INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 30 MIE/0,5 ml og 48 MIE/0,5 ml: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Filgrastim (rekombinant human metionylert granulocytt-kolonistimulerende faktor (r-metHuG-CSF)) 30 MIE (mill. IE) (300 μg), resp. 48 MIE (mill IE) (480 µg), glutaminsyre, sorbitol, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 0,5 ml.
Indikasjoner
Reduksjon i varigheten av nøytropeni og forekomsten av febril nøytropeni hos pasienter som behandles med konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi mot malignitet (med unntak av kronisk myeloid leukemi og myelodysplastisk syndrom), samt reduksjon i varigheten av nøytropeni hos pasienter som gjennomgår myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon, og som vurderes å være utsatt for økt risiko for forlenget alvorlig nøytropeni. Sikkerhet og effekt av filgrastim er lik hos voksne og barn som får cytotoksisk kjemoterapi. Mobilisering av perifere blodprogenitorceller (PBPC). Hos barn og voksne med alvorlig kongenital, syklisk eller idiopatisk nøytropeni med et absolutt nøytrofiltall (ANC) på ≤0,5 × 109/liter og en historie med alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, er langvarig administrering av filgrastim indisert for å øke nøytrofiltallene og redusere forekomsten og varigheten av infeksjonsrelaterte hendelser. Behandling av vedvarende nøytropeni (ANC ≤1 × 109/liter) hos pasienter med fremskreden hiv-infeksjon for å redusere risikoen for bakterieinfeksjoner når andre behandlingsalternativer er uegnet.Dosering
For forbedret sporbarhet skal preparatnavn tydelig registreres i pasientjournalen. Behandling skal bare gis i samarbeid med et onkologisenter som har erfaring med G-CSF-behandling og hematologi, og har de nødvendige diagnostiske fasilitetene. Mobiliserings- og afereseprosedyrene bør utføres i samarbeid med et onkologi /hematologisenter med akseptabel erfaring på dette området, og hvor overvåkningen av hematopoetiske progenitorceller kan utføres korrekt. Behandlingen bør initieres av lege med erfaring innen onkologi og/eller hematologi.Nøytrofiltall |
Dosejustering |
---|---|
ANC >1 × 109/liter i 3 påfølgende dager |
Reduser til 0,5 MIE (5 μg)/kg/dag |
Deretter, dersom ANC forblir >1 × 109/liter i |
Seponer filgrastimbehandlingen |
Dersom ANC synker til <1 × 109/liter i løpet av behandlingsperioden, bør filgrastimdosen økes trinnvis på nytt iht. skjemaet ovenfor |
- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
- Barn og ungdom <18 år: Anbefalt dosering som hos voksne som får myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi.
- Eldre: Doseanbefalinger kan ikke gis pga. manglende data.
Forsiktighetsregler
Alle indikasjoner: Overfølsomhet: Overfølsomhet, inkl. anafylaktiske reaksjoner, som er oppstått både ved innledende eller påfølgende behandling er rapportert. Behandlingen med filgrastim skal seponeres permanent ved klinisk signifikant overfølsomhet. Skal ikke gis ved tidligere overfølsomhet mot filgrastim eller pegfilgrastim. Pulmonale bivirkninger: Pulmonale bivirkninger er rapportert etter administrering av G-CSF, særlig interstitiell lungesykdom. Pasienter som nylig har hatt lungeinfiltrater eller pneumoni, kan ha høyere risiko. Pulmonale symptomer som hoste, feber og dyspné, sammen med radiologiske tegn på pulmonale infiltrater og forringelse av lungefunksjonen, kan være de første tegnene på ARDS. Filgrastim skal seponeres, og egnet behandling gis. Glomerulonefritt: Er rapportert med filgrastim og pegfilgrastim, og opphører vanligvis etter dosereduksjon eller seponering av filgrastim og pegfilgrastim. Overvåkning med urinanalyse anbefales. Kapillærlekkasjesyndrom: Er rapportert etter administrering av G-CSF, og kan være livstruende. Kjennetegnes