Tabell A - Amming og legemidler

Substanser — alfabetisk oversikt


Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2–5 %), moderat (5–10 %) eller høy (10–50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.)
Over 3–4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
LegemiddelDokumentasjon vedrørende bruk under amming (MM kategori)
     
Abakavir

Se antivirale midler (5)(Link)

     
Abatacept

Manglende klinisk erfaring tilsier tilbakeholdenhet (0)

     
Abciximab

Manglende klinisk erfaring (0)

      
ACE-hemmere

Observer barnet for hypotensjon. Se de enkelte virkestoffene (2, 3)

     
Acetazolamid

Overgang til morsmelk er minimal. Se diuretika (2)(Link)

     
Acetylcystein

Opplysninger mangler (3)

     
Acetylsalisylsyre

Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende som tromboseprofylakse eller ved sporadisk bruk av inntil 2 g daglig. Paracetamol eller ibuprofen bør foretrekkes til smertebehandling hos ammende (3)

          
Aciklovir
  • Lokalbehandling: Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende (0)

  • Systemisk behandling: Overgang til morsmelk er liten (2)

     
Acitretin

Bruk frarådes hos ammende pga. stoffets toksisitet. Se retinoider (4)(Link)

     
Actinomycin (= daktinomycin)

Se cytostatika (5)(Link)

     
Adalimumab

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se monoklonale antistoffer (3)(Link)

     
Adapalen

Se retinoider, lokalbehandling (3)(Link)

     
Adefovir

Opplysninger mangler (3)

     
Adenosin

Opplysninger mangler (3)

      
Adrenalin

Øyedråper: Kan brukes av ammende (1)

      
Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister

Se alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge (Link)

      
Adrenerge betareseptorantagonister

Se betareseptorantagonister, adrenerge (Link)

     
Afatinib

Opplysninger mangler (3)

     
Aflibercept

Systemisk eksponering etter lokal applikasjon i øyet er lav. Ved systemisk bruk: Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffets toksisitet (3, 5)

     
Akamprosat

Manglende klinisk erfaring (0)

     
Akarbose

Manglende klinisk erfaring. Se antidiabetika, perorale (0)(Link)

     
Aklidinium

Til inhalasjon: Farmakokinetiske egenskaper tilsier at aklidinium kan brukes av ammende. Erfaring med bruk hos ammende mangler (3)

     
Aksitinib

Erfaring med bruk hos ammende mangler. Vikningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende. (5)

     
Albendazol

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se også mebendazol (3)(Link)

     
Alektinib

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. (3)

     
Alemtuzumab

Se monoklonale antistoffer (0)(Link)

     
Alendronat

Se bisfosfonater (0)(Link)

      
Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge

Se de enkelte virkestoffene

     
Alfakalsidol

Se vitamin D (1)(Link)

     
Alfentanil

Overgang til morsmelk er liten. Se anestesimidler (2)(Link)

     
Alfuzosin

Opplysninger mangler (3)

     
Alginat

Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende (0)

     
Alimemazin

Overgang til morsmelk er minimal. Se antihistaminer (2)(Link)

     
Alirokumab

Se PCSK9-hemmere (Link). (3)

     
Aliskiren

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Teoretisk risiko for hypotensjon, sedasjon og slapphet hos diebarn (4)

     
Alitretinoin 

Se retinoider, peroral bruk (5)(Link)

     
Allopurinol

Overgang til morsmelk er liten (2)

     
Almotriptan

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se triptaner (3)(Link)

     
Alogliptin

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se antidiabetika, perorale (Link). (3)

     
Alprazolam

Overgang til morsmelk er moderat. Seponeringsproblemer er blitt rapportert etter langvarig eksponering (> 9 måneder). Alternativt benzodiazepin bør benyttes. Se benzodiazepiner (4)(Link)

     
Alprostadil

Opplysninger mangler. Kan teoretisk påvirke melkeutskillelsen (3)

     
Alteplase

Kan brukes av ammende pga. rask nedbrytning hos mor og ingen biotilgjengelighet hos barnet (0)

     
Altretamin

Se cytostatika (5)(Link)

     
Amantadin

Bør ikke brukes av ammende pga. mulighet for å hemme melkeproduksjonen (4)

     
Ambrisentan

Opplysninger mangler. Se antihypertensiva (3)(Link)

     
Amfetamin

Overgang til morsmelk er moderat. Bruk hos ammende frarådes ikke ved behandling av narkolepsi. Ved langvarig bruk (> 3–4 uker) eller høy dosering bør barnet observeres for legemiddeleffekter. Blandingsernæring anbefales. Ved misbruk av amfetamin er amming kontraindisert (4)

     
Amfotericin B

Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets toksisitet (3)

     
Amilorid

Se diuretika (3)(Link)

