Kolonistimulerende faktor.

L03A A02 (Filgrastim)



INFUSJONS-​/​INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 30 MIE​/​0,5 ml og 48 MIE​/​0,5 ml: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Filgrastim (rekombinant human metionylert granulocytt-kolonistimulerende faktor (r-metHuG-CSF)) 30 MIE (mill. IE) (300 μg), resp. 48 MIE (mill IE) (480 µg), glutaminsyre, sorbitol, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 0,5 ml.


Indikasjoner

Reduksjon i varigheten av nøytropeni og forekomsten av febril nøytropeni hos pasienter som behandles med konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi mot malignitet (med unntak av kronisk myeloid leukemi og myelodysplastisk syndrom), samt reduksjon i varigheten av nøytropeni hos pasienter som gjennomgår myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon, og som vurderes å være utsatt for økt risiko for forlenget alvorlig nøytropeni. Sikkerhet og effekt av filgrastim er lik hos voksne og barn som får cytotoksisk kjemoterapi. Mobilisering av perifere blodprogenitorceller (PBPC). Hos barn og voksne med alvorlig kongenital, syklisk eller idiopatisk nøytropeni med et absolutt nøytrofiltall (ANC) på ≤0,5 × 109​/​liter og en historie med alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, er langvarig administrering av filgrastim indisert for å øke nøytrofiltallene og redusere forekomsten og varigheten av infeksjonsrelaterte hendelser. Behandling av vedvarende nøytropeni (ANC ≤1 × 109​/​liter) hos pasienter med fremskreden hiv-infeksjon for å redusere risikoen for bakterieinfeksjoner når andre behandlingsalternativer er uegnet.

Dosering

For forbedret sporbarhet skal preparatnavn tydelig registreres i pasientjournalen. Behandling skal bare gis i samarbeid med et onkologisenter som har erfaring med G-CSF-behandling og hematologi, og har de nødvendige diagnostiske fasilitetene. Mobiliserings- og afereseprosedyrene bør utføres i samarbeid med et onkologi ​/​hematologisenter med akseptabel erfaring på dette området, og hvor overvåkningen av hematopoetiske progenitorceller kan utføres korrekt. Behandlingen bør initieres av lege med erfaring innen onkologi og​/​eller hematologi.
Konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi
Anbefalt dosering er 0,5 MIE (5 μg)​/​kg​/​dag. Første dose skal gis tidligst 24 timer etter avsluttet cytotoksisk kjemoterapi. Kan gis som daglig s.c. injeksjon, eller som daglig i.v. infusjon (fortynnet i 5% glukoseoppløsning) gitt over 30 minutter. I de fleste tilfeller foretrekkes s.c. administrering. En enkeltdose-studie tyder på at i.v. dosering kan redusere varigheten av virkningen. Det er ikke klarlagt hvilken klinisk relevans dette funnet har for administrering ved gjentatte doser. Valget av administreringsmåte bør avhenge av de individuelle kliniske omstendighetene. Daglig dosering bør fortsettes til forventet nøytrofil nadir er passert, og nøytrofiltallet har restituert seg til normalt område. Etter konvensjonell kjemoterapi av solide tumorer, lymfomer og lymfoide leukemier forventes det at varigheten av nødvendig behandling for å oppfylle disse kriteriene vil være inntil 14 dager. Etter induksjon og konsoliderende behandling av akutt myeloid leukemi kan behandlingens varighet være vesentlig lenger (inntil 38 dager), avhengig av type, dosering og tidsplanen for den anvendte cytotoksiske kjemoterapien. Vanligvis observeres en økning i nøytrofiltallet 1-2 dager etter oppstart av filgrastimbehandlingen, men for å oppnå en vedvarende terapeutisk respons, bør ikke behandlingen med filgrastim seponeres før forventet nadir er passert og nøytrofiltallet har restituert seg til sitt normale område igjen. For tidlig seponering av filgrastimbehandlingen, før tidspunktet for forventet nøytrofil nadir, anbefales ikke.
Pasienter som behandles med myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon
Anbefalt startdose er 1 MIE (10 μg)​/​kg​/​dag som i.v. kortvarig infusjon over 30 minutter eller som s.c. eller i.v. kontinuerlig infusjon over 24 timer. Ved infusjon bør filgrastim fortynnes med 20 ml 5% glukoseoppløsning. Den første filgrastimdosen skal gis minst 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi og minst 24 timer etter benmargsinfusjon. Så snart nøytrofil nadir er passert, skal den daglige filgrastimdosen titreres opp mot nøytrofil respons på følgende måte:

