Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Søk i alt innhold
Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
D
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering)
for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.
L01A X04
Dakarbazin
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav
absorpsjon.
Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Levertoksisitet,
kvalme, brekninger, influensalignende symptomer og fotosensibilisering.
Smerter på injeksjonsstedet og vevsnekrose.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Følg leverfunksjonen.
J05A P07
Daklatasvir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Enkeltdoser
på 200 mg og 100 mg daglig i inntil 14 dager har vært tolelert godt.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01D A01
Daktinomycin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt
høy toksisitet. Voksne: 2,5 mg × 2 i løpet av 24 timer ga alvorlig
forgiftning.
Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme,
magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon initialt. Uttalt
vevsnekrose. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. kramper og leverpåvirkning.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
A10B K01
Dapagliflozin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 100 mg daglig
i 2 uker og enkeltdoser på inntil 500 mg har vært godt tolerert. Økt
risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk: Hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser, dehydrering,
hypotensjon og forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
J04B A02
Dapson
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Lav terskel for lege/sykehus ved symptomer. Høy risiko
for methemoglobinemi, sulfhemoglobinemi og hemolyse ved inntak >200
mg/døgn (voksne og barn).
Klinikk: Hovedproblemet er risiko for methemoglobinemi,
sulfhemoglobinemi og hemolyse. Tretthet, kvalme, hodepine, svimmelhet,
uro, forvirring, hallusinasjoner, psykoser, kramper, koma. Brun-blå
farge på blod og urin (methemoglobinemi). Dyspné og respirasjonsdepresjon.
Takykardi og brystsmerter, ev. arytmier. Ev. lever- og nyrepåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis
indisert (enterohepatisk sirkulasjon). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi. Symptomatisk behandling.
L02B B06
Darolutamid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <600
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 900 mg to ganger
daglig ga i kliniske forsøk ingen eller lett forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkelskylling
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J05A P09
Dasabuvir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdose
på 2 g til friske har vært godt tolerert.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01D B
Antrasykliner og lignende substanser
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme,
magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon.
Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner
ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner.
Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
L01B C
Pyrimidinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp)
er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse
og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning.
Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne
gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
V03A C03
Deferasiroks
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 40
mg/kg som enkeltdose ga ingen symptomer. 80 mg/kg ga lett forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L02B G
Enzyminhibitorer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
lav akutt toksisitet.
Klinikk for gruppen: Gastrointestinale symptomer, hodepine, ev.
takykardi, hypertensjon og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
N06B A02
Deksamfetamin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Deksamfetamin
(rent høyredreiende isomer) er mer toksisk enn racemisk amfetamin
(teoretisk ca. 1,5 mer toksisk), men individuell følsomhet er betydelig.
Barn: <7 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Sentralt
virkende sympatomimetika, N06B A
R06A B02
Deksklorfeniramin
Toksisitet: Barn: <6 mg eller <12 mg depot forventes
ingen eller lette symptomer. 30-36 mg til 7-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Depottabletter: 24 mg til 6-åring ga lett, 60-90 mg til 7-åring ga
etter kull lett og 84-120 mg
til 14-åring ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning. Voksne: 210 mg depot ga moderat forgiftning.
Klinikk: Uttalt antikolinerg og moderat sederende effekt.
CNS-eksitasjon (oftere hos barn) og/eller CNS-depresjon. Ataksi, skjelvinger,
hodepine, hallusinasjoner, forvirring og psykoser. Munntørrhet, ansiktsrødme,
hypertermi, mydriasis, obstipasjon og urinretensjon. Takykardi, ev.
hypo- eller hypertensjon og arytmier. Kramper (oftere hos barn) og
ev. ekstrapyramidale symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Benzodiazepiner ved uro og kramper. Vurder fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Unngå
dehydrering. Symptomatisk behandling.
N05C M18
Deksmedetomidin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: CNS-depresjon, hypotensjon, ev. hypertensjon,
bradykardi og hjertestans.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06B A02
Deksamfetamin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Deksamfetamin
(rent høyredreiende isomer) er mer toksisk enn racemisk amfetamin
(teoretisk ca. 1,5 mer toksisk), men individuell følsomhet er betydelig.
Barn: <7 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Sentralt
virkende sympatomimetika, N06B A
N02A C54
Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Se også Paracetamol, N02B E01
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten
potenseres betydelig av alkohol og CNS-depressive legemidler. Toleranseutvikling.
