Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
K
N04B C06
Kabergolin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5
mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Trolig kvalme, magesmerter,
svimmelhet, somnolens, takykardi, palpitasjoner og hypotensjon. Se
ev. også Bromokriptin, N04B C01
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01X E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
A12B
Kalium
Toksisitet for gruppen: Barn: <0,5 g K+ forventes ingen
eller lette symptomer. 8,4 g til 2-åring ga svært alvorlig forgiftning
(S-K 9,9 mmol/liter). Voksne: 45(-75) g ga svært alvorlig forgiftning
(S-K 9,1 mmol/liter). Serum-kaliumverdier på 5,5-6,5 mmol/liter gir
som regel lett til moderat, 6,5-8,0 mmol/liter alvorlig og >8,0 mmol/liter
svært alvorlig forgiftning. 1 g KCl tilsvarer ca. 0,5 g K+ eller 13 mmol K+. Underliggende hjertesykdom øker risikoen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalemi med sekundære
hjerteeffekter som hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser
og arytmier/hjertestans. Hyperkalemi gir også nevromuskulære symptomer
(tremor, parestesier, kramper, hyporefleksi og paralyse), metabolsk
acidose og respirasjonsdepresjon. Brekninger og diaré ved peroral
administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Vurder tarmskylling ved inntak av depotpreparater
(kan sees på røntgen). Vurder snarest behov for glukose-/insulininfusjon
og kalsiumglubionat eller kalsiumglukonat i.v. ved S-K >7 mmol/liter. Følg syre/base og
elektrolytter. Rikelig med i.v. væske. Ved store inntak kontinuerlig
EKG-overvåkning. Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning, særlig
ved nyresvikt. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
V03A B21
Kaliumjodid
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Voksne: 10 g natriumjodid
i.v. ga ingen symptomer. Gjentatte eksponeringer gir betydelig høyere
toksisitet.
Klinikk: Akutte inntak gir som regel kun lette symptomer
som milde GI-symptomer. Hyperkalemi er teoretisk mulig ved store inntak,
spesielt hos små barn (kaliumandelen i virkestoffet er ca. 24% eller
240 mg/g kaliumjodid). Gjentatte eksponeringer gir fare for jodisme
og tyreoideaforstyrrelser. Ikke-doseavhengige allergiske- og overømfintlighetsreaksjoner
som hudutslett, bronkokonstriksjon, leddsmerter og angioødem er rapportert.
Behandling: De fleste akutte inntak kan sees an hjemme.
Drikke er anbefalt. Til sykehus ved behandlingstrengende bivirkninger
eller fare for hyperkalemi.
A12B
Kalium
Toksisitet for gruppen: Barn: <0,5 g K+ forventes ingen
eller lette symptomer. 8,4 g til 2-åring ga svært alvorlig forgiftning
(S-K 9,9 mmol/liter). Voksne: 45(-75) g ga svært alvorlig forgiftning
(S-K 9,1 mmol/liter). Serum-kaliumverdier på 5,5-6,5 mmol/liter gir
som regel lett til moderat, 6,5-8,0 mmol/liter alvorlig og >8,0 mmol/liter
svært alvorlig forgiftning. 1 g KCl tilsvarer ca. 0,5 g K+ eller 13 mmol K+. Underliggende hjertesykdom øker risikoen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalemi med sekundære
hjerteeffekter som hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser
og arytmier/hjertestans. Hyperkalemi gir også nevromuskulære symptomer
(tremor, parestesier, kramper, hyporefleksi og paralyse), metabolsk
acidose og respirasjonsdepresjon. Brekninger og diaré ved peroral
administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Vurder tarmskylling ved inntak av depotpreparater
(kan sees på røntgen). Vurder snarest behov for glukose-/insulininfusjon
og kalsiumglubionat eller kalsiumglukonat i.v. ved S-K >7 mmol/liter. Følg syre/base og
elektrolytter. Rikelig med i.v. væske. Ved store inntak kontinuerlig
EKG-overvåkning. Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning, særlig
ved nyresvikt. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
A12B
Kalium
Toksisitet for gruppen: Barn: <0,5 g K+ forventes ingen
eller lette symptomer. 8,4 g til 2-åring ga svært alvorlig forgiftning
(S-K 9,9 mmol/liter). Voksne: 45(-75) g ga svært alvorlig forgiftning
(S-K 9,1 mmol/liter). Serum-kaliumverdier på 5,5-6,5 mmol/liter gir
som regel lett til moderat, 6,5-8,0 mmol/liter alvorlig og >8,0 mmol/liter
svært alvorlig forgiftning. 1 g KCl tilsvarer ca. 0,5 g K+ eller 13 mmol K+. Underliggende hjertesykdom øker risikoen.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalemi med sekundære
hjerteeffekter som hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser
og arytmier/hjertestans. Hyperkalemi gir også nevromuskulære symptomer
(tremor, parestesier, kramper, hyporefleksi og paralyse), metabolsk
acidose og respirasjonsdepresjon. Brekninger og diaré ved peroral
administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Vurder tarmskylling ved inntak av depotpreparater
(kan sees på røntgen). Vurder snarest behov for glukose-/insulininfusjon
og kalsiumglubionat eller kalsiumglukonat i.v. ved S-K >7 mmol/liter. Følg syre/base og
elektrolytter. Rikelig med i.v. væske. Ved store inntak kontinuerlig
EKG-overvåkning. Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning, særlig
ved nyresvikt. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
D05A X02
Kalsipotriol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1/2
teskje (2,5 g salve/krem av 50 µg kalsipotriol) forventes ingen eller
lette symptomer.
