Pradaxa

Antitrombotisk middel, direkte trombinhemmer.

KAPSLER, harde 75 mg, 110 mg og 150 mg: Hver kapsel inneh.: Dabigatraneteksilat (som mesilat) 75 mg, resp. 110 mg og 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 110 mg og 150 mg: Indigokarmin (E 132).

Indikasjoner

110 mg og 150 mg: Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer, som tidligere slag eller TIA, alder ≥75 år, hjertesvikt NYHA klasse ≥II, diabetes, hypertensjon. Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeembolisme (LE), og forebyggelse av residiverende DVT og LE hos voksne. 75 mg og 110 mg: Primær forebygging av venøse tromboemboliske hendelser (VTE) hos voksne som har gjennomgått elektiv total hofteprotesekirurgi eller total kneprotesekirurgi. 75 mg, 110 mg og 150 mg: Behandling av VTE og forebygging av residiverende VTE hos barn og ungdom 0-18 år.

Dosering

Før dabigatraneteksilatbehandling startes hos voksne, må nyrefunksjonen undersøkes for alle pasienter ved å beregne Cl_CR for å utelukke alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt).
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer: Voksne: Anbefalt dose er 1 kapsel à 150 mg 2 ganger daglig.
Behandling av DVT og LE, og forebygging av residiverende DVT og LE (DVT/LE): Voksne: Anbefalt dose er 1 kapsel à 150 mg 2 ganger daglig etter behandling med parenteralt antikoagulantium i minst 5 dager. Behandlingens varighet bør bestemmes individuelt etter nøye vurdering av behandlingens nytte veid mot risiko for blødning.
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med atrieflimmer, DVT/LE: Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales: 1 kapsel à 110 mg 2 ganger daglig er anbefalt til eldre (≥80 år) og pasienter som samtidig bruker verapamil (verapamil og Pradaxa tas til samme tid). For følgende pasienter bør man velge dosering 300 mg eller 220 mg basert på individuell vurdering av risiko for tromboembolisme og risiko for blødning: Pasienter 75-80 år, pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 30-50 ml/minutt), gastritt, øsofagitt eller gastroøsofageal reflukssykdom, andre pasienter med økt blødningsrisiko. Pasienter med økt blødningsrisiko: Nøye klinisk observasjon (tegn til blødning og anemi) anbefales i hele behandlingsperioden og dosejusteringer kan gjøres individuelt. Overgang til parenteralt antikoagulantium: Det anbefales å vente 12 timer fra siste dose før bytte til parenteralt antikoagulantium. Overgang fra parenteralt antikoagulantium: Seponer parenteralt antikoagulantium og start dabigatraneteksilat 0-2 timer før neste dose parenteral behandling skulle vært gitt eller på samme tidspunkt som seponering av kontinuerlig behandling (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin). Overgang til vitamin K-antagonist (VKA, f.eks. warfarin): Cl_CR ≥50 ml/minutt, VKA startes 3 dager før seponering av dabigatraneteksilat. Cl_CR ≥30-<50 ml/minutt, VKA startes 2 dager før seponering av dabigatraneteksilat. Siden dabigatran kan påvirke INR, vil INR bedre reflektere VKAs effekt først etter at Pradaxa har vært seponert i minst 2 dager. Overgang fra VKA (f.eks. warfarin): VKA bør seponeres og dabigatraneteksilat kan tas når INR er <2. Konvertering av atrieflimmer: Pasienten kan behandles med dabigatraneteksilat i forbindelse med elektrisk eller medikamentell konvertering. Kateterablasjon for atrieflimmer: Seponering av Pradaxa er ikke nødvendig. PCI med stenting: Pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer kan behandles med dabigatraneteksilat i kombinasjon med platehemmere når hemostase er oppnådd.
Primær forebygging av VTE ved ortopedisk kirurgi: Voksne: Anbefalt dose er 220 mg (2 kapsler à 110 mg) 1 gang daglig. Behandlingen bør starte innen 1-4 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep med 1 enkelt 110 mg kapsel, og fortsette med 2 kapsler 1 gang daglig i totalt 10 dager (kneprotesekirurgi) eller 28-35 dager (hofteprotesekirurgi). Behandlingsstart bør utsettes hvis hemostase ikke er etablert. Hvis behandling ikke startes samme dag som inngrepet, bør behandlingen starte med 2 kapsler 1 gang daglig. Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales: 150 mg (2 kapsler à 75 mg) 1 gang daglig er anbefalt til eldre (>75 år), pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 30-50 ml/minutt) og ved samtidig bruk av amiodaron, kinidin eller verapamil (Pradaxa tas samtidig med disse legemidlene). Behandlingen bør starte innen 1-4 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep med 1 enkelt 75 mg kapsel, og fortsette med 2 kapsler 1 gang daglig i totalt 10 dager (kneprotesekirurgi) eller 28-35 dager (hofteprotesekirurgi). Ved moderat nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av verapamil, bør det vurderes å redusere doseringen av dabigatraneteksilat til 75 mg daglig. Overgang til parenteralt antikoagulantium: Det anbefales å vente 24 timer fra siste dose før bytte fra dabigatraneteksilat til parenteralt antikoagulantium. Overgang fra parenteralt antikoagulantium: Seponer parenteralt antikoagulantium og start dabigatraneteksilat 0-2 timer før neste dose parenteral behandling skulle vært gitt eller på samme tidspunkt som seponering av kontinuerlig behandling (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin).
Behandling av VTE og forebygging av residiverende VTE hos barn og ungdom >8 år: Før behandlingsstart bør eGRF beregnes, se Kontraindikasjoner. Pasienter med eGFR ≥50 ml/minutt/1,73 m² bør behandles som angitt nedenfor. Ved behandling av VTE skal Pradaxa initieres etter behandling med parenteralt antikoagulantium i minst 5 dager. Ved forebygging av residiverende VTE skal behandlingen initieres etter tidligere behandling. Dosen tilpasses iht. alder og vekt. Enkeltdoser som skal administreres 2 ganger daglig er angitt i følgende tabell:

Vekt (kg)					Alder (år)
	8-<9	9-<10	10-<11	11-<12	12-<13	13-<14	14-<15	15-<16	16-<17	17-<18
>81	-	-	300 mg som to 150 mg kapsler eller fire 75 mg kapsler
71-<81
61-<71
51-<61			260 mg som én 110 mg + én 150 mg kapsel eller én 110 mg + to 75 mg kapsler
41-<51			220 mg som to 110 mg kapsler
31-<41			185 mg som én 75 mg + én 110 mg kapsel
26-<31			150 mg som én 150 mg kapsel eller to 75 mg kapsler
21-<26			150 mg som én 150 mg kapsel eller to 75 mg kapsler						-	-
16-<21		Én 110 mg kapsel					-	-	-	-
13-<16				-	-	-	-	-	-	-
11-<13	Én 75 mg kapsel	-	-	-	-	-	-	-	-	-

Behandlingsvarighet/seponering: Behandlingsvarighet bestemmes individuelt etter nytte-/risikovurdering. Seponering må ikke skje uten medisinsk rådgivning. Pasient eller omsorgspersoner må oppfordres til å kontakte lege ved gastrointestinale symptomer som dyspepsi. Overgang til parenteralt antikoagulantium: Det anbefales å vente 12 timer fra siste dose før bytte til parenteralt antikoagulantium. Overgang fra parenteralt antikoagulantium: Seponer parenteralt antikoagulantium og start dabigatraneteksilat 0-2 timer før neste dose parenteral behandling skulle vært gitt eller på samme tidspunkt som seponering av kontinuerlig behandling (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin). Overgang til vitamin K-antagonist (VKA, f.eks. warfarin): VKA startes 3 dager før seponering av dabigatraneteksilat. Siden dabigatran kan påvirke INR, vil INR bedre reflektere VKAs effekt først etter at Pradaxa er seponert i minst 2 dager. Overgang fra VKA (f.eks. warfarin): VKA bør seponeres og dabigatraneteksilat kan tas når INR er <2.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Voksne og barn: Nyrefunksjonen må undersøkes ved mistanke om nedsatt eller forverret nyrefunksjon (f.eks. hypovolemi, dehydrering og samtidig bruk av enkelte legemidler). Voksne: Dosereduksjon anbefales ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen må undersøkes ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon og hos pasienter >75 år, minst 1 gang årlig, eller hyppigere ved behov. Se for øvrig Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales (ovenfor). Barn og ungdom <18 år: Kan brukes til barn og ungdom >8 år som er i stand til å svelge kapslene hele. Indikasjoner for voksne anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre (alle indikasjoner): For dosering til eldre >75 år, se anbefaling under aktuell indikasjon ovenfor.

