Tabell A - Amming og legemidler

Substanser — alfabetisk oversikt


Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2–5 %), moderat (5–10 %) eller høy (10–50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.)
Over 3–4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
LegemiddelDokumentasjon vedrørende bruk under amming
     
Abakavir ( 5)

Se antivirale midler (Link)

     
Abatacept ( 0)

Manglende klinisk erfaring tilsier tilbakeholdenhet

     
Abciximab ( 0)

Manglende klinisk erfaring

     
ACE-hemmere ( 2, 3)

Observer barnet for hypotensjon. Se de enkelte virkestoffene

     
Acetazolamid ( 2)

Overgang til morsmelk er minimal. Se diuretika (Link)

     
Acetylcystein ( 3)

Opplysninger mangler

     
Acetylsalisylsyre ( 3)

Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende som tromboseprofylakse eller ved sporadisk bruk av inntil 2 g daglig. Paracetamol eller ibuprofen bør foretrekkes til smertebehandling hos ammende

         
Aciklovir ( 0, 2)
  • Lokalbehandling: Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende

  • Systemisk behandling: Overgang til morsmelk er liten

     
Acitretin ( 4)

Bruk frarådes hos ammende pga. stoffets toksisitet. Se retinoider (Link)

     
Actinomycin (= daktinomycin) ( 5)

Se cytostatika (Link)

     
Adalimumab ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se monoklonale antistoffer (Link)

     
Adapalen ( 3)

Se retinoider, lokalbehandling (Link)

     
Adefovir ( 3)

Opplysninger mangler

     
Adenosin ( 3)

Opplysninger mangler

     
Adrenalin ( 1)

Øyedråper: Kan brukes av ammende

     
Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister

Se alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge (Link)

     
Adrenerge betareseptorantagonister

Se betareseptorantagonister, adrenerge (Link)

     
Afatinib ( 3)

Opplysninger mangler

     
Aflibercept ( 3, 5)

Systemisk eksponering etter lokal applikasjon i øyet er lav. Ved systemisk bruk: Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffets toksisitet

     
Akamprosat ( 0)

Manglende klinisk erfaring

     
Akarbose ( 0)

Manglende klinisk erfaring. Se antidiabetika, perorale (Link)

     
Aklidinium ( 3)

Til inhalasjon: Farmakokinetiske egenskaper tilsier at aklidinium kan brukes av ammende. Erfaring med bruk hos ammende mangler

     
Aksitinib ( 5)

Erfaring med bruk hos ammende mangler. Vikningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

     
Albendazol ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se også mebendazol(Link)

     
Alektinib ( 3)

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

     
Alemtuzumab ( 0)

Se monoklonale antistoffer (Link)

     
Alendronat ( 0)

Se bisfosfonater (Link)

     
Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge

Se de enkelte virkestoffene

     
Alfakalsidol ( 1)

Se vitamin D (Link)

     
Alfentanil ( 2)

Overgang til morsmelk er liten. Se anestesimidler (Link)

     
Alfuzosin ( 3)

Opplysninger mangler

     
Alginat ( 0)

Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende

     
Alimemazin ( 2)

Overgang til morsmelk er minimal. Se antihistaminer (Link)

     
Alirokumab ( 3)

Se PCSK9-hemmere (Link)

     
Aliskiren ( 4)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Teoretisk risiko for hypotensjon, sedasjon og slapphet hos diebarn

     
Alitretinoin  ( 5)

Se retinoider, peroral bruk (Link)

     
Allopurinol ( 2)

Overgang til morsmelk er liten

     
Almotriptan ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se triptaner (Link)

     
Alogliptin ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se antidiabetika, perorale (Link).

     
Alprazolam ( 4)

Overgang til morsmelk er moderat. Seponeringsproblemer er blitt rapportert etter langvarig eksponering (> 9 måneder). Alternativt benzodiazepin bør benyttes. Se benzodiazepiner (Link)

     
Alprostadil ( 3)

Opplysninger mangler. Kan teoretisk påvirke melkeutskillelsen

     
Alteplase ( 0)

Kan brukes av ammende pga. rask nedbrytning hos mor og ingen biotilgjengelighet hos barnet

     
Altretamin ( 5)

Se cytostatika (Link)

     
Amantadin ( 4)

Bør ikke brukes av ammende pga. mulighet for å hemme melkeproduksjonen

     
Ambrisentan ( 3)

Opplysninger mangler. Se antihypertensiva (Link)

     
Amfetamin ( 4)

Overgang til morsmelk er moderat. Bruk hos ammende frarådes ikke ved behandling av narkolepsi. Ved langvarig bruk (> 3–4 uker) eller høy dosering bør barnet observeres for legemiddeleffekter. Blandingsernæring anbefales. Ved misbruk av amfetamin er amming kontraindisert

     
Amfotericin B ( 3)

Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets toksisitet

     
Amilorid ( 3)

Se diuretika (Link)

     
Aminoeddiksyre (= glysin) ( 3)