Få tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer. Barn:
<1/2 tablett forventes ingen symptomer. 160 mg til 3-åring ga svært
alvorlig forgiftning. Voksne: <10 mg/kg eller <390 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 700 mg til 18-åring ga svært alvorlig
forgiftning.
Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Forvirring, eufori,
kramper (spesielt hos barn), CNS-depresjon, respirasjonsdepresjon
(kan komme plutselig) og miose. Bradykardi, ventrikulære arytmier,
breddeøkt QRS-kompleks, AV-blokk, ST-T-endringer, hjertesvikt og hypotensjon.
Acidose. Ev. lungeødem, rabdomyolyse og nyresvikt. Alvorlige symptomer
kan komme raskt (innen 1 time).
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson
kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for dekstropropoksyfen).
Respiratorbehandling på vid indikasjon (ved alvorlig forgiftning og
der nalokson er utilstrekkelig). EKG-overvåkning. Langvarig gjenoppliving
er indisert ved hjertestans. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel
for kontakt med Giftinformasjonen.
R06A X27
Desloratadin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Desloratadin
er den aktive metabolitten av loratadin, og halverte doser av loratadin
kan brukes som et midlertidig estimat for toksisiteten, se R06A X13
Klinikk og behandling: Se Loratadin, R06A X13
H01B A02
Desmopressin
Toksisitet: Terapeutiske doser kan i kombinasjon med stort
væskeinntak gi vannforgiftning. Økt risiko for barn, eldre, hjertesyke
og ved væske- og elektrolyttforstyrrelser. Barn: Alle inntak der streng
væskerestriksjon ikke lar seg gjennomføre (eller der rikelig drikke
allerede er inntatt), skal observeres på sykehus. 40 μg nasalt
til barn 5 måneder og 80 μg nasalt til 5-åring ga ingen symptomer.
4 μg parenteralt til spedbarn ga oliguri og vektøkning. Doser fra
0,3 μg/kg i.v. og 2,4 μg/kg nasalt har sammen med væske gitt
hyponatremi og kramper hos barn og voksne.
Klinikk: Vannforgiftning: Hodepine, tretthet, svimmelhet,
agitasjon, kvalme, magesmerter, væskeretensjon, hyponatremi, hypoosmolalitet,
oliguri, CNS-depresjon, kramper ev. lungeødem.
Behandling: Kull hvis
indisert. Streng væskerestriksjon i 15-24 timer er viktigste tiltak.
Forsiktig korrigering av hyponatremi. Furosemid ved dårlig diurese.
Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv
ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende
sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har
gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose.
Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved
i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
N05B A01
Diazepam
Toksisitet: Barn: <1,5 mg/kg forventes ingen eller lette
symptomer. 20-25 mg til 2-åringer ga lett til moderat og 30-40 mg
til 2- og 3-åringer ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. 50 mg til 14-åring ga lett, 75 mg til 14-åring
ga lett til moderat og 200 mg til 13-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 100-200 mg ga lett til moderat og 500 mg ga moderat til alvorlig
forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A
N01B B06
Cinkokain
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt
høy toksisitet. Lav terskel for å gi kull selv ved mindre doser. Barn: 300 mg til 1-åring (30 mg/kg) ga alvorlig
forgiftning og 15 mg/kg til 1-åring og 19 mg/kg til 1-åring ga letal
forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B
C01A A
Digitalisglykosider
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Digitalisglykosider
har et smalt terapeutisk vindu. Den toksiske effekten kan potenseres
av samtidig behandling med diuretika (hypokalemi). Eldre og hjertesyke
er særlig følsomme, mens yngre hjertefriske ofte tolererer overdoser
godt. Det er viktig å skille mellom bruker og ikke-bruker, samt akutte
og kroniske overdoseringer. Kontakt Giftinformasjonen ved behov. Digitoksin
har lang halveringstid (4-8 døgn) sammenlignet med digoksin (ca. 36
timer). Eliminasjonen av digoksin er avhengig av nyrefuksjonen.
Klinikk for gruppen: Arytmier er typisk ved alvorlig forgiftning.
Nedsatt automatikk (bradykardi og AV-blokk) er vanlig hos barn og
hjertefriske, mens takyarytmier er mer vanlig hos hjertesyke. Ingen
arytmier er likevel helt karakteristiske, og alle typer arytmier og
kombinasjoner kan forekomme. I tillegg hjertesvikt og kardiogent sjokk.