Klinikk: Ev. hyperkalsemi og relaterte symptomer.
Behandling: Se Vitamin D og analoger, A11C C. Viktig med opphold i vitamin D-tilskudd
i 2-6 uker. Ved inntak av >1/2 teskje til barn og >1 teskje (>5 g salve/krem)
til voksne følg S-kalsium i 24 timer.
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak
av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering,
nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn:
<15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon.
Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon).
Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier
ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden
indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese.
Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak
av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering,
nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn:
<15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon.
Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon).
Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier
ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden
indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese.
Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak
av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering,
nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn:
<15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon.
Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon).
Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier
ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden
indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese.
Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A12A
Kalsium
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak
av kalsiumsalter gir sjeldent hyperkalsemi. Rask i.v. administrering,
nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko. Barn:
<15 g kalsium (p.o.) forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon.
Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon).
Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier
ved rask i.v. administrering.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden
indisert. Ved store doser følg serumkalsium og sørg for god diurese.
Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger, A11C C
A10B K02
Kanagliflozin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <200
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <1000 mg forventes
ingen eller lette symptomer.
Klinikk: GI-symptomer. Hypoglykemi kan forekomme, først
og fremst i kombinasjon med andre antidiabetika. Forsterkning av rapporterte
bivirkninger.
Behandling: For terapeutiske brukere vil det være aktuelt
å følge blodsukkeret hjemme. Symptomatisk behandling.
L01B C
Pyrimidinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp)
er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse
og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning.
Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne
gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
N03A F01
Karbamazepin
Toksisitet: Barn: 200-400 mg gir som regel lett, 500-600
mg moderat og >1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2-2,4
g til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 1,2-2,4 g gir som regel
lett, 3-10 g moderat til alvorlig og >10 g alvorlig til svært alvorlig
forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50-85 μmol/liter forventes lett,
>100 μmol/liter moderat og >170 μmol/liter alvorlig til svært
alvorlig forgiftning. Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon
og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli
så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å
stige i 1-3 døgn etter inntak.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens,
dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige
bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper,
respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier,
AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp
etter latens.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt
kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert.
Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder
beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi.
Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
J01D H
Karbapenemer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig økt
risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Leverpåvirkning.
Ev. hudutslett, blodforandringer, tremor, kramper, bronkospasme, hypotensjon,
bradykardi og CNS-påvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N04B A02
Levodopa og dekarboksylasehemmer
Toksisitet: Barn: <300 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: 5 g ga moderat forgiftning. Ingen rapportert toksisitet
om dekarboksylasehemmer (karbidopa og benserazid).
Klinikk: Kvalme, rastløshet, motorisk uro, agitasjon
og dyskinesier. Ev. hallusinasjoner og kramper. Sinustakykardi og
hypertensjon, ev. fulgt av postural hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
S01E C
Karboanhydrasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser,
parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01X A
Platinaforbindelser
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske
doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring
etter mange døgn). Nyresvikt, benmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks.
tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet
(f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning,
uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare.
Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning
av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel
og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.