av hypotensjon, hypoalbuminemi, ødem og hemokonsentrasjon. Pasienter som utvikler symptomer på kapillærlekkasjesyndrom, må overvåkes nøye og motta standard symptomatisk behandling, som kan omfatte behov for intensivbehandling. Splenomegali og miltruptur: Asymptomatiske tilfeller og tilfeller med miltruptur er rapportert hos pasienter og normale donorer etter administrering av filgrastim. Enkelte miltrupturer har vært fatale. Miltstørrelsen bør derfor overvåkes nøye (f.eks. med klinisk undersøkelse, ultralyd). Det bør vurderes om donorer og/eller pasienter som rapporterer om smerter til venstre i øvre del av abdomen eller smerter rundt skulderbladet har en miltrupturdiagnose. Dosereduksjon av filgrastim er vist å bremse eller stanse progresjonen av miltforstørrelse ved alvorlig kronisk nøytropeni, og hos 3% av pasientene er splenektomi nødvendig. Malign cellevekst: G-CSF kan fremme vekst av myeloide celler in vitro, og lignende effekt kan sees på enkelte ikke myeloide celler in vitro. Myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi: Sikkerhet og effekt ved myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi er ikke fastslått. Filgrastim er derfor ikke indisert for bruk ved disse tilstandene. Viktig å skille mellom diagnosene blasttransformasjon av kronisk myeloid leukemi og akutt myeloid leukemi. Akutt myeloid leukemi: Begrensede data foreligger om sikkerhet og effekt ved sekundær akutt myelogen leukemi (AML), og filgrastim bør gis med forsiktighet. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått for administrering av filgrastim til de novo AML‑pasienter med en alder <55 år med god cytogenetikk (t(8;21), t(15;17) og inv(16)). Trombocytopeni: Er rapportert. Blodplatetallet skal overvåkes nøye, særlig i løpet av de første behandlingsukene. Det bør vurderes å avbryte behandlingen midlertidig eller redusere filgrastimdosen ved alvorlig kronisk nøytropeni som utvikles til trombocytopeni (blodplatetall <100 × 109/liter). Leukocytose: Antall hvite blodceller på ≥100 × 109/liter er observert hos <5% av kreftpasientene som mottar filgrastimdoser på >0,3 ME/kg/dag (3 μg/kg/dag). Bivirkninger som direkte kan tilskrives denne graden av leukocytose er ikke rapportert. Telling av hvite blodceller bør likevel utføres med jevne mellomrom under filgrastimbehandling, med tanke på mulige risikoer forbundet med alvorlig leukocytose. Dersom leukocyttantallet overskrider 50 × 109/liter etter forventet nadir, skal filgrastim umiddelbart seponeres. Ved administrering til PBPC‑mobilisering skal filgrastim seponeres, eller dosen skal reduseres, dersom leukocyttantallet øker til >70 × 109/liter. Immunogenisitet: Terapeutiske proteiner er potensielt immunogene. Hastigheten på dannelsen av antistoffer mot filgrastim er generelt sett lav. Antistoffer som danner bindinger forekommer, men har foreløpig ikke vært forbundet med nøytraliserende aktivitet. Knyttet til komorbiditeter: Sigdcellegen og sigdcellesykdom: Det er rapportert sigdcellekriser, i noen tilfeller fatale, ved bruk av filgrastim hos pasienter med sigdcellegen eller sigdcellesykdom. Legen skal utvisse forsiktighet når det vurderes å bruke filgrastim hos pasienter med sigdcellegen eller sigdcellesykdom. Osteoporose: Overvåkning av bentetthet kan være indisert hos pasienter med underliggende osteoporotiske bensykdommer, som gjennomgår kontinuerlig behandling med filgrastim i >6 måneder. Spesielle forsiktighetsregler hos kreftpasienter: Filgrastim skal ikke brukes til å øke doseringen av cytotoksisk kjemoterapi ut over det etablerte doseringsregimet. Risikoer forbundet med økte doser kjemoterapidosering: Spesiell forsiktighet utvises ved kjemoterapi i høye doser, da forbedret tumorresultat ikke er påvist, og siden mer intense