ingen eller lette symptomer. 2-2,4 g til 31/2-åring og
20 g til 15-åring ga etter ventrikkeltømming ingen symptomer. Voksne: 20 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Se Nukleosider og nukleotider,
ekskl. revers transkriptasehemmere, J05A B. Ved terapeutisk behandling kan CNS-effekter skyldes både underliggende
infeksjon og toksisitet av aciklovir/metabolitter (spesielt ved redusert
nyrefunksjon).
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Sørg for god diurese. Rask rehydrering
ved forverring av nyrefunksjonen/akutt nyresvikt av prerenale årsaker.
Vurder seponering (ev. dosereduksjon) ved mistanke om terapeutisk
overdose. Vurder hemodialyse ved alvorlig klinikk som krever rask
eliminasjon (spesielt ved redusert nyrefunksjon). Symptomatisk behandling.
C01C A24
Adrenalin
Toksisitet: Store individuelle forskjeller. Forgiftningssymptomer
kan oppstå selv ved terapeutisk dosering. Kardial status er mer avgjørende
for toksisitet enn selve dosen. Svært kort halveringstid (1 minutt).
Moderate doser inaktiveres i mage-tarmkanalen (perorale inntak hos
spedbarn/små barn bør likevel vurderes for observasjon sykehus). Inhalasjon
kan gi systempåvirkning. Barn: Toksisk dose er svært varierende. Spedbarn
er risikogruppe. 5-10 ganger terapeutisk dose gir ofte alvorlig forgiftning.
Voksne: >0,5 mg s.c. eller i.m. til sykehus. Injeksjon i finger (autoinjektor)
observeres som regel hjemme (ev. varmt vann og massasje). Til lege/sykehus
ved langvarig eller uttalt iskemi.
Klinikk: Vasokonstriksjon, hypertensjon og stimulering
av hjertet er hovedproblemet. Ved i.v. administrering inntrer effektene
i løpet av sekunder, ofte med spontan bedring i løpet av minutter,
slik at man sjelden rekker å starte behandling. Typisk er voldsom
uro, tremor, svetting, uttalt hypertensjon og takykardi. Ved alvorlig
forgiftning takyarytmier, hjerteinfarkt, hypertermi og lungeødem.
Risiko for hjerneblødning. Peroralt inntak kan i tillegg gi iskemi
i tarm, spesielt hos spedbarn/små barn. Injeksjon i finger (autoinjektor)
kan gi iskemi.
Behandling: I alvorlige tilfeller (høyt blodtrykk) må behandlingen startes
raskt! EKG-overvåkning, vasodilaterende midler i.v. og oksygenbehandling
ved systemtoksisitet. Gi diazepam i.v. ved uro. Ved injeksjon i finger varmt vann og massasje (kan
ofte gjøres hjemme). Øvrig symptomatisk behandling.
R01A A
Adrenergika, usammensatte preparater
Toksisitet for gruppen: Spedbarn er spesielt følsomme. Individuelle
variasjoner. Nasal eksponering innebærer betydelig større risiko for
forgiftning enn ved peroral eksponering.
Klinikk for gruppen: Symptomer kommer ofte innen 1 time. Uro, svimmelhet,
skjelvinger, ulike grader av CNS-depresjon ned til koma, men også
CNS-eksitasjon forekommer. Ev. kramper. Bradykardi (spesielt hos barn)
og hypotensjon, men kan også gi takykardi og hypertensjon (spesielt
initialt). Uregelmessig respirasjon. Mild hypotermi. Perifer vasokonstriksjon,
kalde ekstremiteter.
N07B B03
Akamprosat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <660
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 16 g ga ingen og
26 g og 30 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Diaré, magesmerter, kvalme, svimmelhet og forvirring.
Ev. nyrepåvirkning.
A10B F01
Akarbose
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Absorberes i liten grad.
Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Magesmerter, luftplager og diaré. Gir ikke
hypoglykemi.
Behandling: Kull hvis
indisert. Unngå karbohydratholdig mat de nærmeste timene.
P02C A03
Albendazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Sannsynligvis
lav akutt toksisitet. Lav absorpsjon.
Klinikk: Milde GI-symptomer som kvalme, brekninger og
diaré mest sannsynlig. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
C03D A
Aldosteronantagonister
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Dehydrering etterfulgt av hyperkalemi og ev.
hyponatremi. Kvalme og brekninger. Svimmelhet, forvirring, ataksi
og lett somnolens.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Følg og korriger væske- og elektrolyttbalansen.