Alvorlig hjertepåvirkning kan utvikles etter flere timer. Andre symptomer
er kvalme, brekninger, hodepine, forvirring, tretthet til nedsatt
bevissthet, elektrolyttforstyrrelser, synsforstyrrelser, delirium,
hallusinasjoner og ev. kramper. Hyperkalemi er et alvorlig tegn ved
akutt forgiftning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (vurder
gjentatt kulldosering for digitoksin). Kontinuerlig EKG-overvåkning.
Korriger syre/base-, væske- og elektrolyttforstyrrelser, særlig kaliumnivået.
Om mulig, følg serumkonsentrasjonen (likevekt etter 10-12 timer).
Behandling med digitalisspesifikt antistoff hvis indisert. Kontakt ev. Giftinformasjonen for indikasjoner og
dosering. Ev. pacemaker. Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over
flere timer være indisert. Øvrig symptomatisk behandling.
C01A A04
Digitoksin
C01A A05
Digoksin
Toksisitet: Barn: <0,03 mg/kg forventes ingen symptomer.
0,5-0,75 mg til 1-3-åringer ga lett, 0,75 mg til barn 10 måneder ga
moderat, 0,75-1,75 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming moderat og 4 mg til 14-åring ga alvorlig
forgiftning. Voksne: 5 mg ga alvorlig og 10-12,5 mg ga svært alvorlig
forgiftning. Serumkonsentrasjon >4 nmol/liter hos brukere gir ofte
alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Digitalisglykosider, C01A A
M01A B05
Diklofenak
Toksisitet: Barn: <10 mg/kg forventes ingen eller lette
symptomer. 150 mg til 2-åring ga etter kull lett forgiftning, og 300 mg til 13-åring ga nyrepåvirkning. Voksne:
500-1250 mg ga ingen og 300 mg-7 g ga lette symptomer. 2 g sammen
med alkohol og 2,5 g har gitt nyrepåvirkning.
Klinikk og behandling: Se Antiinflammatoriske
og antirevmatiske midler, ekskl. steroide M01A
J01C
Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko.
I.v. administrering av høye doser (forslagsvis >6 g) gir økt forgiftningsrisiko,
spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin
til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig
forgiftning (nefropati). For barn 1-3 år bør akutte inntak av >500
mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes
fulgt opp med analyse av serumkalium og ev. observasjon sykehus. Voksne:
6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose <250 mg/kg
amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette
symptomer (barn og voksne). I.v. administrering av benzatin benzylpenicillin
(brukes kun i.m) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er
vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store
doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske
reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og
koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
B01A A01
Dikumarol
Toksisitet: Tildels dårlig korrelasjon mellom inntatt mengde
og koagulasjonspåvirkning. Barn: 40-80 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming koagulasjonspåvirkning.
60 mg til 1,5-åring ga etter ventrikkeltømming ingen koagulasjonspåvirkning. Voksne: 800 mg og 6 g ga behandlingstrengende
koagulasjonspåvirkning.
Klinikk og behandling: Se Warfarin, B01A A03
C08D B01
Diltiazem
Toksisitet: Barn: <90 mg (depot) forventes ingen eller
lette symptomer. 2,4 g til 15-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne:
<270 mg (depot) forventes ingen eller lette symptomer. 1,2 g ga
etter ventrikkeltømming lett
til moderat, 1,8 g ga moderat til alvorlig, 2,6 g til eldre ga alvorlig,
4,2 g og 10,8 g ga svært alvorlig forgiftning. Selektive kalsiumantagonister med direkte
virkning på hjertet, C08D
Klinikk og behandling: Selektive kalsiumantagonister
med direkte virkning på hjertet, C08D
N07X X09
Dimetylfumarat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forventer forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
A10B H
Dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4)-hemmere
Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring
med overdoser.
Klinikk for gruppen: Hypoglykemi. Kvalme, magesmerte og diaré. Hodepine
og svimmelhet. Ev. parestesier, ødem, økte leverenzymer og økt kreatininkinase.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Ved større inntak følg blodsukkeret.
B01A C07
Dipyridamol
Toksisitet: Økt risiko ved hjertesykdom. Barn: 37,5 mg
til 2-åring ga lett, mens 75-200 mg til barn 1-3 år ga etter kull
ingen forgiftning. Voksne: 2,8 g (i løpet av 1 døgn) og 1 g ga ingen,
mens 1,75 g og 5 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Hodepine, ansiktsrødme, svette, svimmelhet,
kvalme, uro, takykardi, hypotensjon, arytmier, angina pectoris, koma,
takypné, bronkospasme (astma), respirasjonsdepresjon, blødninger,
forlenget blødningstid og gulfarging av urin og hud.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
B01A E
Direkte trombinhemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (lepirudin, bivalirudin og dabigatraneteksilat).
