Airflusal Forspiro

Sandoz

Adrenergikum + kortikosteroid.

ATC-nr.: R03A K06

  Salmeterol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R01A D12
Flutikasonfuroat
 
PNEC: 0,058 μg/liter
Salgsvekt: 1,567423 kg
Miljørisiko: Bruk av flutikasonfuroat gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Flutikasonfuroat har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Flutikasonfuroat er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 10.05.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 R03A C12
Salmeterol
 
PNEC: 22 μg/liter
Salgsvekt: 2,105127 kg
Miljørisiko: Bruk av salmeterol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Salmeterol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Salmeterol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSPULVER, dosedispensert 50 µg/250 µg i Forspiro og 50 µg/500 µg i Forspiro: Hver dose inneh.: Salmeterolxinafoat tilsv. salmeterol 50 μg, flutikasonpropionat 250 μg, resp. 500 μg, laktose.


Indikasjoner

Astma: Regelmessig behandling av astma når bruk av et kombinasjonspreparat (langtidsvirkende β2-agonist og kortikosteroid til inhalasjon) er hensiktsmessig: Pasienter som ikke kan oppnå tilstrekkelig kontroll med inhalerte kortikosteroider og inhalert korttidsvirkende β2-agonist ved behov. Eller pasienter som allerede har oppnådd tilstrekkelig kontroll med både inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende β2-agonist. Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Symptomatisk behandling av pasienter med kols, med en FEV1 predikert normalverdi <60% (før bronkodilatator) og gjentatte eksaserbasjoner, og som har vesentlige symptomer til tross for regelmessig behandling med bronkodilatator.

