Xolair

Systemisk middel ved obstruktiv lungesykdom.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

R03D X05

Omalizumab

Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 18.10.2017) er utarbeidet av Novartis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 75 mg og 150 mg: Hver ferdigfylte sprøyte (0,5 ml, resp. 1 ml) inneh.: Omalizumab 75 mg, resp. 150 mg, L-argininhydroklorid, L-histidinhydroklorid, L-histidin, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Kronisk spontan urticaria (CSU): Tilleggsbehandling av kronisk spontan urticaria hos voksne og ungdom ≥12 år med utilstrekkelig respons på behandling med H₁-antihistaminer. Allergisk astma: Behandling bør kun vurderes hos pasienter med påvist IgE (immunglobulin E)-mediert astma. Tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen hos voksne, ungdom og barn ≥6 år med alvorlig vedvarende allergisk astma, som har en positiv prikktest eller in vitro reaktivitet på et helårs luftbårent allergen, redusert lungefunksjon (kun gjeldende for pasienter ≥12 år med FEV₁ <80%), hyppige symptomer på dagtid eller oppvåkning om natten, og som har hatt flere dokumenterte alvorlige astmaeksaserbasjoner til tross for daglig inhalasjon av høydose kortikosteroider og langtidsvirkende β₂-agonist til inhalasjon.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnose og behandling av alvorlig vedvarende astma eller kronisk spontan urticaria. Merk: Vær oppmerksom på at dosering er avhengig av indikasjon.
Kronisk spontan urticaria hos voksne og ungdom ≥12 år: Anbefalt dose 300 mg gitt som s.c. injeksjon hver 4. uke. Behov for fortsatt behandling bør vurderes periodisk. Begrenset erfaring med langtidsbehandling >6 måneder.
Allergisk astma hos voksne, ungdom og barn ≥6 år: Dose og frekvens fastsettes på bakgrunn av utgangsnivået av IgE (IE/ml), målt før behandlingsstart, samt kroppsvekt (kg). Gis s.c., se Administrering. Før 1. dose gis, skal pasientens IgE-nivå bestemmes vha. kommersielt tilgjengelig total serum IgE-test for dosefastsettelse. Basert på disse målingene kan det være behov for 75-600 mg omalizumab gitt som 1-4 injeksjoner ved hver administrering. Pasienter med IgE <76 IE/ml har mindre sannsynlighet for nytte av behandlingen. Legen bør forsikre seg om at voksne og ungdom, med IgE <76 IE/ml, og barn (6-<12 år) med IgE <200 IE/ml har klar in vitro reaktivitet (RAST) på et helårs allergen før behandlingen starter. Se tabell 1 for omregningsskjema, tabell 2 og 3 for doseringsskjema for voksne, ungdom og barn (≥6 år). Pasienter med utgangsnivå av IgE eller kg kroppsvekt utenfor grensene i doseringsskjemaet, bør ikke behandles. Maks. anbefalt dose er 600 mg hver 2. uke.
Tabell 1: Omregning fra dose til antall sprøyter, antall injeksjoner og totalt injeksjonsvolum ved hver dosering ved allergisk astma:

Dose (mg)	Antall sprøyter		Antall injeksjoner	Totalt injeksjonsvolum (ml)
Dose (mg)	75 mg	150 mg	Antall injeksjoner	Totalt injeksjonsvolum (ml)
75	1	0	1	0,5
150	0	1	1	1
225	1	1	2	1,5
300	0	2	2	2
375	1	2	3	2,5
450	0	3	3	3
525	1	3	4	3,5
600	0	4	4	4

Tabell 2: Dosering hver 2. uke, hos voksne, ungdom og barn (≥6 år) med allergisk astma.

Kroppsvekt (kg)
Utgangsnivå av IgE (IE/ml)	>20- 25	>25- 30	>30- 40	>40- 50	>50- 60	>60- 70	>70- 80	>80- 90	>90- 125	>125- 150
≥30-100	*	*	*	*	*	*	*	*	*	*
>100-200	*	*	*	*	*	*	*	*	*	*
>200-300	*	*	*	*	*	*	*	*	*	375
>300-400	*	*	*	*	*	*	*	*	450	525
>400-500	*	*	*	*	*	*	375	375	525	600
>500-600	*	*	*	*	*	375	450	450	600
>600-700	*	225	*	*	375	450	450	525
>700-800	225	225	300	375	450	450	525	600
>800-900	225	225	300	375	450	525	600
>900-1000	225	300	375	450	525	600
>1000-1100	225	300	375	450	600
>1100-1200	300	300	450	525	600
>1200-1300	300	375	450	525
>1300-1500	300	375	525	600

* Dosering hver 4. uke: Se tabell 3. Blanke felt: Skal ikke behandles. Ikke tilgjengelige data for doseanbefaling. Tabell 3: Dosering hver 4. uke, hos voksne, ungdom og barn (≥6 år) med allergisk astma.