Klinikk for gruppen: Blødninger er hovedproblemet
Behandling for gruppen: Kull hvis
indisert (dabigatran). Unngå aktiviteter som kan gi eks. slag, fall
og blødning i 24 timer etter inntak. Vurder idarusizumab ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran.
Symptomatisk behandling. Vurder ev. hemodialyse/hemofiltrasjon ved
betydelige overdoser (lepirudin, bivalirudin og dabigatran), men behandlingen
kan gi økt risiko for blødning.
C01B A03
Disopyramid
Toksisitet: Smalt terapeutisk vindu. Store individuelle
variasjoner. Barn: Til sykehus. Voksne: I et stort materiale var gjennomsnittlig
toksisk dose for voksne 1,5 g, men 2 g til 16-åring ga svært alvorlig
forgiftning.
Klinikk: Hovedproblemet ved alvorlige forgiftninger
er myokarddepresjon og arytmier: Hjertesvikt, hypotensjon og kardiogent
sjokk. Breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, AV-blokk, VES, ventrikkeltakykardi
(«torsades de pointes»), ventrikkelflimmer og asystole.
Ellers forekommer kvalme, magesmerter, metabolsk acidose, hypokalemi
eller hyperkalemi, motorisk uro, agitasjon og hallusinasjoner. Kramper,
koma og respirasjonsdepresjon ved alvorlige forgiftninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder ny dose kull etter 4 timer.
Korriger syre/base-, væske- og elektrolyttforstyrrelser (særlig kaliumnivået).
Kontinuerlig EKG-overvåkning. Vurder natriumbikarbonatinfusjon ved
breddeøkt QRS-kompleks. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing»
ved «torsades de pointes». Vurder insulin-glukose ved hjertevikt. Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving
over flere timer være indisert. Vurder temporær bruk av ECMO eller
hjerte-/lungemaskin. Symptomatisk behandling.
N07B B01
Disulfiram
Toksisitet: Barn: Spesielt følsomme. <400 mg forventes
ingen eller lette symptomer. >2,5 g har gitt svært alvorlige forgiftninger
med sekveler. Voksne: 6 g ga ingen og 18 g ga moderat forgiftning.
Selv terapeutiske doser sammen med alkohol kan gi uttalt forgiftning.
Økt risiko ved hjertelidelse.
Klinikk: Langsomt innsettende: Kvalme, brekninger, hodepine,
ataksi, motorisk uro, CNS-depresjon, irritabilitet og hallusinasjoner.
Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper og hypotermi. Hypotensjon
og takykardi. Symptomer i kombinasjon med alkohol: Raskt innsettende (ofte innen minutter): Hudrødme, svette, pulserende
hodepine, svimmelhet, uro, forvirring, kvalme, brekninger, tungpust,
hyperventilasjon, takykardi og brystsmerter. Uttalt forgiftning er
ikke sannsynlig hvis kun lette symptomer 2 timer etter inntak. Ved
alvorlig forgiftning: Uttalt hypotensjon, arytmier, koma, sirkulasjonssvikt,
kramper og ev. respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Diazepam og ev. betablokkere kan ha god effekt, spesielt
for symptomene etter kombinasjon med alkohol. Ved alvorlig forgiftning
og samtidig inntak av alkohol vurder fomepizol (hemmer nedbryting av etanol). Hjertefriske med kun lette symptomer
etter kombinasjon med alkohol, kan se an hjemme. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
D05A C01
Ditranol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Ved lett forgiftning GI-symptomer og palpitasjoner.
Ved alvorlig forgiftning nyrepåvirkning, GI-blødning, kramper, dyspné
og dehydrering.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N03A X
Diverse antiepileptika
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til
moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer. Ved lett forgiftning:
Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi,
GI-symptomer og lett takykardi. Ved moderat og alvorlig forgiftning:
Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi,
myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper,
takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser
og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Forsiktig med kull prehospitalt
(antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper). Symptomatisk
behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene,
men vil sjelden være indisert.