A16A A05
Kargluminsyre
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05A X15
Kariprazin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 48
mg ga lett forgiftning.
Klinikk: Ekstrapyramidale symptomer (kan ha lang varighet).
Hypotensjon og takykardi. Hypertensjon er også rapportert. Svimmelhet,
forvirring, kvalme og somnolens. Ved alvorlig forgiftning: EKG-forandringer
som forlenget QT-tid og ev. arytmier. Koma og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale
symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser. Lang observasjonstid
grunnet lang halveringstid.
M03B A02
Karisoprodol
Toksisitet: Barn: Fra 350 mg vurder sykehus. 350 mg til
2-åringer ga lett til moderat og 700 mg til 2-åring ga alvorlig forgiftning.
Voksne: 4-5 g ga moderat og 8-9 g ga alvorlig forgiftning. Vurder
observasjon på sykehus ved inntak >4 g.
Klinikk: Motorisk uro med sitringer/rykninger, nystagmus
og CNS-depresjon. Motorisk urolige pasienter har økt risiko for aspirasjon
til lungene. Sitringer sees på som et alvorlig tegn (kommer ca. 1
time etter inntak og kan vare i 6-10 timer). Ev. forvirring, agitasjon,
kramper og feber. Karisoprodol metaboliseres til meprobamat som gir
en påfølgende fase med hovedsakelig CNS-depresjon og ev. hypotensjon.
Behandling: Vurder intubering før ventrikkeltømming. Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder
tidlig intubering og ev. respirator for pasienter med uttalt motorisk
uro og/eller sitringer for å forhindre aspirasjonspneumoni.
C07A G02
Karvedilol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <6,3
mg forventes ingen eller lette symptomer. 25 mg til 2-åring ga etter
kull ingen og 50 mg til 6-åring ga etter kull lett forgiftning. Voksne:
1-1,25 g ga etter kull lett og 375 mg til eldre ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Betablokkere,
ikke-selektive, C07A A. Forventer
mer uttalt hypotensjon og noe mindre uttalt bradykardi og AV-blokade
enn for rene betablokkere.
N01A X03
Ketamin
Toksisitet: Dissosiativt anestetikum. Misbrukspotensiale.
Lav peroral biotilgjengelighet. Betydelig CNS-påvirkning selv ved
lave (subterapeutiske) doser. Virkning (injeksjon) etter 5-10 minutter
og varighet ca. 60 minutter.
Klinikk: Psykedeliske effekter er hovedproblemet. Hallusinasjoner,
hukommelsestap, nedsatt vurderingsevne, endret oppfatning av omgivelsene,
aggresjon, schizofrenilignende reaksjoner, ataksi og motorisk uro.
I tillegg GI-symptomer, takykardi og lett hypertensjon. Ved alvorlig
forgiftning kramper, forhøyet intrakranielt trykk, ev. respirasjonsdepresjon
og hjertestans.
Behandling: Symptomatisk behandling. Rolige omgivelser
og tilsyn. Sedasjon med benzodiazepiner ved behov.
N02A B01
Ketobemidon
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Toksiske doser tilsvarende morfin. Barn: Til sykehus. Voksne: Se Morfin, N02A A01
Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A. I tillegg antikolinerge fenomener
som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon.
Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A
J02A B02
Ketokonazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 1,2 g/dag ga lett
forgiftning.
Klinikk: Kvalme, magesmerter og diaré. Hodepine, tretthet,
tinnitus og forvirring. Muskel- og leddsmerter. Hypertensjon. Ev.
leverskade.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
M01A E03
Ketoprofen
M01A B15
Ketorolak
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <20
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 240 mg/dag i 3 dager
ga alvorlig forgiftning. 180 mg/dag i 3 dager og 500 mg/dag i 4-5
dager ga perforasjon og letal GI-blødning.
Klinikk og behandling: Se Antiinflammatoriske
og antirevmatiske midler, ekskl. steroider M01A
S01G X08
Ketotifen
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <2,5
mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Tretthet, forvirring, takykardi, hypotensjon,
kramper, takypné og ev. koma.
Behandling: Kull hvis
indisert. Symptomatisk behandling.
P01B C01
Kinin
Toksisitet: Barn og hjertesyke spesielt følsomme. Store
individuelle variasjoner. Barn: <250 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 1,75 g til 11/2-åring ga etter tidlig ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. Voksne:
3 g ga alvorlig forgiftning og vedvarende synsskade.