Kroppsvekt (kg)
Utgangsnivå av IgE (IE/ml)	>20- 25	>25- 30	>30- 40	>40- 50	>50- 60	>60- 70	>70- 80	>80- 90	>90- 125	>125- 150
≥30-100	75	75	75	150	150	150	150	150	300	300
>100-200	150	150	150	300	300	300	300	300	450	600
>200-300	150	150	225	300	300	450	450	450	600	*
>300-400	225	225	300	450	450	450	600	600	*	*
>400-500	225	300	450	450	600	600	*	*	*	*
>500-600	300	300	450	600	600	*	*	*	*	*
>600-700	300	*	450	600	*	*	*	*	*	*
>700-800	*	*	*	*	*	*	*	*	*	*
>800-900	*	*	*	*	*	*	*	*	*	*
>900-1000	*	*	*	*	*	*	*	*	*	*
>1000-1100	*	*	*	*	*	*	*	*	*	*

* Dosering hver 2. uke: Se tabell 2. Blanke felt: Skal ikke behandles. Ikke tilgjengelige data for doseanbefaling. Behandlingsvarighet, monitorering og dosetilpasninger: Omalizumab er ment for langtidsbehandling. Studier har vist at det tar minst 12-16 uker før behandlingseffekten sees. Behandlingseffekten bør vurderes etter 16 uker, før flere injeksjoner gis. Beslutning om fortsatt behandling bør baseres på hvorvidt det er sett betydelig forbedring i generell astmakontroll. Seponering vil vanligvis føre til retur av forhøyede nivåer av fritt IgE og assosierte symptomer. Totalt IgE-nivå øker under behandlingen og forblir forhøyet i inntil 1 år etter at behandlingen er avsluttet. Gjentatte målinger av IgE-nivå under behandling kan derfor ikke brukes som rettledning for dosefastsettelse. Fastsettelse av dose etter <1 års behandlingsavbrudd, bør baseres på serum IgE-nivåer målt ved initial dosefastsettelse. Dersom behandlingen har vært avbrutt i 1 år eller mer, kan IgE-nivå fastsettes på nytt. Dosene bør tilpasses ved betydelige endringer i kroppsvekt (se tabell 2 og 3).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen data. Lite sannsynlig at farmakokinetikken vil endres ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, men bør gis med forsiktighet. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt hos barn <6 år med allergisk astma og hos barn <12 år med CSU er ikke fastslått, ingen data. Eldre ≥65 år: Få data, men ingen holdepunkter for at eldre krever annen dosering enn yngre, voksne pasienter.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning.

