Atropin

Antikolinergikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

S01F A01

Atropin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av atropin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Atropin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at atropin er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 23.11.2017) er utarbeidet av Novartis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Atropinsulfat 1 mg, saltsyre 0,1 μmol, natriumklorid 9 mg, sterilt vann.

Indikasjoner

Spasmer i mage-tarmkanal. Preoperativ medikasjon. Bradykardi (vagusindusert). Forgiftninger med kolinesterasehemmere.

Dosering

Individuell.
Spasmer i glatt muskulatur: Voksne: 0,3-1,2 mg s.c. inntil 4 ganger i døgnet.
Bradykardi: Voksne: 0,4-1 mg langsomt i.v., kan om nødvendig gjentas etter 1-2 timer.
Forgiftninger med kolinesterasehemmere: Voksne: 2 mg langsomt i.v., kan gjentas etter 5 minutter og senere hvert 10.-15. minutt etter behov inntil tegn på atropinisering.
Preoperativ medikasjon: Gis i.m. eller s.c. ¹/₂-1 time før anestesi. Voksne: 0,6 mg. Barn: 0-4 måneder: 0,1 mg. 4-12 måneder: 0,2 mg. 1-3 år: 0,3 mg. 3-14 år: 0,4 mg.

Spesielle pasientgrupper: Eldre: Dosereduksjon kan være nødvendig pga. mulige kardiovaskulære og sentralnervøse bivirkninger.

Administrering: Gis i.v., i.m. eller s.c., avhengig av indikasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Myasthenia gravis (med mindre atropin gis for å redusere uønskede muskarine effekter av antikolinesterase). Obstruktiv sykdom i mage-tarmkanalen. Tyreotoksikose.

Forsiktighetsregler

Akutt glaukom kan utløses hos spesielt disponerte, og atropin bør brukes med forsiktighet ved trangvinklet glaukom. Brukes med forsiktighet ved hjertesykdom, inkl. takykardi, relativ pylorusstenose eller hos pasienter som har gjennomgått ileostomi eller kolostomi. Forsiktighet ved prostatahypertrofi med retensjonssymptomer, lever- eller nyresykdom, høy kroppstemperatur eller feber, autonom nevropati og lungesykdom. Preparatet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner hvis synsforstyrrelser oppstår.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A03B A01
Effekten kan forsterkes ved samtidig bruk av andre legemidler med antikolinerg effekt, f.eks. spasmolytika, antiparkinsonmidler, antihistaminer, fentiaziner, verapamil, antiarytmika, antiemetika og TCA. Gjensidig opphevet effekt kan oppstå ved samtidig bruk av metoklopramid. Fenylefrin gir vasokonstriksjon og dermed blodtrykksøkning. Blokkering av kolinerg respons pga. samtidig bruk av atropin kan gi ukontrollert hypertensjon.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Risiko ved bruk under graviditet vurderes som liten.

Amming: Går over i morsmelk i mengder som gir risiko for påvirkning av barnet. Bør derfor ikke brukes ved amming.

Atropin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, refluks, tørste. Hud: Rødme, tørr hud. Luftveier: Redusert bronkialsekresjon. Øye: Synsforstyrrelser (mydriasis, akkommodasjonsparese, dobbeltsyn, fotofobi). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens, arytmier. Hud: Hypertermi. Nevrologiske: Eksitasjon, desorientering og hallusinasjoner (ved høye doser). Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Atrieflimmer, ventrikkelflimmer, angina, hypertensiv krise. Immunsystemet: Anafylaksi. Nevrologiske: Krampeanfall, sedasjon, svekket korttidshukommelse. Psykiske: Psykose.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: A03B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Blokkerer kompetitivt kolinerge reseptorer.

Fordeling: Raskt i hele kroppen.

Halveringstid: Ca. 4 timer.

Metabolisme: Delvis i lever.

Utskillelse: Via nyrene, 20-50% uforandret, resten som metabolitter.