     
Aminoeddiksyre (= glysin)

Opplysninger mangler (3)

      
Aminoglykosider

Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er liten ved bruk av terapeutiske doser. Se antibakterielle midler (Link). Nyere aminoglykosider bør brukes med forsiktighet pga. liten klinisk erfaring hos ammende (2, 3)

      
Aminosalisylsyreforbindelser

Se 5-ASA-preparater (3)(Link)

     
Amiodaron

Overgang til morsmelk er høy. Bruk hos ammende frarådes. Har gitt bradykardi og hypotyreoidisme hos brysternærte barn (5)

     
Amisulprid

Opplysninger mangler. Se antipsykotika (3)(Link)

     
Amitriptylin

Overgang til morsmelk er minimal. Doser < 150 mg kan brukes i 2–3 uker. Se også trisykliske antidepressiva (2)(Link)

     
Amlodipin

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se kalsiumantagonister (3)(Link)

     
Amoksicillin

Anses som forenelig med amming. Se antibakterielle midler (Link). (2)

     
Amoksicillin (+ klavulanat)

Anses som forenelig med amming. Se antibakterielle midler (Link). (2)

     
Amorolfin

Neglelakk: Kan brukes av ammende (0)

     
Ampicillin

Se penicilliner (1)(Link)

     
Amprenavir

Se antivirale midler (5)(Link)

     
Amsakrin

Se cytostatika (5)(Link)

     
Amylmetakresol

Anses som forenlig med amming (2)

      
Anabole steroider

Se androgener (4)(Link)

     
Anagrelid

Opplysninger mangler (4)

     
Anakinra

Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt (0)

     
Anastrozol

Opplysninger mangler (4)

      
Androgener

Bruk hos ammende frarådes. Teoretisk risiko for androgen effekt på brysternærte barn. Høye doser kan hemme melkeutskillelsen (4)

      
Anestesimidler

Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten når anestetika gis som enkeltdose eller over et kort tidsrom. Tidspunkt for amming etter inngrepet bør reguleres etter hvilket anestesimiddel som er blitt brukt (2)

      
Angiotensin II-reseptorantagonister

Opplysninger mangler (3)

     
Anidulafungin

Opplysninger mangler. Teoretisk liten sannsynlighet for systemisk opptak hos barnet (3)

      
Antacida

Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende (0)

     
Antazolin

Lokalbehandling: Kan brukes av ammende. Se antihistaminer (2)(Link)

      
Anthelmintika

Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten (0)

      
Antiandrogener

Bruk frarådes hos ammende pga. teoretisk risiko for antiandrogen effekt på barnet (4)

      
Antibakterielle midler

Ved høye konsentrasjoner i melken kan munn- og tarmfloraen påvirkes og føre til diaré hos enkelte barn. Teoretisk kan sensibilisering oppstå. Selv små mengder antibakterielle midler kan interferere med bakteriologiske undersøkelser, som f.eks. svaberprøver fra barnets hals (1, 2, 3)

      
Antidepressiva

Langtidseffekt på atferd og psykomotorisk utvikling hos brysternærte barn er ukjent. For enkelte antidepressiva kan det være aktuelt med blandingsernæring og redusert antall amminger når mors dose er høy. Se også de enkelte grupper antidepressiva og de enkelte midlene (2, 3)

      
Antidiabetika, perorale

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene (0, 1, 3)

      
Antidoter

Ammende kvinner bør få antidot ved forgiftninger (3)

      
Antiepileptika

De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, lamotrigin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene (2, 3, 4)

      
Antihistaminer (H1-antagonister)

De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til denne legemiddelgruppen bør muligens annengenerasjons antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Antihistaminer kan en sjelden gang redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene Øyedråper/nesespray: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, kan også lokalbehandling (dråper, spray) brukes (1, 2, 3)

      
Antihypertensiva

Observer barnet for hypotensjon, sedasjon og slapphet. Se også de enkelte virkestoffene (2, 3, 4)

      
Antiinflammatoriske midler, ikke steroide

Se NSAID (1, 2, 3)(Link)

      
Antikoagulantia, perorale

Passerer over i morsmelk, men risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten ved terapeutiske doser. Se også de enkelte virkestoffene (2, 3)

        
Antikolinergika
 

Tertiære ammoniumforbindelser (skopolamin, atropin, benztropin, biperidin, orfenadrin), systemisk bruk: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene (2, 3)

Kvartære ammoniumforbindelser (glykopyrron): Liten sannsynlighet for systemisk opptak hos brysternærte barn (0)

      
Antikolinesteraser

Se de enkelte virkestoffene (3)

      
Antikonseptiva

Se p-piller (1, 2, 3)(Link)