Administrering: Kun til s.c. administrering. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Doser >150 mg (tabell 1) skal fordeles på 2 eller flere injeksjonssteder. Hos pasienter uten anafylaksi i anamnesen kan preparatet selvadministreres eller gis av omsorgsperson fra den 4. dosen, hvis legen vurderer det som hensiktsmessig. Pasient/omsorgsperson skal være opplært i korrekt injeksjonsteknikk samt kunne gjenkjenne tidlige tegn/symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner. Hele mengden skal injiseres iht. veiledningen i pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ikke indisert ved behandling av akutte astmaeksaserbasjoner, akutt bronkospasme eller status asthmaticus. Ikke undersøkt hos pasienter med hyperimmunglobulin E-syndrom, allergisk bronkopulmonal aspergillose, eller som forebygging av anafylaktiske reaksjoner, inkl. de som utløses av matallergi, atopisk dermatitt eller allergisk rhinitt, og er ikke indisert for behandling av disse tilstandene. Omalizumab er heller ikke undersøkt hos pasienter med autoimmune sykdommer, immunkompleksmedierte tilstander, eller ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientgruppene. Brå seponering av systemiske kortikosteroider eller kortikosteroider til inhalasjon etter initiert behandling med omalizumab, anbefales ikke. Reduksjon i kortikosteroiddosen bør skje under direkte tilsyn av lege, og gradvis nedtrapping kan være nødvendig. Allergiske reaksjoner: Type I lokale eller systemiske allergiske reaksjoner, inkl. anafylaksi og anafylaktisk sjokk, kan forekomme, også etter langvarig behandling. Flertallet av anafylaktiske reaksjoner oppstår i løpet av de første 3 dosene. De 3 første dosene skal derfor gis av eller under tilsyn av helsepersonell. Tidligere anafylaksi ikke relatert til omalizumab kan være en risikofaktor for anafylaksi etter administrering av Xolair. Ved kjent anafylaksi skal preparatet derfor gis av helsepersonell som har legemidler til behandling av anafylaktiske reaksjoner tilgjengelig for umiddelbar bruk. Ved anafylaktisk/allergisk reaksjon må administreringen opphøre umiddelbart og hensiktsmessig behandling igangsettes. Pasienten må informeres om å søke legehjelp umiddelbart dersom allergiske reaksjoner inntreffer. Antistoffer mot omalizumab er funnet hos noen få pasienter i kliniske studier. Serumsyke: Tilfeller av serumsyke og serumsyke-lignende reaksjoner er sett. Reaksjonen oppstår ofte 1-5 dager etter 1. injeksjon eller påfølgende injeksjoner, men også etter langvarig behandling. Symptomer som kan tyde på serumsyke inkluderer artritt/artralgi, utslett, feber og lymfadenopati. Antihistaminer eller kortikosteroider kan være nyttig for å forebygge eller behandle denne tilstanden. Pasienter bør rådes til å si ifra om mulige symptomer. Parasittære infeksjoner: IgE kan i enkelte tilfeller være involvert i immunologisk respons ved helmintiasis. Forsiktighet må utvises ved høy risiko for helmintiasis, spesielt ved reiser til områder hvor slike infeksjoner er endemiske. Dersom pasienten ikke responderer på anbefalt behandling med anthelmintika, bør seponering av omalizumab vurderes. Churg-Strauss’ syndrom og hypereosinofilt syndrom: Pasienter med alvorlig astma kan i sjeldne tilfeller ha systemisk hypereosinofilt syndrom eller allergisk eosinofil granulomatøs vaskulitt (Churg-Strauss’ syndrom). Pasienter som behandles med antiastmatika, inkl. omalizumab, kan i sjeldne tilfeller ha eller utvikle systemisk eosinofili og vaskulitt. Disse hendelsene knyttes vanligvis til nedtrapping av oral kortikosteroidbehandling. Oppmerksomhet bør utvises mht. utvikling av uttalt eosinofili, vaskulittutslett, forverring av lungesymptomer, unormaliteter i nesebihulene, hjertekomplikasjoner og/eller nevropati. Seponering bør vurderes i alle alvorlige tilfeller av de ovennevnte forstyrrelsene i immunsystemet. Lateksoverfølsomhet: Nålehetten til den ferdigfylte sprøyten inneholder et derivat av naturgummilateks. Naturgummilateks er til nå ikke detektert i den avtagbare nålehetten, men bruk er ikke undersøkt hos lateksoverfølsomme personer, og risiko for hypersensitivitetsreaksjoner kan derfor ikke utelukkes fullstendig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03D X05
Kan indirekte redusere effekten av legemidler til behandling av helmintiasis eller andre parasittære infeksjoner, da IgE kan være involvert i den immunologiske respons på noen helmintinfeksjoner. CYP450-enzymer, efflukspumper og proteinbindingsmekanismer er ikke involvert i clearance av omalizumab, og det er derfor lavt potensiale for legemiddelinteraksjoner. Ingen indikasjon på at sikkerhet ved bruk av omalizumab endres ved bruk av annen vanlig astmamedisin. Ingen forskjell i sikkerhet og effekt av omalizumab i kombinasjon med spesifikk immunterapi sammenlignet med omalizumab alene.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Krysser placentabarrieren, og mulige skadelige effekter på fosteret er ukjent. Har vært assosiert med aldersavhengig nedgang i blodplatetallet hos ikke-humane primater, med en større relativ sensitivitet hos unge dyr. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

Amming: Overgang i human morsmelk er ukjent. Farmakodynamiske/toksikologiske data fra ikke-humane primater har vist utskillelse i melk, og en effekt på nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør ikke gis ved amming.