Nøytrofiltall

Dosejustering

ANC >1 × 109​/​liter i 3 påfølgende dager

Reduser til 0,5 MIE (5 μg)​/​kg​/​dag

Deretter, dersom ANC forblir >1 × 109​/​liter i
ytterligere 3 påfølgende dager

Seponer filgrastimbehandlingen

Dersom ANC synker til <1 × 109​/​liter i løpet av behandlingsperioden, bør filgrastimdosen økes trinnvis på nytt iht. skjemaet ovenfor

ANC = absolutt nøytrofiltall
Mobilisering av perifere stamceller (PBPCer) hos pasienter som gjennomgår myelosuppressiv eller myeloablativ behandling etterfulgt av autolog PBPC-transplantasjon
Anbefalt filgrastimdose for PBPC-mobilisering når brukt alene (monoterapi): 1 MIE (10 μg)​/​kg​/​dag i 5-7 påfølgende dager som kontinuerlig s.c. infusjon over 24 timer eller én dose daglig som s.c. injeksjon. Til infusjoner skal filgrastim fortynnes med 20 ml 5% glukoseoppløsning. Tidspunkt for leukaferese: 1 eller 2 leukafereser på dag 5 og 6 vil ofte være tilstrekkelig. I andre tilfeller kan andre leukafereser være nødvendige i tillegg. Filgrastimdoseringen skal vedlikeholdes frem til siste leukaferese. Anbefalt filgrastimdose for PBPC-mobilisering etter myelosuppressiv kjemoterapi: 0,5 MIE (5 μg)​/​kg​/​dag gitt daglig ved s.c. injeksjon fra første dag etter avsluttet kjemoterapi, til forventet nøytrofil nadir er passert, og nøytrofiltallet har restituert seg til normalt område igjen. Leukaferese bør utføres i løpet av perioden dersom ANC øker fra <0,5 × 109​/​liter til >5 × 109​/​liter. For pasienter som ikke har fått omfattende kjemoterapi, vil én leukaferese ofte være tilstrekkelig. I andre tilfeller anbefales flere leukafereser i tillegg.
Mobilisering av perifere stamceller (PBPCer) hos normale donorer før allogen PBPC-transplantasjon
For PBPC-mobilisering hos normale donorer administreres 1 MIE (10 μg)​/​kg​/​dag ved s.c. injeksjon i 4-5 påfølgende dager. Leukaferese skal starte på dag 5, og fortsette til dag 6 ved behov, for å samle inn 4 × 106 CD34+-celler​/​kg mottakers kroppsvekt.
Pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN)
Kongenital nøytropeni: Anbefalt startdose er 1,2 MIE (12 μg)​/​kg​/​dag ved s.c. injeksjon som enkeltdose eller som oppdelte doser. Idiopatisk eller syklisk nøytropeni: Anbefalt startdose er 0,5 MIE (5 μg)​/​kg​/​dag ved s.c. injeksjon som enkeltdose eller som oppdelte doser. Dosejusteringer: Administreres daglig ved s.c. injeksjon helt til nøytrofiltallet har nådd og kan vedlikeholdes på >1,5 × 109​/​liter. Når responsen er oppnådd, skal minste effektive dose som vedlikeholder dette nivået etableres. Det kreves langvarig daglig administrering for å vedlikeholde et adekvat nøytrofiltall. Etter 1-2 ukers behandling kan startdosen dobles eller halveres, avhengig av pasientens respons. Deretter kan dosen justeres individuelt hver eller annenhver uke for å vedlikeholde et gjennomsnittlig nøytrofiltall mellom 1,5 × 109​/​liter og 10 × 109​/​liter. En raskere doseøkning kan vurderes hos pasienter som har alvorlige infeksjoner. I kliniske studier hadde 97% av pasientene som responderte, en komplett respons ved doser ≤2,4 MIE (24 μg)​/​kg​/​dag. Langvarig sikkerhet for administrering >2,4 MIE (24 μg)​/​kg​/​dag er ikke fastslått ved SCN.
Pasienter med hiv-infeksjon