Opplysninger mangler

     
Aminoglykosider ( 2, 3)

Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er liten ved bruk av terapeutiske doser. Se antibakterielle midler (Link). Nyere aminoglykosider bør brukes med forsiktighet pga. liten klinisk erfaring hos ammende

     
Aminosalisylsyreforbindelser ( 3)

Se 5-ASA-preparater (Link)

     
Amiodaron ( 5)

Overgang til morsmelk er høy. Bruk hos ammende frarådes. Har gitt bradykardi og hypotyreoidisme hos brysternærte barn

     
Amisulprid ( 3)

Opplysninger mangler. Se antipsykotika (Link)

     
Amitriptylin ( 2)

Overgang til morsmelk er minimal. Doser < 150 mg kan brukes i 2–3 uker. Se også trisykliske antidepressiva (Link)

     
Amlodipin ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se kalsiumantagonister (Link)

     
Amoksicillin ( 2)

Anses som forenelig med amming. Se antibakterielle midler (Link).

     
Amoksicillin (+ klavulanat) ( 2)

Anses som forenelig med amming. Se antibakterielle midler (Link).

     
Amorolfin ( 0)

Neglelakk: Kan brukes av ammende

     
Ampicillin ( 1)

Se penicilliner (Link)

     
Amprenavir ( 5)

Se antivirale midler (Link)

     
Amsakrin ( 5)

Se cytostatika (Link)

     
Amylmetakresol ( 2)

Anses som forenlig med amming

     
Anabole steroider ( 4)

Se androgener (Link)

     
Anagrelid ( 4)

Opplysninger mangler

     
Anakinra ( 0)

Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt

     
Anastrozol ( 4)

Opplysninger mangler

     
Androgener ( 4)

Bruk hos ammende frarådes. Teoretisk risiko for androgen effekt på brysternærte barn. Høye doser kan hemme melkeutskillelsen

     
Anestesimidler ( 2)

Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten når anestetika gis som enkeltdose eller over et kort tidsrom. Tidspunkt for amming etter inngrepet bør reguleres etter hvilket anestesimiddel som er blitt brukt

     
Angiotensin II-reseptorantagonister ( 3)

Opplysninger mangler

     
Anidulafungin ( 3)

Opplysninger mangler. Teoretisk liten sannsynlighet for systemisk opptak hos barnet

     
Antacida ( 0)

Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende

     
Antazolin ( 2)

Lokalbehandling: Kan brukes av ammende. Se antihistaminer (Link)

     
Anthelmintika ( 0)

Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten

     
Antiandrogener ( 4)

Bruk frarådes hos ammende pga. teoretisk risiko for antiandrogen effekt på barnet

     
Antibakterielle midler ( 1, 2, 3)

Ved høye konsentrasjoner i melken kan munn- og tarmfloraen påvirkes og føre til diaré hos enkelte barn. Teoretisk kan sensibilisering oppstå. Selv små mengder antibakterielle midler kan interferere med bakteriologiske undersøkelser, som f.eks. svaberprøver fra barnets hals

     
Antidepressiva ( 2, 3)

Langtidseffekt på atferd og psykomotorisk utvikling hos brysternærte barn er ukjent. For enkelte antidepressiva kan det være aktuelt med blandingsernæring og redusert antall amminger når mors dose er høy. Se også de enkelte grupper antidepressiva og de enkelte midlene

     
Antidiabetika, perorale ( 0, 1, 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene

     
Antidoter ( 3)

Ammende kvinner bør få antidot ved forgiftninger

     
Antiepileptika ( 2, 3, 4)

De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, lamotrigin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene

     
Antihistaminer (H1-antagonister) ( 1, 2, 3)

De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til denne legemiddelgruppen bør muligens annengenerasjons antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Antihistaminer kan en sjelden gang redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene Øyedråper/nesespray: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, kan også lokalbehandling (dråper, spray) brukes

     
Antihypertensiva ( 2, 3, 4)

Observer barnet for hypotensjon, sedasjon og slapphet. Se også de enkelte virkestoffene

     
Antiinflammatoriske midler, ikke steroide ( 1, 2, 3)

Se NSAID (Link)

     
Antikoagulantia, perorale ( 2, 3)

Passerer over i morsmelk, men risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten ved terapeutiske doser. Se også de enkelte virkestoffene

       
Antikolinergika
  ( 2, 3, 0)

Tertiære ammoniumforbindelser (skopolamin, atropin, benztropin, biperidin, orfenadrin), systemisk bruk: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene

Kvartære ammoniumforbindelser (glykopyrron): Liten sannsynlighet for systemisk opptak hos brysternærte barn

     
Antikolinesteraser ( 3)

Se de enkelte virkestoffene

     
Antikonseptiva ( 1, 2, 3)

Se p-piller (Link)

     
Antimalariamidler ( 2, 3, 4)