      
Antimalariamidler

De fleste antimalariamidlene har lang plasmahalveringstid og vil akkumuleres i morsmelk etter gjentatt dosering. Barnet oppnår likevel ikke malariaprofylakse gjennom morsmelken når mor ammer og bruker antimalariamidler. Barnet bør observeres for bivirkninger. Se de enkelte virkestoffene (2, 3, 4)

      
Antimetabolitter

Se cytostatika (5)(Link)

      
Antimykotika

Se de enkelte virkestoffene (1, 2, 3)

      
Antipsykotika

Risiko for påvirkning av barnet er liten ved terapeutiske doser. Ved høye doser eller langvarig bruk anbefales tilbakeholdenhet med amming pga. fare for legemiddeleffekter hos barnet. Når mors dose er høy, kan blandingsernæring bli aktuelt. Redusert antall amminger og amming på tidspunkter med lav konsentrasjon i melken, kan redusere barnets legemiddeleksponering. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes. Kan øke melkeproduksjonen ved å øke prolaktinnivået. Se også de enkelte virkestoffene (3, 4)

     
Antitrombin

Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Erfaring med bruk hos ammende mangler (0)

     
Antitymocytt immunglobulin (kanin)

Opplysninger mangler. Se immunsuppressive midler (3)(Link)

            
Antivirale midler

Se de enkelte virkestoffene

  • Herpesinfeksjoner: Aciklovir bør fortrinnsvis benyttes til ammende pga. lengre klinisk erfaring (0, 2)

  • HIV-infeksjon: Amming er kontraindisert ved HIV-infeksjon hos mor, da HIV-viruset kan overføres til barnet via morsmelken (5)

     
Anti-Xa (lavmolekylært heparin)

Se hepariner (0)(Link)

     
Apiksaban

Opplysninger mangler (3)

     
Apomorfin

Kan hemme melkeproduksjonen (5)

     
Apraklonidin

Øyedråper: Pga. manglende opplysninger om overgang til morsmelk anbefales forsiktighet med bruk hos ammende (3)

     
Apremilast

Opplysning mangler. Tilbakeholdenhet anbefales pga. manglende erfaring. (3)

     
Aprepitant

Opplysninger mangler (3)

     
Argatroban

Overgang til morsmelk er ukjent. Kort halveringstid og lav biotilgjengelighet tilsier at amming kan gjenopptas ca. 5 timer etter avsluttet infusjon (3)

     
Arginin

Opplysninger mangler (3)

     
Aripiprazol

Overgang til morsmelk er minimal. Klinisk erfaring er svært begrenset. Se antipsykotika (3)(Link)

     
Artemeter

Opplysninger mangler. Se antimalariamidler (3)(Link)

     
Artesunat

Opplysninger mangler. Se også antimalariamidler (3)(Link)

     
Artikain

Liten klinisk erfaring. Se lokalanestetika (3)(Link)

      
5-ASA-preparater

Overgang til morsmelk er moderat. Observer barnet for diaré (3)

     
Asenapin 

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se antipsykotika (3)(Link)

     
Asparginase (= crisantapase)

Se cytostatika (5)(Link)

      
AT1-reseptorantagonister

Se angiotensin II-reseptorantagonister (3)(Link)

     
Atazanavir

Se antivirale midler (5)(Link)

     
Atenolol

Overgang til morsmelk er moderat. Se betareseptorantagonister, adrenerge (3)(Link)

     
Atezolizumab

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage tarm-kanal. Se monoklonale antistoffer(Link). (3)

     
Atomoksetin

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes. (3)

     
Atorvastatin

Se statiner (3)(Link)

     
Atosiban

Kan muligens hemme utdrivningsrefleksen (oksytosinantagonist) (4)

     
Atovakvon

Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se antimalariamidler (3)(Link)

     
Atropin

Passerer over i morsmelk. Enkeltdoser kan brukes til ammende. Gjentatt dosering kan muligens gi antikolinerge effekter hos brysternærte barn samt nedsette melkeproduksjonen (3)

     
Auranofin

Se gullforbindelser (5)(Link)

     
Aurotiomalat

Se gullforbindelser (5)(Link)

     
Avelumab

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen, selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal. Se monoklonale antistoffer (Link). (3)

     
Azacitidin

Se cytostatika (5)(Link)

     
Azatioprin

Overgang til morsmelk er minimal. Forsiktighet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt. Oppfølging av barnet anbefales hvis amming tillates. Amming er kontraindisert ved bruk i høye doser som cytostatikum (3,5)

     
Azelain

Lokalbehandling: Kan brukes av ammende (2)

     
Azelastin

Lokalbehandling: Minimal systemisk overgang. Se antihistaminer (2)(Link)

     
Azitromycin

Overgang til morsmelk er minimal. Se antibakterielle midler (2)(Link)

     
Aztreonam

Overgang til morsmelk er minimal. Se antibakterielle midler (2)(Link)