Tilberedning/Håndtering: Riv av en enkelt blister (endose) av blisterarket langs den perforerte linjen. Trekk av aluminiumsfolien og ta ut kapselen, den skal ikke trykkes ut gjennom folien. Folien skal kun trekkes av rett før administrering.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Kapslene skal ikke tygges, knuses eller åpnes da inntak av kapselinnholdet alene kan gi økt blødningsrisiko.

Pradaxa «Boehringer Ingelheim» kapsler, harde 150 mg

Merking 1:	R150
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	7.3x21.4 mm
Offisiell farge:	Lyseblå, Hvit
Farge:	Lyseblå , Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	(nytt utseende fra og med juni 2017)
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Pradaxa «Boehringer Ingelheim» kapsler, harde 110 mg

Merking 1:	R110
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.2x18.7 mm
Offisiell farge:	Lyseblå
Farge:	Lyseblå
Informasjon fra legemiddelfirma:	(nytt utseende fra og med juni 2017)
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Pradaxa «Boehringer Ingelheim» kapsler, harde 75 mg

Merking 1:	R75
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.0x18.0 mm
Offisiell farge:	Hvit
Farge:	Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	(nytt utseende fra og med juni 2017)
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt hos voksne, eGFR <50 ml/minutt/1,73 m² hos barn og ungdom). Aktiv klinisk signifikant blødning. Skade eller tilstander som vurderes å utgjøre en vesentlig risiko for større blødninger. Dette kan inkludere pågående eller nylig gastrointestinalsår, maligne neoplasmer med høy blødningsrisiko, nylig hjerne- eller spinalskade, nylig kirurgisk inngrep i hjerne, spinalkanal eller øyne, nylig intrakraniell blødning, kjent eller mistanke om øsofageale varicer, arteriovenøse malformasjoner, vaskulære aneurismer eller større intraspinale eller intracerebrale vaskulære anormale tilstander. Samtidig behandling med andre antikoagulantia som ufraksjonert heparin (UFH), lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin, osv.), heparinderivater (fondaparinuks osv.), orale antikoagulantia (warfarin, rivaroksaban, apiksaban osv.), unntatt i spesielle situasjoner som bytte av antikoagulasjonsbehandling, når UFH gis i doser som er nødvendig for å holde et sentralt venekateter eller kateter i en arterie åpent, eller når UFH gis under kateterablasjon for atrieflimmer. Nedsatt leverfunksjon eller leversykdom som kan forventes å påvirke overlevelsen. Samtidig behandling med følgende sterke P-gp-hemmere: Systemisk ketokonazol, ciklosporin, itrakonazol, dronedaron og den faste dosekombinasjonen glekaprevir/pibrentasvir. Kunstige hjerteklaffer som krever antikoagulasjonsbehandling.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke ved forhøyede leverenzymer >2 × øvre normalverdi. Svært begrenset klinisk erfaring med anbefalt dosering hos voksne <50 kg eller >110 kg. Dosejustering er ikke nødvendig, men nøye klinisk overvåkning anbefales. Blødningsrisiko: Hos eldre ≥75 år er dabigatran forbundet med høyere forekomst av større gastrointestinale blødninger ved dosering 150 mg 2 ganger daglig. Nøye klinisk observasjon (tegn på blødning eller anemi) anbefales i hele behandlingsperioden, særlig ved sykdommer som medfødte eller ervervede