Symptomatisk behandling.
L01X E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M05B A
Bisfosfonater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Uvelhet, brekninger, diaré, øsofagitt, gastritt,
hodepine, hypokalsemi, forstyrret fosfatbalanse og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Unngå
brekninger. Symptomatisk behandling. Tilfør føde rik på kalsium (f.eks.
melk) og antacida ved behov. Kontroller serumkalsium og serumfosfat.
Juster ev. hypokalsemi.
G04C A
Alfablokkere
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hypotensjon og takykardi er vanlig. Hodepine,
svimmelhet, tretthet, kvalme og hudrødme.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vasopressor (noradrenalin) ved behandlingstrengende hypotensjon. Symptomatisk
behandling.
R06A D01
Alimemazin
Toksisitet: Barn 1-2 år: <15 mg forventes ingen eller
lette symptomer. Barn >2 år: <20 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 40 mg til 3-åring ga lett, 50-70 mg til barn 6 måneder,
160 mg til 4-åring og 300 mg til 7-åring (etter ventrikkeltømming) ga moderat forgiftning.
Voksne: 1-2,5 g ga moderat og 6 g ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. 0,8-1,2
g og 2 g kombinert med alkohol ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet (fra tretthet
til dyp koma). Sinustakykardi, lett hypotensjon Ev. ekstrapyramidale
symptomer, kramper, lette antikolinerge fenomener, arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. biperiden ved ekstrapyramidale symptomer.
C09X A02
Aliskiren
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <300
mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hypotensjon. GI-symptomer, hodepine og svimmelhet.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01A
Alkyleringsmidler
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske
doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt
leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder
syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig
med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning
etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske
symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme,
brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke
urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk
behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
M04A A01
Allopurinol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig lav
akutt toksisitet uten risikofaktorer som nedsatt nyrefunksjon. Barn:
<600 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 10 g ga
moderat forgiftning.
Klinikk: Kvalme, brekninger og magesmerter. Hodepine.
Nyrepåvirkning. Ev. hud- og hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Rikelig
med væske.
N05B A12
Alprazolam
Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 1 mg til 11/2-åring og 2 mg til 3-åring ga lett, 0,3 mg/kg
til 8-åring ga moderat til alvorlig og 10 mg til 13-åring ga moderat
forgiftning. Voksne: 15 mg (og alkohol) ga alvorlig og 20-40 mg ga
moderat forgiftning.
Klinikk: Se Benzodiazepinderivater, N05B A. I tillegg er uro og hallusinasjoner
vanligere. Kramper, AV-dissosiasjon og asystoler er beskrevet.
Behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A
N04B B01
Amantadin
Toksisitet: Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon (allerede
ved terapeutiske doser). Barn: 600 mg til 2,5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Voksne: 1,3 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, omtåkethet, endret motorikk, tremor, hallusinasjoner,
psykoser, urinretensjon, mydriasis, munntørrhet, takykardi, ventrikkeltakykardi,
breddeøkt QRS-kompleks, bradykardi og asystoli. Ev. delirium, hypertermi
og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Diazepam førstevalg ved uro. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse arytmier), men kan være aktuelt
ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Symptomatisk behandling.
C02K X02
Ambrisentan
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Hos friske
frivillige ga enkeltdoser på 50 mg og 100 mg lette symptomer.
Klinikk: Hypotensjon. Hodepine, væskeretensjon og ødem,
GI-symptomer og palpitasjoner.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06B A01
Amfetamin
Toksisitet: Individuell følsomhet og toleranseutvikling
gjør det vanskelig å angi toksiske og letale amfetamindoser. Alvorlig
reaksjon selv ved lave doser kan ikke utelukkes. Barn (illegalt amfetamin):
Anbefaler lav terskel for sykehus blant annet pga. uforutsigbar potens.
Barn (legemiddel): <10 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne: Den kliniske tilstanden er av størst betydning for å vurdere
om pasienten skal til legevakt/sykehus. Letale forgiftninger er beskrevet
hos voksne fra rundt 100-120 mg ren amfetamin, men brukere kan tolerere
vesentlig større doser uten betydelige symptomer.
Klinikk og behandling: Se Sentralt
virkende sympatomimetika, N06B A
J02A A01
Amfotericin B
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de
mest toksiske antimykotika, hyppige bivirkninger også ved terapeutisk
bruk.
