Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
I
M05B A
Bisfosfonater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Uvelhet, brekninger, diaré, øsofagitt, gastritt,
hodepine, hypokalsemi, forstyrret fosfatbalanse og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Unngå
brekninger. Symptomatisk behandling. Tilfør føde rik på kalsium (f.eks.
melk) og antacida ved behov. Kontroller serumkalsium og serumfosfat.
Juster ev. hypokalsemi.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M01A E01
Ibuprofen
Toksisitet: Barn: 100-150 mg/kg ga lette og 300-400 mg/kg
ga moderate til alvorlige forgiftninger. Voksne: >8-10 g vurder sykehusinnleggelse.
>20 g har gitt alvorlige forgiftninger. >6 g vurder oppfølging av
nyrefunksjonen (spesielt ved risikofaktorer).
Klinikk og behandling: Se Antiinflammatoriske
og antirevmatiske midler, ekskl. steroider M01A
L01D B
Antrasykliner og lignende substanser
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme,
magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon.
Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner
ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner.
Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.
L01A
Alkyleringsmidler
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske
doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt
leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder
syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig
med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning
etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske
symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme,
brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke
urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk
behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
J05A G
Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Forventer
lav akutt toksisitet. Se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Svimmelhet, hodepine og somnolens. Kvalme,
magesmerter og diaré. Ev. forvirring, agitasjon og hallusinasjoner
og leverpåvirkning. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
N06A A
Ikke-selektive monaminreopptakshemmere
Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiver (TCA) er de mest
toksiske antidepressiver ved overdoser. Store individuelle variasjoner.
Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner.
Generell grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell
grense voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende)
symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter
inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro,
ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner,
tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet,
urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper,
koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt
QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt,
hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten
ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer
Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6
timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer,
pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer. Symptomatisk behandling,
spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser,
kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon.
Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering
ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer.
Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades
de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe
IA og IC kontraindisert). Ved hjertestans er det indisert med langvarig
gjenoppliving, vurder ev. bruk av EMCO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk
ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for
kontakt med Giftinformasjonen.
L01X G03
Iksazomib
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
B01A C11
Iloprost
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Normaldose
(0,1 mg i 500 ml) infundert over få minutter istedenfor 6 timer ga
koma og uttalt hypotensjon.
Klinikk: Hypotensjon (vasodilatasjon), hodepine, flushing,
kvalme, oppkast og diaré. Ev. hypertensjon, bradykardi, takykardi
eller smerter i ben eller rygg. Ved peroralt inntak lokalirritasjon.
Behandling: Avbryt behandlingen. Symptomatisk behandling.
L01E A01
Imatinib
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved nedsatt leverfunksjon. Barn: 400 mg til 3-åring ga lett forgiftning
og 980 mg til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: Enkeltdose på
6,4 g ga moderat og enkeltdose på 8 g og 10 g ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01E
G01A F
Imidazolderivater
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, diaré og magesmerter. Ev. svimmelhet,
sløvhet, hodepine, dysartri, nevropati, kramper, mørkfarging av urinen
(metronidazol) og metallsmak i munnen.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
J01D H
Karbapenemer
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig økt
risiko ved nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Leverpåvirkning.
Ev. hudutslett, blodforandringer, tremor, kramper, bronkospasme, hypotensjon,
bradykardi og CNS-påvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N05A E
Indolderivater
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: CNS-depresjon, takykardi og hypotensjon dominerer.
Tremor, agitasjon og kvalme. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig
forgiftning: Koma, kramper, bradykardi, forlenget QT-tid, ev. ventrikulære
arytmier som «torsades de pointes» og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning
ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v.
og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes».
Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan
behandles med biperiden.
M01A B01
Indometacin
A10A
Insulin og analoger
Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved parenteral administrering.
Ingen toksisitet ved peroralt inntak. Spesiell risiko for barn, ikke-diabetikere,
personer med nyre- og leversvikt, og ved kronisk alkoholisme. Barn:
Alle parenterale eksponeringer til sykehus.
Klinikk for gruppen: Symptomdebut og -varighet varierer mellom de
ulike insulintypene. Hypoglykemi er hovedproblemet. Ved lett forgiftning
irritabilitet, blekhet, sløvhet, tremor, svette og takykardi. Ved
alvorlig forgiftning hypotensjon, kramper, koma, hypokalemi, ev. acidose,
hjerneødem, arytmier og kardiovaskulært kollaps.
Behandling for gruppen: Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke
hjemme (ev. mål blodsukker hjemme hvis diabetiker). Lav terskel for
observasjon sykehus. Ved hypoglykemi gi tidlig i.v. bolusdose av glukose,
deretter kontinuerlig glukoseinfusjon. Vurder ev. glukagon i tillegg. Korriger elektrolyttforstyrrelser,
særlig kalium. Øvrig symptomatisk behandling.
L03A B
Interferoner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen.
Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
L03A B
Interferoner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen.
Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
L03A B
Interferoner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen.
Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
L03A B
Interferoner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen.
Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
L03A B
Interferoner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen.
Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
L03A B
Interferoner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen.
Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
L03A B
Interferoner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres
i mage-tarmkanalen.
Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet,
muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi,
hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig
rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.
R03B B01
Ipratropiumbromid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav peroral
absorpsjon. Barn: <2 mg peroralt forventes ingen eller lette symptomer.
<8 inhalasjonsdoser à 42 µg/dose eller 16 inhalasjonsdoser à 21
µg/dose forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Antikolinergika, R03B B
L01C E02
Irinotekan
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt
høy toksisitet. Doser lavere enn dobbelt terapeutisk dose har vært
fatale.
Klinikk: Alvorlig benmargsdepresjon. Alvorlig diaré
(kan oppstå etter flere dager) med påfølgende dehydrering og elektrolyttforstyrrelser.
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Diaré og ev. infeksjoner
behandles snarest. Hematologisk oppfølging.
J04A C01
Isoniazid
Toksisitet: Toksisiteten potenseres av alkohol. Barn: <150
mg forventes ingen eller lette symptomer. 100 mg/kg til 11/2-åring ga
alvorlig, 900 mg til 8-åring ga moderat, 2-3 g til 3-åring ga alvorlig
og 3 g til 15-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 5-7,5 g
ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Kramper og metabolsk acidose er hovedproblemet.
Ved lett forgiftning kvalme, feber, svimmelhet, tinnitus, tremor,
ataksi, hallusinasjoner, CNS-depresjon og takykardi. Ev. myoklonier,
parestesier og hyperrefleksi. Ved alvorlig forgiftning gjentatte generaliserte
kramper, uttalt laktacidose, respirasjonsdepresjon, apné, arytmier,
hypotensjon, ev. rabdomyolyse, nyresvikt, DIC, hyperglykemi, hyperkalemi
og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Ved kramper og metabolsk acidose
gi pyridoksin i.v. Gi 1 g pyridoksin pr. gram isoniazid inntatt. Ved
ukjent dose isoniazid og symptomer gi inntil 5 g pyridoksin i.v. til
voksen (og 70 mg/kg til barn). Ved kramper forsøk ev. diazepam i tillegg, men unngå fenytoin. Øvrig symptomatisk
behandling. Vurder dialyse ved alvorlig forgiftning. Lav terskel for
kontakt med Giftinformasjonen.
C01C A02
Isoprenalin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Tremor, uro, hodepine, takykardi og svette.
Ved alvorlig forgiftning brystsmerter, ventrikulære arytmier. Initialt
hypertensjon som senere kan gå over i hypotensjon, ev. hjertesvikt.
Behandling: EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling. Ved
uttalt takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes. Kontakt ev. Giftinformasjonen.
D10B A01
Isotretinoin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet. Økt toksisitet ved lever- og nyreskade og hos foster (svært
teratogent). Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Inntil 30 ganger terapeutisk dose ga lett forgiftning.
Klinikk: Tørr hud/slimhinner og kvalme. Lett økt intrakranielt
trykk som kan gi hodepine, kvalme, synsforstyrrelser, irritabilitet
og ev. CNS-påvirkning. Andre symptomer er elektrolyttforstyrrelser,
hypertensjon, hudreaksjoner, ev. nyre- og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
C08C A03
Isradipin
Toksisitet: Barn: <2,5 mg (5 mg depot) forventes ingen
eller lette symptomer. Voksne: <10 mg (15 mg depot) forventes
ingen eller lette symptomer. 75 mg (og alkohol) ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning. Se Selektive kalsiumantagonister med primært
vaskulær virkning, C08C
Klinikk og behandling: Se Selektive
kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning, C08C
C01E B17
Ivabradin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav terskel
for sykehus.
Klinikk: Sirkulasjonspåvirkning med bradykardi er hovedproblemet.
Kan også gi hodepine, svimmelhet, tretthet, hypotensjon, AV-blokk
og arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder atropin før ventrikkeltømming (pga. risiko for vagusstimulering). Symptomatisk behandling.
R07A X02
Ivakaftor
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <300
mg forventer ingen eller lette symptomer. Voksne: Opptil 800 mg har
vært godt tolerert i kliniske studier. 450 mg × 2 (totalt 9
doser) ga svimmelhet og kvalme. Samtidig inntak av fettrik mat øker
biotilgjengeligheten betydelig.
Klinikk: Svimmelhet og GI-symptomer. Rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Unngå fettrik mat etter inntak.
Symptomatisk behandling.
P02C F01
Ivermektin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav terskel
for sykehusobservasjon. Barn: 6-9 mg/kg til 1-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: Injeksjon av 10-20 mg ga lokal irritasjon, injeksjon av 40
mg ga lett forgiftning og s.c. injeksjon av 0,2 mg/kg ga lett forgiftning.
Klinikk: Hypotensjon, lett takykardi, brekninger, magesmerter
og hudreaksjoner. Ev. CNS-påvirkning. Forsterkning av rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (trolig enterohepatisk sirkulasjon).
Symptomatisk behandling.