Adrenalin

Takeda

Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A24

  

  Adrenalin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C01C A24
Adrenalin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av adrenalin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Adrenalin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at adrenalin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 03.02.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin) og 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Adrenalintartrat 0,182 mg, resp. 1,82 mg, tilsv. adrenalin 0,1 mg, resp. 1 mg, natriummetabisulfitt (E 223) 0,5 mg, natriumklorid 8,5 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Kraftige astmaanfall (særlig hos barn). Alvorlige anafylaktiske reaksjoner. Asystole, hjertestans. Overflateblødninger.

Dosering

Katastrofeadrenalin er spesielt egnet til intravenøs eller intrakardial injeksjon, og anbefales til små barn.
Adrenalin 1 mg/ml: Subkutant, intramuskulært hos voksne: 0,2-1 mg adrenalin (0,2-1 ml). Dosen kan om nødvendig gjentas. Subkutant, intramuskulært hos barn: 0,1 mg/10 kg (0,1 ml/10 kg). Dosen kan om nødvendig gjentas. Anafylaksi hos barn: >12 år: 0,5 mg i.m. (0,5 ml). 6-12 år: 0,3 mg i.m. (0,3 ml). 6 måneder-6 år: 0,15 mg i.m. (0,15 ml). <6 måneder: 0,01 mg/kg i.m. Dosene kan om nødvendig gjentas flere ganger med 5-15 minutters intervaller avhengig av blodtrykk, puls og respiratorisk funksjon. En sprøyte med et lite volum bør brukes.
Katastrofeadrenalin 0,1 mg/ml: Intravenøst (i livstruende tilfeller): 50-200 μg adrenalin (0,5-2 ml). Injiseres meget langsomt. Maks. injeksjonshastighet 0,1 mg/minutt (1 ml/minutt). Intrakardialt (ved hjertestans): 0,5-1 mg adrenalin (5-10 ml). Overflateblødninger: Injeksjonsvæske appliseres på huden ved hjelp av en kompress eller lignende. Subkutant, intramuskulært hos barn: 0,1 mg/10 kg (1 ml/10 kg). Dosen kan om nødvendig gjentas.
Administrering: Injeksjonsvæske 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin): Spesielt egnet til i.v. eller intrakardial injeksjon. Injeksjonsvæske 1 mg/ml: Gis s.c. eller i.m.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av generell anestesi med syklopropan, halotan eller andre halogenerte hydrokarbonanestetika. Overfølsomhet for andre sympatomimetika.

Forsiktighetsregler

Ved følgende tilstander må spesiell forsiktighet utvises og kun brukes etter individuell nytte-/risikovurdering: Hjertedilatasjon eller koronarinsuffisiens, organisk hjerneskade, trangvinkelglaukom, sjokk (unntatt anafylaktisk sjokk). Brukes med største forsiktighet hos pasienter med angina pectoris, hypertensjon, andre hjerte- og karsykdommer, cerebrovaskulær insuffisiens, tyreotoksikose (hypertyreose) og dårlig kontrollert diabetes. Digitalisforgiftning. Pasienter med tetraplegi kan ha økt overfølsomhet for adrenalin. Forsiktighet må utvises ved behandling av disse pasientene, og de bør observeres nøye under behandling. Preparatet inneholder natriummetabisulfitt som i sjeldne tilfeller kan føre til alvorlige overfølsomhetsreaksjoner og bronkospasme. I.m. administrering foretrekkes ved behandling av anafylaksi. I.v. administrering er generelt mer egnet på intensivavdelinger eller akuttmottak. Adrenalin 1 mg/ml er ikke egnet for i.v. administrering. Dersom adrenalin 0,1 mg/ml ikke er tilgjengelig, må 1 mg/ml fortynnes til 0,1 mg/ml før i.v. administrering. I.v. administrering må skje med ekstrem forsiktighet, og bør utføres av spesialister som er kjent med i.v. bruk av adrenalin.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A24
Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av MAO-hemmere, da effekten av adrenalin kan potenseres. Effekten av adrenalin kan også potenseres av TCA og COMT-hemmere, og kan føre til hypertensjon, arytmier og takykardi. Injeksjon av adrenalin under anestesi kan gi ventrikkelarytmier. Ved injeksjon av adrenalin til pasienter på ikke-selektive betablokkere er det rapportert alvorlig hypertensjon og bradykardi. Ikke-selektive betablokkere kan også forårsake resistens mot adrenalin i tilfeller med anafylaksi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaringer fra mennesker er utilstrekkelig. Adrenalin skal bare brukes under graviditet dersom potensiell nytteverdi for moren oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Adrenalin inaktiveres og utskilles raskt. Det er derfor lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Adrenalin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi. Ventrikulære arytmier og akutt hypertensjon (hovedsakelig ved høyere doser). Nevrologiske: Tremor, hodepine. Psykiske: Angst, uro. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjerneblødning. Luftveier: Lungeødem. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hjertearytmier, kraftig blodtrykksstigning som kan føre til hjerneblødning og lungeødem. Dette kan inntreffe selv ved normal dosering hos mottakelige pasienter. Dødsfall etter 10 mg i.v.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01C A24

Egenskaper

Klassifisering: Alfa- og betastimulerende effekt.
Virkningsmekanisme: Bronkier: Bronkodilaterende og slimhinneavsvellende. Hjertet: Økt sinusfrekvens, kontraktilitet, ledningshastighet, irritabilitet, automatisitet og koronargjennomblødning. Større doser øker blodtrykket. Øvrige blodkar: Karkontraksjon i hud, slimhinner og nyrer. Kardilatasjon i skjelettmuskulaturen.
Absorpsjon: Effekt etter 3-5 minutter ved s.c. injeksjon, noe raskere etter i.m. injeksjon. Massering av injeksjonsstedet øker absorpsjonshastigheten.
Metabolisme: Metaboliseres av MAO og COMT i lever og annet vev hvor disse enzymer finnes.
Utskillelse: I urinen, vesentlig som inaktive metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

2 år på kaldt sted (2-8°C), beskyttet mot lys. Ved romtemperatur (høyst 25°C) inntil 6 måneder.

Andre opplysninger

Ustabil i nøytral eller alkalisk oppløsning som raskt blir rødfarget under luftpåvirkning.

Sist endret: 14.11.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

20.09.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Adrenalin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin)10 × 5 ml (glassamp.)
005611
Blå resept
-
813,20CSPC_ICON
1 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.)
005850
Blå resept
-
496,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asystole (hjertestans, hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.