Klinikk: Kvalme, magesmerter og diaré. Feber, hodepine,
tinnitus og dobbeltsyn. Muskel- og leddsmerter. Elektrolyttforstyrrelser
(eks. hypokalemi og hypomagnesemi). Ev. arytmier, nyreskade og sirkulatorisk
sjokk.
Behandling: Symptomatisk behandling.
N01B B
Amider
Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon.
Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske
tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og
kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker,
blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig
bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer,
breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi
i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkeltømming skal utføres. (Brekningsprovokasjon
kan være riskabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig
i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose). Observasjon
med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet. Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon i.v. være aktuell behandling for enkelte fettløselige
amider. Kontakt Giftinformasjonen eller se under antidoter for behandlingsprosedyre.
N07X X05
Amifampridin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Begrenset erfaring, men sannsynlig
at har mange likhetstrekk med klinikken til fampridin, se Fampridin N07X X07
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01G
Aminoglykosider
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Se de ulike
virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hørsels- og nyrepåvirkning er hovedproblemet.
Andre symptomer er tinnitus, svimmelhet, ev. nevromuskulær blokkade
ved svært store doser.
Behandling for gruppen: Unngå dehydrering. Følg nyrefunksjonen. Kontroller
hørsel. Symptomatisk behandling.
P01B A
Aminokinoliner
Toksisitet for gruppen: Smal terapeutisk bredde. Individuelle variasjoner.
Barn er spesielt følsomme. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Livstruende forgiftning kan oppstå innen den
første timen etter inntak. Hovedproblemet er hjertetoksisiteten, og
forløpet kan være dramatisk og klinikken nærmest behandlingsresistent.
Hypotensjon og hypokalemi er vanlig. Breddeøkt QRS-kompleks, forlenget
QT-tid, bradyarytmi, AV-blokk, ventrikkeltakykardi, «torsades
de pointes», asystole og kardiogent sjokk. Hodepine, svimmelhet,
tretthet, synsforstyrrelser, kvalme og oppkast kommer ofte først,
men hjertestans kan være første symptom. Andre symptomer er uro, eksitasjon,
kramper, koma, hjerneødem, hypokalsemi, metabolsk acidose, hypoglykemi,
apné, respirasjonsdepresjon og ev. lungeødem. Dersom ingen symptomer
opptrer innen 6 timer etter inntak, er det liten fare for alvorlig
forgiftning.
Behandling for gruppen: Før sykehus: Ved sannsynlig forgiftning organiser
rask transport til sykehus. Høy beredskap under transport. Vurder
fremkalling av manuelle brekninger og kull snarest mulig. Brekkmiddel
er kontraindisert. På sykehus: Høy beredskap for alvorlige kardiopulmonale
fenomener. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG-overvåkning i minimum 6 timer, lengre
ved symptomer. Høydose diazepaminfusjon ved hjertepåvirkning (hemmer opptak i kardiomyocyttene) eller sikkert
stort inntak. Respirator ofte nødvendig. Gi adrenalininfusjon tidlig ved tegn på sirkulasjonssvikt. Korriger
syre-, base-, væske- og elektrolyttforstyrrelser. Forsiktig korrigering
av hypokalemi (redistribusjon). Unngå antiarytmika, særlig klasse
IA. Vurder natriuminfusjon ved behandlingstrengende arytmier. Magnesiumsulfat
i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes».
Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over flere timer være indisert.
Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
L01X D04
Aminolevulinsyre
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Forgiftning
lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter peroralt inntak.
Klinikk: Kvalme, hypotensjon og fotosensitiveringsreaksjoner
i hud.
Behandling: Ev. symptomatisk behandling. Beskytt pasienten
mot sterke lyskilder og fotosensitiverende stoffer.
A07E C
Aminosalisylsyrepreparater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Se de enkelte
virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré.
Ev. forsterkning av bivirkninger eller symptomer som ved mild salicylatforgiftning.
Se ev. Acetylsalisylsyre, N02B A01
C01B D01
Amiodaron
Toksisitet: Barn: Til sykehus. Voksne: 2,6 og 6 g ga lett
til moderat forgiftning.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet og somnolens. AV-blokk,
bradykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid, arytmier og hjertesvikt.
Kvalme.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Magnesiumsulfat
i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes».
Vurder insulin-glukose, ECMO
eller hjerte-/lungemaskin. Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving
over flere timer være indisert. Øvrig symptomatisk behandling.