doseringer av kjemoterapeutiske midler kan føre til økt toksisitet, herunder virkninger på hjerte og lunger, samt nevrologiske og dermatologiske effekter (vennligst se informasjon for de spesielle kjemoterapeutiske midlene som brukes). Effekten av kjemoterapi på erytrocytter og trombocytter: Behandling med filgrastim alene er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi pga. myelosuppressiv kjemoterapi. Pga. muligheten for å få høyere kjemoterapidoser (f.eks. fulle doser i den foreskrevne tidsplanen), kan pasienten være utsatt for høyere risiko for trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodplateantall og hematokrit anbefales. Spesiell forsiktighet utvises når det gis ett enkelt eller en kombinasjon av kjemoterapeutika som er kjent for å gi alvorlig trombocytopeni. Bruken av filgrastimmobiliserte perifere stamceller er påvist å redusere dybden og varigheten av trombocytopeni etter myelosuppressiv eller myeloablativ kjemoterapi. Myelodysplastisk syndrom (MDS) og akutt myeloid leukemi (AML) hos pasienter med bryst- og lungekreft: MDS og AML er assosiert med bruk av pegfilgrastim, et alternativt G CSF-legemiddel, i forbindelse med kjemoterapi og/eller radioterapi hos pasienter med bryst- eller lungekreft. En tilsvarende assosiasjon mellom filgrastim og MDS/AML er ikke sett. Bryst- eller lungekreftpasienter bør overvåkes for tegn/symptomer på MDS/AML. Andre forsiktighetsregler: Effekten hos pasienter med betydelig reduserte myeloide progenitorer er ikke studert. Filgrastim virker primært inn på nøytrofilprekursorer for å heve nøytrofiltallene. Derfor kan nøytrofilresponsen være redusert hos pasienter med reduserte prekursorer (f.eks. pasienter som behandles med omfattende radioterapi eller kjemoterapi, eller pasienter med benmargsinfiltrasjon ved tumor). Karsykdommer, inkl. venøs okklusiv sykdom og forstyrrelser i væskevolum, er rapportert ved høydose kjemoterapi etter transplantasjon. Det er rapportert GvHD-reaksjon (Graft versus Host Disease) og dødsfall hos pasienter som har fått G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon. Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som respons på vekstfaktorbehandling er assosiert med forbigående unormale benundersøkelser. Dette bør tas i betraktning når resultatene av avbildning av ben tolkes. Pasienter som gjennomgår PBPC-mobilisering: Sammenlignende studier av de anbefalte mobiliseringsmetodene (filgrastim alene, eller i kombinasjon med myelosuppressiv kjemoterapi) mangler; det er derfor vanskelig å anbefale en optimal metode. Valget av mobiliseringsmetode bør vurderes iht. det generelle formålet med behandlingen av den enkelte pasienten. Tidligere eksponering for cytotoksiske midler: Pasienter som på forhånd har gått gjennom svært omfattende myelosuppressiv behandling, etterfulgt av administrering av filgrastim for mobilisering av PBPCer, vil kanskje ikke ha tilstrekkelig mobilisering av disse blodcellene for å oppnå anbefalt minsteutbytte (≥2 × 106 CD34+-celler/kg) eller samme grad av akselerasjon av restitueringen av blodplatene. Noen cytotoksiske legemidler har spesielle toksisiteter overfor den hematopoetiske stamcellepoolen og kan ha en negativ effekt på stamcellemobiliseringen. Legemidler som melfalan, karmustin (BCNU) og karboplatin kan redusere stamcelleutbyttet når de administreres over lengre perioder før det gjøres forsøk på stamcellemobilisering. Men det er påvist at administrering av melfalan, karboplatin eller BCNU sammen med filgrastim er effektivt for progenitormobiliseringen. Når det overveies å utføre en PBPC-transplantasjon, anbefales det å planlegge prosedyren for mobilisering av stamcellene på et tidlig tidspunkt i pasientens behandlingsforløp. Det bør vies spesiell oppmerksomhet til