Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
B
M03B X01
Baklofen
Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 75 mg til 10-åring ga moderat og 120 mg til 2-åring ga
alvorlig forgiftning. Voksne: 100–200 mg ga moderat, 300-450 mg ga
alvorlig og 500 mg og 1500 mg ga meget alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning forvirring, lett CNS-depresjon,
muskulær hypotoni og hyporefleksjon. Hallusinasjoner. Ved alvorlig
forgiftning bradykardi, koma, kramper, respirasjonsdepresjon, apné,
AV-blokk, supraventrikulær takykardi, SVES, VES, hypotensjon og hypotermi.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG,
respirasjon, bevissthet og temperatur. Gi atropin forsøksvis ved bradykardi. Ved behov kontakt Giftinformasjonen for øvrig behandlingsstrategi.
J04A K05
Bedakvilin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 800 mg til
friske ga ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Økt
QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
L01X F03
Beksaroten
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne:
<1000 mg/m2/dag har vært tolerert i studier.
Klinikk: Benmargsdepresjon, hudreaksjoner, CNS-effekter,
kvalme, brekninger og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging.
A03B A
Belladonnaalkaloider, tertiære aminer
Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinergt syndrom. Perifere antikolinerge
fenomener er tørre slimhinner, tørr hud, ansiktsrødme, urinretensjon,
nedsatt tarmmotorikk, takykardi, hypertensjon, feber og rask pust.
Sentrale antikolinerge fenomener er angst, uro, agitasjon, mydriasis,
hallusinasjoner, delirium, ev. kramper og koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Rolige
omgivelser. Vurder diazepam ved uro og agitasjon. Vurder fysostigmin ved behandlingstrengende sentralt antikolinergt
syndrom. Ev. selektiv betablokker ved symptomgivende takykardi. Øvrig
symptomatisk behandling.
L01A
Alkyleringsmidler
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske
doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt
leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder
syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig
med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning
etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske
symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme,
brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke
urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk
behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
C03A B01
Bendroflumetiazid og kalium
Toksisitet: Voksne: 20-40 tabletter
ga moderat og 60-70 tabletter ga alvorlig forgiftning (S-kalium 6,7
mmol/liter). I begge tilfeller inneholdt hver tablett 2,5 mg bendroflumetiazid
og 570 mg kaliumklorid. Se ev. også Bendroflumetiazid, C03A A01 og Kaliumklorid, A12B A01
Klinikk og behandling: Se Tiazider,
usammensatte preparater, C03A A og
Kaliumklorid, A12B A01
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko.
I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko,
spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin
til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig
forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500
mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes
fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne:
6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg
amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette
symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin
(brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er
vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store
doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske
reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og
koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N05B A
Benzodiazepinderivater
Toksisitet for gruppen: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling.
Samtidig inntak av alkohol og CNS-depressive legemidler potenserer
de toksiske effektene. For toksiske doser se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Ataksi, dysartri, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet,
somnolens, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Ev.
mydriasis eller miose. Ved store doser koma, respirasjonsdepresjon,
hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig.
Observasjon med vekt på bevissthet og respirasjon. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon
i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
R02A X03
Benzydamin
Toksisitet: Barn: <3,7 mg/kg forventes ingen eller lett
forgiftning. Voksne: Ca. 7 mg/kg har gitt moderat forgiftning (ukjent
om barn eller voksen). Mer enn ca. 14 mg/kg har gitt alvorlige forgiftninger
hos barn og voksne (etter brekninger/ventrikkelskylling).
Klinikk: Kvalme, brekninger, magesmerter. Nummenhet
og prikking i munnen. Desorientering, langvarige hallusinasjoner,
angst, agitasjon, motorisk uro, skjelvinger, takykardi, feber. Ev.
kramper, koma og respirasjonspåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
P03A X01
Benzylbenzoat
Toksisitet: Lav akutt toksisitet.
Klinikk: Lokalirritasjon i GI-systemet (kvalme og brekninger).
Ved store eksponeringer ev. eksitasjon og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko.
I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko,
spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin
til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig
forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500
mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes
fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne:
6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg
amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette
symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin
(brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er
vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store
doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske
reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og
koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
C07A A
Betablokkere, ikke-selektive
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Betydelig økt toksisitet
ved underliggende hjerte-karsykdom (ofte eldre). Yngre hjertefriske
tolererer ofte overdoser godt. Kombinasjon med andre legemidler som
påvirker hjertet (f.eks. kalsiumantagonister), potenserer forgiftningen.
