Adrenergikum + kortikosteroid.

ATC-nr.: R03A K06




Miljørisiko i Norge
 R01A D08
Flutikason
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av flutikason kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Flutikason har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Flutikason er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 R03A C12
Salmeterol
 
PNEC: 22 μg/liter
Salgsvekt: 2,27 kg
Miljørisiko: Bruk av salmeterol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Salmeterol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Salmeterol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 25/50, 25/125 og 25/250: Hver dose inneh.: Salmeterolxinafoat tilsv. salmeterol 25 μg, flutikasonpropionat 50 μg, resp. 125 μg og 250 μg, norfluran (1,1,1,2-tetrafluoretan).


INHALASJONSPULVER 50/100 i Diskus, 50/250 i Diskus og 50/500 i Diskus: Hver dose inneh.: Salmeterolxinafoat tilsv. salmeterol 50 μg, flutikasonpropionat 100 μg, resp. 250 μg og 500 μg, laktosemonohydrat til 12,5 mg.


Indikasjoner

Inhalasjonsaerosol: Vedlikeholdsbehandling av bronkialastma, der en kombinasjon av langtidsvirkende β2-agonist og kortikosteroid er indisert. Inhalasjonspulver: Astma: Vedlikeholdsbehandling av bronkialastma, der en kombinasjon av langtidsvirkende β2-agonist og kortikosteroid er indisert. Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Symptomatisk behandling av pasienter med kols, med en FEV1 <60% av forventet verdi (pre-bronkodilatator), som har hatt gjentatte eksaserbasjoner, og som har vesentlige symptomer på tross av jevnlig bruk av bronkodilaterende legemidler.