koagulasjonsforstyrrelser, trombocytopeni eller funksjonelle blodplatedefekter, nylig biopsi eller større traumer, bakteriell endokarditt, øsofagitt, gastritt eller gastrointestinal refluks. Særlig forsiktighet ved samtidig administrering med verapamil, amiodaron, kinidin eller klaritromycin, og spesielt ved blødninger og ved redusert nyrefunksjon. Skader, tilstander, prosedyrer og/eller farmakologisk behandling (som NSAID, platehemmere, SSRI, SNRI) som signifikant øker risikoen for større blødninger, krever nøye nytte-/risikovurdering. Pradaxa skal kun gis hvis fordelene oppveier blødningsrisikoen. Pga. begrensede kliniske data for barn og ungdom med risikofaktorer, inkl. aktiv meningitt, encefalitt og intrakraniell abscess, skal dabigatran kun gis hvis forventede fordeler oppveier blødningsrisikoen. Ved tilleggsfaktorer for blødning kan måling av dabigatrans antikoagulasjonseffekt være nyttig for å avdekke for stor eksponering. INR-test er upålitelig hos pasienter som behandles med dabigatran og bør derfor ikke utføres. ECT, dTT og aPTT kan gi nyttig informasjon, men resultatene bør tolkes med forsiktighet pga. variabilitet mellom testene. Ved alvorlige blødninger må behandlingen seponeres og blødningsårsaken undersøkes (se Overdosering/forgiftning for bruk av antidot). Legemidler som øker blødningsrisikoen bør ikke brukes samtidig med eller må brukes med forsiktighet sammen med dabigatran. Ved utvikling av akutt nyresvikt må dabigatran seponeres. Bruk av fibrinolytiske preparater til behandling av akutt iskemisk slag kan overveies hvis dTT, ECT eller aPTT ikke overstiger øvre normalgrense iht. lokale referanseverdier. Plasmakonsentrasjonene av dabigatraneteksilat kan øke ved samtidig bruk av svake til moderate P-gp-hemmere (f.eks. verapamil, amiodaron, posakonazol, kinidin og tikagrelor), nedsatt nyrefunksjon hos voksne (Cl_CR 30-50 ml/minutt) eller alder ≥75 år - for dosejustering, se Dosering. Kirurgi og intervensjoner: Pasienter som gjennomgår kirurgiske inngrep eller invasive prosedyrer er utsatt for økt blødningsrisiko, og det kan være behov for midlertidig seponering. Forsiktighet bør utvises når behandlingen blir midlertidig seponert da utskillelse av dabigatran kan ta lenger tid ved nedsatt nyrefunksjon. Ved behov for akutt kirurgi/intervensjon bør behandling avbrytes minst 12 timer før inngrepet, hvis mulig. Hvis inngrepet ikke kan utsettes, skal økt blødningsrisiko avveies mot behovet for akutt intervensjon. Den spesifikke antidoten idarusizumab kan gis til voksne dersom rask reversering av antikoagulasjonseffekten er påkrevet. Effekt og sikkerhet av idarusizumab er ikke fastslått hos barn og ungdom. Behandling med dabigatran kan gjenopptas 24 timer etter administrering av idarusizumab dersom pasienten er klinisk stabil og adekvat hemostase er etablert. Hvis mulig, bør behandling avbrytes minst 24 timer før planlagte invasive eller kirurgiske prosedyrer. Hos pasienter med økt blødningsrisiko eller ved større inngrep, bør det vurderes å avbryte behandlingen 2-4 dager før kirurgi. Hos barn >50 kg seponeres dabigatran 1-2 dager før elektiv kirurgi. Spinal-/epiduralanestesi, lumbalpunksjon: Økt risiko for spinale eller epidurale hematomer kan forekomme ved traumatiske eller gjentatte punksjoner og ved bruk av epiduralkatetre over lengre tid. 1. dose