Legemiddelforgiftninger - ATC-oversikt

N
NERVESYSTEMET
N01
Anestetika
N01A
Generelle anestetika
N01A H
Opioidanestetika
N01A H02
Alfentanil
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt kort virketid. Høypotent opioidanalgetikum.
 Klinikk og behandling: Se Fentanyl, N02A B03 (utvid) 
N01A H03
Sufentanil
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt kort virketid. Høypotent opioidanalgetikum.
 Klinikk og behandling: Se Fentanyl, N02A B03 (utvid) 
N01A H06
Remifentanil
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt kort virketid. Høypotent opioidanalgetikum.
 Klinikk og behandling: Se Fentanyl, N02A B03 (utvid) 
N01A X
Andre generelle anestetika
N01A X03
Ketamin
 Toksisitet: Dissosiativt anestetikum. Misbrukspotensiale. Lav peroral biotilgjengelighet. Betydelig CNS-påvirkning selv ved lave (subterapeutiske) doser. Virkning (injeksjon) etter 5-10 minutter og varighet ca. 60 minutter.
 Klinikk: Psykedeliske effekter er hovedproblemet. Hallusinasjoner, hukommelsestap, nedsatt vurderingsevne, endret oppfatning av omgivelsene, aggresjon, schizofrenilignende reaksjoner, ataksi og motorisk uro. I tillegg GI-symptomer, takykardi og lett hypertensjon. Ved alvorlig forgiftning kramper, forhøyet intrakranielt trykk, ev. respirasjonsdepresjon og hjertestans.
 Behandling: Symptomatisk behandling. Rolige omgivelser og tilsyn. Sedasjon med benzodiazepiner ved behov.
N01A X10
Propofol
 Toksisitet: Korttidsvirkende anestesimiddel. Lav peroral biotilgjengelighet. I.v. injeksjon gir effekt etter 30 sekunder og varighet 5-10 minutter. Rapportert alvorlige forgiftninger ved terapeutiske doser.
 Klinikk: CNS-depresjon. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon, spesielt ved raskt tilførsel. Smerter ved injeksjonsstedet. «Propofolinfusjonssyndrom» spesielt hos barn eller ved langvarig anestesi og/eller høye doser: Metabolsk acidose, bradyarytmier, rabdomyolyse, hyperkalemi, hyperlipidemi, akutt nyresvikt, ketonuri og hjertesvikt.
 Behandling: Symptomatisk behandling.
N01A X14
Esketamin
 Toksisitet: Se Ketamin, N01A X03 (utvid) , men esketamin er mer potent (s-racemat av ketamin).
 Klinikk og behandling: Se Ketamin, N01A X03 (utvid) 
N01B
Lokalanestetika
N01B B
Amider
 Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkeltømming skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være riskabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose). Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet. Symptomatisk behandling. Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon i.v. være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen eller se under antidoter for behandlingsprosedyre.
N01B B01
Bupivakain
 Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 50 mg i.v. ga moderat og 200 mg i.v. til 70-åring ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B02
Lidokain
 Toksisitet: Peroral administrering: Barn: <50 mg forventes ingen symptomer. 75 mg til 2-åring ga lett, 100 mg til barn 5 måneder ga alvorlig, 300 mg × 2 i løpet av 4 timer til 31/2-åring ga alvorlig til svært alvorlig og 400-500 mg til 2-åring og 1 g i løpet av 12 timer til 1-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 600 mg ga lett og 2 g ga moderat forgiftning. Symptomer ofte innen 1 time. Parenteral administrering: Barn: 50 mg i.v. til barn 1 måned ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 200-400 mg infiltrasjon ga alvorlig, 500 mg til 80-åring og 1 g i.v. ga svært alvorlig forgiftning. Topikal administrering: Barn: 8,6-17,2 mg/kg ga ved applikasjon på brannskadet hud alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B03
Mepivakain
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 300 mg i.v. til 8-åring (ca. 25 kg) ga kramper.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B04
Prilokain
 Toksisitet: Barn: 8 mg (infiltrasjon) til spedbarn ga lett, 125 mg (dermalt, i løpet av 5 timer) til barn 3 måneder ga moderat og 36 mg (infiltrasjon) til barn 6 uker ga svært alvorlig methemoglobinemi. Voksne: 3,7 g (dermalt, i løpet av 1 time) ga moderat methemoglobinemi.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B06
Cinkokain
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt høy toksisitet. Lav terskel for å gi kull selv ved mindre doser. Barn: 300 mg til 1-åring (30 mg/kg) ga alvorlig forgiftning og 15 mg/kg til 1-åring og 19 mg/kg til 1-åring ga letal forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B09
Ropivakain
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B10
Levobupivakain
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B20
Kombinasjoner
 Toksisitet: Barn: Inntak av <1 g krem forventes ingen symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B B58
Artikain, kombinasjoner
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) 
N01B X
Andre lokalanestestika
N01B X04
Capsaicin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lite sannsynlig med betydelige overdoser pga. administreringsform (plaster og krem). For eksponeringer av capsaicin som pepperspray, se Tåregass og pepperspray.
 Klinikk: Hud- og slimhinneirritasjon (erytem, kløe, smerter og ev. hevelse).
 Behandling: Vask huden med såpe og vann. Symptomatisk behandling.
N02
Analgetika
 Se også Utvortes preparater ved muskel-/leddsmerter, M02 (utvid) 
N02A
Opioider
N02A A
Opiumsalkaloider
 Toksisitet for gruppen: Barn og eldre spesielt følsomme. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling. For toksiske doser, se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, hypotermi. CNS-depresjon, kramper (spesielt barn), respirasjonsdepresjon (selv om pasienten er kontaktbar) og uttalt miose. Bradykardi, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Acidose. Risiko for rabdomyolyse, nyresvikt og ikke-kardielt lungeødem.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson er vanligvis nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for mange opiater, særlig metadon). Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A A01
Morfin
 Toksisitet: Stor individuell variasjon. Barn: Til sykehus. Voksne (uten toleranseutvikling): Toksisk dose 40-60 mg. 30 mg i.v. gir risiko for alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) 
N02A A03
Hydromorfon
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Til sykehus.
 Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) 
N02A A05
Oksykodon
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Depotpreparater tolereres bedre enn vanlige tabletter. Barn: Til sykehus. Voksne (ikke-brukere): ≥20 mg eller ved symptomer til sykehus, og estimert letal dose er 60-100 mg.
 Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) 
N02A B
Fenylpiperidinderivater
N02A B01
Ketobemidon
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Toksiske doser tilsvarende morfin. Barn: Til sykehus. Voksne: Se Morfin, N02A A01 (utvid) 
 Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) . I tillegg antikolinerge fenomener som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon.
 Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) 
N02A B02
Petidin
 Toksisitet: 75-100 mg tilsvarer ca. 10 mg morfin. Doser over 400 mg har gitt kramper.
 Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) . I tillegg antikolinerge fenomener som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon. Ev. serotoninergt syndrom ved kombinasjon med legemidler som øker serotoninnivået. Klinikk av ikke-opioidkarakter er mest vanlig ved gjentatt eksponering.
 Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) 
N02A B03
Fentanyl
 Toksisitet: Terapeutisk dosering av sugetabletter eller plaster med høy styrke har gitt alvorlig forgiftning. Svelging av plaster kan gi alvorlig og langvarig forgiftning. Voksne (ikke-brukere): 15 μg/kg i.v. og 25 μg/time (plaster) ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Respirasjonsdepresjon, apné og CNS-depresjon. Bradykardi og hypotensjon. Miose. Muskelrigiditet (som kan hindre ventilasjonen), myoklonier. Ev. uro og eksitasjon. Kvalme og brekninger.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn fentanyl). Alvorlig rigiditet kan kreve muskelrelaksering og ev. respiratorbehandling. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A C
Difenylpropylaminderivater
N02A C54
Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
 Se også Paracetamol, N02B E01 (utvid) 
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres betydelig av alkohol og CNS-depressive legemidler. Toleranseutvikling. Få tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer. Barn: <1/2 tablett forventes ingen symptomer. 160 mg til 3-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: <10 mg/kg eller <390 mg forventes ingen eller lette symptomer. 700 mg til 18-åring ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Forvirring, eufori, kramper (spesielt hos barn), CNS-depresjon, respirasjonsdepresjon (kan komme plutselig) og miose. Bradykardi, ventrikulære arytmier, breddeøkt QRS-kompleks, AV-blokk, ST-T-endringer, hjertesvikt og hypotensjon. Acidose. Ev. lungeødem, rabdomyolyse og nyresvikt. Alvorlige symptomer kan komme raskt (innen 1 time).
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for dekstropropoksyfen). Respiratorbehandling på vid indikasjon (ved alvorlig forgiftning og der nalokson er utilstrekkelig). EKG-overvåkning. Langvarig gjenoppliving er indisert ved hjertestans. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
N02A E
Oripavinderivater
N02A E01
Buprenorfin
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og andre legemidler som påvirker CNS. Toleranseutvikling. Barn: <0,2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 4 mg til 21/2-åring ga etter kull moderat forgiftning. Voksne: 16 mg (delvis sublingualt) ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning.