Sist endret: 02.02.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.12.2015

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Atropin, INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
1 mg/ml	10 × 1 ml (amp.) 006551	- -	271,50	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kolinerge reseptorer: Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Atropin A03B A01 - Atropin A03C B03 - Atropin og psykoleptika Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av antikolinesterasen. Interaksjonsmekanisme Den antikolinerge effekten av atropin motvirker den stimulerende effekten som antikolinsteraser har på kolinerg nevrotransmisjon. Dosetilpasning Atropin bør unngås så langt råd er, bortsett fra kortvarig bruk for eksempel i forbindelse med anestesi/kirurgi etc. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61.
	Antikolinerge midler mot funksjonelle tarmlidelser A03A A - Syntetiske antikolinergika, estre med en tertiær aminogruppe A03A A01 - Oksyfencyklimin A03A A03 - Kamylofin A03A A04 - Mebeverin A03A A05 - Trimebutin A03A A06 - Rociverin A03A A07 - Dicykloverin A03A A08 - Diheksyverin A03A A09 - Difemerin A03A A30 - Piperidolat A03A B - Syntetiske antikolinergika, kvartære ammoniumforbindelser A03A B01 - Benzilon A03A B02 - Glykopyrroniumbromid A03A B03 - Oksyfenon A03A B04 - Pentienat A03A B05 - Propantelin A03A B06 - Otiloniumbromid A03A B07 - Metantelin A03A B08 - Tridiheksetyl A03A B09 - Isopropamid A03A B10 - Heksocyklum A03A B11 - Poldon A03A B12 - Mepenzolat A03A B13 - Bevon A03A B14 - Pipenzolon A03A B15 - Difemanil A03A B16 - (2-benzhydryloksyetyl)dietylmetylammonium jodid A03A B17 - Tiemoniumjodid A03A B18 - Prifiniumbromid A03A B19 - Timepidiumbromid A03A B21 - Fenpiverin A03A B53 - Oksyfenon, kombinasjoner A03A C - Syntetiske spasmolytika, amider med tertiære aminer A03A C02 - Dimetylaminopropionylfentiazin A03A C04 - Nikofetamid A03A C05 - Tiropramid A03B A - Belladonnaalkaloider, tertiære aminer A03B A01 - Atropin A03B A03 - Hyoscyamin A03B A04 - Belladonna, totalalkaloider A03B B - Belladonnaalkaloider halvsyntetiske, kvartære ammonium forbindelser A03B B01 - Butylskopolamin A03B B02 - Metylatropin A03B B03 - Metylskopolamin A03B B04 - Fentonium A03B B05 - Cimetropiumbromid A03C A - Syntetiske antikolinergika, kombinasjoner med psykoleptika A03C A01 - Isopropamid og psykoleptika A03C A02 - Klidin og psykoleptika A03C A03 - Oksyfencyklimin og psykoleptika A03C A04 - Otiloniumbromid og psykoleptika A03C A05 - Glykopyrroniumbromid og psykoleptika A03C A06 - Bevon og psykoleptika A03C A07 - Ambuton og psykoleptika A03C A08 - Difemanil og psykoleptika A03C A09 - Pipenzolat og psykoleptika A03C A30 - Emepron og psykoleptika A03C A34 - Propantelin og psykoleptika A03C B - Belladonna og derivater i kombinasjon med psykoleptika A03C B01 - Metylskopolamin og psykoleptika A03C B02 - Belladonnakombinasjoner og psykoleptika A03C B03 - Atropin og psykoleptika A03C B04 - Metylhomatropin og psykoleptika A03C B31 - Hyoscyamin og psykoleptika Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Hvis ikke bruk av antikolinerge midler kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på kognitiv funksjon. Legemiddelalternativer Kvarternære aminer (glykopyrron) passerer teoretisk sett blod/hjerne-barrieren i mindre grad enn tertiære aminer, og kan dermed gi mindre påvirkning i CNS. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Atropin A03B A01 Fenylefrin C01C A06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlig hypertensjon. Interaksjonsmekanisme Fenylefrin øker blodtrykket ved å virke vasokonstringerende. Denne effekten begrenses vanligvis av stimulering av baroreseptorene, som utøver sin hemmende effekt via kolingere fibre i nervus vagus. Når atropin blokkerer denne beskyttende mekanismen, kan blodtrykksøkningen blir svært stor. Dosetilpasning Hvis det er behov for å bruke midlene samtidig, må dosene titreres svært forsiktig. Monitorering Pasienten må monitoreres nøye med tanke på eventuell hypertensjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Daelman F, Andréjak M, Rajaonarivony D et al. Phenylephrine eyedrops, systemic atropine and cardiovascular adverse events. Therapie 1994; 49: 467. Levine MA, Leenen FH. Role of vagal activity in the cardiovascular responses to phenylephrine in man. Br J Clin Pharmacol 1992; 33: 333–6.