bør administreres minimum 2 timer etter at kateteret er fjernet. Det kreves hyppig observasjon for nevrologiske tegn og symptomer. Pasienter med høy risiko for død knyttet til kirurgisk inngrep og med risikofaktorer for tromboemboliske hendelser bør behandles med forsiktighet, da det foreligger begrensede sikkerhets- og effektdata. Antifosfolipidsyndrom: Direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) inkl. dabigatraneteksilat, anbefales ikke til pasienter med tidligere trombose som er diagnostisert med antifosfolipidsyndrom, særlig pasienter som er trippelpositive (for lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoffer, anti-beta 2-glykoprotein I antistoffer). Behandling med DOAK kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser sammenlignet med vitamin K-antagonist. For barn og ungdom med tynntarmssykdom der absorpsjonen kan være berørt, bør et parenteralt antikoagulantium vurderes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere: Ingen/begrenset erfaring med følgende behandlinger som kan gi økt blødningsrisiko ved samtidig bruk med dabigatraneteksilat: Ufraksjonert heparin, lavmolekylært heparin og heparinderivater (fondaparinuks, desirudin), trombolytiske legemidler og vitamin K-antagonister, rivaroksaban eller andre orale antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere som GPIIb/IIIa-reseptorantagonister, tiklopidin, prasugrel, tikagrelor, dekstran og sulfinpyrazon. Ufraksjonert heparin kan likevel administreres i doser nødvendig for å bevare et åpent sentralt vene- eller arteriekateter, eller under kateterablasjon for atrieflimmer. Samtidig bruk av platehemmere, ASA eller klopidogrel, kan gi økt risiko for større blødninger. NSAID: NSAID gitt som korttids smertebehandling gir ikke økt blødningsrisiko, men ved kronisk bruk kan blødningsrisikoen øke. Blødningsrisikoen kan være økt ved samtidig bruk av dabigatraneteksilat og SSRI eller SNRI. Dabigatraneteksilat er substrat for efflukstransportproteinet P-gp. Samtidig administrering med P-gp-hemmere (amiodaron, verapamil, kinidin, ketokonazol, dronedaron, klaritromycin og tikagrelor) forventes å gi økt dabigatranplasmakonsentrasjon. For dosejustering ved samtidig bruk med amiodaron, verapamil og kinidin, se Dosering. Forsiktighet må utvises og nøye klinisk observasjon (tegn til blødning eller anemi) er påkrevd, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Lang halveringstid for amiodaron gir mulighet for vedvarende interaksjon i uker etter amiodaronseponering. Posakonazol hemmer P-gp til en viss grad og forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling. Samtidig behandling med systemisk ketokonazol, itrakonazol, ciklosporin, dronedaron og den faste dosekombinasjonen glekaprevir/pibrentasvir er kontraindisert. Samtidig behandling med takrolimus anbefales ikke. Samtidig bruk av P-gp-induktorer som rifampicin, johannesurt (prikkperikum), karbamazepin eller fenytoin reduserer dabigatrankonsentrasjonen og bør unngås. Proteasehemmere inkl. ritonavir (som påvirker P-gp), er ikke undersøkt og samtidig behandling anbefales ikke.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Mulig risiko for mennesker er ukjent. Kvinner i fertil alder bør unngå graviditet under behandling. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