Dosering

Må brukes regelmessig, også i symptomfrie perioder, for optimal behandlingseffekt. Pasienten bør undersøkes regelmessig av lege for å sikre optimal behandling, og dosen må bare endres etter legens anmodning. Dosen bør titreres til laveste dose som gir effektiv symptomkontroll. Når symptomkontrollen opprettholdes med laveste styrke 2 ganger daglig, kan neste steg være et forsøk med kortikosteroid alene. Alternativt kan pasienter som har behov for langtidsvirkende β2-agonist titreres til dosering 1 gang daglig, dersom dette anses å kunne opprettholde symptomkontroll. Ved dosering 1 gang daglig gis dosen fortrinnsvis om kvelden ved nattlige symptomer, resp. om morgenen ved mest symptomer om dagen. Det er viktig å følge opp pasienten regelmessig ved nedtrapping av behandling.
Astma: Voksne og ungdom ≥12 år: 1 inhalasjon med 50 µg/250 µg 2 ganger daglig (morgen og kveld), eller 1 inhalasjon med 50 µg/500 µg 2 ganger daglig (morgen og kveld).
Kols: Voksne: 1 inhalasjon med 50 µg/500 µg 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen data finnes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn <12 år: Bør ikke brukes. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Til inhalasjon, se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Pasienten bør instrueres nøye i riktig bruk av inhalatoren. Pasienten bør skylle munnen og gurgle halsen med vann etter hver inhalasjon for å forebygge heshet og soppinfeksjon i munnen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Preparatet er ikke til behandling av akutte anfall, men for regelmessig behandling. Pasienten bør gis råd om alltid å ha sin anfallsmedisin tilgjengelig ved akutt astmaanfall. Pasienten bør ikke starte med preparatet under en eksaserbasjon eller ved en forverring av astmaen. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og forverringer kan forekomme under behandling. Paradoksal bronkospasme kan inntreffe med umiddelbar økende tungpust etter dosering. Behandlingen bør da avbrytes umiddelbart, og pasienten bør vurderes klinisk. Alternativ behandling bør gis dersom nødvendig. Alle pasienter bør informeres om å fortsette behandlingen, men rådføre seg med legen sin dersom astmasymptomene forblir ukontrollerte eller forverres etter oppstart av behandling. Dersom pasienten må øke bruken av anfallsmedisin (korttidsvirkendebronkodilatator) eller har redusert respons på anfallsmedisin, tyder dette på en forverring av sykdommen og pasienten bør kontakte lege. Plutselig og tiltagende forverring av astma kan være livstruende og pasienten må ha øyeblikkelig medisinsk hjelp, og man bør vurdere å øke dosen av inhalert kortikosteroid. For kols-pasienter som opplever eksaserbasjoner, bør systemisk kortikosteroidbehandling vurderes. Pasienten bør instrueres i å kontakte lege dersom symptomene forverres. Ved astmasymptomkontroll kan en gradvis dosereduksjon vurderes. Det er viktig å følge opp pasienten regelmessig ved nedtrapping. Laveste dose som gir effekt bør benyttes. Systemiske effekter: Systemiske effekter kan forekomme, spesielt ved høye doser brukt over lengre tid. Faren for slike effekter er langt mindre ved inhalasjon enn ved oral kortikosteroidbehandling. Mulige systemiske effekter: Cushings syndrom eller karakteristiske kjennetegn på Cushings syndrom, binyrebarksuppresjon, redusert bentetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden, ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos barn). Det er derfor viktig at pasienten vurderes regelmessig og at dosen av inhalert kortikosteroider er redusert til laveste dose som gir effektiv astmakontroll. Binyresuppresjon/binyresvikt: Langtidsbehandling av pasienter med høye kortikosteroiddoser til inhalasjon kan gi binyresuppresjon og akutt binyresvikt. Svært sjeldne tilfeller av binyresuppresjon og akutt binyresvikt er også beskrevet med flutikasonpropionatdoser >500-<1000 μg. Tilstedeværende symptomer er typisk veldig uklare og kan inkludere anoreksi, abdominal smerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthet, hypoglykemi og krampeanfall. Behandling med flutikasonpropionat til inhalasjon bør redusere behovet for orale steroider, men pasienter som overføres fra orale steroider kan ha risiko for svekket binyrebarkfunksjon i betydelig tid fremover. Derfor bør disse pasientene behandles med forsiktighet og adrenokortikal funksjonen overvåkes regelmessig. Pasienter som tidligere har hatt behov for store kortikosteroiddoser som akutthjelp, kan