Klinikk: Hovedproblemet er symptomer fra hjertet og
øynene. Ved lett forgiftning kvalme, hodepine, svimmelhet, forvirring,
tinnitus, nedsatt hørsel, synsforstyrrelser, hudrødme, feber og svette.
Ved moderat til alvorlig forgiftning hypotensjon, breddeøkt QRS-kompleks,
AV-blokk, ventrikulære arytmier («torsades de pointes»),
asystoli og hjertesvikt. Alvorlig, ofte behandlingsresistent øyeskade.
Total blindhet kan komme plutselig. Koma, kramper og respirasjonsdepresjon.
Hypoglykemi og hypokalemi. Ev. nyrepåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt dose med kull etter 4 timer. Følg EKG. Unngå antiarytmika,
særlig klasse IA. Vurder natriuminfusjon ved behandlingstrengende
arytmier. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved
«torsades de pointes». Hjerte-/lungemaskin/ECMO vurderes
ved sirkulasjonssvikt. Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over
flere timer være indisert. Følg ev. øyeskade. Øvrig symptomatisk behandling.
J01M
Kinoloner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med
overdoser. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Ved store doser
hodepine, svimmelhet, tremor, forvirring, sløvhet, ev. CNS-eksitasjon
med hallusinasjoner og kramper. Nyresvikt. Ev. forlenget QT-tid, arytmier
og leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Unngå dehydrering. Symptomatisk
behandling.
L01B B04
Kladribin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Lymfopeni. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Hematologisk oppfølging. Symptomatisk
behandling.
N05B A09
Klobazam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 100
mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming og kull lett forgiftning.
Voksne: 360 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
M05B A
Bisfosfonater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Uvelhet, brekninger, diaré, øsofagitt, gastritt,
hodepine, hypokalsemi, forstyrret fosfatbalanse og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Unngå
brekninger. Symptomatisk behandling. Tilfør føde rik på kalsium (f.eks.
melk) og antacida ved behov. Kontroller serumkalsium og serumfosfat.
Juster ev. hypokalsemi.
L01B B
Purinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2-3
døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli
kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av
øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne
gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko.
I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko,
spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin
til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig
forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500
mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes
fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne:
6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg
amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette
symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin
(brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er
vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store
doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske
reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og
koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N05C M02
Klometiazol
Toksisitet: Samtidig inntak av alkohol potenserer de toksiske
effektene. Barn: <300 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 7,5-9
g ga moderat forgiftning.
Klinikk: CNS- og respirasjonsdepresjon, hypotensjon,
takykardi, miose og hypotermi. Hypersalivasjon og hypersekresjon i
luftveiene.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
G03G B02
Klomifen
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet.
Klinikk: GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N06A A04
Klomipramin
Toksisitet: Barn: 25 mg til 2-åringer ga ingen eller lette
symptomer. 125 mg til 2-åring og 175 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Voksne: <750 mg forventes ingen eller lette symptomer. 750-2500
mg forventes moderat forgiftning. 2,5 g sammen med alkohol ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A
N03A E01
Klonazepam
Toksisitet: Toleranseutvikling. Individuelle variasjoner.
Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn:
<0,4 mg/kg gir som regel ingen eller lette symptomer. 3 mg til
2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4-8 mg til 2-åring ga lett til moderat, 16 mg til 11/2-åring
ga moderat, 14-32 mg til 4-åring ga moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: Toksisk dose ca. 20-30 mg. 180 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet. Somnolens,
svimmelhet, irritabilitet og agitasjon. Økt spyttsekresjon og ataksi
(vanlig hos barn). Ved store dose hallusinasjoner, koma, respirasjonsdepresjon,
hypotermi, takykardi og ev. hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling er ofte
tilstrekkelig. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg
til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
N02C X02
Klonidin
Toksisitet: Barn: Særlig følsomme. <75 µg forventes
ingen eller lette symptomer. 0,1 mg til 11/2-åring ga moderat, 0,2-0,3
mg til barn 11/2-3 år ga alvorlig til svært alvorlig og 2,5 mg til 16-åring
ga etter ventrikkeltømming moderat
forgiftning. Voksne: 5 mg ga moderat, 8 mg ga alvorlig og 25 mg ga
svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Hypotensjon, bradykardi, AV-blokk, hypotermi,
respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon. Ev. paradoksal hypertensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder atropin før ventrikkeltømming. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer.