 Klinikk: Svimmelhet, svette, miose, munntørrhet, kvalme og obstipasjon. Eufori, hallusinasjoner. Bradykardi og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon (ofte langsomt innsettende og mindre uttalt sammenlignet med morfin, men lengre varighet).
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson i normal dose har begrenset effekt på respirasjonsdepresjon, men store doser kan forsøkes. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A X
Andre opioider
N02A X02
Tramadol
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling. Spedbarn (<1 år): Til sykehus. Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Barn: 50 mg til 1-åring ga lett, 100 mg til 2-åring ga etter kull ingen, 100 mg (rektalt) til barn 5 uker (27 mg/kg) og 100 mg (rektalt) til barn 6 måneder ga alvorlig forgiftning. Voksne: Inntil 600 mg ga ingen eller lett, 600 mg-2 g ga lett til moderat og mer enn 2 g ga moderat til alvorlig forgiftning. Doser over 1,5 g gir økt risiko for kramper (finnes enkeltstående kasus med kramper ved lavere doser).
 Klinikk: Kvalme, obstipasjon, munntørrhet, CNS-depresjon, miose, kramper og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon er mindre vanlig, men forekommer ved store doser (>4 g til voksne). Ev. serotoninergt syndrom.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (noe kortere halveringstid for nalokson enn for tramadol). Øvrig symptomatisk behandling.
N02A X06
Tapentadol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling.
 Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) 
N02B
Andre analgetika og antipyretika
N02B A
Salisylsyrederivater
N02B A01
Acetylsalisylsyre
 Toksisitet: Barn <3 år spesielt følsomme. Spedbarn (<1 år): Lav terskel for sykehus. Barn: <120 mg/kg forventes ingen symptomer. 10-25 g til 14-15-åringer ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning. Voksne: <150 mg/kg forventes lett, 150-300 mg/kg lett til moderat, >300 mg/kg alvorlig og >500 mg/kg potensielt letal forgiftning. Serumkonsentrasjoner (voksne): 2,5-3,5 mmol/liter forventes lett, 3,5-4,5 mmol/liter moderat, 4,5-6,0 mmol/liter alvorlig og >6,0 mmol/liter svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner må vurderes mot tidspunkt for inntak; lave verdier sent i forløpet kan også være alvorlig. For vurdring av serumkonsentrasjoner til barn, kontakt Giftinformasjonen.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, øresus, nedsatt hørsel, forvirring, somnolens, svette, tørste, hyperventilasjon, uro, irritasjon, kvalme, brekninger og magesmerter. Respiratorisk alkalose initialt hos voksne. Ev. hallusinasjoner og delirium. Ved alvorlig forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypertermi. Metabolsk acidose hos småbarn og alltid ved kraftig eksponering hos både voksne og barn (uttalt acidose indikerer alvorlig forgiftning). Hyperglykemi fulgt av hypoglykemi (hypoglykemi særlig hos småbarn). Elektrolyttforstyrrelser (særlig hypokalemi). Dehydrering og oliguri. Ev. ikke-kardiogent lungeødem, hjerneødem, arytmier og hjertesvikt.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gjentatt kulldosering ved fare for moderat til alvorlig forgiftning. Antiemetika (ondansetron) i.v. ofte nødvendig for å fullføre gjentatt kulldosering. Antacida og proronpumpehemmer ved behov. En alvorlig forgiftning kan undervurderes pga. få og lette symptomer tidlig i forløpet. Følg serumkonsentrasjonen. Rehydrering og korrigering av metabolsk acidose, også sent i forløpet (tilstreb pH ≥7,4), hypoglykemi, hypertermi og elektrolyttforstyrrelser (følg S-kalium spesielt). Ved moderat til alvorlig forgiftning alkaliniser urinen med natriumbikarbonat i.v. for å øke eliminasjonen. Sørg for god diurese, men forsering >200 ml/time er ikke anbefalt. Respiratorbehandling ved bevisstløshet eller kraftig allmennpåvirkning (husk å vurdere fortsatt hyperventilering, viktig å fortsatt gi natriumbikarbonat). Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
N02B B
Pyrazoloner
N02B B51
Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
 Se i tillegg også Koffein, N06B C01 (utvid) 
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5 g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <3 g forventes ingen symptomer.
 Klinikk: Brekninger, somnolens og kramper. Ev. cyanose, nyrepåvirkning og methemoglobinemi.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N02B E
Anilider
N02B E01
Paracetamol
 Toksisitet: Spedbarn/premature 0-3 måneder: Risikogruppe, kontakt Giftinformasjonen. Barn 3 måneder-6 år: <170 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne og barn >6 år: <150 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer (inntil 12 g, som alltid er toksisk). Ved doser over dette, til sykehus (gjelder barn og voksne). Subakutt og terapeutisk overdosering kan gi forgiftning, og gjentatte overdoser gir særlig økt risiko.
 Klinikk: Kvalme, brekninger og magesmerter i løpet av det første døgnet. Pasienten kan også være uten symptomer. Innen 1,5 døgn starter vanligvis tegn på leverskade: Smerter i øvre mageregion, økning i ALAT/ASAT, INR og bilirubin (lett forhøyet INR uten ASAT/ALAT-stigning forekommer uten risiko for levernekrose). Innen 3-4 døgn utvikling av maks. levertoksisitet: Leverkoma, koagulasjonsforstyrrelser og hypoglykemi. Akutt nyresvikt kan også forekomme.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved akutt overdose (tatt innenfor 1 time) mål serumkonsentrasjonen 4 timer etter inntaket, eller så snart som mulig etter dette. Vurder indikasjon for acetylcystein spesielt ut fra anamnese og sannsynlighet for subakutt forgiftning, men vurder også serumparacetamol og klinikk. Gi acetylcystein ved sannsynlig inntak av toksisk dose. Lav terskel for acetylcystein ved gjentatte inntak eller inntak over flere dager. Følg leververdier og ev. nyrefunksjon. Symptomatisk behandling. Levertransplantasjon kan bli aktuelt i spesielt alvorlig tilfeller. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
N02B G
Andre analgetika og antipyretika
N02B G08
Ziconotid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Kvalme, ataksi, nystagmus, CNS-depresjon, forvirring og hypotensjon.
 Behandling: Symptomatisk behandling.
N02C
Migrenemidler
N02C A
Sekalealkaloider
N02C A72
Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
 Toksisitet: Anervan inneholder også klorcyklizin, koffein og meprobamat, men ergotamin er mest toksisk i preparatet. Store individuelle variasjoner. Kronisk overdosering (høy terapeutisk dose) kan også gi forgiftning. Barn: <2 tabletter og <1 stikkpille forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Til lege/sykehus ved akutt inntak av mer enn anbefalt døgndose (4 tabletter/2 stikkpiller) eller ved symptomer.
 Klinikk: Hovedproblemet er karspasme (økt risiko om pasienten allerede blir medisinert med ergotamin) og CNS-effekter. Karspasme i ekstremitetene kan gi kalde ekstremiteter, smerter, blekhet, cyanose, pulsløshet, risiko for tromboser og gangren. Parestesier, fleksjonskontrakturer, muskelkramper og tremor. Sammentrekning i andre kar kan gi angina pectoris, synspåvirkning, lumbago, buksmerter, tarmgangren, nyrepåvirkning, nekrose i tungen. Kvalme og diarè. Mydriasis og munntørrhet. Ved alvorlig forgiftning: Hypo- eller hypertensjon, brady- eller takykardi, hjertesvikt, arytmier, eksitasjon, omtåkethet, hallusinasjoner, kramper, koma og hjerneødem. Respirasjonsdepresjon, bronkospasme, hyper- eller hypotermi, lever- og nyrepåvirkning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Fokus på karspasmer, CNS og hjerte. Vurder vasodilaterende behandling og tromboseprofylakse. Ved behov ring Giftinformasjonen for øvrig behandlingsstrategi.
N02C C
Selektive 5HT1-reseptoragonister
 Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, somnolens og kalde ekstremiteter. Ved alvorlig forgiftning: Brady- eller takykardi, hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, cerebralt infarkt og kramper.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved store doser eller brystsmerter kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling. Vurder vasodilaterende behandling og tromboseprofylakse.
N02C C01
Sumatriptan
 Toksisitet: Barn: <100 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <500 mg forventes ingen eller lette symptomer. Ved overdosering med injeksjonspreparater kontakt Giftinformasjonen.
 Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) 
N02C C02
Naratriptan
 Toksisitet: Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <10 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) 
N02C C03
Zolmitriptan
 Toksisitet: Barn: <7,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <25 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) 
N02C C04
Rizatriptan
 Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 80 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) 
N02C C05
Almotriptan
 Toksisitet: Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <150 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) 
N02C C06
Eletriptan
 Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <80 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) 
N02C X
Andre migrenemidler
N02C X02
Klonidin
 Toksisitet: Barn: Særlig følsomme. <75 µg forventes ingen eller lette symptomer. 0,1 mg til 11/2-åring ga moderat, 0,2-0,3 mg til barn 11/2-3 år ga alvorlig til svært alvorlig og 2,5 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 5 mg ga moderat, 8 mg ga alvorlig og 25 mg ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Hypotensjon, bradykardi, AV-blokk, hypotermi, respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon. Ev. paradoksal hypertensjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder atropin før ventrikkeltømming. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Symptomatisk behandling. Nalokson kan ha en viss effekt ved respirasjonsdepresjon.
N03
Antiepileptika
N03A A
Barbiturater og derivater
N03A A02
Fenobarbital (fenemal)
 Toksisitet: Toleranseutvikling. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn: Toksisk dose ca. 10 mg/kg. 180 mg til 3-åring ga moderat og 270 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: Toksisk dose ca. 1 g. 2 g ga lett til moderat forgiftning. Potensiell letal dose 5-10 g. Serumkonsentrasjoner: >200 μmol/liter forventes lett, >400 μmol/liter moderat og >600 μmol/liter alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Eksitasjon (tidlig i forløpet, særlig hos barn), deretter tiltagende CNS-depresjon til dypt koma med refleksbortfall og lang varighet. Ataksi og nystagmus. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Hypotermi. Nedsatt GI-motilitet. Ev. bulløst eksantem, krystalluri (gjelder primidon) og rabdomyolyse.
 Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen. Alkalisk diurese dersom gjentatt kulldosering ikke kan gjennomføres. Intubering og ev. respiratorbehandling på vid indikasjon. Vasopressor (noradrenalin) er da oftest nødvendig. Hemodialyse (CVVHD) kan unntaksvis være indisert ved alvorlig forgiftning og nedsatt nyrefunksjon.
N03A A03
Primidon
 Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: 750 mg til 4-åring ga lett til moderat, 4,5 g til 2,5-åring ga moderat til alvorlig og 4 g til 14-åring ga lett forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Fenobarbital (fenemal), N03A A02 (utvid) . Gjentatt kulldosering anbefales ikke.
N03A B
Hydantoinderivater
N03A B02
Fenytoin
 Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: <200 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til 21/2-åringer ga moderat, 600 mg til 41/2-åring ga alvorlig, 1,5 g til 6-åring ga alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Voksne: 1,2 g ga lett til moderat, 10 g ga alvorlig forgiftning og 7 g ga cerebellær atrofi. Serumkonsentrasjoner: 80-120 μmol/liter forventes lett, 120-160 μmol/liter moderat, >160 μmol/liter alvorlig og >200 μmol/liter svært alvorlig forgiftning. Doseavhengig kinetikk kan gi høye serumkonsentrasjoner i flere døgn.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Nystagmus (svært vanlig), ataksi, tremor, hyperrefleksi, dobbeltsyn, svimmelhet, talevansker, agitasjon, eksitasjon, forvirring, hallusinasjoner, ansiktsrødme, kvalme og brekninger. Symptomene forsvinner ofte etter 4-5 dager. Ved alvorlig forgiftning: Somnolens (koma sees sjelden), ev. kramper, ufrivillige bevegelser og respirasjonsdepresjon. Cerebellær atrofi er en fryktet komplikasjon ved kronisk overdosering, men svært sjelden ved akutt forgiftning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
N03A B05
Fosfenytoin
 Begrenset erfaring med overdoser. Se Fenytoin, N03A B02 (utvid) 
N03A D
Suksinimid derivater
N03A D01
Etosuksimid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 5-7,5 g ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
 Klinikk: Kvalme, brekninger, hodepine, svimmelhet, motorisk uro, desorientering, ataksi, somnolens, bevisstløshet, respirasjonsdepresjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N03A E
Benzodiazepinderivater
N03A E01
Klonazepam
 Toksisitet: Toleranseutvikling. Individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn: <0,4 mg/kg gir som regel ingen eller lette symptomer. 3 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4-8 mg til 2-åring ga lett til moderat, 16 mg til 11/2-åring ga moderat, 14-32 mg til 4-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: Toksisk dose ca. 20-30 mg. 180 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
 Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet. Somnolens, svimmelhet, irritabilitet og agitasjon. Økt spyttsekresjon og ataksi (vanlig hos barn). Ved store dose hallusinasjoner, koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi og ev. hypotensjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling er ofte tilstrekkelig. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
N03A F
Karboksamidderivater
N03A F01
Karbamazepin
 Toksisitet: Barn: 200-400 mg gir som regel lett, 500-600 mg moderat og >1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2-2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 1,2-2,4 g gir som regel lett, 3-10 g moderat til alvorlig og >10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50-85 μmol/liter forventes lett, >100 μmol/liter moderat og >170 μmol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1-3 døgn etter inntak.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
N03A F02
Okskarbazepin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig noe mindre toksisk enn karbamazepin. Barn: <900 mg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 3 g ga ingen symptomer.
 Klinikk og behandling: Trolig tilsvarende Karbamazepin, se N03A F01 (utvid) 
N03A F03
Rufinamid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 7200 mg/dag ga ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Trolig tilsvarende Karbamazepin, se N03A F01 (utvid) 
N03A F04
Eslikarbazepin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 2,5 g har vært gitt i kliniske studier uten forgiftningssymptomer.
 Klinikk: Lite beskrevet. Se ev. Karbamazepin, N03A F01 (utvid) 
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt, men vil sjelden være indisert.
N03A G
Fettsyrederivater
N03A G01
Valproinsyre
 Toksisitet: Barn: <50 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 200 mg/kg har gitt alvorlig forgiftning. Voksne: <75 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g er en estimert toksisk dose. >400 mg/kg gir som regel alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: >700 μmol/liter forventes lett og >3000 μmol/liter alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Somnolens, uklarhet, uro, oppkast og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon og ev. hjerneødem (forårsaket av valproinindusert karnitinmangel). Takykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid og ev. hjertestans. Hypernatremi, hypokalsemi, hypoglykemi, ammoniakkstigning i blod, metabolsk acidose, leukopeni og trombocytopeni. Ev. pankreatitt og leverpåvirkning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull (ofte behov for store doser kull) hvis indisert. Symptomatisk behandling i hovedsak, men vurder levokarnitin og hemodialyse i tillegg ved alvorlig forgiftning. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
N03A G04
Vigabatrin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <4 g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 8,5-30 g ga etter ventrikkeltømming lett og 45 g ga moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, hodepine, svimmelhet, dobbeltsyn, forvirring, tremor, motorisk uro, somnolens, men også agitasjon og eksitasjon (særlig barn). Ved alvorlig forgiftning: Kramper og ev. akutt psykose. EEG-forandringer.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N03A X
Diverse antiepileptika
 Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
 Klinikk: CNS-fenomener dominerer. Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi, hypertensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
N03A X09
Lamotrigin
 Toksisitet: Barn: <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. 200-1150 mg ga lett til moderat forgiftning og 800 mg til 2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: >1300 mg til sykehus. 550-1000 mg forventes lett, 1300-3000 forventes moderat og > 4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (utvid) . Hemodialyse ikke aktuelt.
N03A X10
Felbamat
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 1,8 g til 5-åring ga ingen symptomer og 3,6 g til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 3-6,9 g ga ingen til lett forgiftning, 12 g (i løpet av 12 timer) ga lett og 36 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X11
Topiramat
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 4 g ga ingen symptomer, 6-12,5 g ga lett til moderat og 20-103 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X12
Gabapentin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men trolig lav akutt toksisitet. Barn: <800 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600 mg til 21/2-åring ga etter kull ingen symptomer. 48 g til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: <8 g forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X14
Levetiracetam
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men trolig lav akutt toksisitet. Barn: <2 g forventes ingen eller lette symptomer. 3 g til 5-åring ga lett forgiftning. Voksne: 5 g + 5 g i løpet av 1 døgn, 15 g og 25 g ga lett forgiftning. 30 g ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X15
Zonisamid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X16
Pregabalin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <2 g forventes ingen eller lette symptomer. 2,7 g ga ingen til lett og 3,75-4,5 g ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X17
Stiripentol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Lite beskrevet. Se ev. Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X18
Lakosamid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Lite beskrevet. Se ev. Diverse antiepileptika N03A X (utvid) 
N03A X21
Retigabin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 900 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Lite beskrevet. Se ev. Diverse antiepileptika, N03A X (utvid) . Følg EKG ved store doser.
N03A X22
Perampanel
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Lite beskrevet. Se ev. Diverse antiepileptika, N03A X (utvid) 
N03A X23
Brivaracetam
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 1400 mg ga lett forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se ev. Diverse antiepileptika, N03A X (utvid) 
N04
Antiparkinsonmidler
N04A
Antikolinergika
N04A A
Tertiære aminer
N04A A02
Biperiden
 Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 20 mg ga lett, 20 mg til 17-åring ga moderat, 80-140 mg ga moderat og 180 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Tretthet, forvirring, ataksi, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, mydriasis og dobbeltsyn. Ev. uro og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma og respirasjonsdepresjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Uttalt sentral antikolinerg klinikk kan behandles med fysostigmin. Mørkt og rolig rom. Symptomatisk behandling.