N05A L05
Amisulprid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 3
g og 3,6 g ga moderat og 4,6 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Lite beskrevet. CNS-depresjon, hypotensjon
og takykardi. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning
forlenget QT-tid og andre EKG-forandringer, elektrolyttforstyrrelser,
kramper og ev. arytmier og antikolinerge symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning
ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N06A A09
Amitriptylin
Toksisitet: Barn: 50 mg til 3-åring ga lett, 60 mg til
2-åring og 75 mg til 3-åring ga moderat, 75 mg til 7-åring ga lett,
125-250 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 100-125 mg til 13-åring og 200 mg til 14-åring
ga etter ventrikkeltømming moderat
forgiftning. Voksne: <500 mg ga lett til moderat, >500 mg ga moderat
til alvorlig og 625-750 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A
C08C A01
Amlodipin
Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 30 mg til 11/2-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning og 140 mg til 15-åring ga dødsfall.
Voksne: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer, 105 mg ga
lett til moderat og 70 mg til risikopasient ga alvorlig forgiftning. Se Selektive kalsiumantagonister med primært
vaskulær virkning, C08C
Klinikk og behandling: Se Selektive
kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning, C08C
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko.
I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko,
spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin
til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig
forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500
mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes
fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne:
6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg
amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette
symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin
(brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er
vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store
doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske
reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og
koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
D01A E16
Amorolfin
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med
overdoser.
Klinikk: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer (lokalirritasjon).
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko.
I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko,
spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin
til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig
forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500
mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes
fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne:
6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg
amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette
symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin
(brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er
vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store
doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske
reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og
koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
L01X X01
Amsakrin
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Benmargsdepresjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning
av øvrige rapporterte bivirkninger som gastrointestinale reaksjoner,
kvalme, brekninger, stomatitt, hepatotoksisitet og ventrikulære arytmier
(særlig ved samtidig hypokalemi). Lokalirriterende.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L01X X35
Anagrelid
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Anemi, trombocytopeni, sinustakykardi, væskeretensjon,
magesmerter, diaré og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging.
J01D
Andre betalaktamantibakterielle midler
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Høye doser parenteralt
har gitt nevrologiske symptomer hos personer med nedsatt nyrefunksjon.
Barn: <2 g cefaleksin eller cefuroksim forventes ingen eller lette
symptomer. <600 mg cefiksim forventes ingen eller lette symptomer.
2,5 g cefaleksin til 3-åring ga hematuri og krystalluri. Voksne: <2
g cefiksim ga ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Se Betalaktamantibakterielle
midler, penicilliner, J01C. I tillegg
ev. koagulopati og forverring av allerede nedsatt nyrefunksjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
G03B
Androgener
Toksisitet for gruppen: Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved akutt
overdosering.
Klinikk for gruppen: Ved kronisk bruk/misbruk rapportert bl.a. hypertensjon,
hjerteinfarkt, trombose, kvalme, brekninger, nevrologiske symptomer,
aggressivitet, paranoide reaksjoner, eufori, depresjon, hudforandringer,
væskeretensjon, endokrine forstyrrelser og kolestatisk ikterus.
Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.
C09C
Angiotensin II-reseptorblokkere (ARB), usammensatte
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inntak av én terapeutisk
voksendose til hjertefriske barn forventes ikke å gi forgiftning.
Det er begrenset erfaring med angiotensin II-antagonister, men en
antar at de har lav akutt toksisitet. Personer med hjertesykdom (ofte
eldre) tolererer mindre enn friske personer. Kombinasjon med andre
legemidler som påvirker sirkulasjonen kan potensere forgiftningen.
Klinikk for gruppen: Hodepine, svimmelhet og somnolens. Hypotensjon
og takykardi, ev. bradykardi. Hyperkalemi, ev. nyre- og leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
G03A
Antikonseptiva, hormoner, systemiske
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Barn og voksne: Engangsinntak
på opp til én kalenderpakning (21 eller 28 tabletter) forventes ingen
eller lette symptomer. Barn: 60 mg noretisteron til 1-åring og 140
mg noretisteron til 3-åring ga ingen symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme og brekninger. Ev. leverpåvirkning ved
svært store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ved store doser ev. kontroll
av leverstatus etter ca. 1 uke.
A02A D
Kombinasjoner og komplekser av aluminium-, kalsium-
og magnesiumforbindelser
L04A A
Selektive immunsuppressiver
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, benmargsdepresjon
og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for
de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet.
Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede
og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M01A
Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskl.
steroider
Toksisitet for gruppen: For toksiske doser, se de enkelte virkestoffene.
Ikke alltid samsvar mellom mengde inntatt og alvorlighetsgrad.