Reversering av nøytropeni: Anbefalt startdose er 0,1 MIE (1 μg)​/​kg​/​dag ved s.c. injeksjon, med titrering opptil maks. 0,4 MIE (4 μg)​/​kg​/​dag frem til et normalt nøytrofiltall er oppnådd og kan vedlikeholdes (ANC >2 × 109​/​liter). I kliniske studier responderte >90% av pasientene ved disse dosene og oppnådde reversering av nøytropeni på gjennomsnittlig 2 dager. Hos et lite antall pasienter (<10%) var det nødvendig med doser på inntil 1 MIE (10 μg)​/​kg​/​dag for å oppnå reversering av nøytropeni. Vedlikehold av normale nøytrofiltall: Når reversering av nøytropeni er oppnådd, skal minste effektive dose for å vedlikeholde et normalt nøytrofiltall etableres. Det anbefales å justere startdosen til dosering annenhver dag med 30 MIE (300 μg)​/​dag ved s.c. injeksjon. Ytterligere dosejustering kan være nødvendig, avhengig av pasientens ANC, for å vedlikeholde et nøytrofiltall på >2 × 109​/​liter. I kliniske studier var det nødvendig med dosering på 30 MIE (300 μg)​/​dag 1-7 dager i uken for å vedlikeholde ANC >2 × 109​/​liter, mens median dosefrekvens var 3 dager i uken. Langvarig administrering kan være nødvendig for å vedlikeholde ANC >2 × 109​/​liter.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
  • Barn og ungdom <18 år: Anbefalt dosering som hos voksne som får myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi.
  • Eldre: Doseanbefalinger kan ikke gis pga. manglende data.
Tilberedning​/​Håndtering Skal ikke fortynnes med natriumkloridoppløsning. Hvis det er nødvendig, kan preparatet fortynnes i 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning. Fortynnet filgrastim kan absorberes av glass og plastikkmaterialer, med mindre det fortynnes i 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning. Fortynning til en endelig konsentrasjon <0,2 MIE (2 μg)​/​ml anbefales ikke på noe tidspunkt. For pasienter som behandles med filgrastim som er fortynnet til konsentrasjoner <1,5 MIE (15 μg)​/​ml, bør det tilsettes humant serumalbumin (HSA) til en endelig konsentrasjon på 2 mg​/​ml. Eksempel: I et endelig volum på 20 ml, bør totaldoser med filgrastim på <30 MIE (300 μg) gis med en tilsetning på 0,2 ml av en oppløsning med humant serumalbumin 200 mg/ml (20%) Ph. Eur. Når filgrastim fortynnes i 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning, er filgrastim kompatibelt med glass og en hel rekke plaststoffer, herunder polyvinylklorid, polyolefin og polypropylen. Oppløsningen skal kontrolleres visuelt før bruk. Bare klar oppløsning uten partikler, skal brukes. Utilsiktet eksponering for temperaturer under frysepunktet har ingen negativ effekt på filgrastims stabilitet. Preparatet inneholder ikke konserveringsmidler. Mhp. en mulig risiko for mikrobiologisk kontaminasjon er sprøytene kun beregnet til engangsbruk.
Administrering Gis som s.c. injeksjon, s.c. infusjon eller i.v. infusjon, avhengig av indikasjon, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Alle indikasjoner: Overfølsomhet: Overfølsomhet, inkl. anafylaktiske reaksjoner, som er oppstått både ved innledende eller påfølgende behandling er rapportert. Behandlingen med filgrastim skal seponeres permanent ved klinisk signifikant overfølsomhet. Skal ikke gis ved tidligere overfølsomhet mot filgrastim eller pegfilgrastim. Pulmonale bivirkninger: Pulmonale bivirkninger er rapportert etter administrering av G-CSF, særlig interstitiell lungesykdom. Pasienter som nylig har hatt lungeinfiltrater eller pneumoni, kan ha høyere risiko. Pulmonale symptomer som hoste, feber og dyspné, sammen med radiologiske tegn på pulmonale infiltrater og forringelse av lungefunksjonen, kan være de første tegnene på ARDS. Filgrastim skal seponeres, og egnet behandling gis. Glomerulonefritt: Er rapportert med filgrastim og pegfilgrastim, og opphører vanligvis etter dosereduksjon eller seponering av filgrastim og pegfilgrastim. Overvåkning med urinanalyse anbefales. Kapillærlekkasjesyndrom: Er rapportert etter administrering av G-CSF, og kan være livstruende. Kjennetegnes av