også være utsatt for risiko. Tillegg av systemisk kortikosteroidbehandling bør vurderes ved perioder med stress eller planlagte operasjoner. Rase: Data antyder at pasienter av afrikansk eller afrokaribisk avstamning kan ha økt risiko for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død ved bruk av salmeterol. Diabetes mellitus: Økning i blodglukosenivå er rapportert sjeldent, og dette bør vurderes ved diabetes mellitus i anamnesen. Hjertearytmi: Preparatet kan i sjeldne tilfeller forårsake hjertearytmier, f.eks. supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler og atriell fibrillering og mild forbigående reduksjon i serumkalium ved høye terapeutiske doser. Bør derfor brukes med forsiktighet ved alvorlig kardiovaskulær sykdom, unormal hjerterytme og hos pasienter med diabetes mellitus, tyreotoksikose, ubehandlet hypokalemi eller til pasienter predisponert for lave kaliumverdier i serum. Luftveisinfeksjon: Brukes med forsiktighet ved aktiv eller sovende lungetuberkulose og sopp, virus eller andre infeksjoner i luftveiene. Hvis indisert, bør nødvendig behandling iverksettes umiddelbart. Pneumoni hos kols-pasienter: En økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kols-pasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Noen studier viser en økt risiko for pneumoni med økende steroiddose, men dette er ikke blitt entydig demonstrert i alle studier. Det er ingen endelige kliniske bevis for forskjeller i omfanget av risiko for pneumoni mellom de ulike kortikosteroidproduktene til inhalasjon. Leger bør være på vakt for mulig utvikling av pneumoni hos kols-pasienter, da kliniske kjennetegn på slike infeksjoner kan ligne symptomer på eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos kols-pasienter inkluderer røyking, høy alder, lav kroppsmasseindeks (BMI) og alvorlig kols. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser kan forekomme ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Barn og ungdom: Barn og unge <16 år som inntar høye flutikasonpropionatdoser (≥1000 μg/dag) kan være spesielt utsatt for systemiske bivirkninger. Jevnlig monitorering av høyden hos barn og ungdom anbefales. Det bør vurderes å henvise barnet eller ungdommen til en pediatrisk spesialist i lungesykdommer. De farmakologiske bivirkningene ved β2-agonister, slik som tremor, palpitasjon og hodepine er rapportert, men disse synes å være forbigående og reduseres med vanlig behandling. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder laktose opptil 12,2 mg/dose. Denne mengden forårsaker vanligvis ikke problemer ved laktoseintoleranse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A K06
Ritonavir (høypotent CYP3A4-hemmer) kan gi sterk økning i plasmakonsentrasjonen av flutikasonpropionat og sterk reduksjon i serumkonsentrasjonen av kortisol. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon er rapportert ved samtidig bruk av ritonavir, og kombinasjonen bør derfor unngås med mindre fordelene oppveier den økte risikoen for systemiske bivirkninger. Samtidig behandling med ketokonazol kan øke forekomsten av systemiske bivirkninger. Forsiktighet anbefales ved samtidig behandling med ketokonazol eller andre potente CYP3A4-hemmere, og langtidsbehandling bør unngås hvis mulig. Samtidig bruk av erytromycin er ikke assosiert med noen alvorlige bivirkninger. Betablokkere kan svekke effekten av salmeterol eller ha antagonistisk effekt. Både selektive og ikke-selektive betablokkere bør unngås, med mindre det er svært tungtveiende grunner for bruk. Behandling med β2-agonister kan gi potensielt alvorlig hypokalemi. Særlig forsiktighet bør utvises ved akutt alvorlig astma, da denne effekten kan forsterkes ved samtidig behandling med xantinderivater, steroider og diuretika. Samtidig bruk av andre betaadrenerge legemidler kan gi additiv effekt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: En moderat mengde data fra gravide indikerer ikke misdannelser eller annen toksisitet på foster/nyfødt barn. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bruk bør kun vurderes dersom forventet nytte for moren er større enn potensiell risiko for fosteret. Laveste effektive dose, nødvendig for astmakontroll, bør brukes.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Går over i melk hos rotte. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Behandling bør kun vurderes dersom forventet nytte for moren er større enn potensiell risiko for barnet.
Salmeterol|Flutikason