Symptomatisk behandling. Nalokson kan ha en viss effekt ved respirasjonsdepresjon.
J01B A01
Kloramfenikol
Toksisitet: Spedbarn og personer med alvorlig leversykdom
er spesielt følsomme. Økt toksisitet ved i.v. administrering. Barn:
850 mg i.v. til nyfødt barn ga svært alvorlig og 1,1 g i.v. til barn
5 uker ga letal forgiftning. Tilnærmet ingen forgiftningsrisiko ved
akutt engangsinntak av øyepreparater.
Klinikk: Akutte inntak gir som regel lette GI-symptomer
som ubehagelig smak, kvalme, magesmerter og diaré. Mer alvorlige fenomener
kan forekomme ved massive doser (spesielt i.v.) eller gjentatte høye
doser: CNS-depresjon, metabolsk acidose, hypotensjon og hjertesvikt.
Ev. benmargsdepresjon (aplastisk anemi) og «Gray baby syndrome»
(bl.a. askegrå hudfarge, cyanose og hypertermi).
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
L01A A05
Klormetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Eksponering av gel på slimhinner,
hud og spesielt øyne kan gi alvorlig vevsskade. Sekundæreksponering
av gel kan også forårsake vevskade. Se for øvrig alkyleringsmidler, L01A
Behandling: Alle vevseksponeringer skal
vaskes og skylles grundig. Se for øvrig alkyleringsmidler, L01A
P01B A01
Klorokin
Toksisitet: Høy toksisitet. Barn: Alle inntak over øvre
terapeutiske dosering er potensielt toksiske (>17 mg/kg klorokinfosfat).
Alvorlig forgiftning >20 mg/kg klorokinfosfat (<1 tablett for små
barn). Voksne: Toksisk dose er ca. 2,5 g klorokinfosfat (10 tabletter).
>6,4 g klorokinfosfat forventes alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Aminokinoliner, P01B A
N05A A01
Klorpromazin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25
mg forventes ingen eller lette symptomer. 50-100 mg til barn 2-3 år
ga lett til moderat, 75-150 mg til 11/2-åring ga moderat til alvorlig
og 200 mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 0,75-4 g ga
etter ventrikkeltømming moderat
og 1,25 og 3,8 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fentiazin
med alifatisk sidekjede, N05A A
N05A F03
Klorprotiksen
Toksisitet: Barn: 30 mg til 11/2-åring og 50 mg til barn
2-3 år ga moderat og 130 mg til 21/2-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 250-500 mg ga etter ventrikkeltømming lett, 400-1500 mg ga moderat, 1,5-2 g ga etter ventrikkeltømming alvorlig og 4,5 g ga
svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon dominerer. Ev. ataksi, svimmelhet
og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen). Ved alvorlig
forgiftning koma, kramper, sinustakykardi, hypotensjon, forlenget
QT-tid, AV-blokk, breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Rabdomyolyse,
acidose og nyresvikt. Ekstrapyramidale symptomer er sjeldent.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer
ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning
ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v.
og «overdrive pacing» ved «torsade de pointes».
Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan
behandles med biperiden.
N05A H02
Klozapin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25
mg forventes ingen eller lette symptomer, men 50 mg til 11/2-åring ga
moderat til alvorlig forgiftning. 100 mg til 4-åring ga moderat og
100-200 mg til 21/2-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne ikke-brukere
kan få alvorlig forgiftning ved forholdsvis lave doser. Koma er rapportert
ved inntak av 100 mg hos ikke-brukere. Voksne generelt: 1-2 g ga etter ventrikkeltømming moderat, 6 g ga alvorlig
og 10 g ga etter ventrikkeltømming svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon og kardiovaskulære symptomer
dominerer. Takykardi og hypotensjon. Forvirring, agitasjon, hallusinasjoner,
mydriasis, hypersekresjon fra luftveiene, dyspné og urinretensjon.
Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper,
uttalt hypotensjon, VES, AV-blokk, myokarditt, respirasjonsdepresjon,
ARDS og acidose. Ev. ventrikkeltakykardi, hyper- eller hypotermi.
Ved alvorlig forgiftning kan symptomene vare i flere døgn.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer
ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning
ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer
kan behandles med biperiden.