hypotensjon, hypoalbuminemi, ødem og hemokonsentrasjon. Pasienter som utvikler symptomer på kapillærlekkasjesyndrom, må overvåkes nøye og motta standard symptomatisk behandling, som kan omfatte behov for intensivbehandling. Splenomegali og miltruptur: Asymptomatiske tilfeller og tilfeller med miltruptur er rapportert hos pasienter og normale donorer etter administrering av filgrastim. Enkelte miltrupturer har vært fatale. Miltstørrelsen bør derfor overvåkes nøye (f.eks. med klinisk undersøkelse, ultralyd). Det bør vurderes om donorer og​/​eller pasienter som rapporterer om smerter til venstre i øvre del av abdomen eller smerter rundt skulderbladet har en miltrupturdiagnose. Dosereduksjon av filgrastim er vist å bremse eller stanse progresjonen av miltforstørrelse ved alvorlig kronisk nøytropeni, og hos 3% av pasientene er splenektomi nødvendig. Malign cellevekst: G-CSF kan fremme vekst av myeloide celler in vitro, og lignende effekt kan sees på enkelte ikke myeloide celler in vitro. Myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi: Sikkerhet og effekt ved myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi er ikke fastslått. Filgrastim er derfor ikke indisert for bruk ved disse tilstandene. Viktig å skille mellom diagnosene blasttransformasjon av kronisk myeloid leukemi og akutt myeloid leukemi. Akutt myeloid leukemi: Begrensede data foreligger om sikkerhet og effekt ved sekundær akutt myelogen leukemi (AML), og filgrastim bør gis med forsiktighet. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått for administrering av filgrastim til de novo AML‑pasienter med en alder <55 år med god cytogenetikk (t(8;21), t(15;17) og inv(16)). Trombocytopeni: Er rapportert. Blodplatetallet skal overvåkes nøye, særlig i løpet av de første behandlingsukene. Det bør vurderes å avbryte behandlingen midlertidig eller redusere filgrastimdosen ved alvorlig kronisk nøytropeni som utvikles til trombocytopeni (blodplatetall <100 × 109​/​liter). Leukocytose: Antall hvite blodceller på ≥100 × 109​/​liter er observert hos <5% av kreftpasientene som mottar filgrastimdoser på >0,3 ME​/​kg​/​dag (3 μg​/​kg​/​dag). Bivirkninger som direkte kan tilskrives denne graden av leukocytose er ikke rapportert. Telling av hvite blodceller bør likevel utføres med jevne mellomrom under filgrastimbehandling, med tanke på mulige risikoer forbundet med alvorlig leukocytose. Dersom leukocyttantallet overskrider 50 × 109​/​liter etter forventet nadir, skal filgrastim umiddelbart seponeres. Ved administrering til PBPC‑mobilisering skal filgrastim seponeres, eller dosen skal reduseres, dersom leukocyttantallet øker til >70 × 109​/​liter. Immunogenisitet: Terapeutiske proteiner er potensielt immunogene. Hastigheten på dannelsen av antistoffer mot filgrastim er generelt sett lav. Antistoffer som danner bindinger forekommer, men har foreløpig ikke vært forbundet med nøytraliserende aktivitet. Knyttet til komorbiditeter: Sigdcellegen og sigdcellesykdom: Det er rapportert sigdcellekriser, i noen tilfeller fatale, ved bruk av filgrastim hos pasienter med sigdcellegen eller sigdcellesykdom. Legen skal utvisse forsiktighet når det vurderes å bruke filgrastim hos pasienter med sigdcellegen eller sigdcellesykdom. Osteoporose: Overvåkning av bentetthet kan være indisert hos pasienter med underliggende osteoporotiske bensykdommer, som gjennomgår kontinuerlig behandling med filgrastim i >6 måneder. Spesielle forsiktighetsregler hos kreftpasienter: Filgrastim skal ikke brukes til å øke doseringen av cytotoksisk kjemoterapi ut over det etablerte doseringsregimet. Risikoer forbundet med økte doser