Bivirkninger

Som for salmeterol og flutikasonpropionat hver for seg. Tremor, hodepine og palpitasjoner er som regel forbigående og avtagende ved jevnlig dosering. Svært vanlige (≥1/10): Luftveier: Nasofaryngitt. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Kontusjoner. Infeksiøse: Candidainfeksjoner i munn og svelg, pneumoni, bronkitt. Luftveier: Heshet, irritasjon i svelg, sinusitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, muskelkramper, traumatiske frakturer. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, atrieflimmer, angina pectoris, palpitasjoner. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon i form av respirasjonssymptomer (dyspné), kutane hypersensitivitetsreaksjoner. Nevrologiske: Tremor. Psykiske: Angst, søvnproblemer. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øye: Katarakt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Cushings syndrom, karakteristisk kjennetegn på Cushings syndrom, binyrebarksuppresjon, vekstretardasjon hos barn og unge, nedsatt bentetthet. Hjerte/kar: Arytmier (inkl. supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler). Immunsystemet: Angioødem (hovedsakelig ødem i ansikt og svelg), respirasjonssymptomer (bronkospasme), anafylaktiske reaksjoner inkl. anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Candidainfeksjon i øsofagus. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Psykiske: Atferdsendringer inkl. psykomotorisk hyperaktivitet og irritabilitet (primært hos barn). Øye: Glaukom. Ukjent frekvens: Psykiske: Depresjon, aggresjon (primært hos barn). Øye: Tåkesyn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Svimmelhet, økt systolisk blodtrykk, tremor, hodepine, takykardi.
Behandling: Dersom behandling med Airflusal Forspiro må avbrytes pga. overdosering av β2-agonistkomponenten, bør hensiktsmessig kortikosteroidterapi opprettholdes. Dersom hypokalemi oppstår, skal tilskudd av kalium vurderes. Akutt: Behandling av akutt overdosering er vanligvis ikke nødvendig, da binyrebarkfunksjonen normaliseres innen få dager, bekreftet med kortisolmålinger i plasma. Kronisk: Binyrebarkfunksjonen bør overvåkes og systemisk kortikosteroidbehandling kan være nødvendig. Etter stabilisering bør behandlingen fortsette med anbefalt dose inhalasjonssteroider. Ved både akutt og kronisk overdose av flutikasonpropionat, bør behandling med Airflusal Forspiro fortsettes med laveste effektive dose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For salmeterol R03A C12 og glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparat av kortikosteroid med høy lokal antiinflammatorisk aktivitet (flutikasonpropionat) og selektiv langtidsvirkende β2-agonist (salmeterol).
Virkningsmekanisme: Flutikasonpropionat: Potent antiinflammatorisk effekt i lungene og forebygger eksaserbasjoner. Salmeterol: Relakserer bronkialmuskulatur og virker symptomforebyggende. Den bronkodilaterende effekten inntrer etter 10-20 minutter og varer i minst 12 timer. Det er vist at flere pasienter behandlet med salmeterol/flutikasonpropionat oppnådde astmakontroll, enn pasienter behandlet med inhalert kortikosteroid alene. Generelt ble disse effektene observert tidligere for salmeterol/flutikasonpropionat enn for inhalert kortikosteroid alene, og ved en lavere dose kortikosteroid. Det er også vist at kontroll av astmasymptomene kan opprettholdes med en lavere dose kortikosteroid i salmeterol-/flutikasonpropionatkombinasjonen sammenlignet med inhalert kortikosteroid alene.
Absorpsjon: Flutikasonpropionat: Absolutt biotilgjengelighet varierer mellom 5-11% av nominell dose, avhengig av inhalasjonsutstyret som brukes. Hos pasienter med astma eller kols er det observert en mindre grad av systemisk eksponering for inhalert flutikasonpropionat. Ubetydelig oral biotilgjengelighet (<1%). Salmeterol: Cmax etter 1 dose (50 μg) er ca. 200 pg/ml.
Proteinbinding: Flutikasonpropionat: I plasma ca. 90%.
Fordeling: Flutikasonpropionat: Vd: Ca. 300 liter.
Halveringstid: Flutikasonpropionat-reseptorkomplekset i lungevev: Ca. 10 timer. Terminal t1/2 ca. 8 timer.
Metabolisme: Flutikasonpropionat: Hovedsakelig i lever via CYP3A til en inaktiv karboksylsyremetabolitt. Salmeterol: Utstrakt hydroksylering i lever. Hovedmetabolitten er aktiv, men effekten er av kortere varighet.
Utskillelse: Flutikasonpropionat: Hovedsakelig via feces. Clearance 1,1 liter/minutt. Salmeterol: Hovedsakelig via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 30.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Airflusal Forspiro, INHALASJONSPULVER, dosedispensert:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 µg/250 µg i Forspiro60 doser
521474
Blå resept
Byttegruppe
363,40 (trinnpris 236,90)CSPC_ICON
3 × 60 doser
103064
Blå resept
Byttegruppe
1017,70 (trinnpris 638,30)CSPC_ICON
50 µg/500 µg i Forspiro60 doser
572724
Blå resept
Byttegruppe
462,80 (trinnpris 294,70)CSPC_ICON
3 × 60 doser
581901
Blå resept
Byttegruppe
1315,80 (trinnpris 811,60)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagus: Spiserør