Klinikk for gruppen: Sirkulasjonssvikt, ofte behandlingsresistent,
er hovedproblemet ved alvorlig forgiftning. Kardiale fenomener er
hypotensjon, bradykardi, AV-blokk (I-III), ev. forlenget PQ-intervall,
breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid (spesielt sotalol). Arytmier
og asystole. Hyperglykemi. CNS-fenomener er CNS-depresjon, kramper
og respirasjonsdepresjon (spesielt propranolol). Mer sjelden er parestesier,
bronkospasme, øsofagusspasme, hypoglykemi (spesielt barn) og elektrolyttforstyrrelser.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Ved forgiftning med depottabletter
kan ytterligere 1 dose kull etter
4 timer være aktuelt. Vurder atropin før ventrikkeltømming (risiko
for vagusstimulering), og alltid til pasienter som allerede har bradykardi.
Kontinuerlig EKG-overvåkning i minimum 24 timer ved moderat til alvorlig
forgiftning. Glukagon i.v. indisert ved fare for moderat til alvorlig forgiftning. Tilfør
kalsium i.v. Vurder høydose insulin-glukosebehandling. Vurder inotroper/vasopressorer. Vurder pacemaker
eller hjerte-lungemaskin/ECMO for pasienter som ikke responderer på
annen behandling. Ved asystole er langvarig gjenoppliving indisert.
Øvrig symptomatisk behandling. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
C07A B
Betablokkere, selektive
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Selektive betablokkere
er noe mindre toksiske enn de uselektive, men ved overdoser vil betaselektiviteten
ha mindre betydning.
Klinikk for gruppen: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A
Behandling for gruppen: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A
A16A A06
Betain
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko.
I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko,
spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin
til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig
forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500
mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes
fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne:
6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg
amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette
symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin
(brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er
vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store
doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske
reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og
koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
L01X C
Monoklonale antistoffer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte
i kombinasjon med andre legemidler.
Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig
(f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi
og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske
endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl.
alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging
(lang tid).
L02B B03
Bikalutamid
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne:
Doser på 200 mg/dag har vært tolerert i studier.
Klinikk: Kvalme, magesmerter, diaré og leverpåvirkning.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
S01E E
Prostaglandinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer, svimmelhet,
hudrødme og svette.
Behandling for gruppen: Kull hvis
indisert. Symptomatisk behandling.
N04A A02
Biperiden
Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: 20 mg ga lett, 20 mg til 17-åring ga moderat, 80-140
mg ga moderat og 180 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Tretthet, forvirring,
ataksi, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, mydriasis og dobbeltsyn.
Ev. uro og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma
og respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Uttalt sentral antikolinerg klinikk
kan behandles med fysostigmin. Mørkt og rolig rom. Symptomatisk behandling.
A06A B02
Bisakodyl
Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 20 mg til 4-åring ga etter kull ingen, 20 mg til annen 4-åring ga lett til moderat og 150 mg til
2-åring ga etter ventrikkeltømming ingen forgiftning. Voksne: 150 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Kontaktlaksantia, A06A B
M05B A
Bisfosfonater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Uvelhet, brekninger, diaré, øsofagitt, gastritt,
hodepine, hypokalsemi, forstyrret fosfatbalanse og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Unngå
brekninger. Symptomatisk behandling. Tilfør føde rik på kalsium (f.eks.
melk) og antacida ved behov. Kontroller serumkalsium og serumfosfat.
Juster ev. hypokalsemi.
C07A B07
Bisoprolol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <5
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 140 mg ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Betablokkere,
ikke-selektive, C07A A
L01D C01
Bleomycin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Kvalme, magesmerter, brekninger og betennelse
i slimhinnen. Feber og hypotensjon. Lungetoksisike effekter (interstitiell
pneumoni ev. lungefibrose). Sene hudreaksjoner (f.eks. eksantem, rødme,
pigmentering og ødem). Ev. vaskulær toksisitet og benmargsdepresjon.
Behandling: Symptomatisk behandling. Følg ev. lungeeffekter.
Ev. hematologisk oppfølging.