kjemoterapidosering: Spesiell forsiktighet utvises ved kjemoterapi i høye doser, da forbedret tumorresultat ikke er påvist, og siden mer intense doseringer av kjemoterapeutiske midler kan føre til økt toksisitet, herunder virkninger på hjerte og lunger, samt nevrologiske og dermatologiske effekter (vennligst se informasjon for de spesielle kjemoterapeutiske midlene som brukes). Effekten av kjemoterapi på erytrocytter og trombocytter: Behandling med filgrastim alene er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi pga. myelosuppressiv kjemoterapi. Pga. muligheten for å få høyere kjemoterapidoser (f.eks. fulle doser i den foreskrevne tidsplanen), kan pasienten være utsatt for høyere risiko for trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodplateantall og hematokrit anbefales. Spesiell forsiktighet utvises når det gis ett enkelt eller en kombinasjon av kjemoterapeutika som er kjent for å gi alvorlig trombocytopeni. Bruken av filgrastimmobiliserte perifere stamceller er påvist å redusere dybden og varigheten av trombocytopeni etter myelosuppressiv eller myeloablativ kjemoterapi. Myelodysplastisk syndrom (MDS) og akutt myeloid leukemi (AML) hos pasienter med bryst- og lungekreft: MDS og AML er assosiert med bruk av pegfilgrastim, et alternativt G CSF-legemiddel, i forbindelse med kjemoterapi og​/​eller radioterapi hos pasienter med bryst- eller lungekreft. En tilsvarende assosiasjon mellom filgrastim og MDS​/​AML er ikke sett. Bryst- eller lungekreftpasienter bør overvåkes for tegn​/​symptomer på MDS​/​AML. Andre forsiktighetsregler: Effekten hos pasienter med betydelig reduserte myeloide progenitorer er ikke studert. Filgrastim virker primært inn på nøytrofilprekursorer for å heve nøytrofiltallene. Derfor kan nøytrofilresponsen være redusert hos pasienter med reduserte prekursorer (f.eks. pasienter som behandles med omfattende radioterapi eller kjemoterapi, eller pasienter med benmargsinfiltrasjon ved tumor). Karsykdommer, inkl. venøs okklusiv sykdom og forstyrrelser i væskevolum, er rapportert ved høydose kjemoterapi etter transplantasjon. Det er rapportert GvHD-reaksjon (Graft versus Host Disease) og dødsfall hos pasienter som har fått G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon. Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som respons på vekstfaktorbehandling er assosiert med forbigående unormale benundersøkelser. Dette bør tas i betraktning når resultatene av avbildning av ben tolkes. Pasienter som gjennomgår PBPC-mobilisering: Sammenlignende studier av de anbefalte mobiliseringsmetodene (filgrastim alene, eller i kombinasjon med myelosuppressiv kjemoterapi) mangler; det er derfor vanskelig å anbefale en optimal metode. Valget av mobiliseringsmetode bør vurderes iht. det generelle formålet med behandlingen av den enkelte pasienten. Tidligere eksponering for cytotoksiske midler: Pasienter som på forhånd har gått gjennom svært omfattende myelosuppressiv behandling, etterfulgt av administrering av filgrastim for mobilisering av PBPCer, vil kanskje ikke ha tilstrekkelig mobilisering av disse blodcellene for å oppnå anbefalt minsteutbytte (≥2 × 106 CD34+-celler​/​kg) eller samme grad av akselerasjon av restitueringen av blodplatene. Noen cytotoksiske legemidler har spesielle toksisiteter overfor den hematopoetiske stamcellepoolen og kan ha en negativ effekt på stamcellemobiliseringen. Legemidler som melfalan, karmustin (BCNU) og karboplatin kan redusere stamcelleutbyttet når de administreres over lengre perioder før det gjøres forsøk på stamcellemobilisering. Men det er påvist at administrering av