Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
V
J05A B11
Valaciklovir
N05C M09
Valerianarot
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Voksne: 8 g, 14 g og
26 g ga ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Lett tretthet og ev. GI-symptomer.
N03A G01
Valproinsyre
Toksisitet: Barn: <50 mg/kg forventes ingen eller lette
symptomer. 200 mg/kg har gitt alvorlig forgiftning. Voksne: <75
mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g er en estimert toksisk
dose. >400 mg/kg gir som regel alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner:
>700 μmol/liter forventes lett og >3000 μmol/liter alvorlig
forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Somnolens, uklarhet,
uro, oppkast og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon
og ev. hjerneødem (forårsaket av valproinindusert karnitinmangel).
Takykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid og ev. hjertestans. Hypernatremi,
hypokalsemi, hypoglykemi, ammoniakkstigning i blod, metabolsk acidose,
leukopeni og trombocytopeni. Ev. pankreatitt og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull (ofte behov for store doser kull) hvis indisert.
Symptomatisk behandling i hovedsak, men vurder levokarnitin og hemodialyse i tillegg ved alvorlig forgiftning.
Følg ev. serumkonsentrasjonen.
L01X E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
J01X A01
Vankomycin
Toksisitet: Individuelle variasjoner ved i.v. administrering.
Lav akutt toksisitet ved p.o. overdosering. Parenteral overdose, spesielt
rask tilføring, kan gi forgiftningssymptomer. Voksne: 56 g i.v. fordelt
på 10 døgn (1 g hver 4.time) ga nedsatt nyrefunksjon.
Klinikk: Ansiktsrødme, feber og hudreaksjoner. Nedsatt
hørsel, tinnitus og svimmelhet. Nyrepåvirkning.
Behandling: Vurder gjentatt kulldosering ved parenteral overdosering (reduserer halveringstiden). Unngå dehydrering.
Følg nyrefunksjonen. Symptomatisk behandling.
H01B A01
Vasopressin (argipressin)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Vannforgiftning: Hodepine, tretthet, svimmelhet, agitasjon,
kvalme, magesmerter, væskeretensjon, hyponatremi, hypoosmolalitet,
oliguri, CNS-depresjon, kramper ev. lungeødem.
Behandling: Væskerestriksjon. Forsiktig korrigering av hyponatremi. Furosemid
ved dårlig diurese. Symptomatisk behandling.
J05A P56
Velpatasvir og voksilaprevir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 500
mg velpatasvir og 900 mg voksilaprevir ga ingen symptomer.
Klinikk: Velpatasvir: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Voksilaprevir: Diaré, kvalme, hodepine og forsterkning av andre rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J05A P56
Velpatasvir og voksilaprevir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 500
mg velpatasvir og 900 mg voksilaprevir ga ingen symptomer.
Klinikk: Velpatasvir: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Voksilaprevir: Diaré, kvalme, hodepine og forsterkning av andre rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01X E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev.
ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon,
leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert
antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet.
Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering).
Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L01X X52
Venetoklaks
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06A X16
Venlafaksin
Toksisitet: Generelt mer toksisk i overdose
enn andre nyere antidepressiver. Økt risiko for pasienter med lav
krampeterskel. Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <75 mg forventes
ingen eller lette symptomer. Voksne: <1,5 g forventes ingen eller
lett, 1,5-3 g moderat og >3-4 g alvorlig forgiftning. Kombinasjon
med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt
syndrom (se ev. N06A B).
Klinikk: CNS-depresjon, takykardi, kvalme og tremor.
Kramper kan debutere tidlig. Rabdomyolyse. Ev. hypertermi, mydriasis
og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: ST-T-forandringer, breddeøkt
QRS-kompleks og forlenget QT-tid. Koma. Hyper- eller hypotensjon.
Ventrikkeltakykardi (ev. «torsades de pointes») og ventrikkelflimmer.
Alvorlige hjertekomplikasjoner kan opptre sent i forløpet, spesielt
ved inntak av depotpreparater.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig
EKG i minst 24 timer ved store doser. Ved etablert, alvorlig forgiftning
kan symptomene være vanskelige å behandle. Hjerte-/lungemaskin/ECMO
vurderes ved sirkulasjonssvikt. Ved hjertestans kan det være indisert
med langvarig gjenoppliving.
C08D A01
Verapamil
Toksisitet: Barn: <40 mg (60 mg depot) forventes ingen
eller lette symptomer. 16 mg/kg til barn 3 måneder ga etter kull lett
og 80 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming ingen symptomer. Voksne: 280-320 mg og 480-560 mg til eldre ga moderat
og 1,6-2 g ga svært alvorlig forgiftning. Selektive kalsiumantagonister med direkte
virkning på hjertet, C08D
Klinikk og behandling: Selektive kalsiumantagonister
med direkte virkning på hjertet, C08D
N03A G04
Vigabatrin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <4
g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 8,5-30 g ga etter ventrikkeltømming lett og 45 g ga moderat
til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, hodepine, svimmelhet,
dobbeltsyn, forvirring, tremor, motorisk uro, somnolens, men også
agitasjon og eksitasjon (særlig barn). Ved alvorlig forgiftning: Kramper
og ev. akutt psykose. EEG-forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
R03C C
Selektive β2-agonister
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Inhalasjonseksponering
gir som regel lette forgiftningssymptomer.
