Antidoter - alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering
Giftinformasjonen har utarbeidet mer omfattende behandlingsanbefalinger for ulike agens, både legemidler, kjemikalier og andre. Ved bruk av antidoter vil det være hensiktsmessig å bruke disse anbefalingene i tillegg til informasjonen i antidotslisten (nedenfor). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
A
Preparater: Mucomyst «Mylan» inhal.væske (acetylcystein 200 mg/ml), Mucomyst «Mylan» brusetabl. (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein Sandoz «Sandoz» brusetabl. (acetylcystein 200 mg), Bronkyl «Karo Pharma» brusetabl. (acetylcystein 200 mg).
Bruksområde: Ved paracetamolforgiftning der det er risiko for alvorlig leverskade. Oppstart av acetylcysteinbehandling innen 8-10 timer etter inntak, gir tilnærmet fullstendig beskyttelse mot leverskade. Acetylcystein er også indisert ved forgiftning med amatoksinholdig sopp.
Dosering: Mucomyst 200 mg/ml inhalasjonsvæske er pyrogenfri og kan administreres intravenøst. Bland inhalasjonsvæsken i glukose 50 mg/ml (5%). Startdose 150 mg/kg i 200 ml glukose 5% over 1 time. Deretter 50 mg/kg i 500 ml glukose 5% over 4 timer, så 100 mg/kg i 1000 ml glukose 5% over de neste 16 timer. Total dose er 300 mg/kg over 21 timer. Reduser væskemengden til barn, ta ev. kontakt med Giftinformasjonen. Utregnet til en person på 70 kg: Startdose er 52,5 ml inhalasjonsvæske (10,5 g) i 200 ml glukose 5%, 2. infusjonsdose er 17,5 ml inhalasjonsvæske (3,5 g) i 500 ml glukose 5%, og 3. infusjonsdose er 35 ml inhalasjonsvæske (7,0 g) i 1000 ml glukose 5%. Acetylcystein kan ev. oppløses i natriumklorid 9 mg/ml. Infusjonsblandingen med acetylcystein i glukose 5% eller NaCl 0,9% skal ikke tilsettes ytterligere elektrolytter. Acetylcystein kan ev. gis peroralt. Ved behov for peroral dosering, kontakt Giftinformasjonen. Gi ikke kull ved peroral behandling. Forlenget behandling med acetylcystein kan være aktuelt ved leverpåvirkning, vanligvis 150 mg/kg i 1000 ml glukose 5% i.v. over 24 timer. Kontakt ev. Giftinformasjonen. Gravide behandles etter samme retningslinjer som øvrige voksne.
Forsiktighetsregler: Tilført mengde glukose er neppe problematisk for diabetikere, følg blodglukose og gi insulin ved behov.
Bivirkninger: Kvalme og brekninger samt anafylaktoide hudreaksjoner i form av rødme, kløe og urticaria er hyppig rapportert. Alvorlige anafylaktoide fenomener som bronkospasme, angioødem, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og kollaps forekommer mer sjelden. Ved anafylaktoide reaksjoner av acetylcystein vurder å avbryte infusjonen. Gi antihistamin. Ved kvalme og brekninger vurder antiemetika og i.v. væske. Vurder glukokortikoider (sjelden aktuelt). Ved uttalt bronkospasme, gi salbutamol inhalasjon. Ved alvorlige reaksjoner, vurder adrenalin. Forøvrig symptomatisk behandling. Gjenoppstart av acetylcysteinbehandlingen i lavere dose er som regel indisert og tolereres vanligvis godt. På samme grunnlag er det indisert å gi acetylcystein til personer som tidligere har reagert med anafylaktoide bivirkninger på acetylcysteinbehandling (vurder ev. lavere startdose). Allergiske/anafylaktiske reaksjoner er uvanlig.
Oppbevaring: Avend innen 1 døgn etter anbrudd. En fargeforandring (lys rosa) kan oppstå i åpnede beholdere, men dette påvirker ikke preparatets sikkerhet eller effekt.
Andre opplysninger: Har pasienten behov for andre legemidler og/eller korreksjon av elektrolytter, tilfør dette separat fra acetylcysteininfusjonen.
Preparater: Adrenalin «Takeda» inj. (adrenalintartrat tilsv. adrenalin 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin) og adrenalintartrat tilsv. adrenalin 1 mg/ml).
Bruksområde: Vurder ved terapiresistent betablokkerforgiftning (ikke-selektive og selektive). Vurder ved hjertestans som følge av forgiftninger generelt.
Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Ved terapiresistent overdose med betablokkere: Start med infusjon av adrenalin 0,05 µg/kg/minutt (oppløst i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml), titrer deretter dosen etter effekt. Maks. dose avhenger av inntatt mengde. Skal gis via sentralt venekateter.
Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsykdom. Bør ikke brukes ved digitalisforgiftning.
Bivirkninger: Tremor, takykardi, hypertensjon og arytmier. Ev. vevsinfiltrasjon kan føre til lokal iskemi, vevsskade og sårdannelse.
Andre opplysninger: Katastrofeadrenalin (0,1 mg/ml) er spesielt egnet til i.v. eller intrakardial injeksjon og til små barn.
Preparater: Atropin «Takeda» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml), Atropin NAF «Apotek» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med kolinesterasehemmere (nervegasser og plantevernmidler). Ved forgiftning med organofosfater tilsteb å gi atropin sammen med reaktivator, men start med atropin, se ev. obidoksim og/eller pralidoksim. Ved forgiftning med karbamater gi som hovedregel atropin alene. Det kan være aktuelt å bruke atropin ved forgiftninger med legemidler (f.eks. antikolinesteraser) eller sopper som gir kolinerge effekter.
Dosering: Ved nervegasser og plantevernmidler som er kolinesterasehemmere: Gi atropin umiddelbart og i tilstrekkelige doser. Voksne: Start med 1-2 mg (ved alvorlige forgiftninger 2-4 mg). Barn 0,05 mg/kg. Gi langsomt i.v. (ev. i.m eller s.c hvis vanskelig i.v. tilgang). Vurder klinisk effekt etter 5-10 minutter. Doble dosene for hver administrering til klinisk effekt, inntil doser på 8-10 mg av gangen. Målet er full atropinisering (tørre slimhinner, opphevet bronkialsekresjon). Etter full atropinisering vurder konvertering til infusjon (eks. 0,3 × sum av total initial dose pr. time). Store doser over flere døgn/uker kan være nødvendig. Ved kolinerge legemidler/sopp: Voksne: 0,5-2 mg langsomt i.v. Barn: 0,02 mg/kg langsomt i.v. eller i.m. Gjenta dosen ved behov (maks. 3 mg totalt for voksne).
Forsiktighetsregler: Atropin må seponeres gradvis. Ved vurdering av full atropinisering (lunger) og tegn på samtidig aspirasjon (eks. sideforskjeller), følg andre kliniske tegn (eks. hjerterytme og blodtrykk).
Bivirkninger: Antikolinerge effekter. Kan utløse akutt glaukom, spesielt hos disponerte.