melfalan, karboplatin eller BCNU sammen med filgrastim er effektivt for progenitormobiliseringen. Når det overveies å utføre en PBPC-transplantasjon, anbefales det å planlegge prosedyren for mobilisering av stamcellene på et tidlig tidspunkt i pasientens behandlingsforløp. Det bør vies spesiell oppmerksomhet til antallet progenitorer som mobiliseres hos slike pasienter, før en høydose kjemoterapi administreres. Dersom utbyttet er utilstrekkelig, målt opp mot kriteriene ovenfor, bør det vurderes å bruke alternative behandlingsformer som ikke krever stamcellestøtte. Analyse av stamcelleutbyttet: Under analysen av antallet stamceller som høstes hos pasienter som behandles med filgrastim, må det vies spesiell oppmerksomhet til kvantifiseringsmetoden. Resultatene fra cytometrisk flytanalyse av CD34+-celleantall varierer, avhengig av hvilken metode som brukes, og anbefalinger vedrørende antall som er basert på studier i andre laboratorier, må fortolkes med forsiktighet. Statistiske analyser av forholdet mellom antallet re-infuserte CD34+-celler og hastigheten på restitueringen av blodplater etter høydose kjemoterapi indikerer et komplekst, men kontinuerlig forhold. Anbefalingen om et minsteutbytte på ≥2 × 106 CD34+-celler​/​kg er basert på publiserte erfaringer om at dette resulterer i adekvat hematologisk restituering. Utbytter som overskrider dette, synes å samsvare med raskere restituering, mens utbytter som ligger under, samsvarer med langsommere restituering. Normale donorer før allogen PBPC-transplantasjon: Mobilisering av PBPC gir ikke direkte kliniske fordeler for normale donorer, og bør bare vurderes til det formål å utføre allogen stamcelletransplantasjon. PBPC-mobilisering bør kun vurderes hos donorer som svarer til normale kliniske kriterier og laboratoriekriterier for valgbarhet for stamcelledonasjon, med spesiell vekt på hematologiske verdier og infeksiøs sykdom. Sikkerhet og effekt av filgrastims hos normale donorer < 6 år eller >60 år er ikke fastslått. Forbigående trombocytopeni (blodplater <100 × 109​/​liter) etter administrering av filgrastim og leukaferese ble observert hos 35% av studieobjektene. Blant disse ble det rapportert 2 tilfeller med blodplater <50 × 109​/​liter, som følge av leukafereseprosedyren. Dersom det kreves mer enn én leukaferese, bør det rettes spesiell oppmerksomhet mot donorer med blodplater <100 × 109​/​liter før leukaferesen. Aferese bør generelt ikke utføres dersom blodplatene er <75 × 109​/​liter. Leukaferese skal ikke utføres hos donorer som står på antikoagulantia, eller som har kjente defekter i hemostasen. Donorer som får G-CSFer for PBPC-mobilisering skal overvåkes til de hematologiske tegnene vender tilbake til det normale. Mottakere av allogene PBPCer som er mobilisert med filgrastim: Immunologiske interaksjoner mellom det allogene PBPC-transplantatet og mottakeren kan assosieres med en økt risiko for akutt og kronisk GvHD, sammenlignet med benmargstransplantasjon. SCN-pasienter: Filgrastim skal ikke administreres til pasienter med alvorlig kongenital nøytropeni som utvikler leukemi eller viser tegn på utvikling av leukemi. Antall blodceller: Andre blodcelleendringer kan oppstå, herunder anemi og forbigående økninger i myeloide progenitorer, som krever nøye overvåkning av celleantallet. Transformasjon til leukemi eller myelodysplastisk syndrom: Det skal utvises spesiell varsomhet ved diagnostisering av SCN for å skille dette fra andre hematopoetiske sykdommer som f.eks. aplastisk anemi, myelodysplasi og myeloid leukemi. Det skal utføres komplette tellinger av blodcellene, med differensial og blodplatetellinger, og