	Atropin A03B A01 Fenylefrin S01F B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hypertensjon. Interaksjonsmekanisme Fenylefrin øker blodtrykket ved å virke vasokonstringerende. Denne effekten begrenses vanligvis av stimulering av baroreseptorene, som utøver sin hemmende effekt via kolingere fibre i nervus vagus. Når atropin blokkerer denne beskyttende mekanismen, kan blodtrykksøkningen blir større enn ventet. Effekten er vist også når fenylefrin er brukt som øyedråper. Dosetilpasning Hvis det er behov for å bruke midlene samtidig, bør atropindosen titreres forsiktig opp. Monitorering Pasienten må monitoreres nøye med tanke på eventuell hypertensjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Daelman F, Andréjak M, Rajaonarivony D et al. Phenylephrine eyedrops, systemic atropine and cardiovascular adverse events. Therapie 1994; 49: 467. Lai YK. Adverse effect of intraoperative phenylephrine 10%: case report. Br J Ophthalmol 1989; 73: 468–9. Levine MA, Leenen FH. Role of vagal activity in the cardiovascular responses to phenylephrine in man. Br J Clin Pharmacol 1992; 33: 333–6. Van der Spek AF, Hantler CB. Phenylephrine eyedrops and anesthesia. Anesthesiology 1986; 64: 812–4.
	Antikolinerge midler mot funksjonelle tarmlidelser A03A A - Syntetiske antikolinergika, estre med en tertiær aminogruppe A03A A01 - Oksyfencyklimin A03A A03 - Kamylofin A03A A04 - Mebeverin A03A A05 - Trimebutin A03A A06 - Rociverin A03A A07 - Dicykloverin A03A A08 - Diheksyverin A03A A09 - Difemerin A03A A30 - Piperidolat A03A B - Syntetiske antikolinergika, kvartære ammoniumforbindelser A03A B01 - Benzilon A03A B02 - Glykopyrroniumbromid A03A B03 - Oksyfenon A03A B04 - Pentienat A03A B05 - Propantelin A03A B06 - Otiloniumbromid A03A B07 - Metantelin A03A B08 - Tridiheksetyl A03A B09 - Isopropamid A03A B10 - Heksocyklum A03A B11 - Poldon A03A B12 - Mepenzolat A03A B13 - Bevon A03A B14 - Pipenzolon A03A B15 - Difemanil A03A B16 - (2-benzhydryloksyetyl)dietylmetylammonium jodid A03A B17 - Tiemoniumjodid A03A B18 - Prifiniumbromid A03A B19 - Timepidiumbromid A03A B21 - Fenpiverin A03A B53 - Oksyfenon, kombinasjoner A03A C - Syntetiske spasmolytika, amider med tertiære aminer A03A C02 - Dimetylaminopropionylfentiazin A03A C04 - Nikofetamid A03A C05 - Tiropramid A03B A - Belladonnaalkaloider, tertiære aminer A03B A01 - Atropin A03B A03 - Hyoscyamin A03B A04 - Belladonna, totalalkaloider A03B B - Belladonnaalkaloider halvsyntetiske, kvartære ammonium forbindelser A03B B01 - Butylskopolamin A03B B02 - Metylatropin A03B B03 - Metylskopolamin A03B B04 - Fentonium A03B B05 - Cimetropiumbromid A03C A - Syntetiske antikolinergika, kombinasjoner med psykoleptika A03C A01 - Isopropamid og psykoleptika A03C A02 - Klidin og psykoleptika A03C A03 - Oksyfencyklimin og psykoleptika A03C A04 - Otiloniumbromid og psykoleptika A03C A05 - Glykopyrroniumbromid og psykoleptika A03C A06 - Bevon og psykoleptika A03C A07 - Ambuton og psykoleptika A03C A08 - Difemanil og psykoleptika A03C A09 - Pipenzolat og psykoleptika A03C A30 - Emepron og psykoleptika A03C A34 - Propantelin og psykoleptika A03C B - Belladonna og derivater i kombinasjon med psykoleptika A03C B01 - Metylskopolamin og psykoleptika A03C B02 - Belladonnakombinasjoner og psykoleptika A03C B03 - Atropin og psykoleptika A03C B04 - Metylhomatropin og psykoleptika A03C B31 - Hyoscyamin og psykoleptika Glyseroltrinitrat C01D A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter, ikke munnspray, plaster eller injeksjonsvæske. Klinisk konsekvens Forsinket og/eller mangelfull effekt av nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og gir munntørrhet som bivirkning. Dette medfører at resoriblettene/sublingualtablettene ikke løser seg opp så raskt. Monitorering Pasienten bør informeres om/spørres om forsinket/mangelfull effekt av nitroglyserin. Legemiddelalternativer Nitroglyserin munnspray Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kimchi A. Dry mouth and delayed dissolution of nitroglycerin. N Engl J Med 1984; 310: 1122–3. Robbins LJ. Dry mouth and delayed dissolution of sublingual nitroglycerin. N Engl J Med 1983; 309: 985. Sato H, Koretsune Y, Taniguchi T et al. Studies on the response of nitroglycerin oral spray compared with sublingual tablets for angina pectoris patients with dry mouth. A multicenter trial. Arzneimittelforschung 1997; 47: 128–31.
	Atropin A03B A01 - Atropin A03C B03 - Atropin og psykoleptika Glyseroltrinitrat C01D A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter, ikke munnspray, plaster eller injeksjonsvæske. Klinisk konsekvens Forsinket og/eller mangelfull effekt av nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og gir munntørrhet som bivirkning. Dette medfører at resoriblettene/sublingualtablettene ikke løser seg opp så raskt. Monitorering Pasienten bør informeres om/spørres om forsinket/mangelfull effekt av nitroglyserin. Legemiddelalternativer Nitroglyserin munnspray Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kimchi A. Dry mouth and delayed dissolution of nitroglycerin. N Engl J Med 1984; 310: 1122–3. Robbins LJ. Dry mouth and delayed dissolution of sublingual nitroglycerin. N Engl J Med 1983; 309: 985. Sato H, Koretsune Y, Taniguchi T et al. Studies on the response of nitroglycerin oral spray compared with sublingual tablets for angina pectoris patients with dry mouth. A multicenter trial. Arzneimittelforschung 1997; 47: 128–31.