De fleste antimalariamidlene har lang plasmahalveringstid og vil akkumuleres i morsmelk etter gjentatt dosering. Barnet oppnår likevel ikke malariaprofylakse gjennom morsmelken når mor ammer og bruker antimalariamidler. Barnet bør observeres for bivirkninger. Se de enkelte virkestoffene

     
Antimetabolitter ( 5)

Se cytostatika (Link)

     
Antimykotika ( 1, 2, 3)

Se de enkelte virkestoffene

     
Antipsykotika ( 3, 4)

Risiko for påvirkning av barnet er liten ved terapeutiske doser. Ved høye doser eller langvarig bruk anbefales tilbakeholdenhet med amming pga. fare for legemiddeleffekter hos barnet. Når mors dose er høy, kan blandingsernæring bli aktuelt. Redusert antall amminger og amming på tidspunkter med lav konsentrasjon i melken, kan redusere barnets legemiddeleksponering. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes. Kan øke melkeproduksjonen ved å øke prolaktinnivået. Se også de enkelte virkestoffene

     
Antitrombin ( 0)

Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Erfaring med bruk hos ammende mangler

     
Antitymocyttimmunglobulin (kanin) ( 3)

Opplysninger mangler. Se immunsuppressive midler (Link)

          
Antivirale midler ( 0, 2, 5)

Se de enkelte virkestoffene

  • Herpesinfeksjoner:Aciklovir bør fortrinnsvis benyttes til ammende pga. lengre klinisk erfaring

  • HIV-infeksjon: Amming er kontraindisert ved HIV-infeksjon hos mor, da HIV-viruset kan overføres til barnet via morsmelken

     
Anti-Xa (lavmolekylært heparin) ( 0)

Se hepariner (Link)

     
Apiksaban ( 3)

Opplysninger mangler

     
Apomorfin ( 5)

Kan hemme melkeproduksjonen

     
Apraklonidin ( 3)

Øyedråper: Pga. manglende opplysninger om overgang til morsmelk anbefales forsiktighet med bruk hos ammende

     
Apremilast ( 3)

Opplysning mangler. Tilbakeholdenhet anbefales pga. manglende erfaring.

     
Aprepitant ( 3)

Opplysninger mangler

     
Argatroban ( 3)

Overgang til morsmelk er ukjent. Kort halveringstid og lav biotilgjengelighet tilsier at amming kan gjenopptas ca. 5 timer etter avsluttet infusjon

     
Arginin ( 3)

Opplysninger mangler

     
Aripiprazol ( 3)

Overgang til morsmelk er minimal. Klinisk erfaring er svært begrenset. Se antipsykotika (Link)

     
Artemeter ( 3)

Opplysninger mangler. Se antimalariamidler (Link)

     
Artesunat ( 3)

Opplysninger mangler. Se også antimalariamidler (Link)

     
Artikain ( 3)

Liten klinisk erfaring. Se lokalanestetika (Link)

     
5-ASA-preparater ( 3)

Overgang til morsmelk er moderat. Observer barnet for diaré

     
Asenapin  ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se antipsykotika (Link)

     
Asparginase (= crisantapase) ( 5)

Se cytostatika (Link)

     
AT1-reseptorantagonister ( 3)

Se angiotensin II-reseptorantagonister (Link)

     
Atazanavir ( 5)

Se antivirale midler (Link)

     
Atenolol ( 3)

Overgang til morsmelk er moderat. Se betareseptorantagonister, adrenerge (Link)

     
Atezolizumab ( 3)

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage tarm-kanal. Se monoklonale antistoffer(Link).

     
Atomoksetin ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes.

     
Atorvastatin ( 3)

Se statiner (Link)

     
Atosiban ( 4)

Kan muligens hemme utdrivningsrefleksen (oksytosinantagonist)

     
Atovakvon ( 3)

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se antimalariamidler (Link)

     
Atropin ( 3)

Passerer over i morsmelk. Enkeltdoser kan brukes til ammende. Gjentatt dosering kan muligens gi antikolinerge effekter hos brysternærte barn samt nedsette melkeproduksjonen

     
Auranofin ( 5)

Se gullforbindelser (Link)

     
Aurotiomalat ( 5)

Se gullforbindelser (Link)

     
Avelumab ( 3)

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen, selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal. Se monoklonale antistoffer (Link).

     
Azacitidin ( 5)

Se cytostatika (Link)

     
Azatioprin ( 3,5)

Overgang til morsmelk er minimal. Forsiktighet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt. Oppfølging av barnet anbefales hvis amming tillates. Amming er kontraindisert ved bruk i høye doser som cytostatikum

     
Azelain ( 2)

Lokalbehandling: Kan brukes av ammende

     
Azelastin ( 2)

Lokalbehandling: Minimal systemisk overgang. Se antihistaminer (Link)

     
Azitromycin ( 2)

Overgang til morsmelk er minimal. Se antibakterielle midler (Link)

     
Aztreonam ( 2)

Overgang til morsmelk er minimal. Se antibakterielle midler (Link)