en evaluering av benmargens morfologi og karyotype før behandlingen. Det var en lav frekvens (ca. 3%) av MDS eller leukemi hos pasienter med SCN som ble behandlet med filgrastim i en klinisk studie. Denne observasjonen er bare gjort hos pasienter med kongenital nøytropeni. En ev. sammenheng med filgrastimbehandlingen er ikke fastslått. Hos en undergruppe på ca. 12% av pasientene som hadde normale cytogenetiske evalueringer ved baseline, ble det senere under gjentatte rutineevalueringer oppdaget at de hadde abnormiteter, herunder monosomi 7. Det er uklart om langvarig behandling av pasienter med SCN vil gjøre pasientene predisponert for cytogenetiske abnormiteter, MDS eller leukemisk transformasjon. Det anbefales å utføre morfologiske og cytogenetiske benmargsundersøkelser med jevne mellomrom (omtrent hver 12. måned). Andre forsiktighetsregler: Årsaker til forbigående nøytropeni, f.eks. virusinfeksjoner, bør utelukkes. Hematuri er vanlig og proteinuri oppstår hos et lite antall pasienter. Regelmessige urinanalyser skal utføres for å overvåke disse hendelsene. Sikkerhet og effekt hos nyfødte og pasienter med autoimmun nøytropeni er ikke fastslått. Pasienter med hiv-infeksjon: Antall blodceller: ANC skal overvåkes nøye, særlig de første ukene av filgrastimbehandlingen. Noen pasienter kan respondere svært raskt og med en betydelig økning i nøytrofiltallet på den første dosen med filgrastim. Det anbefales at ANC måles daglig de første 2-3 dagene. Deretter anbefales det at ANC måles minst 2 ganger i uken de første 2 ukene, og deretter 1 gang i uken eller 1 gang annenhver uke under vedlikeholdsbehandlingen. Under intermitterende dosering med 30 MIE (300 μg)​/​dag kan pasientens ANC variere sterkt over tid. For å fastslå en pasients gjennomgående eller nadir ANC, anbefales det å ta blodprøver for ANC-måling umiddelbart før en planlagt filgrastimdosering. Risikoer forbundet med økte doser av myelosuppressive legemidler: Behandling med bare filgrastim er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi pga. myelosuppressive behandlinger. Som et resultat av muligheten for å få høyere doser eller et større antall av disse legemidlene med filgrastimbehandling, kan pasienten være utsatt for en høyere risiko for å utvikle trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodverdiene anbefales (se ovenfor). Infeksjoner og maligniteter som forårsaker myelosuppresjon: Nøytropeni kan skyldes benmargsinfiltrerende opportunistiske infeksjoner som f.eks. Mycobacterium avium-kompleks eller maligniteter som f.eks. lymfomer. Hos pasienter med kjente benmargsinfiltrerende infeksjoner eller maligniteter, må det vurderes en egnet terapi for behandling av det underliggende forholdet i tillegg til å administrere filgrastim til behandling av nøytropeni. Effektene av filgrastim på nøytropeni pga. benmargsinfiltrerende infeksjon eller malignitet er ikke godt fastslått. Alle pasienter: Hjelpestoffer: Inneholder sorbitol (E 420). Skal ikke gis til pasienter med medfødt fruktoseintoleranse, hvis ikke strengt nødvendig. Vær oppmerksom på at barn <2 år kan ha udiagnostisert, medfødt fruktoseintoleranse. Legemidler som inneholder fruktose gitt i.v., kan være livstruende og er kontraindisert for denne populasjonen, med mindre det er et ekstremt stort medisinsk behov og ingen andre alternativer er tilgjengelige. En detaljert sykdomshistorie med symptomer på medfødt fruktoseintoleranse skal registreres for hver enkelt pasient før legemidlet gis. Inneholder <1 mmol (23 mg) pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet kan forekomme etter administrering.

