Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
T
N07X X08
Tafamidis
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksen: 480
mg ga lett til moderat forgiftning. 60 mg daglig i to uker ga
lett forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
S01E E
Prostaglandinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer, svimmelhet,
hudrødme og svette.
Behandling for gruppen: Kull hvis
indisert. Symptomatisk behandling.
L04A D02
Takrolimus
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved nedsatt leverfunksjon og terapeutisk bruk. Trolig lav akutt toksisitet.
Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Inntil
375 mg ga ingen symptomer.
Klinikk: GI-symptomer. EKG-forandringer. Elektrolyttforstyrrelser.
Ev. nyrepåvirkning og hematologiske. Hematologiske forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk
oppfølging.
L01C D
Taksaner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav
peroral absorbsjon.
Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel).
Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel benmargsdepresjon (etter 8-11
dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av
øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Ev. EKG-overvåkning.
L01X K04
Talazoparib
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L04A X02
Talidomid
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Potent
humant teratogen, ellers trolig lav akutt toksisitet. Voksne: 14,4
g ga sedasjon.
Klinikk: Hypotensjon, feber, sedasjon, svimmelhet, obstipasjon
og hudreaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ev. ventrikkeltømming
og kull. Symptomatisk behandling.
L02B A01
Tamoksifen
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
lite toksisk ved enkeltstående akutte overdoser. Økt risiko ved terapeutisk
bruk/overdose. Barn: <80 mg ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Kvalme, oppkast, svimmelhet, tremor, hyperrefleksi,
kramper, vasodilatasjon, angina, hypertoni og ev. hjerteinfarkt. Massive
overdoser kan gi forlenget QT-tid og ev. arytmier. Ev. hyperkalsemi
og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved store
doser følg EKG.
N06A A
Ikke-selektive monaminreopptakshemmere
Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiver (TCA) er de mest
toksiske antidepressiver ved overdoser. Store individuelle variasjoner.
Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.
Generell grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell
grense voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende)
symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter
inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro,
ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner,
tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet,
urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper,
koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt
QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt,
hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten
ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer
Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6
timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer,
pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer. Symptomatisk behandling,
spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser,
kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering
ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer.
Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades
de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe
IA og IC kontraindisert). Ved hjertestans er det indisert med langvarig
gjenoppliving, vurder ev. bruk av EMCO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk
ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for
kontakt med Giftinformasjonen.
L01B C
Pyrimidinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp)
er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse
og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning.
Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne
gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
A16A X15
Telotristat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 1500
mg ga lett forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L01C B02
Teniposid
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
Barn: 567 mg/m2, 614 mg/m2 og 893 mg/m2 ga hypotensjon, somnolens og metabolsk acidose.
Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, brekninger og diaré
initialt. Allergiske reaksjoner. Forsterkning av øvrige rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
R03D A04
Teofyllin
Toksisitet: Teofyllin og derivater har et smalt terapeutisk
vindu. Brukere har økt risiko for alvorlig forgiftning, særlig ved
samtidig koronarsykdom. De toksiske effektene potenseres av adrenergika.
Metningskinetikk gir risiko for langvarig høye plasmakonsentrasjoner
ved store overdoser. Spedbarn er spesielt følsomme (redusert evne
til å metabolisere). Barn og voksne: Risiko for symptomer ved doser
> ca. 15 mg/kg. Barn: 150 mg/døgn i 1 uke til 11/2-åring ga svært alvorlig
forgiftning. Voksne: 1,5-4 g ga svært alvorlig forgiftning. God korrelasjon
mellom plasmakonsentrasjon og klinisk bilde. Risiko for toksiske effekter
ved konsentrasjoner >110 μmol/liter.
Klinikk: Ved lett forgiftning takykardi, skjelvinger,
uro, hodepine, brekninger, magesmerter og økt diurese. Ved moderat
til alvorlig forgiftning kraftige brekninger, koma og kramper. Hypokalemi,
metabolsk acidose, hyperglykemi og hyperventilering. Ev. andre elektrolyttforstyrrelser.