antallet progenitorer som mobiliseres hos slike pasienter, før en høydose kjemoterapi administreres. Dersom utbyttet er utilstrekkelig, målt opp mot kriteriene ovenfor, bør det vurderes å bruke alternative behandlingsformer som ikke krever stamcellestøtte. Analyse av stamcelleutbyttet: Under analysen av antallet stamceller som høstes hos pasienter som behandles med filgrastim, må det vies spesiell oppmerksomhet til kvantifiseringsmetoden. Resultatene fra cytometrisk flytanalyse av CD34+-celleantall varierer, avhengig av hvilken metode som brukes, og anbefalinger vedrørende antall som er basert på studier i andre laboratorier, må fortolkes med forsiktighet. Statistiske analyser av forholdet mellom antallet re-infuserte CD34+-celler og hastigheten på restitueringen av blodplater etter høydose kjemoterapi indikerer et komplekst, men kontinuerlig forhold. Anbefalingen om et minsteutbytte på ≥2 × 106 CD34+-celler/kg er basert på publiserte erfaringer om at dette resulterer i adekvat hematologisk restituering. Utbytter som overskrider dette, synes å samsvare med raskere restituering, mens utbytter som ligger under, samsvarer med langsommere restituering. Normale donorer før allogen PBPC-transplantasjon: Mobilisering av PBPC gir ikke direkte kliniske fordeler for normale donorer, og bør bare vurderes til det formål å utføre allogen stamcelletransplantasjon. PBPC-mobilisering bør kun vurderes hos donorer som svarer til normale kliniske kriterier og laboratoriekriterier for valgbarhet for stamcelledonasjon, med spesiell vekt på hematologiske verdier og infeksiøs sykdom. Sikkerhet og effekt av filgrastims hos normale donorer < 6 år eller >60 år er ikke fastslått. Forbigående trombocytopeni (blodplater <100 × 109/liter) etter administrering av filgrastim og leukaferese ble observert hos 35% av studieobjektene. Blant disse ble det rapportert 2 tilfeller med blodplater <50 × 109/liter, som følge av leukafereseprosedyren. Dersom det kreves mer enn én leukaferese, bør det rettes spesiell oppmerksomhet mot donorer med blodplater <100 × 109/liter før leukaferesen. Aferese bør generelt ikke utføres dersom blodplatene er <75 × 109/liter. Leukaferese skal ikke utføres hos donorer som står på antikoagulantia, eller som har kjente defekter i hemostasen. Donorer som får G-CSFer for PBPC-mobilisering skal overvåkes til de hematologiske tegnene vender tilbake til det normale. Mottakere av allogene PBPCer som er mobilisert med filgrastim: Immunologiske interaksjoner mellom det allogene PBPC-transplantatet og mottakeren kan assosieres med en økt risiko for akutt og kronisk GvHD, sammenlignet med benmargstransplantasjon. SCN-pasienter: Filgrastim skal ikke administreres til pasienter med alvorlig kongenital nøytropeni som utvikler leukemi eller viser tegn på utvikling av leukemi. Antall blodceller: Andre blodcelleendringer kan oppstå, herunder anemi og forbigående økninger i myeloide progenitorer, som krever nøye overvåkning av celleantallet. Transformasjon til leukemi eller myelodysplastisk syndrom: Det skal utvises spesiell varsomhet ved diagnostisering av SCN for å skille dette fra andre hematopoetiske sykdommer som f.eks. aplastisk anemi, myelodysplasi og myeloid leukemi. Det skal utføres komplette tellinger av blodcellene, med differensial og blodplatetellinger, og en evaluering av benmargens morfologi og karyotype før behandlingen. Det var en lav frekvens (ca. 3%) av MDS eller leukemi hos pasienter med SCN som ble behandlet med filgrastim i en klinisk studie. Denne observasjonen er bare gjort hos pasienter med kongenital nøytropeni. En ev. sammenheng med filgrastimbehandlingen er ikke fastslått. Hos en undergruppe på ca. 12% av pasientene som hadde normale cytogenetiske evalueringer ved baseline, ble det senere