Klinikk for gruppen: Takykardi, skjelvinger, hypokalemi (ofte forbigående)
og kvalme er vanlig. Hodepine, uro, irritabilitet, eksitasjon, ev.
somnolens og kramper. Hyper- eller hypotensjon. Ved store doser ev.
supraventrikulære arytmier og hjerteinfarkt. Hyperglykemi. Ev. metabolsk
acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling for gruppen: Skyll munnen og spytt ut ved nylig inhalasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Følg blodtrykk og puls. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved symptomgivende
takykardi kan uselektiv betablokker forsøkes hos ikke-astmatikere.
Korriger hypokalemi og metabolsk acidose. Symptomatisk behandling.
L01C A
Vincaalkaloider og analoger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon.
Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering
gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (etter 4-10 dager, vinkristin
i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og
nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer
nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt
vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging.
L01C A
Vincaalkaloider og analoger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon.
Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering
gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (etter 4-10 dager, vinkristin
i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og
nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer
nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt
vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging.
L01C A
Vincaalkaloider og analoger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon.
Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering
gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (etter 4-10 dager, vinkristin
i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og
nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer
nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt
vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging.
L01C A
Vincaalkaloider og analoger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt
risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon.
Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering
gir alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (etter 4-10 dager, vinkristin
i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og
nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer
nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt
vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk
oppfølging.
A11C A01
Retinol (vitamin A)
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Økt risiko ved gjentatt
dosering, leversykdom eller feilernæring. Spedbarn: Enkeltinntak på
<25 000 IE forventes ingen symptomer. Barn: Inntak >300 000 IE
til sykehus. Enkeltinntak på 100 000-300 000 IE kan oftest sees an
hjemme. Voksne: Enkeltinntak >1 mill. IE til sykehus. Inntak på 4
mill. IE ga alvorlig forgiftning. 1 IE = 0,3 μg. Lang eliminasjonstid.
Klinikk: Økt intrakranielt trykk som kan gi hodepine,
kvalme, synsforstyrrelser, papillødem, irritabilitet, fontanelleutposing
(spedbarn) og CNS-påvirkning. Andre symptomer er elektrolyttforstyrrelser,
hudreaksjoner, ev. leddsmerter og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Seponering
er viktig, også ved mindre inntak (unngå A-vitamintilskudd i 2-6 uker).
Symptomatisk behandling.
A11E A
Vitamin B-kompleks, usammensatte preparater
Toksisitet for gruppen: Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved peroral
administrering. Miksturer kan inneholde etanol.
Klinikk for gruppen: Nikotinsyre (vitamin B3) kan gi hudreaksjoner. Se Nikotinsyre, C10A D02. Nikotinamid (betegnes også som vitamin B3) gir normalt ikke slik reaksjon. Se Andre usammensatte vitaminpreparater, A11H
C10A D02
Nikotinsyre
Toksisitet: Lav akutt toksisitet, men betydelig individuell
variasjon. Barn: <2 g forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hudrødme, utslett og kløe (kan forekomme selv
ved lave inntak). Kvalme, brekninger og diaré. Hyperglykemi. Ev. takykardi,
hypotensjon og AV-blokk.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
A11E A
Vitamin B-kompleks, usammensatte preparater
Toksisitet for gruppen: Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved peroral
administrering. Miksturer kan inneholde etanol.
Klinikk for gruppen: Nikotinsyre (vitamin B3) kan gi hudreaksjoner. Se Nikotinsyre, C10A D02. Nikotinamid (betegnes også som vitamin B3) gir normalt ikke slik reaksjon. Se Andre usammensatte vitaminpreparater, A11H
A11G A01
Askorbinsyre (vitamin C)
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Nedsatt nyrefunksjon
eller enzymmangel (G6FD) gir økt risiko. Barn: <10 g forventes
ingen eller lette symptomer. Voksne: 8 g i 8 dager ga hematuri og
45 g (i.v.) ga alvorlig forgiftning (utfelling av krystaller i nyrene).
Klinikk: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Ved
store doser risiko for nyrepåvirkning. Utfelling av krystaller i nyrene
sett ved store doser i.v.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert.
Sørg for god diurese (rikelig drikke det første døgnet). Symptomatisk
behandling.
A11C C
Vitamin D og analoger
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D2 og D3. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved
store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol,
alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene
angitt nedenfor gjelder for vitamin D2 og D3. Barn: Toksiske doser er ca. 2000-4000 IE/dag (subakutt). Vurder
sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak >300 000 IE.
Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. 1 IE = 0,025 μg.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet,
kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, poluri, ev.
nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert.
Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2-6 uker).
Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket.
Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater,
laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.
J05A P56
Velpatasvir og voksilaprevir
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 500
mg velpatasvir og 900 mg voksilaprevir ga ingen symptomer.
Klinikk: Velpatasvir: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Voksilaprevir: Diaré, kvalme, hodepine og forsterkning av andre rapporterte
bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06A X26
Vortioksetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 40-70
mg har gitt lett forgiftning.
Klinikk: Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger
og lignende klinikk som andre nyere antidepressiver, inkl. CNS-effekter,
kramper og EKG-forandringer ved alvorlig forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming
og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.