Arytmier (først og fremst ventrikulære), hypotensjon, hypertermi og
sirkulasjonskollaps. Ev. hypertensjon og hjerteinfarkt. Ev. rabdomyolyse
og nyresvikt. Symptomene kan opptre sent ved depotformulering. Alvorlig
forgiftning kan ha dramatisk forløp og være vanskelig å behandle.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert, men kan være problematisk da depottablettene er store
(vanskelig å få opp i sonden) samt at de ikke løser seg i ventrikkelen.
Vurder brekkmiddel, men pasienten
kaster ofte opp spontant. Gjentatt kulldosering i inntil 24 timer hvis indisert (kan være klinisk utfordrende pga.
kraftige brekninger). Viktig å gi antiemetika (ondansetron) før kull. Protonpumpehemmer i.v. ved behov.
Vurder selektiv betablokker ved behandlingstrengende takykardi (forsiktighet
ved astma). Korrigering av syre/base-, væske- og elektrolyttbalansen.
Kontinuerlig EKG. Unngå pressorstoffer. Gjentatt kulldosering kan være mer effektivt enn hemoperfusjon.
Følg plasmakonsentrasjonen. Symptomatisk behandling. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
D01B A02
Terbinafin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet og GI-symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
R03C C03
Terbutalin
Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 1,35 mg (s.c.) til 1-åring ga lett forgiftning. Hos barn
2-4 år ga 5-10 mg lett, 10-30 mg lett til moderat og 30-45 mg moderat
forgiftning. Voksne: 1,75 mg (s.c.) ga lett forgiftning. 150-250 mg
ga etter ventrikkeltømming moderat
og 350 mg ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive
β2-agonister, R03C C
G03B
Androgener
Toksisitet for gruppen: Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved akutt
overdosering.
Klinikk for gruppen: Ved kronisk bruk/misbruk rapportert bl.a. hypertensjon,
hjerteinfarkt, trombose, kvalme, brekninger, nevrologiske symptomer,
aggressivitet, paranoide reaksjoner, eufori, depresjon, hudforandringer,
væskeretensjon, endokrine forstyrrelser og kolestatisk ikterus.
Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.
G04C B
Testosteron-5-alfareduktasehemmer
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X06
Tetrabenazin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01A
Tetrasykliner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Personer med nedsatt
nyrefunksjon, gravide og foster er spesielt følsomme.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré, magesmerter og
smerter i øsofagus. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon har høye
terapeutiske doser gitt lever- og nyrepåvirkning (spesielt i.v. administrering).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. antacida. Symptomatisk behandling.
J01A
Tetrasykliner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Personer med nedsatt
nyrefunksjon, gravide og foster er spesielt følsomme.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré, magesmerter og
smerter i øsofagus. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon har høye
terapeutiske doser gitt lever- og nyrepåvirkning (spesielt i.v. administrering).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. antacida. Symptomatisk behandling.
H03A A
Thyreoideahormoner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Individuelle variasjoner.
Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Alvorlighetsgraden er avhengig av om det er
en akutt eller gjentatt overdose. Akutte og lett forhøyede kroniske
inntak gir vanligvis bare lette til moderate symptomer som kvalme,
diaré, takykardi, hypertensjon, muskelsvakhet, hyperaktivitet, uro,
irritabilitet, mydriasis, tremor, svette, feber, søvnvansker og hodepine.
Gjentatte høye overdoser kan i tillegg gi alvorlige symptomer som
delirium, kramper, koma, dehydrering, arytmier og sirkulasjonssvikt
(tyreotoksisk krise). For symptomdebut se de ulike virkestoffene.