N04A B
Eter, kjemisk beslektet med antihistaminer
N04A B02
Orfenadrin
 Toksisitet: Relativt høy toksisitet. Økt risiko ved hjertesykdom og hos små barn. Spedbarn: Til sykehus. Barn: Vurder kull ved alle inntak. >50 mg til sykehus. Voksne: 1-2 g ga alvorlig forgiftning. Lav terskel for å anbefale kull over terapeutiske doser.
 Klinikk: Antikolinerge effekter og hjertepåvirkning dominerer. Ved lett til moderat forgiftning: Tretthet, forvirring, munntørrhet, ataksi, hyperrefleksi, kvalme, lett takykardi, mydriasis, dobbeltsyn, uro, urinretensjon, desorientering og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, bradykardi, AV-blokk, arytmier (supraventrikulær takykardi, ventrikkeltakykardi, VES og «torsades de pointes»), kardiogent sjokk, hjerneødem og lungeødem. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi) og leverpåvirkning. Etablert forgiftningsklinikk kan vedvare i flere døgn.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ventrikkeltømming kan vurderes etter flere timer (antikolinerg effekt). Gjentatt kulldosering i inntil 24 timer. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse kramper og arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk som uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen. Diazepam bør være førstevalg ved uro. Følg EKG. Symptomatisk behandling.
N04A C
Eter av tropin eller tropinderivater
N04A C01
Benztropin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 4-8 mg til 1,5-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 80 mg ga lett til moderat, 70 mg ga moderat, 120 mg ga moderat og 200 mg ga letal forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Biperiden, N04A A02 (utvid) 
N04B
Dopaminerge midler
N04B A
Dopa og dopaderivater
N04B A02
Levodopa og dekarboksylasehemmer
 Toksisitet: Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 5 g ga moderat forgiftning. Ingen rapportert toksisitet om dekarboksylasehemmer (karbidopa og benserazid).
 Klinikk: Kvalme, rastløshet, motorisk uro, agitasjon og dyskinesier. Ev. hallusinasjoner og kramper. Sinustakykardi og hypertensjon, ev. fulgt av postural hypotensjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B B
Adamantanderivativer
N04B B01
Amantadin
 Toksisitet: Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon (allerede ved terapeutiske doser). Barn: 600 mg til 2,5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 1,3 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Uro, omtåkethet, endret motorikk, tremor, hallusinasjoner, psykoser, urinretensjon, mydriasis, munntørrhet, takykardi, ventrikkeltakykardi, breddeøkt QRS-kompleks, bradykardi og asystoli. Ev. delirium, hypertermi og kramper.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam førstevalg ved uro. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Symptomatisk behandling.
N04B C
Dopaminagonister
N04B C01
Bromokriptin
 Toksisitet: Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 7,5 mg til 21/2-åring ga moderat, 25 mg til 2-åring ga alvorlig og 75 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning. Voksne: 225 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, tretthet, mydriasis og kvalme. Forvirring, eksitasjon og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Kramper og somnolens. Hypotensjon, takykardi og arytmier.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C04
Ropinirol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, forvirring, dyskinesi og somnolens. Hypotensjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C05
Pramipeksol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,7 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, somnolens, eksitasjon, hallusinasjoner, hyperkinesi og dystoni. Hypotensjon, takykardi, ev. arytmier.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C06
Kabergolin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Trolig kvalme, magesmerter, svimmelhet, somnolens, takykardi, palpitasjoner og hypotensjon. Se ev. også Bromokriptin, N04B C01 (utvid) 
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C07
Apomorfin
 Toksisitet: Barn: <3 mg forventer ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Gjentatte brekninger. CNS-depresjon ev. eksitasjon, ev. respirasjonsdepresjon. Vasodilatasjon og ev. vasovagalt syndrom med bradykardi og hypotensjon.
 Behandling: Symptomatisk behandling. Antiemetikum i.v. (eks. domperidon). Nalokson hvis indisert, eks. ved respirasjonsdepresjon.
N04B C09
Rotigotin
 Toksisitet: Liten forgiftningsfare (depotplaster).
 Klinikk og behandling: Se ev. Bromokriptin, N04B C01 (utvid) 
N04B D
MAO-hemmere, type B
N04B D01
Selegilin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Kvalme, ataksi, takykardi, hypertensjon og dyspné.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B D02
Rasagilin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se ev. Selegilin, N04B D01 (utvid) 
N04B D03
Safinamid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B X
Andre dopaminerge midler
N04B X01
Tolkapon
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <200 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 800 mg 3 ganger daglig i 1 uke, med og uten tillegg av levodopa, ga lett forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Entakapon, N04B X02 (utvid) 
N04B X02
Entakapon
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Hodepine, svimmelhet, kvalme, forvirring, uro, hallusinasjoner, dystoni, dyskinesi, hypokinesi, svette, munntørrhet og hypotensjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05
Psykoleptika
N05A
Antipsykotika
N05A A
Fentiazin med alifatisk sidekjede
 Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: CNS-depresjon dominerer. Hypotensjon og takykardi. Ev. ataksi, svimmelhet og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen). Ved alvorlig forgiftning koma, kramper, forlenget QT-tid, AV-blokk, breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Ekstrapyramidale symptomer forekommer og kan opptre sent i forløpet.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A A01
Klorpromazin
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer. 50-100 mg til barn 2-3 år ga lett til moderat, 75-150 mg til 11/2-åring ga moderat til alvorlig og 200 mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 0,75-4 g ga etter ventrikkeltømming moderat og 1,25 og 3,8 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Fentiazin med alifatisk sidekjede, N05A A (utvid) 
N05A A02
Levomepromazin
 Toksisitet: Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer. 75 mg til 2-åring og 150 mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 250 mg ga lett, 625 mg ga moderat til alvorlig og 1 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Se Fentiazin med alifatisk sidekjede, N05A A (utvid) . Levomepromazin har erfaringsmessig sterkere sedativ virkning enn klorpromazin.
 Behandling: Se Fentiazin med alifatisk sidekjede, N05A A (utvid) 
N05A B
Fentiazin med piperazinring i sidekjeden
 Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics og dysfagi dominerer og kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn). Ataksi, agitasjon og forvirring. Hypotensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning kramper, ev. koma og respirasjonsdepresjon. Alvorlig hjertepåvirkning er uvanlig. Ev. malignt nevroleptikasyndrom.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A B01
Dixyrazin
 Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 70 mg til 2-åring og 75-100 mg til 21/2-åring ga etter ventrikkeltømming lett og 800 mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 400 mg ga etter ventrikkeltømming lett til moderat, 625 mg (i løpet av 1 døgn) ga moderat, 1,5 g ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 6,25 g ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Skiller seg ut fra de andre virkestoffene i gruppen. CNS-depresjon dominerer. Ved høye doser er hjertepåvirkning noe mer vanlig. Øvrige symptomer se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) 
 Behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) 
N05A B02
Flufenazin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Vurder kull ved alle inntak. > 0,5 mg til sykehus. 1,5 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming moderat, 4-5 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 10-11 mg til 3-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 7,5 mg ga moderat og 17,5-75 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) 
N05A B03
Perfenazin
 Toksisitet: Barn: <4 mg forventes ingen eller lette symptomer. 16 mg til 2-åring ga lett til moderat og 96 mg til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 120 mg ga moderat og 800 mg ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) 
N05A B04
Proklorperazin
 Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 25 mg til 6-åring ga alvorlig forgiftning og 25 mg til 12-åring ga ekstrapyramidale symptomer. Voksne: 75 mg ga ekstrapyramidale symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) 
N05A D
Butyrofenonderivater
N05A D01
Haloperidol
 Toksisitet: Individuelle variasjoner. Ekstrapyramidale symptomer har vært sett i terapeutisk dosering. Barn: 2 mg til 2-åring ga moderat, 3,5 mg til 2-åring ga alvorlig og 4 mg til 13-åring og 7-9 mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 100 mg ga moderat og 300-1000 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics, dysfagi og dystoni (spesielt hos barn) dominerer (kan debutere sent og vedvare i dager). Takykardi og hypotensjon. Hypo- eller hypertermi. Lette antikolinerge symptomer. Ved alvorlig forgiftning koma, bradykardi, forlenget QT-tid, ventrikulære arytmier som «torsades de pointes» og sirkulasjonssvikt. Ev. malignt nevroleptikasyndrom.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer og tegn kan behandles med biperiden.
N05A D08
Droperidol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved kjent forlenget QT-tid, hypokalemi eller underliggende hjertesykdom. Enkeltstående rapporter om arytmier ved terapeutiske doser.
 Klinikk: Sedasjon, hypotensjon, takykardi, hypotoni, uro, angst, forlenget QT-tid, arytmier («torsades de pointes»), kramper, ekstrapyramidale fenomener og ev. malignt nevroleptikasyndrom.