Klinikk for gruppen: Symptomer er som regel etablert innen 4 timer
med mindre det er inntatt et depot- eller enteropreparat. Ved lett
forgiftning: Magesmerter, kvalme, brekninger, diaré, lett CNS-påvirkning
med tretthet, svimmelhet, hodepine, tåkesyn og øresus. Hypotensjon
(vær oppmerksom på ev. GI-blødning) og takykardi. Ev. uro og hallusinasjoner.
Ved alvorlig forgiftning: Kraftige GI-symptomer ev. med perforasjon,
metabolsk acidose, koma, kramper, elektrolyttforstyrrelser og kardiogent
sjokk. Ev. nyrepåvirkning i løpet av et par døgn.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Antacida
og protonpumpehemmer ved behov. Vurder typing og forlik ved risiko
for transfusjoner ved ev. GI-blødninger. Sørg for god diurese. Følg
ev. nyrefunksjonen.
R03B B
Antikolinergika
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Perifere antikolinerge fenomener som munntørrhet,
mydriasis, takykardi, urinretensjon og obstipasjon. Hodepine og svimmelhet.
Ved alvorlig forgiftning ev. sentralt antikolinergt syndrom (bl.a.
CNS-eksitasjon og hallusinasjoner).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Symptomatisk
behandling.
N06D A
Antikolinesteraser
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet,
kaldsvetting, ansiktsrødme og muskelsvakhet. Bradykardi, hypotensjon
og hypotermi. Miose, dobbeltsyn, kvalme, magesmerter og diaré. Ved
alvorlig forgiftning: Bronkospasme, dyspné, økt bronkialsekresjon,
lungeødem, kramper, koma, kolikk, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Atropin ved uttalte kolinerge symptomer. Øvrig symptomatisk behandling.
G03A
Antikonseptiva, hormoner, systemiske
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Barn og voksne: Engangsinntak
på opp til én kalenderpakning (21 eller 28 tabletter) forventes ingen
eller lette symptomer. Barn: 60 mg noretisteron til 1-åring og 140
mg noretisteron til 3-åring ga ingen symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme og brekninger. Ev. leverpåvirkning ved
svært store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ved store doser ev. kontroll
av leverstatus etter ca. 1 uke.
L01D B
Antrasykliner og lignende substanser
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme,
magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon.
Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner
ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner.
Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
L02B B05
Apalutamid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
B01A F02
Apiksaban
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <2,5
mg forventes ingen eller lette effekter. Voksne: <40 mg forventes
ingen eller lette effekter.
Klinikk: Blødninger er hovedproblemet.
Behandling: Kull hvis
indisert. Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall og blødning
i 24 timer etter inntak. Symptomatisk behandling.
N04B C07
Apomorfin
Toksisitet: Barn: <3 mg forventer ingen eller lette
symptomer.
Klinikk: Gjentatte brekninger. CNS-depresjon ev. eksitasjon,
ev. respirasjonsdepresjon. Vasodilatasjon og ev. vasovagalt syndrom
med bradykardi og hypotensjon.
Behandling: Symptomatisk behandling. Antiemetikum i.v.
(eks. domperidon). Nalokson hvis indisert, eks. ved respirasjonsdepresjon.
A04A D12
Aprepitant
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <250
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <1,4 g forventes
ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og diaré.
B01A E
Direkte trombinhemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (lepirudin, bivalirudin og dabigatraneteksilat).
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedproblemet
Behandling for gruppen: Kull hvis
indisert (dabigatran). Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall
og blødning i 24 timer etter inntak. Vurder idarusizumab ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran.
Symptomatisk behandling. Vurder ev. hemodialyse/hemofiltrasjon ved
betydelige overdoser (lepirudin, bivalirudin og dabigatran), men behandlingen
kan gi økt risiko for blødning.
N05A X12
Aripiprazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1
mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 180 mg ga lett
forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon, kvalme, svimmelhet, tremor og
ataksi. Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer. Ved
alvorlig forgiftning: Kramper, forlenget QT-tid og arytmier. Ev. hyperglykemi.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale
symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser.
L01X X27
Arsentrioksid
Toksisitet: Svært høy toksisitet.
Klinikk: Akutt arsenikkforgiftning: Kraftige GI-symptomer,
encefalopati, maligne arytmier og multiorgansvikt. Polynevropati og
andre alvorlige sekveler.