Fertilitet: Nedsatt fertilitet eller genotoksisitet er ikke observert i ikke-kliniske studier hos ikke-humane primater.

Omalizumab

Bivirkninger

Ved kronisk spontan urticaria: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjoner, sinusitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Ved allergisk astma: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Smerte i øvre del av magen. Øvrige: Pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet som smerte, erytem, kløe, hevelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, dyspepsi. Hjerte/kar: Postural hypotensjon, rødme. Hud: Urticaria, utslett, kløe, fotosensitivitet. Infeksiøse: Faryngitt. Luftveier: Hoste, allergisk bronkospasme. Nevrologiske: Svimmelhet, somnolens, parestesi, synkope. Øvrige: Vektøkning, fatigue, hovne armer, influensalignende sykdom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem. Infeksiøse: Parasittære infeksjoner. Luftveier: Larynksødem. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, andre alvorlige allergiske tilstander, antistoffer mot omalizumab. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus (SLE). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Idiopatisk trombocytopeni, inkl. alvorlige tilfeller. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Serumsyke, kan inkludere feber og lymfadenopati. Luftveier: Allergisk granulomatøs vaskulitt (dvs. Churg-Strauss’ syndrom). Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, hovne ledd. Laboratorieverdier: Få tilfeller av blodplatetall under den nedre grensen av normalområdet. Disse er ikke knyttet til blødningsepisoder eller redusert hemoglobinnivå.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved mistanke om overdosering bør pasienten overvåkes for unormale tegn og symptomer, og hensiktsmessige tiltak igangsettes.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: R03D X05

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant DNA-derivert humanisert monoklonalt antistoff. Antistoffet er et IgG₁ kappa som inneholder humane konserverte områder med de hypervariable områdene fra et muse-moderantistoff.

Virkningsmekanisme: Bindes til IgE, og hindrer binding av IgE til høy-affinitetsreseptoren FcεRI på basofile og mastceller, og reduserer dermed mengden fritt IgE tilgjengelig som kan utløse den allergiske kaskaden. Behandling av atopiske pasienter med omalizumab fører til betydelig nedregulering av FcεRI-reseptorer på basofile celler. Videre er in vitro histaminfrigjøring fra basofile celler isolert fra pasienter behandlet med omalizumab redusert med ca. 90% etter stimulering med et allergen sammenlignet med verdier før behandling.

Absorpsjon: Absorberes langsomt og når C_max etter 6-8 dager. Etter gjentatt dosering ved allergisk astma er AUC fra dag 0 til dag 14 ved steady state opptil 6 ganger så høy som etter 1. dose. Lineær farmakokinetikk ved doser >0,5 mg/kg. Etter doser på 75 mg, 150 mg eller 300 mg hver 4. uke hos pasienter med kronisk spontan urticaria, økte serumkonsentrasjonene av omalizumab proporsjonalt med dosen. Biotilgjengelighet: 62%.

Fordeling: Vd hos pasienter med astma: 78±32 ml/kg.

Halveringstid: Ved astma: Gjennomsnittlig 26 dager. Ved kronisk spontan urticaria (basert på simulering av populasjonskinetikk): I snitt 24 dager.

Utskillelse: Clearance av omalizumab omfatter IgG-clearance-prosesser så vel som clearance via spesifikk binding og kompleksdannelse med målliganden IgE. Eliminasjon av IgG i lever inkluderer nedbrytning i retikuloendotelialsystemet og i endotelceller. Intakt IgG utskilles også i galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Holdbarhetstiden inkluderer mulige temperatursvingninger. Preparatet kan oppbevares totalt 4 timer ved 25°C. Om nødvending kan preparatet legges tilbake i kjøleskapet for senere bruk, men dette skal ikke gjøres mer enn 1 gang.

Sist endret: 09.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.01.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Xolair, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
75 mg	1 stk. (ferdigfylt sprøyte, 0,5 ml) 028257	- -	2102,20	C	SPC_ICON
150 mg	1 stk. (ferdigfylt sprøyte, 1 ml) 028268	Blå resept -	3634,50	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002