Interaksjoner

Sikkerhet og effekt av filgrastim gitt på samme dag som myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi er ikke definitivt fastslått. Mht. følsomheten til hurtigdelende myeloide celler overfor myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi anbefales det ikke å bruke filgrastim i en periode fra 24 timer før til 24 timer etter kjemoterapi. Data fra et lite antall pasienter som ble behandlet samtidig med filgrastim og 5-FU indikerer at alvorlighetsgraden av nøytropeni kan forverres. Mulige interaksjoner med andre hematopoetiske vekstfaktorer og cytokiner er ikke undersøkt i kliniske studier. Ettersom litium fremmer frisetting av nøytrofiler, vil litium sannsynligvis potensere effekten av filgrastim. Selv om denne interaksjonen ikke er undersøkt formelt, finnes det ingen tegn som tyder på at slik interaksjon er skadelig.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen​/​begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Det er observert økt forekomst av fostertap hos kaniner ved høy klinisk eksponering og i nærvær av maternal toksisitet, men det er ikke observert misdannelser. Filgrastim passerer placenta. Preparatet er ikke anbefalt under graviditet.
AmmingUkjent om filgrastim/metabolitter utskilles i morsmelk hos mennesker. Risiko for nyfødte​/​spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Effekten av en overdosering er ikke fastslått. Seponering resulterer vanligvis i 50% nedgang i sirkulerende nøytrofiler innen 1-2 dager, med tilbakegang til normale nivåer etter 1-7 dager.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringCytokin (G-CSF).
VirkningsmekanismeHumant G-CSF er et glykoprotein som regulerer produksjonen og frisettingen av funksjonelle nøytrofile granulocytter fra benmarg. Preparatet inneholder r-metHuG-CSF (filgrastim) som fører til markant økning av perifert nøytrofiltall i blodet innen 24 timer, med en mindre økning av monocyttene. For ytterligere informasjon, se SPC.
AbsorpsjonTmax er 4,5 ± 0,9 timer etter en enkel s.c. dose på 0,5 MIE (5 µg)​/​kg.
FordelingVd ca. 150 ml​/​kg.
HalveringstidMedian t1/2 etter s.c. enkeltdoser er 2,7-5,7 timer (1-0,25 MIE​/​kg (10-2,5 µg​/​kg)), og forlenges til hhv. 8,5‑14 timer etter 7 dagers dosering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. For ambulatorisk bruk, og innenfor holdbarhetstiden, kan preparatet tas ut av kjøleskapet og oppbevares ved romtemperatur (ikke >25°C) i én enkelt tidsperiode på opptil 72 timer. Etter denne tidsperioden skal preparatet ikke legges tilbake i kjøleskapet, men kasseres. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet etter fortynning er dokumentert i 24 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, har brukeren ansvaret for oppbevaringstid og -betingelser for oppløsningene før bruk. Vanligvis skal disse ikke oppbevares >24 timer ved 2-8°C, bortsett fra hvis fortynningen har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.

 

Pakninger, priser og refusjon

Zarzio, INFUSJONS-​/​INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
30 MIE​/​0,5 ml 5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte)
396805

H-resept

2 481,90 C
48 MIE​/​0,5 ml 5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte)
473946

H-resept

3 132,80 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​​/​dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Zarzio INFUSJONS-​/​INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 30 MIE​/​0,5 ml

Zarzio INFUSJONS-​/​INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 48 MIE​/​0,5 ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

12/2023


Sist endret: 16.10.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)