under gjentatte rutineevalueringer oppdaget at de hadde abnormiteter, herunder monosomi 7. Det er uklart om langvarig behandling av pasienter med SCN vil gjøre pasientene predisponert for cytogenetiske abnormiteter, MDS eller leukemisk transformasjon. Det anbefales å utføre morfologiske og cytogenetiske benmargsundersøkelser med jevne mellomrom (omtrent hver 12. måned). Andre forsiktighetsregler: Årsaker til forbigående nøytropeni, f.eks. virusinfeksjoner, bør utelukkes. Hematuri er vanlig og proteinuri oppstår hos et lite antall pasienter. Regelmessige urinanalyser skal utføres for å overvåke disse hendelsene. Sikkerhet og effekt hos nyfødte og pasienter med autoimmun nøytropeni er ikke fastslått. Pasienter med hiv-infeksjon: Antall blodceller: ANC skal overvåkes nøye, særlig de første ukene av filgrastimbehandlingen. Noen pasienter kan respondere svært raskt og med en betydelig økning i nøytrofiltallet på den første dosen med filgrastim. Det anbefales at ANC måles daglig de første 2-3 dagene. Deretter anbefales det at ANC måles minst 2 ganger i uken de første 2 ukene, og deretter 1 gang i uken eller 1 gang annenhver uke under vedlikeholdsbehandlingen. Under intermitterende dosering med 30 MIE (300 μg)/dag kan pasientens ANC variere sterkt over tid. For å fastslå en pasients gjennomgående eller nadir ANC, anbefales det å ta blodprøver for ANC-måling umiddelbart før en planlagt filgrastimdosering. Risikoer forbundet med økte doser av myelosuppressive legemidler: Behandling med bare filgrastim er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi pga. myelosuppressive behandlinger. Som et resultat av muligheten for å få høyere doser eller et større antall av disse legemidlene med filgrastimbehandling, kan pasienten være utsatt for en høyere risiko for å utvikle trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodverdiene anbefales (se ovenfor). Infeksjoner og maligniteter som forårsaker myelosuppresjon: Nøytropeni kan skyldes benmargsinfiltrerende opportunistiske infeksjoner som f.eks. Mycobacterium avium-kompleks eller maligniteter som f.eks. lymfomer. Hos pasienter med kjente benmargsinfiltrerende infeksjoner eller maligniteter, må det vurderes en egnet terapi for behandling av det underliggende forholdet i tillegg til å administrere filgrastim til behandling av nøytropeni. Effektene av filgrastim på nøytropeni pga. benmargsinfiltrerende infeksjon eller malignitet er ikke godt fastslått. Alle pasienter: Hjelpestoffer: Inneholder sorbitol (E 420). Skal ikke gis til pasienter med medfødt fruktoseintoleranse, hvis ikke strengt nødvendig. Vær oppmerksom på at barn <2 år kan ha udiagnostisert, medfødt fruktoseintoleranse. Legemidler som inneholder fruktose gitt i.v., kan være livstruende og er kontraindisert for denne populasjonen, med mindre det er et ekstremt stort medisinsk behov og ingen andre alternativer er tilgjengelige. En detaljert sykdomshistorie med symptomer på medfødt fruktoseintoleranse skal registreres for hver enkelt pasient før legemidlet gis. Inneholder <1 mmol (23 mg) pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet kan forekomme etter administrering.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Effekten av en overdosering er ikke fastslått. Seponering resulterer vanligvis i 50% nedgang i sirkulerende nøytrofiler innen 1-2 dager, med tilbakegang til normale nivåer etter 1-7 dager.Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Zarzio, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:
SPC (preparatomtale)
Zarzio INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 30 MIE/0,5 ml Zarzio INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 48 MIE/0,5 ml |
12/2023
Sist endret: 16.10.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)