 Behandling: Symptomatisk behandling. Følg EKG. Ekstrapyramidale fenomener kan behandles med biperiden.
N05A E
Indolderivater
 Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: CNS-depresjon, takykardi og hypotensjon dominerer. Tremor, agitasjon og kvalme. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, bradykardi, forlenget QT-tid, ev. ventrikulære arytmier som «torsades de pointes» og sirkulasjonssvikt.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A E03
Sertindol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <4 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 160 mg ga lett og 400 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (utvid) 
N05A E04
Ziprasidon
 Toksisitet: Barn: <80 mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg til 11/2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 640 mg ga lett og 1-3,1 g ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (utvid) 
N05A E05
Lurasidon
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (utvid) 
N05A F
Tioksantenderivater
N05A F01
Flupentiksol
 Toksisitet: Barn: <1 mg forventes ingen eller lette symptomer. 2 mg til barn 10 måneder, 1-3 mg til 2-åring og 2,5-3,75 mg til 5-åring ga moderat og 18 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning. Voksne: 10-20 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk: CNS-depresjon. Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics og dysfagi kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn). Hypotensjon og takykardi. Ataksi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon. Ev. malignt nevroleptikasyndrom.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A F03
Klorprotiksen
 Toksisitet: Barn: 30 mg til 11/2-åring og 50 mg til barn 2-3 år ga moderat og 130 mg til 21/2-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 250-500 mg ga etter ventrikkeltømming lett, 400-1500 mg ga moderat, 1,5-2 g ga etter ventrikkeltømming alvorlig og 4,5 g ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk: CNS-depresjon dominerer. Ev. ataksi, svimmelhet og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen). Ved alvorlig forgiftning koma, kramper, sinustakykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid, AV-blokk, breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Rabdomyolyse, acidose og nyresvikt. Ekstrapyramidale symptomer er sjeldent.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsade de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A F05
Zuklopentiksol
 Toksisitet: Cis-formen (zuklopentiksoldekanoat) er mer toksisk en racematet. Barn: 25 mg (cis) til 11/2-åring og maks. 30 mg til 2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 150 mg (cis) og 350-700 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk: CNS-depresjon. Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics og dysfagi kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn). Ataksi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, sinustakykardi og hypotensjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A G
Difenylbutylpiperidinderivativer
N05A G02
Pimozid
 Toksisitet: 4 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat, 6 mg til 1,5-åring ga etter ventrikkeltømming og kull moderat og 64 mg til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 20 mg ga ingen symptomer, 50-60 mg ga etter ventrikkeltømming og kull alvorlig og 800 mg ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Haloperidol, N05A D01 (utvid) 
N05A H
Diazepiner, oksazepiner og tiazepiner
N05A H01
Loksapin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn :< 40 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (utvid) 
N05A H02
Klozapin
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer, men 50 mg til 11/2-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. 100 mg til 4-åring ga moderat og 100-200 mg til 21/2-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne ikke-brukere kan få alvorlig forgiftning ved forholdsvis lave doser. Koma er rapportert ved inntak av 100 mg hos ikke-brukere. Voksne generelt: 1-2 g ga etter ventrikkeltømming moderat, 6 g ga alvorlig og 10 g ga etter ventrikkeltømming svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk: CNS-depresjon og kardiovaskulære symptomer dominerer. Takykardi og hypotensjon. Forvirring, agitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, hypersekresjon fra luftveiene, dyspné og urinretensjon. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, uttalt hypotensjon, VES, AV-blokk, myokarditt, respirasjonsdepresjon, ARDS og acidose. Ev. ventrikkeltakykardi, hyper- eller hypotermi. Ved alvorlig forgiftning kan symptomene vare i flere døgn.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A H03
Olanzapin
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 7,5-15 mg til 21/2-åring ga moderat, 20 mg til 6-åring ga lett til moderat og 30-40 mg til 11/2-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 30-120 mg ga lett, >120 mg ga moderat og >560 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Desorientering og CNS-depresjon. Svimmelhet, agitasjon, tåkesyn, miose ev. mydriasis. Takykardi og hypotensjon. CK-stigning. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, respirasjonsdepresjon, forlenget QT-tid og rabdomyolyse. Ev. antikolinerge symptomer, kramper og arytmier.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A H04
Kvetiapin
 Toksisitet: Individuell variasjon. Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,25 g til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 0,4-1,3 g ga lett, 1,9-5 g ga moderat og >5 g fare for alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon og agitasjon. Kvalme. Takykardi og hypotensjon. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid, VES, AV-blokk (I). Ev. kramper, antikolinerge symptomer, elektrolyttforstyrrelser og ekstrapyramidale symptomer. Alvorlig hjertepåvirkning sent i forløpet er rapportert.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A H05
Asenapin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav absorbsjon ved svelging.
 Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon, kvalme, hypotensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid, arytmier, kramper, antikolinerge fenomener og ekstrapyramidale symptomer.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A L
Benzamider
N05A L03
Tiaprid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Amisulprid, N05A L05 (utvid) 
N05A L05
Amisulprid
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 3 g og 3,6 g ga moderat og 4,6 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Lite beskrevet. CNS-depresjon, hypotensjon og takykardi. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning forlenget QT-tid og andre EKG-forandringer, elektrolyttforstyrrelser, kramper og ev. arytmier og antikolinerge symptomer.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A N
Litium
N05A N01
Litium
 Toksisitet: Overdoseringer er alvorligere for brukere av litium. Voksne brukere: S-litium 1,6-2,5 mmol/liter forventes lett, 2,5-3,5 mmol/liter forventes moderat til alvorlig og >3,5 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning. Alle brukere med akutt overdose bør til sykehus for å måle serumkonsentrasjonen. Voksne ikke-brukere med normal nyrefuksjon: S-litium >5-6 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning. Risikofaktorer er bl.a. dehydrering, hjertesvikt, redusert nyrefuksjon og enkelte legemiddelinteraksjoner (ACE-hemmere, NSAIDs og tiazider). For inntak hos barn eller annen toksisitetsvurdering, ring Giftinformasjonen.
 Klinikk: Utvikling av moderate og alvorlige symptomer kan skje langsomt og forsinket i forhold til litiumverdien. Ved lett forgiftning: Kvalme, diaré, somnolens, forvirring, agitasjon, ataksi, tremor, hyperrefleksi og muskelsvakhet. Ved moderat til alvorlig forgiftning: Rigiditet, muskelrykninger, nystagmus, delirium, elektrolyttforstyrrelser (spesielt hyponatremi og hypokalemi), hypotensjon, EKG-forandringer, alvorlige arytmier, koma, kramper, hypertermi, sirkulasjons- og nyresvikt.
 Behandling: Brekkmiddel eller ventrikkeltømming hvis indisert. Brekkmiddel er antakelig best egnet da tablettene er store og vanskelige å få opp i ventrikkelsonden. Kull binder ikke litium. Følg S-litium. Symptomatisk behandling. Følg og korriger væske- og elektrolyttbalansen nøye. Unngå dehydrering. Dialyse, intermitterende eller kontinuerlig (CVVHD), fjerner litium, men indikasjonsstillingen er så komplisert at Giftinformasjonen bør kontaktes. Følg S-litium også etter dialyse (pga. redistribusjon).
N05A X
Andre antipsykotika
N05A X08
Risperidon
 Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 20 mg til 15-åring ga ekstrapyramidale symptomer og 60 mg til 13-åring ga etter kull lett forgiftning. Voksne: 15-100 mg ga lett til moderat og 100-300 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer (kan ha lang varighet). Svimmelhet, forvirring, kvalme og somnolens. Ved alvorlig forgiftning: Atrieflimmer, breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, ventrikulære arytmier, bradykardi, koma, elektrolyttforstyrrelser og kramper.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser. Følg elektrolytter.
N05A X12
Aripiprazol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 180 mg ga lett forgiftning.
 Klinikk: CNS-depresjon, kvalme, svimmelhet, tremor og ataksi. Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, forlenget QT-tid og arytmier. Ev. hyperglykemi.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser.
