| | Opplysninger mangler. Se vaksiner (Link) |
| | Absorberes i liten grad systemisk |
| | |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se beta-2-reseptoragonister, adrenerge (Link) |
| | |
| | Kan påvirke det nyfødte barnet ved bruk nær fødselen («floppy infant syndrome» og abstinens er rapportert). Se også fenobarbital (Link) |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr. |
| | Absorberes ikke systemisk. |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler |
| | Skal bare brukes etter menopausen. Kontraindisert til kvinner i fertil alder |
| | Opplysninger mangler. Se vaksiner (Link) |
| | Se glukokortikoider til lokal bruk (Link) |
| | Kontraindisert ved graviditet, fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst en måned etter behandling. Menn som behandles bør bruke kondom i minst en måned etter seponering. Se retinoider (Link) |
| | Se alkylerende cytostatika(Link) |
| | |
| | Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |
| | |
| | Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling. |
| | Se lokalanestetika (Link) |
| | |
| | Opplysninger mangler, se antikolinergika (Link) |
| | Svært lavt systemisk opptak tilsier lav risiko |
| | |
| | |
Beta-2-reseptoragonister, adrenerge | Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Virker rihemmende. Systemisk tilførsel kan utsette starten av fødselen |
| | Se betareseptorantagonister (Link) |
| | Kan ansees for å være trygge, med visse reservasjoner for enkelte nyere virkestoffer der klinisk erfaring er begrenset. Se også de enkelte virkestoffene |
| | Se glukokortikoider (Link) |
Betareseptorantagonister, adrenerge | Ved bruk gjennom store deler av svangerskapet kan neonatal hypoglykemi og intrauterin vekstrestriksjon opptre. Behandling av preeklampsi eller alvorlig hypertensjon i siste trimester synes ikke å medføre risiko for skadelige effekter, bortsett fra forbigående lett bradykardi. Ved bruk av øyedråper er systemisk eksponering lav, men systemiske bivirkninger er likevel rapportert |
| | Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i forsøksdyr. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon i minst 6 måneder etter seponering |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Antistoffet binder seg til C. difficile-toksin B, uten annen aktivitet hos mennesker. |
| | |
| | Absorberes i liten grad systemisk ved lokal bruk |
| | |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antihistaminer (Link) |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler |
| | Opplysninger mangler. Se antikolinergika (Link) |
| | |
| | Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bisfosfonater kan gjennom sin farmakologiske effekt, med påvirkning av kalsiumhomeostasen, medføre en mulig risiko for fosteret og/eller det nyfødte barnet. Bør ikke brukes ved graviditet |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se betareseptorantagonister, adrenerge (Link) |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler |
| | |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Menn og kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling |
| | Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i dyreforsøk |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bosutinib ikke bør brukes av gravide. |
| | |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Risiko for hypotensjon og føtal hypoksi og bradykardi |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler |
| | Se karboanhydrasehemmere (Link); Erfaring med bruk hos gravide mangler |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antiepileptika (Link) |
| | Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig immunsuppressiv effekt. |
| | Lav systemisk eksponering ved bruk av øyedråper. Se NSAID(Link) |
| | |
| | Ingen holdepunkter for fosterskade. Ved behandling av hyperprolaktinemi er det vanlig å seponere ved inntruffet graviditet, med mindre det foreligger makroprolaktinomer |
| | Se adrenerge reseptoragonister (Link) og beta-2-reseptoragonister (Link) |
| | Se glukokortikoider til lokal bruk (Link) |
| | |
| | Se lokalanestetika (Link) |
| | Se opioidanalgetika (Link) |
| | Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |
| | |
| | Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |
| | |
| | Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme |
Substanser - alfabetisk oversikt
Finn oss på Facebook