Etablerte symptomer varer ca. 1 uke ved akutte inntak, ev. lengre
ved gjentatte overdoser.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Akutte inntak og lett forhøyede
kroniske inntak kan ofte sees an hjemme. Ved gjentatte høye overdoser
bør alle inntak vurderes på sykehus. Vurder betablokker ved uro og
takykardi. Vurder diazepam ved uttalt uro, eksitasjon og kramper. Rikelig væsketilførsel. Følg
og korriger ev. hypertermi. Ev. glukokortikoider ved forgiftning med
levotyroksin. Symptomatisk behandling.
C03A A
Tiazider, usammensatte preparater
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Væske- og elektrolyttforstyrrelser er vanlig.
Tørste og metabolsk alkalose. Initialt polyuri, ved store væsketap
oliguri og anuri. Sekundært til væske- og elektrolyttforstyrrelser
hodepine, forvirring, svimmelhet, ortostatisk hypotension, muskelsvakhet,
ev. kramper og koma. EKG-forandringer og arytmier.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Gi drikke og ev. mat til personer
med lette symptomer/økt diurese (kan se an hjemme). Symptomatisk behandling
med hovedvekt på syre/base-, væske- og elektrolyttbalansen.
A10B G
Tiazolidindioner
Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring
med overdoser.
Klinikk for gruppen: Faren for hypoglykemi er liten, men kan ikke
utelukkes. Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme, parestesier, væskeretensjon
og ev. leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Ved større inntak følg blodsukkeret.
J01A
Tetrasykliner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Personer med nedsatt
nyrefunksjon, gravide og foster er spesielt følsomme.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré, magesmerter og
smerter i øsofagus. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon har høye
terapeutiske doser gitt lever- og nyrepåvirkning (spesielt i.v. administrering).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. antacida. Symptomatisk behandling.
L01B B03
Tioguanin
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Absorpsjonsgraden
varierer. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Toksisk
dose ca. 2-3 mg/kg. Barn: <40 mg forventes ikke akutt forgiftning.
Kull anbefales ved alle inntak hos barn. Voksne: 480 mg ga benmargsdepresjon,
kvalme og brekninger.
Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Kvalme og
brekninger initialt. Lever- og nyrepåvirkning. Ev. hjertetoksisitet.
Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen.
L01A
Alkyleringsmidler
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske
doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt
leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder
syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig
med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning
etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske
symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme,
brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke
urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk
behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
L01X X71
Tisagenlekleucel
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M01A G02
Tolfenamsyre
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <200
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Inntil 1000 mg/dag
over tid har ikke gitt symptomer. 1600-1800 mg/dag har gitt kraftige
bivirkninger.
Klinikk: Svie i urinveiene og dysuri er vanlige bivirkninger.
Sitronfarget urin. Ved lett forgiftning: Magesmerter, kvalme, oppkast,
lett CNS-påvirkning med tretthet, sløvhet og hodepine, tåkesyn, øresus,
hypotensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Metabolsk acidose,
koma, respirasjonsdepresjon, kramper, elektrolyttforstyrrelser, sirkulasjonssvikt.
Ev. nyrepåvirkning i løpet av et par døgn.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Rikelig
drikke.
C03X A01
Tolvaptan
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Døgndoser
på 300 mg i 5 dager og enkeltdoser på 480 mg har vært godt tolerert
hos friske frivillige.
Klinikk: Kvalme, tørste, forstoppelse og munntørrhet.
Polyuri, dehydrering, hypotensjon og ev. elektrolyttforstyrrelser
og hyperglykemi.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Rikelig væskeinntak. Symptomatisk
behandling.
N03A X11
Topiramat
L01C E01
Topotekan
L01C X01
Trabectedin
N02A X02
Tramadol
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten
potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling.