N05A X13
Paliperidon
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Den aktive metabolitten til risperidon. Barn: <3 mg (<1,5 mg hvis depottabletten tygges) forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Risperidon, N05A X08 (utvid) 
N05B
Anxiolytika
N05B A
Benzodiazepinderivater
 Toksisitet for gruppen: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Samtidig inntak av alkohol og CNS-depressive legemidler potenserer de toksiske effektene. For toksiske doser se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Ataksi, dysartri, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet, somnolens, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. mydriasis eller miose. Ved store doser koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Observasjon med vekt på bevissthet og respirasjon. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
N05B A01
Diazepam
 Toksisitet: Barn: <1,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 20-25 mg til 2-åringer ga lett til moderat og 30-40 mg til 2- og 3-åringer ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. 50 mg til 14-åring ga lett, 75 mg til 14-åring ga lett til moderat og 200 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 100-200 mg ga lett til moderat og 500 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05B A04
Oksazepam
 Toksisitet: Barn: 15 mg til 21/2-åring ga lett, 50 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 75 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming moderat og 250 mg til 5-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 300-500 mg har gitt lette til moderate symptomer. 120 mg til eldre ga moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05B A06
Lorazepam
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de mer potente benzodiazepinderivatene. Barn: <1 mg forventes ingen eller lette symptomer. 2-5 mg til 6-åring ga lett til moderat og 9 mg til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 15 mg ga lett og 20 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05B A09
Klobazam
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 100 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming og kull lett forgiftning. Voksne: 360 mg ga lett forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05B A12
Alprazolam
 Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1 mg til 11/2-åring og 2 mg til 3-åring ga lett, 0,3 mg/kg til 8-åring ga moderat til alvorlig og 10 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 15 mg (og alkohol) ga alvorlig og 20-40 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) . I tillegg er uro og hallusinasjoner vanligere. Kramper, AV-dissosiasjon og asystoler er beskrevet.
 Behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05B B
Difenylmetanderivater
N05B B01
Hydroksyzin
 Toksisitet: Barn: <75 mg forventes ingen eller lette symptomer. 60-100 mg til 2-åring ga lett, 300 mg til 2-åring og 500-625 mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 1-1,5 g ga lett og 1,5-2,5 g ga moderat forgiftning.
 Klinikk: CNS-depresjon, ev. eksitasjon (særlig hos barn). Kramper, kvalme, sinustakykardi, ev. hypotensjon og antikolinerge fenomener (bl.a. tørr, rød hud, urinretensjon, mydriase og nedsatt mage-/tarmaktivitet).
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Uttalt sentral antikolinerg klinikk kan behandles med fysostigmin (sjeldent aktuelt).
N05B E
Azaspirodekandionderivater
N05B E01
Buspiron
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 400-2000 mg ga lett til moderat forgiftning.
 Klinikk: Hodepine, svimmelhet, dysfori, CNS-depresjon, ev. ekstrapyramidale symptomer og kramper. Kvalme, miose, lett bradykardi og hypotensjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05C
Hypnotika og sedativa
N05C A
Barbiturater
N05C A04
Barbital (diemal)
 Langtidsvirkende barbiturat. For symptomer og behandling, se Fenobarbital, N03A A02 (utvid) , eller kontakt Giftinformasjonen.
N05C D
Benzodiazepinderivater
N05C D02
Nitrazepam
 Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 30 mg til 11/2-åring ga moderat, 20-25 mg til 41/2-åring ga lett til moderat, 10-30 mg til 13-åring ga ingen og 50 mg til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 50-150 mg forventer lett og 150-500 mg moderat forgiftning, men et enkeltstående kasus på 225 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05C D03
Flunitrazepam
 Toksisitet: Det mest potente benzodiazepinderivatet. Få tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer (respirasjonsdepresjon). Barn: 0,25-0,5 mg til 3-åringer ga lett, 1 mg til 1-åring ga etter ventrikkeltømming moderat, 2 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig, 2 mg til 6-åring ga moderat og 8 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 10 mg ga moderat og 13 mg (sammen med alkohol), 20 mg og 4 mg til eldre ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) . Raskt innsettende CNS-depresjon. I tillegg er uregelmessig respirasjon og apnéperioder karakteristisk allerede ved moderat forgiftning. Ev. bradykardi.
N05C D05
Triazolam
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de mer potente benzodiazepinderivatene. Eldre er spesielt følsomme. Barn: <0,125 mg forventes ingen eller lette symptomer. 0,25-0,5 mg til 3-åringer ga lett forgiftning. Voksne: 1 mg ga lett forgiftning, 2,5 mg ga etter ventrikkeltømming moderat og 4-5 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) . CNS-depresjon dominerer, men kan gi aggressivitet og desorientering med retro- og antegrad amnesi. Ev. bradykardi.
N05C D08
Midazolam
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 30 mg rektalt til 31/2-åring ga lett forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05C F
Benzodiazepinlignende midler
N05C F01
Zopiklon
 Toksisitet: Barn: <7,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 22,5 mg til 4-åring ga lett til moderat og ca. 30 mg til 6-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 22,5-50 mg ga lett, 40 mg til eldre ga lett, 50-100 mg ga lett til moderat, 100 mg ga alvorlig (dyp bevisstløshet) og 187 mg sammen med alkohol ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) . Respirasjonsdepresjon særlig i kombinasjon med alkohol eller CNS-depressive legemidler. Ev. bradykardi, AV-blokk og elektrolyttforstyrrelser.
N05C F02
Zolpidem
 Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <100 mg ga lett, 100-400 mg ga lett eller moderat og 700-800 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) 
N05C H
Melatoninreseptoragonister
N05C H01
Melatonin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. 300 mg daglig til voksne har gitt ingen eller få bivirkninger.
 Klinikk: Tretthet og hodepine. Ev. hudrødme, magesmerter og diaré.
 Behandling: Lite aktuelt. Kull og observasjon ved massive doser. Ev. symptomatisk behandling.
N05C M
Andre hypnotika og sedativa
N05C M02
Klometiazol
 Toksisitet: Samtidig inntak av alkohol potenserer de toksiske effektene. Barn: <300 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 7,5-9 g ga moderat forgiftning.
 Klinikk: CNS- og respirasjonsdepresjon, hypotensjon, takykardi, miose og hypotermi. Hypersalivasjon og hypersekresjon i luftveiene.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05C M09
Valerianarot
 Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Voksne: 8 g, 14 g og 26 g ga ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Lett tretthet og ev. GI-symptomer.
 Behandling: Ventrikkeltømming sjelden indisert. Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05C M18
Deksmedetomidin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: CNS-depresjon, hypotensjon, ev. hypertensjon, bradykardi og hjertestans.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06
Psykoanaleptika
N06A
Antidepressiver
N06A A
Ikke-selektive monaminreopptakshemmere
 Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiver (TCA) er de mest toksiske antidepressiver ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner. Generell grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell grense voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende. Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer
 Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer. Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon. Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert). Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av EMCO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
N06A A04
Klomipramin
 Toksisitet: Barn: 25 mg til 2-åringer ga ingen eller lette symptomer. 125 mg til 2-åring og 175 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <750 mg forventes ingen eller lette symptomer. 750-2500 mg forventes moderat forgiftning. 2,5 g sammen med alkohol ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) 
N06A A06
Trimipramin
 Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. 250 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: <1,5 g ga lett til moderat, 500 mg til eldre ga moderat til alvorlig og 1,75 g og 2 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) 
N06A A09
Amitriptylin
 Toksisitet: Barn: 50 mg til 3-åring ga lett, 60 mg til 2-åring og 75 mg til 3-åring ga moderat, 75 mg til 7-åring ga lett, 125-250 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 100-125 mg til 13-åring og 200 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <500 mg ga lett til moderat, >500 mg ga moderat til alvorlig og 625-750 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) 
N06A A10
Nortriptylin
 Toksisitet: Barn: 150-200 mg til 11/2-åring ga etter ventrikkeltømming alvorlig til svært alvorlig, 300 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat, 375 mg til 4-åring ga svært alvorlig, 400 mg til 5-åring ga alvorlig til svært alvorlig og 150-200 mg til 13-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: <600 mg ga lett til moderat og 600 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) 
N06A A12
Doksepin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) 
N06A B
Selektive serotoninreopptakshemmere
 Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser, se de enkelte virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, uro, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotoninergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.
N06A B03
Fluoksetin
 Toksisitet: Barn: <60 mg forventes ingen eller lette symptomer. Opp til 700 mg til 4-åring ga moderat forgiftning. Voksne: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600 mg-1,5 g ga moderat forgiftning. Enkeltstående tilfeller med 900 mg-1,9 g ga alvorlig forgiftning. Relativ lang halveringstid.
 Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid) . Ved 800 mg-1,5 g anbefales diagnostisk EKG, og ved >1,5 g følg EKG minst 12 timer.
N06A B04
Citalopram
 Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 120 mg til 11-åring (over 9 timer) ga lett forgiftning. Voksne: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600-1900 mg ga moderat til alvorlig og >1900 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid) . Ved 600 mg-1,2 g anbefales diagnostisk EKG, og ved >1,2 g følg EKG minst 12 timer.
N06A B05
Paroksetin
 Toksisitet: Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til tenåring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <300 mg ga lett, 300-1600 mg ga lett til moderat og 3,7 g ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid) . Har i tillegg svak antikolinerg effekt.
N06A B06
Sertralin
 Toksisitet: Barn: <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg til 5-åring utløste serotoninergt syndrom. Voksne: <500 mg forventer ingen symptomer. 500-1000 mg forventer lette symptomer. 1-3 g ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid) . Ved 1,5-3 g anbefales diagnostisk EKG, og ved >3 g følg EKG minst 12 timer.