L01X G01
Bortezomib
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Dobbel
dose har vært letal for terapeutisk bruker.
Klinikk: Benmargsdepresjon. Hypotensjon, kvalme, diaré,
forstoppelse, brekninger, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine,
parestesi og myalgi. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging.
C02K X01
Bosentan
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <62,5
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 2,4 g ga i kliniske
studier lette symptomer.
Klinikk: Hypotensjon. Hodepine, svimmelhet, ansiktsrødme
og kvalme. Ev. leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M03A X01
Botulinumtoksin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Symptomer ved injeksjon utvikles over tid.
Bulbære fenomener med hengende øyelokk (ptose), dobbeltsyn, svelge-
og taleproblemer er typisk. I alvorlige tilfeller mer uttalt muskelsvakhet/-lammelse
og i verste fall respirasjonssvikt.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (sjeldent aktuelt). Symptomatisk
behandling. Vurder Botulinumantitoksin (fra hesteserum) i alvorlige tilfeller.
N05A X16
Brekspiprazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: CNS-depresjon, kvalme, svimmelhet, tremor og
ataksi. Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer. Ved
alvorlig forgiftning kramper, forlenget QT-tid og arytmier. Ev. hyperglykemi.
Øvrig forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale
symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser. Lang observasjonstid
grunnet lang halveringstid.
L01X C
Monoklonale antistoffer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte
i kombinasjon med andre legemidler.
Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig
(f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi
og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske
endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl.
alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging
(lang tid).
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
S01E A05
Brimonidin
Toksisitet: Barn: Okulær administrering har gitt alvorlige
forgiftninger hos spedbarn. Alle perorale inntak til sykehus. Første
dose 0,2% oppløsning okulært ga alvorlig forgiftning hos spedbarn
på 3 uker. 1 dråpe 0,2% oppløsning (45,5 μg) p.o. ga alvorlig forgiftning
hos prematurt spedbarn på 2 uker.
Klinikk og behandling: Se Klonidin, N02C X02. I tillegg kan forventes symptomer
som hyperglykemi og alvorlige apnéepisoder.
S01E C
Karboanhydrasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser,
parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
R05C B02
Bromheksin
Toksisitet: Barn: <100 mg forventes ingen eller lette
symptomer.
Klinikk: Kvalme og brekninger ved høye doser.
Behandling: Kull hvis
indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C01
Bromokriptin
Toksisitet: Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 7,5 mg til 21/2-åring ga moderat, 25 mg til 2-åring ga alvorlig
og 75 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning. Voksne: 225 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, tretthet,
mydriasis og kvalme. Forvirring, eksitasjon og hallusinasjoner.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper og somnolens. Hypotensjon, takykardi
og arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
N02A E01
Buprenorfin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten
potenseres av alkohol og andre legemidler som påvirker CNS. Toleranseutvikling.
Barn: <0,2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 4 mg til 21/2-åring
ga etter kull moderat forgiftning.
Voksne: 16 mg (delvis sublingualt) ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, svette, miose, munntørrhet, kvalme
og obstipasjon. Eufori, hallusinasjoner. Bradykardi og hypotensjon.
Respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon (ofte langsomt innsettende
og mindre uttalt sammenlignet med morfin, men lengre varighet).
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Nalokson i normal dose har begrenset effekt på respirasjonsdepresjon, men
store doser kan forsøkes. Øvrig symptomatisk behandling.
N06A X12
Bupropion
Toksisitet: Barn: >10 mg/kg til sykehus. Voksne: <450
mg forventes ingen eller lette symptomer. >1 g til sykehus. >4 g forventes
moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Hovedrisiko er kramper som kan debutere uten
forutgående CNS-depresjon og kan debutere tidlig eller sent i forløpet
(>24 timer ved depot). Tremor, uro, agitasjon, forvirring, svimmelhet
og parestesier. Sinustakykardi og hypertensjon. Hallusinasjoner og
CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning også breddeøkt QRS-kompleks,
forlenget QT-tid, grenblokk, ev. alvorlige arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L02A E
Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).
Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarmsymptomer. Lokalirriterende. Ev.
hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.
N05B E01
Buspiron
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <10
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 400-2000 mg ga lett
til moderat forgiftning.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet, dysfori, CNS-depresjon,
ev. ekstrapyramidale symptomer og kramper. Kvalme, miose, lett bradykardi
og hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.