Atropin

Takeda

Antikolinergikum.

ATC-nr.: A03B A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01F A01
Atropin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av atropin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Atropin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at atropin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 23.11.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Atropinsulfat 1 mg, saltsyre 0,1 μmol, natriumklorid 9 mg, sterilt vann.


Indikasjoner

Spasmer i mage-tarmkanal. Preoperativ medikasjon. Bradykardi (vagusindusert). Forgiftninger med kolinesterasehemmere.

Dosering

Individuell.
Spasmer i glatt muskulatur: Voksne: 0,3-1,2 mg s.c. inntil 4 ganger i døgnet.
Bradykardi: Voksne: 0,4-1 mg langsomt i.v., kan om nødvendig gjentas etter 1-2 timer.
Forgiftninger med kolinesterasehemmere: Voksne: 2 mg langsomt i.v., kan gjentas etter 5 minutter og senere hvert 10.-15. minutt etter behov inntil tegn på atropinisering.
Preoperativ medikasjon: Gis i.m. eller s.c. 1/2-1 time før anestesi. Voksne: 0,6 mg. Barn: 0-4 måneder: 0,1 mg. 4-12 måneder: 0,2 mg. 1-3 år: 0,3 mg. 3-14 år: 0,4 mg.
Spesielle pasientgrupper: Eldre: Dosereduksjon kan være nødvendig pga. mulige kardiovaskulære og sentralnervøse bivirkninger.
Administrering: Gis i.v., i.m. eller s.c., avhengig av indikasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Myasthenia gravis (med mindre atropin gis for å redusere uønskede muskarine effekter av antikolinesterase). Obstruktiv sykdom i mage-tarmkanalen. Tyreotoksikose.

Forsiktighetsregler

Akutt glaukom kan utløses hos spesielt disponerte, og atropin bør brukes med forsiktighet ved trangvinklet glaukom. Brukes med forsiktighet ved hjertesykdom, inkl. takykardi, relativ pylorusstenose eller hos pasienter som har gjennomgått ileostomi eller kolostomi. Forsiktighet ved prostatahypertrofi med retensjonssymptomer, lever- eller nyresykdom, høy kroppstemperatur eller feber, autonom nevropati og lungesykdom. Preparatet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner hvis synsforstyrrelser oppstår.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A03B A01
Effekten kan forsterkes ved samtidig bruk av andre legemidler med antikolinerg effekt, f.eks. spasmolytika, antiparkinsonmidler, antihistaminer, fentiaziner, verapamil, antiarytmika, antiemetika og TCA. Gjensidig opphevet effekt kan oppstå ved samtidig bruk av metoklopramid. Fenylefrin gir vasokonstriksjon og dermed blodtrykksøkning. Blokkering av kolinerg respons pga. samtidig bruk av atropin kan gi ukontrollert hypertensjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Risiko ved bruk under graviditet vurderes som liten.
Amming: Går over i morsmelk i mengder som gir risiko for påvirkning av barnet. Bør derfor ikke brukes ved amming.
Atropin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, refluks, tørste. Hud: Rødme, tørr hud. Luftveier: Redusert bronkialsekresjon. Øye: Synsforstyrrelser (mydriasis, akkommodasjonsparese, dobbeltsyn, fotofobi). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens, arytmier. Hud: Hypertermi. Nevrologiske: Eksitasjon, desorientering og hallusinasjoner (ved høye doser). Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Atrieflimmer, ventrikkelflimmer, angina, hypertensiv krise. Immunsystemet: Anafylaksi. Nevrologiske: Krampeanfall, sedasjon, svekket korttidshukommelse. Psykiske: Psykose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: A03B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Blokkerer kompetitivt kolinerge reseptorer.
Fordeling: Raskt i hele kroppen.
Halveringstid: Ca. 4 timer.
Metabolisme: Delvis i lever.
Utskillelse: Via nyrene, 20-50% uforandret, resten som metabolitter.

Sist endret: 02.02.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

14.12.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Atropin, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/ml10 × 1 ml (amp.)
006551
-
-
272,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kolinerge reseptorer: Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.