N06A B08
Fluvoksamin
 Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg ga alvorlig forgiftning. Voksne: <1 g forventes ingen eller lette symptomer. >1,5 g har gitt moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid) 
N06A B10
Escitalopram
 Toksisitet: Vil teoretisk være dobbelt så toksisk som citalopram (se ev. også Citalopram, N06A B04 (utvid) , men halver da dosene). Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. 220 mg til 12-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. 360 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid) . Ved 300-600 mg anbefales diagnostisk EKG, og ved >600 mg følg EKG minst 12 timer.
N06A F
MAO-hemmere, ikke-selektive
N06A F03
Fenelzin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis). Samtidig inntak av tyraminrik mat (eks. noen typer ost) kan gi forgiftning ved terapeutiske doser. Voksne: Toksisk dose fenelzin ca. 100-150 mg.
 Klinikk: Symptomer kan komme etter latens på 6-12 timer. Ortostatisk hypotensjon (ved lette tilfeller), takykardi, hypertoni, blekhet, mydriasis, svette, motorisk uro, hyperirritabilitet, muskelfasikulasjoner, hyperrefleksi, agitasjon og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning hypertensjon, uttalt muskelspasme, hypertermi, koma, kramper, arytmier og hjerneødem. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Observasjon med spesielt fokus på sirkulasjon, bevissthet, kramper og kroppstemperatur. Følg EKG. Symptomatisk behandling. Etablert forgiftningsklinikk vil ha forventet varighet på 3-4 døgn.
N06A F04
Tranylcypromin
 Toksisitet: Se Fenelzin, N06A F03 (utvid) 
 Klinikk og behandling: Se Fenelzin, N06A F03 (utvid) 
N06A G
MAO-hemmere, type A
N06A G02
Moklobemid
 Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <600 mg forventes ingen eller lette symptomer, men kombinasjon med andre legemidler kan øke toksisiteten. Voksne: 1,5-2 g ga lett, 950 mg-7 g ga moderat og 6-9 g (siste i kombinasjon med ikke-selektive MAO-hemmer) ga svært alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis).
 Klinikk: Kvalme, brekninger, uro, forvirring, agressivitet, hallusinasjoner og nedsatt bevissthet. Takykardi og hypertensjon. Ved alvorlig forgiftning: Eksitasjon, hypertermi, ev. forlenget QT-tid, taky- eller bradyarytmier og kramper.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling med vekt på CNS, kroppstemperatur, hjerte og sirkulasjon. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotoninergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.
N06A X
Andre antidepressiver
N06A X03
Mianserin
 Toksisitet: Barn: <60 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 580 mg ga lett, 900-1500 mg ga moderat og 900 mg ga alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B (utvid) ).
 Klinikk: Hodepine, tinnitus og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Taky- eller bradykardi, AV-blokk (I-III), ventrikulære arytmier, hypo- eller hypertensjon, koma og kramper.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser.
N06A X11
Mirtazapin
 Toksisitet: Barn: <30 mg forventes ingen eller lette symptomer. 60 mg til 3-åring ga lett forgiftning. Voksne: 300 mg ga ingen, 360-2400 mg ga lett til moderat og 75 mg til eldre ga lett forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B (utvid) ).
 Klinikk: CNS-depresjon, forvirring, uro og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: EKG-påvirkning og ev. kramper.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser.
N06A X12
Bupropion
 Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <10 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. >15 mg/kg til sykehus. Voksne: <450 mg forventes ingen eller lette symptomer. >1 g til sykehus. >4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Hovedrisiko er kramper som kan debutere uten forutgående CNS-depresjon og kan debutere tidlig eller sent i forløpet (>24 timer ved depot). Tremor, uro, agitasjon, forvirring, svimmelhet og parestesier. Sinustakykardi og hypertensjon. Hallusinasjoner og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning også breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, grenblokk, ev. alvorlige arytmier.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06A X16
Venlafaksin
 Toksisitet: Generelt mer toksisk i overdose enn andre nyere antidepressiver. Økt risiko for pasienter med lav krampeterskel. Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <75 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <1,5 g forventes ingen eller lett, 1,5-3 g moderat og >3-4 g alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B (utvid) ).
 Klinikk: CNS-depresjon, takykardi, kvalme og tremor. Kramper kan debutere tidlig. Rabdomyolyse. Ev. hypertermi, mydriasis og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: ST-T-forandringer, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid. Koma. Hyper- eller hypotensjon. Ventrikkeltakykardi (ev. «torsades de pointes») og ventrikkelflimmer. Alvorlige hjertekomplikasjoner kan opptre sent i forløpet, spesielt ved inntak av depotpreparater.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG i minst 24 timer ved store doser. Ved etablert, alvorlig forgiftning kan symptomene være vanskelige å behandle. Hjerte-/lungemaskin/ECMO vurderes ved sirkulasjonssvikt. Ved hjertestans kan det være indisert med langvarig gjenoppliving.
N06A X18
Reboksetin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <6 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 40-200 mg ga ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: CNS-eksitasjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, CNS-depresjon, takykardi, hyper- eller hypotensjon. Ev. EKG-forandringer.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06A X21
Duloksetin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 400-1800 mg ga lett forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B (utvid) ).
 Klinikk: Skjelvinger, CNS-depresjon, takykardi, ev. mydriasis og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper og EKG-forandringer.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06A X26
Vortioksetin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 40-70 mg har gitt lett forgiftning.
 Klinikk: Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger og lignende klinikk som andre nyere antidepressiver, inkl. CNS-effekter, kramper og EKG-forandringer ved alvorlig forgiftning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06B
Psykostimulantia, midler ved ADHD og nootropika
N06B A
Sentralt virkende sympatomimetika
 Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Symptomer fra hjerte-karsystemet og CNS dominerer, men nesten alle organer kan bli påvirket. Ved lett til moderat forgiftning: Irritabilitet, uro, rastløshet, søvnproblemer, mydriasis, hyperventilasjon, økt kroppstemperatur, skjelvinger, svimmelhet og hyperrefleksi. Hypertensjon og takykardi. Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose og delirium. Ved alvorlig forgiftning: Hypertermi (>40°C), koma, kramper, rabdomyolyse, metabolsk acidose og nyresvikt. CNS- og respirasjonsdepresjon. Uttalt hypertensjon og takykardi (men også hypotensjon), arytmier, DIC, sirkulasjonskollaps og multiorgansvikt. Hjerneblødning og hjerteinfarkt kan oppstå. Symptomer opptrer ofte innen 1-2 timer etter eksponering, lengre ved depottabletter.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder å følge EKG. Symptomer fra CNS, sirkulasjon og respirasjon stabiliseres. Unngå betablokkere. Viktigst er rask (ekstern) avkjøling ved høy kroppstemperatur. Unngå vanlige antipyretika. Rehydrering. Diazepam i.v. mot karspasmer i mesenterial- og koronarkar samt mot uro/agitasjon. Sedering er viktig, ev. mørkt og rolig rom. Kontakt Giftinformasjonen ved behov. For oppfølging/behandling av «body packers» kontakt Giftinformasjonen.
N06B A01
Amfetamin
 Toksisitet: Individuell følsomhet og toleranseutvikling gjør det vanskelig å angi toksiske og letale amfetamindoser. Alvorlig reaksjon selv ved lave doser kan ikke utelukkes. Barn (illegalt amfetamin): Anbefaler lav terskel for sykehus blant annet pga. uforutsigbar potens. Barn (legemiddel): <10 mg forventer ingen eller lette symptomer. Voksne: Den kliniske tilstanden er av størst betydning for å vurdere om pasienten skal til legevakt/sykehus. Letale forgiftninger er beskrevet hos voksne fra rundt 100-120 mg ren amfetamin, men brukere kan tolerere vesentlig større doser uten betydelige symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) 
N06B A02
Deksamfetamin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Deksamfetamin (rent høyredreiende isomer) er mer toksisk enn racemisk amfetamin (teoretisk ca. 1,5 mer toksisk), men individuell følsomhet er betydelig. Barn: <7 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) 
N06B A04
Metylfenidat
 Toksisitet: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Barn: <1 mg/kg forventes ingen symptomer. >2 mg/kg eller ved etablerte symptomer, til sykehus. Voksne: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,6 g ga moderat til alvorlig forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) . Metylfenidat gir som regel et lettere symptombilde enn amfetamin.
N06B A07
Modafinil
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 800 mg ga lett og 4,5 g ga moderat forgiftning.
 Klinikk: Trolig hodepine, uro, svimmelhet, agitasjon, eksitasjon, dyskinesi, munntørrhet og kvalme. Takykardi, hypertensjon, brystsmerter, ev. arytmier. Se ev. Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) 
 Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) 
N06B A09
Atomoksetin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 180 mg (5,3 mg/kg) til 12-åring ga lett, 480 mg til 14-åring ga lett til moderat og 2,84 g til 17-åring ga moderat forgiftning.