Spedbarn (<1 år): Til sykehus. Barn: <50 mg forventes ingen
eller lette symptomer. Barn: 50 mg til 1-åring ga lett, 100 mg til
2-åring ga etter kull ingen,
100 mg (rektalt) til barn 5 uker (27 mg/kg) og 100 mg (rektalt) til
barn 6 måneder ga alvorlig forgiftning. Voksne: Inntil 600 mg ga ingen
eller lett, 600 mg-2 g ga lett til moderat og mer enn 2 g ga moderat
til alvorlig forgiftning. Doser over 1,5 g gir økt risiko for kramper
(finnes enkeltstående kasus med kramper ved lavere doser).
Klinikk: Kvalme, obstipasjon, munntørrhet, CNS-depresjon,
miose, kramper og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon er mindre vanlig,
men forekommer ved store doser (>4 g til voksne). Ev. serotoninergt
syndrom.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson
kan være nødvendig (noe kortere halveringstid for nalokson enn for
tramadol). Øvrig symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
B02A A02
Traneksamsyre
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet gitt peroralt. Feiladministrering intratekalt og spinalt
har vært letalt. Barn: <1000 mg forventes ingen symptomer. Voksne:
37 g ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, hodepine, kvalme, hypotensjon,
myopati og ev. økt tromboserisiko.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
S01E E
Prostaglandinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer, svimmelhet,
hudrødme og svette.
Behandling for gruppen: Kull hvis
indisert. Symptomatisk behandling.
L01X F01
Tretinoin
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med
overdoser. Ved store doser som akutt vitamin A-forgiftning.
Klinikk: Se Retinol (vitamin A), A11C A01. Forsterkning av øvrige rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
N05C D05
Triazolam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de
mer potente benzodiazepinderivatene. Eldre er spesielt følsomme. Barn:
<0,125 mg forventes ingen eller lette symptomer. 0,25-0,5 mg til
3-åringer ga lett forgiftning. Voksne: 1 mg ga lett forgiftning, 2,5
mg ga etter ventrikkeltømming moderat og 4-5 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A. CNS-depresjon dominerer, men kan gi
aggressivitet og desorientering med retro- og antegrad amnesi. Ev.
bradykardi.
J02A C
Triazolderivater
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Hodepine, tretthet,
svimmelhet, forvirring og hallusinasjoner. Ev. ventrikkeltakykardi,
forlenget QT-tid («torsades de pointes»), hypokalemi og
leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01E A01
Trimetoprim
Toksisitet: Relativt lav akutt toksisitet. Nedsatt nyrefunksjon
gir økt risiko. Barn: <700 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 8 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Lette symptomer: Kvalme, magesmerter, hodepine,
svimmelhet og tremor. Ved store doser ev. elektrolyttforstyrrelser
(hyperkalemi), nyre- eller leverpåvirkning. Massive doser over lengre
tid eller kombinert med nedsatt nyrefunksjon kan ev. gi blodforandringer
og alvorlige skader på slimhinner, benmarg og hud.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Unngå dehydrering. Symptomatisk
behandling.
N06A A06
Trimipramin
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. 250
mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: <1,5 g ga lett til
moderat, 500 mg til eldre ga moderat til alvorlig og 1,75 g og 2 g
ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A
D05A D01
Trioksysalen
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kombineres
med terapeutisk UVA-bestråling.
Klinikk: Fototoksisitet, solforbrenning, kløe, kvalme
og tretthet.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L02A E
Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).
Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarmsymptomer. Lokalirriterende. Ev.
hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.
N06A A
Ikke-selektive monaminreopptakshemmere
Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiver (TCA) er de mest
toksiske antidepressiver ved overdoser. Store individuelle variasjoner.
Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.
Generell grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell
grense voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende)
symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter
inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro,
ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner,
tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet,
urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper,
koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt
QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt,
hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten
ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer
Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6
timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer,
pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer. Symptomatisk behandling,
spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser,
kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering
ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer.
Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades
de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe
IA og IC kontraindisert). Ved hjertestans er det indisert med langvarig
gjenoppliving, vurder ev. bruk av EMCO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk
ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for
kontakt med Giftinformasjonen.
L04A B
Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner.
Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.