Behandling: Umiddelbar manuell brekningsprovokasjon (perorale
inntak) og raskt til sykehus. Kull så raskt som mulig etter ventrikkeltømming. Overvåk pasienten nøye. Symptomatisk behandling. Viktig med rask
korreksjon av væske og elektrolyttforstyrrelser, samt ev. hypoglykemi.
Chelatorbehandling med DMPS eller DMSA. Hemodialyse er ikke en effektiv
eliminasjonsmetode. Lang observasjonstid på sykehus (mange dager).
Lav terskel for å kontakte Giftinformasjonen.
P01B E52
Artemeter og lumefantrin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Virkestoffene
ligner kinin og klorokin, men er trolig mindre toksiske. Barn: <2
tabletter (tilsv. 50 mg artemeter og 240 mg lumefantrin) forventes
ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Forventer at hjertetoksisitet som forlenget
QT-tid og arytmier er hovedproblemet ved alvorlig forgiftning. Forsterkning
av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05A H05
Asenapin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav absorbsjon
ved svelging.
Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon, kvalme, hypotensjon
og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid, arytmier,
kramper, antikolinerge fenomener og ekstrapyramidale symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning
ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
A11G A01
Askorbinsyre (vitamin C)
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Nedsatt nyrefunksjon
eller enzymmangel (G6FD) gir økt risiko. Barn: <10 g forventes
ingen eller lette symptomer. Voksne: 8 g i 8 dager ga hematuri og
45 g (i.v.) ga alvorlig forgiftning (utfelling av krystaller i nyrene).
Klinikk: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Ved
store doser risiko for nyrepåvirkning. Utfelling av krystaller i nyrene
sett ved store doser i.v.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert.
Sørg for god diurese (rikelig drikke det første døgnet). Symptomatisk
behandling.
L01X X02
Asparaginase
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger som
kvalme, brekninger, feber, hypersensitivitetsreaksjoner, redusert
nivå av plasmaproteiner, blodpropp, cerebral dysfunksjon med desorientering,
kramper, koma, levertoksisitet og pankreatitt.
Behandling: Symptomatisk behandling.
C07A B03
Atenolol
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 100 mg til 5-åring ga etter kull ingen og 500 mg til 15-åring
ga moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: 300-350 mg ga lett og
1 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Betablokkere,
ikke-selektive, C07A A. Fare for
økte serumkonsentrasjoner ved nedsatt nyrefunksjon.
N06B A09
Atomoksetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 180
mg (5,3 mg/kg) til 12-åring ga lett, 480 mg til 14-åring ga lett til
moderat og 2,84 g til 17-åring ga moderat forgiftning.
Klinikk: Hodepine, uro, svimmelhet,
agitasjon, nystagmus, hyperaktivitet, kramper og ev. CNS-depresjon.
Takykardi, hypertensjon, ev. forlenget QT-tid. Kvalme, mydriasis og
urinretensjon. Se ev. Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A
Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A
A03B A01
Atropin
Toksisitet: Barn spesielt følsomme. Barn: Ca. 6 mg til
3-åringer ga moderat, 3 dråper (1,5 mg) i hvert øye i løpet av 1 døgn
til 2-åring og 1 dråpe (100 mg) i hvert øye × 2 i 2 dager til 6-åring
ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Belladonnaalkaloider,
tertiære aminer, A03B A
M01C B03
Auranofin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Uvelhet, hodepine, ansiksrødme, takyarytmier,
trombocytopeni, lever- og nyrepåvirkning, hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling og seponering
ofte tilstrekkelig. Chelatorbehandling (DMPS eller DMSA) hvis indisert.
M01C B01
Natriumaurotiomalat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 500
mg og 500 mg × 2 ga lett forgiftning og 500 mg i.m. ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, hodepine, ansiktsrødme, takyarytmier,
trombocytopeni, lever- og nyrepåvirkning og hypersensitivitetsreaksjoner.
L01B C
Pyrimidinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp)
er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse
og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning.
Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne
gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L04A X01
Azatioprin
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Barn:
<50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdose
på 850 mg ga ingen symptomer.
Klinikk: Kvalme, brekninger, leukopeni etter latenstid
og lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
R01A C03
Azelastin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,3
mg/kg (p.o. eller nasalt) forventes ingen eller lette symptomer. 9
mg (p.o.) til 2-åring (etter brekninger) ga ingen symptomer.
Klinikk: Trolig hodepine, tretthet, munntørrhet og kvalme.
Ev. takykardi.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01D F01
Aztreonam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: GI-symptomer. Ev. hudutslett, leverpåvirkning,
blodforandringer og nevrologisk påvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.