 Klinikk: Hodepine, uro, svimmelhet, agitasjon, nystagmus, hyperaktivitet, kramper og ev. CNS-depresjon. Takykardi, hypertensjon, ev. forlenget QT-tid. Kvalme, mydriasis og urinretensjon. Se ev. Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) 
 Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) 
N06B A12
Lisdeksamfetamin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Lisdeksamfetamin er et prodrug til deksamfetamin og har samme klinikk og behandling som amfetamin. Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) 
N06B C
Xantinderivater
N06B C01
Koffein
 Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: 2-3 g til 1-åring ga svært alvorlig, 2,5-3 g til 15-åring ga lett til moderat og 6 g til 16-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 2 g ga lett, 3 g ga moderat til alvorlig og 10 g ga svært alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Uro, kvalme, brekninger, tremor, hjertebank, eksitasjon, øresus og svimmelhet er vanlig. Ved moderat til alvorlig forgiftning: Takykardi, hyperventilasjon, hypertermi, vasodilatasjon, hypokalemi, hyperglykemi, arytmier (ventrikulære og supraventrikulære) og kramper. Både hyper- og hypotensjon kan opptre. Kan gi laktacidose og rabdomyolyse ved alvorlig forgiftning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Diazepam ved uro, agitasjon og/eller kramper. Vurder metoprolol i.v. ved ventrikulære eller supraventrikulære arytmier. Kalium ved behandlingstrengende hypokalemi (men tilstreb lavere normalområde). Ved korreksjon av ev. hypotensjon er fenylefrin førstevalg (unngå betastimulering). Vurder hemodialyse/hemoperfusjon ved alvorlig forgiftning.
N06B X
Andre psykostimulantia
N06B X03
Piracetam
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Trolig hodepine, uro, forvirring, hallusinasjoner, CNS-depresjon og GI-symptomer.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06B X13
Idebenon
 Toksisitet: Begrenset erfaring.
 Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
 Behandling: Symptomatisk behandling.
N06D
Midler mot demens
N06D A
Antikolinesteraser
 Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvetting, ansiktsrødme og muskelsvakhet. Bradykardi, hypotensjon og hypotermi. Miose, dobbeltsyn, kvalme, magesmerter og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Bronkospasme, dyspné, økt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalte kolinerge symptomer. Øvrig symptomatisk behandling.
N06D A02
Donepezil
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle variasjoner. Voksne: 20 mg og 40 mg til eldre ga ingen, 50 mg til eldre ga lett til moderat og 70 mg ga lett forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) 
N06D A03
Rivastigmin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle variasjoner. Voksne: 7,5 mg til eldre ga lett og 40-90 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) 
N06D A04
Galantamin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle variasjoner. Voksne: 20 mg og 32 mg ga lett mens 32 mg i et annet tilfelle ga alvorlig forgiftning (ventrikkeltakykardi og «torsades de pointes»).
 Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) 
N06D X
Andre midler mot demens
N06D X01
Memantin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 400 mg ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Svimmelhet, hodepine, CNS-depresjon, men også forvirring, motorisk uro, eksitasjon, hallusinasjoner og kramper. Takykardi. Kvalme.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07
Andre midler med virkning på nervesystemet
N07A
Parasympatika
N07A A
Antikolinesteraser
N07A A-
Edrofonium
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kort virketid.
 Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) 
N07A A01
Neostigmin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 60 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) 
N07A A02
Pyridostigmin
 Toksisitet: Barn: 60 mg til 3-åring ga ingen symptomer. Voksne: 600-1200 mg ga moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) 
N07A B
Kolinestere
N07A B01
Karbakol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) 
N07B
Midler ved avhengighetslidelser
N07B A
Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01
Nikotin
 Toksisitet: Varierer, avhengig av formulering. Toleranseutvikling. Tygging av tyggegummi eller suging på tabletter er generelt farligere enn å svelge preparatene hele. Barn: 2 mg (tyggegummi) til 2-åring ga lett, 4 mg (sugetabletter) til 7-åring ga lett og 4-8 mg (tyggegummi) til barn 3-5 år ga moderat forgiftning. 1/2 plaster på hud (21 mg/24 time) i 2 timer til 4-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: 1,5 mg (3 doser nesespray) til ikke-røyker ga lett forgiftning. Letal forgiftning beskrevet ved bruk av flere plaster samtidig uten å redusere tobakkonsumet. Ved annen toksisitetsvurdering ring Giftinformasjonen.
 Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, brekninger (vanlig), økt spyttsekresjon, magesmerter, blekhet, svetting og lett takykardi. Svimmelhet, hodepine, agitasjon og sløvhet. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, bradykardi, hypotensjon, arytmier og respirasjonsdepresjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07B A03
Vareniklin
 Begrenset erfaring med overdoser. Symptomatisk behandling.
N07B B
Midler ved alkoholavhengighet
N07B B01
Disulfiram
 Toksisitet: Barn: Spesielt følsomme. <400 mg forventes ingen eller lette symptomer. >2,5 g har gitt svært alvorlige forgiftninger med sekveler. Voksne: 6 g ga ingen og 18 g ga moderat forgiftning. Selv terapeutiske doser sammen med alkohol kan gi uttalt forgiftning. Økt risiko ved hjertelidelse.
 Klinikk: Langsomt innsettende: Kvalme, brekninger, hodepine, ataksi, motorisk uro, CNS-depresjon, irritabilitet og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper og hypotermi. Hypotensjon og takykardi. Symptomer i kombinasjon med alkohol: Raskt innsettende (ofte innen minutter): Hudrødme, svette, pulserende hodepine, svimmelhet, uro, forvirring, kvalme, brekninger, tungpust, hyperventilasjon, takykardi og brystsmerter. Uttalt forgiftning er ikke sannsynlig hvis kun lette symptomer 2 timer etter inntak. Ved alvorlig forgiftning: Uttalt hypotensjon, arytmier, koma, sirkulasjonssvikt, kramper og ev. respirasjonsdepresjon.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Diazepam og ev. betablokkere kan ha god effekt, spesielt for symptomene etter kombinasjon med alkohol. Ved alvorlig forgiftning og samtidig inntak av alkohol vurder fomepizol (hemmer nedbryting av etanol). Hjertefriske med kun lette symptomer etter kombinasjon med alkohol, kan se an hjemme. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
N07B B03
Akamprosat
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <660 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 16 g ga ingen og 26 g og 30 g ga lett forgiftning.
 Klinikk: Diaré, magesmerter, kvalme, svimmelhet og forvirring. Ev. nyrepåvirkning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07B B05
Nalmefene
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Nalmefen er et derivat av naltrekson og er en langtidsvirkende opioidantagonist. Enkeltdose på 450 mg og daglig dose på inntil 90 mg/dag har vært godt tolerert.
 Klinikk og behandling: Se Naltrekson, V03A B30 (utvid) 
N07B C
Midler ved opioidavhengighet
N07B C02
Metadon
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Barn: Til sykehus. Voksne (uten toleranse): 20 mg, 40 mg og 60 mg (kombinert med alkohol) ga alvorlig forgiftning.
 Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, hypotermi. CNS-depresjon, kramper (spesielt barn), respirasjonsdepresjon (selv om pasienten er kontaktbar) og uttalt miose. Bradykardi, hypotensjon, sirkulasjonssvikt, ev. forlenget QT-tid og «torsades de pointes». Acidose. Risiko for rabdomyolyse, nyresvikt og ikke-kardielt lungeødem. Vær oppmerksom på at alvorlige symptomer kan komme sent i forløpet og ha lang varighet.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. NaloksonNalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson som regel nødvendig. Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Øvrig symptomatisk behandling.
N07X
Andre midler med virkning på nervesystemet
N07X X02
Riluzol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 3 g ga methemoglobinemi.
 Klinikk: Kraftløshet, svimmelhet, hodepine, uro, agitasjon og somnolens. Ved alvorlig forgiftning: Koma, takykardi og methemoglobinemi. Ev. hypertensjon og leverpåvirkning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X04
Natriumoksybat
 Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: Begrenset erfaring med overdoser. Til sykehus. Voksne (uten toleranse): Lav terskel for sykehusobservasjon.
 Klinikk: Raskt innsettende CNS-depresjon. Ev. fluktuasjoner i bevissthetsgrad, miose, kvalme, hypotermi, nedsatt muskeltonus eller muskelrykninger. Ved alvorlig forgiftning: Koma, ev. kramper. Bradykardi og respirasjonsdepresjon. Agitasjon og forvirring i oppvåkningsfasen. Amnesi.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X05
Amifampridin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Begrenset erfaring, men sannsynlig at har mange likhetstrekk med klinikken til fampridin, se Fampridin N07X X07 (utvid) 
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X06
Tetrabenazin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X07
Fampridin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Forvirring, svette, skjelvinger, ufrivillige bevegelser, hukommelsestap, kramper, hypertensjon, forlenget QT-tid og hjertearytmier (f.eks. ventrikulær og supraventrikulær takykardi og bradykardi).
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X08
Tafamidis
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksen: 480 mg ga lett til moderat forgiftning. 60 mg daglig i to uker ga lett forgiftning.
 Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X09
Dimetylfumarat
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Forventer forsterkning av bivirkninger.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.