Dosering

Må brukes regelmessig, også i symptomfrie perioder, for optimal behandlingseffekt. Effekt av salmeterol inntrer etter 10-20 minutter, og effekt av flutikasonpropionat inntrer etter 4-7 dager. Behandlingen skal ikke avsluttes brått, og dosen endres kun etter avtale med lege. Dosen justeres til en oppnår kontroll, eller lavest mulig dose som gir tilfredsstillende klinisk effekt. Når symptomkontroll opprettholdes med laveste styrke 2 ganger daglig, kan neste steg være et forsøk med kortikosteroid alene. Det er viktig å følge opp pasienten regelmessig ved nedtrapping av behandling. Alternativt kan pasienter som har behov for langtidsvirkende β2-agonist titreres til dosering 1 gang daglig, dersom dette anses å kunne opprettholde symptomkontroll. Ved dosering 1 gang daglig gis dosen fortrinnsvis om kvelden ved nattlige symptomer, respektive om morgenen ved mest symptomer om dagen. Dersom aktuell dosering ikke dekkes av kombinasjonspreparatet, forskrives passende dose betaagonist og/eller kortikosteroid. Det er vist at dosedobling fører til en liten økning i bivirkninger, men dobling av dosen kan vurderes når voksne pasienter med astma har behov for økt dose av inhalert kortikosteroid i en kort periode (opptil 14 dager).
Astma hos voksne og barn >12 år: Inhalasjonsaerosol: 2 inhalasjoner (à 25/50) 2 ganger daglig (morgen og kveld) eller 2 inhalasjoner (à 25/125) 2 ganger daglig (morgen og kveld) eller 2 inhalasjoner (à 25/250) 2 ganger daglig (morgen og kveld). Inhalasjonspulver: Inhaleres vha. Diskus. 1 inhalasjon (50/100) 2 ganger daglig (morgen og kveld) eller 1 inhalasjon (50/250) 2 ganger daglig (morgen og kveld) eller 1 inhalasjon (50/500) 2 ganger daglig (morgen og kveld).
Astma hos barn 4-12 år: Inhalasjonsaerosol: 2 inhalasjoner (à 25/50) 2 ganger daglig (morgen og kveld). Inhalasjonspulver: Inhaleres vha. Diskus. 1 inhalasjon (50/100) 2 ganger daglig (morgen og kveld).
Astma hos barn <4 år: Data foreligger ikke.
Kols hos voksne: Inhalasjonspulver: 1 inhalasjon (50/500) 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Ingen dosejustering. Eldre: Ingen dosejustering.
Administrering: Skal kun brukes til inhalasjon. Munnen bør skylles og halsen gurgles med vann etter hver inhalasjon. Pasienten bør instrueres nøye i riktig bruk av inhalatoren. Inhalasjonsaerosol: Før bruk skal innsiden og utsiden av inhalatoren, inkl. munnstykket, sjekkes for løse gjenstander (se pakningsvedlegg). Pasienter med koordineringsproblemer, inkl. barn og eldre, anbefales å bruke et inhalasjonskammer og inhalasjonsteknikken bør kontrolleres for å sikre optimal behandlingseffekt. Pasienter bør bruke samme inhalasjonskammer som tidligere, da bytte kan medføre endring av mengde dose inhalert til lungene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Heshet og candidainfeksjon i munn og svelg kan forebygges ved gurgling av hals og skylling av munnhule med vann etter inhalasjon. Symptomgivende candidainfeksjon i munn og svelg kan behandles med fungicider til lokal bruk, samtidig som behandling med preparatet fortsetter. Paradoksal bronkospasme kan inntreffe med umiddelbar økende tungpust etter dosering. Behandling med Seretide Diskus bør avbrytes umiddelbart og pasienten bør vurderes klinisk. Alternativ behandling bør gis dersom nødvendig. Preparatet er ikke til behandling av akutte anfall, men for regelmessig behandling. Pasienten bør gis råd om alltid å ha sin anfallsmedisin tilgjengelig ved akutt astmaanfall. Pasienten bør ikke starte med preparatet ved en forverring. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og forverringer kan forekomme under behandling. Pasienter av afrikansk eller afrokaribisk avstamning kan ha økt risiko for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død ved bruk av salmeterol. Alle pasienter bør informeres om å fortsette behandlingen, men rådføre seg med legen sin dersom astmasymptomene forblir ukontrollerte eller forverres etter oppstart av behandling. Dersom pasienten må øke forbruket av β2-agonister med kort virketid for å kontrollere symptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen og pasienten bør kontakte lege. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende og man bør vurdere å øke dosen av inhalert kortikosteroid. For kols-pasienter som opplever eksaserbasjoner, bør systemisk kortikosteroidbehandling vurderes. Pasienten bør instrueres i å kontakte lege dersom symptomene forverres ved Seretide-behandling. Ved astmasymptomkontroll kan en gradvis dosereduksjon vurderes. Det er viktig å følge opp pasienten regelmessig ved nedtrapping av behandling. Laveste dose som gir effekt bør benyttes. Systemiske effekter kan forekomme, spesielt ved høye doser brukt over lengre tid. Faren for slike effekter er langt mindre ved inhalasjon enn ved oral kortikosteroidbehandling. Mulige systemiske effekter: Cushings syndrom eller karakteristiske kjennetegn på Cushings syndrom, binyrebarksuppresjon, redusert bentetthet, katarakt og glaukom og mer sjelden, ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos barn). Det er derfor viktig at pasienten vurderes regelmessig og at dosen av inhalert kortikosteroid er redusert til laveste dose som gir effektiv astmakontroll. Langtidsbehandling av pasienter med høye kortikosteroiddoser til inhalasjon kan gi binyrebarksuppresjon og akutt adrenerg krise. Svært sjeldne tilfeller av binyrebarksuppresjon og akutt adrenerg krise er også beskrevet med flutikasonpropionatdoser >500 μg og <1000 μg. Tilstedeværende symptomer er typisk veldig uklare og kan inkludere anoreksi, abdominal smerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthet, hypoglykemi og krampeanfall. Behandling med flutikasonpropionat til inhalasjon bør redusere behovet for orale steroider, men pasienter som overføres fra orale steroider kan ha risiko for svekket binyrebarkfunksjon i betydelig tid fremover. Pasienter som tidligere har hatt behov for store kortikosteroiddoser som akutthjelp, kan også være utsatt for risiko. Tillegg av systemisk kortikosteroidbehandling bør vurderes ved perioder med stress eller planlagte operasjoner. Det har vært svært sjeldne rapporter om økning i blodglukosenivå. Dette bør vurderes ved diabetes mellitus i anamnesen. Både selektive og ikke-selektive betablokkere bør unngås, med mindre det er svært tungtveiende grunner for bruk. Seretide kan i sjeldne tilfeller forårsake hjertearytmier, f.eks. supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler og atriell fibrillering og mild forbigående reduksjon i serumkalium ved høye terapeutiske doser. Seretide bør derfor brukes med forsiktighet ved alvorlig kardiovaskulær sykdom, unormal hjerterytme, diabetes mellitus, tyreotoksikose, ubehandlet hypokalemi eller til pasienter predisponert for lave kaliumverdier i serum. Økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kols-pasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Noen studier viser økt risiko med økende dose. Kliniske tegn på pneumoni hos kols-pasienter kan ligne eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos kols-pasienter inkl. røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols. Brukes med forsiktighet ved aktiv eller latent lungetuberkulose. Barn og unge <16 år som inntar høye flutikasonpropionatdoser (≥1000 μg/dag) kan være spesielt utsatt for systemiske bivirkninger. Jevnlig monitorering av høyden hos barn anbefales. Inhalasjonspulver: Hjelpestoffet laktosemonohydrat inneholder 0,1-0,2% melkeprotein, og forsiktighet må utvises ved melkeproteinallergi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A K06
Ritonavir (høypotent CYP3A4-hemmer) kan gi sterk økning i plasmakonsentrasjonen av flutikasonpropionat og sterk reduksjon i serumkonsentrasjonen av kortisol. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon er rapportert ved samtidig bruk av ritonavir, og kombinasjonen bør derfor unngås med mindre fordelene oppveier den økte risikoen for systemiske bivirkninger. Samtidig behandling med ketokonazol kan også gi forekomst av systemiske bivirkninger. Forsiktighet anbefales ved samtidig behandling med ketokonazol eller andre potente CYP3A4-hemmere, og langtidsbehandling bør unngås hvis mulig. Samtidig bruk av erytromycin er ikke assosiert med alvorlige bivirkninger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: En moderat mengde data fra gravide indikerer ikke misdannelser eller annen toksisitet på foster/nyfødt barn. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bør kun brukes dersom forventet nytte for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Laveste effektive dose, nødvendig for astmakontroll, bør brukes.
Amming: Går over i melk hos rotte. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Bør kun brukes dersom forventet nytte for moren oppveier potensiell risiko for barnet.
Flutikason|Salmeterol