L01X E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
R05D A04
Kodein
Toksisitet: Spedbarn: Lege/sykehus ved alle inntak. Barn
>1 år: <3 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Risiko for
alvorlig respirasjonsdepresjon ved doser >5 mg/kg. 20 mg i løpet av
24 timer til spedbarn (3 kg) ga alvorlig og 30 mg til barn 11 måneder
ga lett forgiftning. Voksne (ikke tilvendte): 640 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Se Opiumsalkaloider og derivater, R05D A. I tillegg erytem og ansiktsødem.
Behandling: Se Opiumsalkaloider og derivater, R05D A
N06B C01
Koffein
Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: 2-3 g til
1-åring ga svært alvorlig, 2,5-3 g til 15-åring ga lett til moderat
og 6 g til 16-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 2 g ga lett,
3 g ga moderat til alvorlig og 10 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, kvalme, brekninger, tremor, hjertebank,
eksitasjon, øresus og svimmelhet er vanlig. Ved moderat til alvorlig
forgiftning: Takykardi, hyperventilasjon, hypertermi, vasodilatasjon,
hypokalemi, hyperglykemi, arytmier (ventrikulære og supraventrikulære)
og kramper. Både hyper- og hypotensjon kan opptre. Kan gi laktacidose
og rabdomyolyse ved alvorlig forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Diazepam ved uro, agitasjon og/eller kramper. Vurder
metoprolol i.v. ved ventrikulære eller supraventrikulære arytmier.
Kalium ved behandlingstrengende hypokalemi (men tilstreb lavere normalområde).
Ved korreksjon av ev. hypotensjon er fenylefrin førstevalg (unngå
betastimulering). Vurder hemodialyse/hemoperfusjon ved alvorlig forgiftning.
C10A C
Midler som øker utskillelsen av gallesyre
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Virker lokalt i tarmen.
Klinikk for gruppen: Ev. GI-symptomer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
C10A C
Midler som øker utskillelsen av gallesyre
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Virker lokalt i tarmen.
Klinikk for gruppen: Ev. GI-symptomer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
J01X B01
Kolistin
M04A C01
Kolkisin
Toksisitet: Høy toksisitet. Barn: <1 mg forventes ingen
eller lette symptomer. Voksne: 6-8 mg ga lett og >20 mg har gitt alvorlig
til meget alvorlig forgiftning.
Klinikk: Forgiftningen utvikles i flere faser. Ofte
et komplisert forløp over mange dager. Kontakt Giftinformasjonen for
beskrivelse. Ved alvorlig forgiftning blant annet benmargsdepresjon
og multiorgansvikt. Høy mortalitet ved etablerte alvorlige symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis
indisert. Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid.
L03A A
Kolonistimulerende faktorer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, hodepine, tretthet, muskel-
og skjellettsmerter, metabolismeforstyrrelser og leverpåvirkning.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
A02A D
Kombinasjoner og komplekser av aluminium-, kalsium-
og magnesiumforbindelser
G03C
Østrogener
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet. Voksne: 100-200 mg østriol ga GI-symptomer og lett leverpåvirkning.
160 mg østradiol ga hodepine og forbigående EEG-påvirkning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, hodepine, svimmelhet, ev.
leverpåvirkning. Ved kronisk bruk bl.a. væskeretensjon, ødem og hypertensjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
A06A B
Kontaktlaksantia
Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Magesmerter, brekninger, diaré og dehydrering.
Ved store doser ev. elektrolyttfortyrrelser og alkalose.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
D01A E02
Metylrosanilin
Toksisitet: Krystallfiolett. Begrenset erfaring med overdoser.
Lav akutt toksisitet ved bruksoppløsninger.
Klinikk: Ev. GI-symptomer (lokalirritasjon).
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05A H04
Kvetiapin
Toksisitet: Individuell variasjon. Barn: <50 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 1,25 g til 15-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 0,4-1,3 g ga lett, 1,9-5 g ga moderat og >5 g fare for alvorlig
forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon og agitasjon. Kvalme.
Takykardi og hypotensjon. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid,
VES, AV-blokk (I). Ev. kramper, antikolinerge symptomer, elektrolyttforstyrrelser
og ekstrapyramidale symptomer. Alvorlig hjertepåvirkning sent i forløpet
er rapportert.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer
ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning
ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.