N05A B01
Dixyrazin
Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 70 mg til 2-åring og 75-100 mg til 21/2-åring ga etter ventrikkeltømming lett og 800 mg til 15-åring
ga moderat forgiftning. Voksne: 400 mg ga etter ventrikkeltømming lett til moderat, 625
mg (i løpet av 1 døgn) ga moderat, 1,5 g ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig
og 6,25 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Skiller seg ut fra de andre
virkestoffene i gruppen. CNS-depresjon dominerer. Ved høye doser er
hjertepåvirkning noe mer vanlig. Øvrige symptomer se Fentiazin med
piperazinring i sidekjeden, N05A B
Behandling: Se Fentiazin med piperazinring
i sidekjeden, N05A B
M09A X-
Djevelklorot
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Forventer
lav akutt toksisitet. Barn: <4800 mg forventes ingen eller lette
symptomer.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
C02C A04
Doksazosin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <4
mg (depot) forventes ingen eller lette symptomer. Maks. 40 mg til
13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 16 mg ga lett og maks. 40
mg ga moderat forgiftning.
Klinikk: Hovedproblemet er hypotensjon (kardilatasjon),
og sirkulasjonssvikt. Takykardi og ev. arytmier. Hodepine og svimmelhet.
Dyspné. Ev hypoglykemi og hypokalemi.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vasopressorer (forslagsvis noradrenalin) ved behov. Øvrig symptomatisk behandling.
L01D B
Antrasykliner og lignende substanser
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme,
magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon.
Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner
ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner.
Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
R06A A09
Doksylamin
Toksisitet: Barn: <50 mg forventer ingen eller lette
symptomer. Voksne: Toksisk dose er estimert til ca. 5 mg/kg. 13 mg/kg
og 25 mg/kg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon og antikolinerge effekter er
hovedproblemet. CNS-eksitasjon kan forekomme (oftere hos barn). Forvirring,
hallusinasjoner og ev. psykose. Munntørrhet, ansiktsrødme, mydriasis,
obstipasjon og urinretensjon. Takykardi og ev. arytmier. Både hypotensjon
og hypertensjon er rapportert. Kramper (oftere hos barn). Rabdomyolyse
og nyresvikt er en alvorlig komplikasjon.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01A
Tetrasykliner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Personer med nedsatt
nyrefunksjon, gravide og foster er spesielt følsomme.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré, magesmerter og
smerter i øsofagus. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon har høye
terapeutiske doser gitt lever- og nyrepåvirkning (spesielt i.v. administrering).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Ev. antacida. Symptomatisk behandling.
J05A J03
Dolutegravir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Enkeltdoser
på 250 mg til friske ga ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06D A02
Donepezil
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle
variasjoner. Barn: <10 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne (brukere): <35 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne (ikke-brukere): <50 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A
C01C A04
Dopamin
Begrenset erfaring med overdoser. Vurder betablokker
ved takyarytmier. Kontakt ev. Giftinformasjonen.
J05A G
Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Forventer
lav akutt toksisitet. Se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Svimmelhet, hodepine og somnolens. Kvalme,
magesmerter og diaré. Ev. forvirring, agitasjon og hallusinasjoner
og leverpåvirkning. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
J01D H
Karbapenemer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig økt
risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Leverpåvirkning.
Ev. hudutslett, blodforandringer, tremor, kramper, bronkospasme, hypotensjon,
bradykardi og CNS-påvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
S01E C
Karboanhydrasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser,
parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05A D08
Droperidol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved kjent forlenget QT-tid, hypokalemi eller underliggende hjertesykdom.
Enkeltstående rapporter om arytmier ved terapeutiske doser.
Klinikk: Sedasjon, hypotensjon, takykardi, hypotoni,
uro, angst, forlenget QT-tid, arytmier («torsades de pointes»),
kramper, ekstrapyramidale fenomener og ev. malignt nevroleptikasyndrom.
Behandling: Symptomatisk behandling. Følg EKG. Ekstrapyramidale
fenomener kan behandles med biperiden.
A10B J05
Dulaglutid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig minimal
toksisitet ved peroralt inntak.
Klinikk: Hypoglykemi er hovedproblemet. Andre symptomer
er kvalme, brekninger og diaré.
Behandling: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke
hjemme. Ved hypoglykemi gi i.v. bolusdose av glukose, deretter ev.
kontinuerlig glukoseinfusjon. Symptomatisk behandling.
N06A X21
Duloksetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <60
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: < 8,5 mg/kg forventes
ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Skjelvinger, CNS-depresjon, takykardi, hypertensjon
og ev. mydriasis. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper og EKG-forandringer.
Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi
serotoninergt syndrom.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG
ved fare for alvorlig forgiftning.