Bivirkninger

Som for salmeterol og flutikasonpropionat hver for seg. Tremor, hodepine og palpitasjoner er som regel forbigående og avtagende ved jevnlig dosering. Svært vanlige (≥1/10): Luftveier: Nasofaryngitt. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Kontusjoner. Infeksiøse: Candidainfeksjoner i munn og svelg, pneumoni (hos kols-pasienter), bronkitt. Luftveier: Heshet, irritasjon i svelg, sinusitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, muskelkramper, traumatiske frakturer. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, atrieflimmer, angina pectoris, palpitasjoner. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon i form av respirasjonssymptomer (dyspné). Nevrologiske: Tremor. Psykiske: Angst, søvnproblemer. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øye: Katarakt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Cushings syndrom, karakteristisk kjennetegn på Cushings syndrom, binyrebarksuppresjon, vekstretardasjon hos barn og ungdom, nedsatt bentetthet. Hjerte/kar: Arytmier (inkl. supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler). Immunsystemet: Kutane hypersensitivitetsreaksjoner, angioødem (hovedsakelig ødem i ansikt og svelg), respirasjonssymptomer (bronkospasme), anafylaktiske reaksjoner inkl. anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Candidainfeksjon i øsofagus. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Psykiske: Atferdsendringer inkl. psykomotorisk hyperaktivitet og irritabilitet (primært hos barn). Øye: Glaukom. Ukjent frekvens: Psykiske: Depresjon, aggresjon (primært hos barn).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Typiske for overdreven β2-stimulering: Tremor, hodepine, takykardi, økt systolisk blodtrykk og hypokalemi.
Behandling: Fortrukket antidot er kardioselektiv betablokker, som skal brukes med forsiktighet ved kjent bronkospasme i anamnesen. Dersom behandling med Seretide må avbrytes pga. overdosering av betaagonistkomponenten, bør hensiktsmessig kortikosteroidterapi opprettholdes. Dersom hypokalemi oppstår skal tilskudd av kalium vurderes. Akutt: Behandling av akutt overdosering er vanligvis ikke nødvendig, da binyrebarkfunksjonen normaliseres innen få dager, bekreftet med kortisolmålinger i plasma. Kronisk: Overvåkning av binyrebarkfunksjonen kan være nødvendig. Ved overdosering vil det likevel være mulig at Seretidebehandlingen kan fortsette ved en hensiktsmessig dose for symptomkontroll.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For salmeterol R03A C12 og glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparat av kortikosteroid med høy lokal antiinflammatorisk aktivitet (flutikason) og selektiv langtidsvirkende β2-agonist (salmeterol).
Virkningsmekanisme: Flutikasonpropionat: Potent antiinflammatorisk effekt i lungene og forebygger eksaserbasjoner. Salmeterol: Relakserer bronkialmuskulatur og virker symptomforebyggende. Den bronkodilaterende effekten inntrer etter 10-20 minutter og varer i minst 12 timer.
Absorpsjon: Flutikasonpropionat: Systemisk biotilgjengelighet er vist for inhalasjonsaerosol 5,3% og diskus 5,5%. For flutikasonpropionat alene er absolutt biotilgjengelighet estimert for inhalasjonsaerosol 10,9% og diskus 7,8%. Ubetydelig oral biotilgjengelighet (<1%). Salmeterol: Cmax etter 1 dose (50 μg) er ca. 200 pg/ml.
Proteinbinding: Flutikasonpropionat: I plasma ca. 90%.
Fordeling: Flutikasonpropionat: Vd ca. 300 liter.
Halveringstid: Flutikasonpropionat-reseptorkomplekset i lungevev: Ca. 10 timer. Terminal t1/2 ca. 8 timer.
Metabolisme: Flutikasonpropionat: Hovedsakelig i lever via CYP3A til en inaktiv karboksylsyremetabolitt. Salmeterol: Utstrakt hydroksylering i lever. Hovedmetabolitten er aktiv, men effekten er av kortere varighet.
Utskillelse: Flutikasonpropionat: Hovedsakelig via feces. Clearance 1,1 liter/minutt. Salmeterol: Hovedsakelig via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Inhalasjonsaerosol: Etter bruk skal beskyttelseshetten påsettes munnstykket igjen. Oppbevares ved høyst 25°C. Beskyttes mot frost og direkte sollys. Effekten av legemidlet kan reduseres dersom metallbeholderen er kald.

Andre opplysninger

Inhalasjonspulver: Til inhalasjon ved hjelp av Diskus. Administreringsmåte: Se pakningsvedlegg. Inhalasjonsaerosol: Preparatet inneholder freonfri drivgass. Et telleverk viser antall resterende doser gjennom et vindu bak på inhalatoren; se pakningsvedlegget. Pasienter som har koordineringsproblemer ved bruk av inhalasjonsaerosol bør bruke et inhalasjonskammer som hjelpemiddel. Metallbeholderen skal ikke utsettes for vann.

Sist endret: 09.09.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

07.09.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Seretide, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25/50120 doser
004050
Blå resept
-
259,60CSPC_ICON
25/125120 doser
004282
Blå resept
Byttegruppe
366,80 (trinnpris 241,10)CSPC_ICON
25/250120 doser
004293
Blå resept
Byttegruppe
430,20 (trinnpris 309,10)CSPC_ICON

Seretide, INHALASJONSPULVER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50/100 i Diskus60 doser
373324
Blå resept
Byttegruppe
249,00CSPC_ICON
3 × 60 doser
373332
Blå resept
Byttegruppe
674,50CSPC_ICON
50/250 i Diskus60 doser
373340
Blå resept
Byttegruppe
320,30CSPC_ICON
3 × 60 doser
373357
Blå resept
Byttegruppe
888,30CSPC_ICON
50/500 i Diskus60 doser
373365
Blå resept
Byttegruppe
404,60CSPC_ICON
3 × 60 doser
373373
Blå resept
Byttegruppe
1141,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tyreotoksikose (hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagus: Spiserør