Amming: Ingen kliniske data. Amming bør opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen tilgjengelige humane data.

Bivirkninger

Vanligst rapportert er blødninger som forekommer hos ca. 14% av pasientene som er korttidsbehandlet for elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi, 16,6% av pasienter med atrieflimmer behandlet for forebyggelse av slag og systemisk emboli og hos 14,4% av pasienter behandlet for DVT/LE. Større eller alvorlige blødninger kan forekomme og, uavhengig av lokalisasjon, være invalidiserende, livstruende eller fatale. Slike hendelser er imidlertid lite rapportert i kliniske studier.

Bivirkninger sett ved forebygging av primær VTE etter hofte- eller kneprotesekirurgi

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Redusert hemoglobin
Mindre vanlige	Anemi, redusert hematokrit
Sjeldne	Trombocytopeni
Ukjent frekvens	Agranulocytose, nøytropeni
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Diaré, gastrointestinal blødning, hemoroideblødning, kvalme, oppkast, rektal blødning
Sjeldne	Abdominalsmerter, dysfagi, dyspepsi, gastrointestinalsår (inkl. øsofagusulcer), gastroøsofageal reflukssykdom, gastroøsofagitt
Generelle
Sjeldne	Blodig væsking, blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Hud
Mindre vanlige	Hudblødning
Ukjent frekvens	Alopesi
Immunsystemet
Mindre vanlige	Legemiddeloverfølsomhet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, kløe, urticaria, utslett
Ukjent frekvens	Bronkospasme
Kar
Mindre vanlige	Hematom, sårblødning
Sjeldne	Blødning
Kirurgisk/medisinsk
Sjeldne	Postoperativ drenering, sårdrenering
Lever/galle
Vanlige	Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester
Mindre vanlige	Hyperbilirubinemi, økt ALAT/ASAT, økte leverenzymer
Luftveier
Mindre vanlige	Epistakse
Sjeldne	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Hemartrose
Nevrologiske
Sjeldne	Intrakraniell blødning
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Postoperativ blødning, postoperativ væsking, postoperativt hematom, sårsekresjon, traumatisk blødning
Sjeldne	Blødning ved snittstedet, postoperativ anemi

Bivirkninger sett ved forebygging av primær VTE etter hofte- eller kneprotesekirurgi

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Redusert hemoglobin
Lever/galle	Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Anemi, redusert hematokrit
Gastrointestinale	Diaré, gastrointestinal blødning, hemoroideblødning, kvalme, oppkast, rektal blødning
Hud	Hudblødning
Immunsystemet	Legemiddeloverfølsomhet
Kar	Hematom, sårblødning
Lever/galle	Hyperbilirubinemi, økt ALAT/ASAT, økte leverenzymer
Luftveier	Epistakse
Muskel-skjelettsystemet	Hemartrose
Nyre/urinveier	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Skader/komplikasjoner	Postoperativ blødning, postoperativ væsking, postoperativt hematom, sårsekresjon, traumatisk blødning
Sjeldne
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, dysfagi, dyspepsi, gastrointestinalsår (inkl. øsofagusulcer), gastroøsofageal reflukssykdom, gastroøsofagitt
Generelle	Blodig væsking, blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, kløe, urticaria, utslett
Kar	Blødning
Kirurgisk/medisinsk	Postoperativ drenering, sårdrenering
Luftveier	Hemoptyse
Nevrologiske	Intrakraniell blødning
Skader/komplikasjoner	Blødning ved snittstedet, postoperativ anemi
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Agranulocytose, nøytropeni
Hud	Alopesi
Immunsystemet	Bronkospasme

Bivirkninger sett ved forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi
Mindre vanlige	Redusert hemoglobin, trombocytopeni
Sjeldne	Redusert hematokrit
Ukjent frekvens	Agranulocytose, nøytropeni
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, gastrointestinal blødning, kvalme
Mindre vanlige	Dysfagi, gastrointestinalsår (inkl. øsofagusulcer), gastroøsofageal reflukssykdom, gastroøsofagitt, hemoroideblødning, oppkast, rektal blødning
Generelle
Sjeldne	Blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Hud
Vanlige	Hudblødning
Ukjent frekvens	Alopesi
Immunsystemet
Mindre vanlige	Kløe, legemiddeloverfølsomhet, utslett
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria
Ukjent frekvens	Bronkospasme
Kar
Mindre vanlige	Blødning, hematom
Lever/galle
Mindre vanlige	Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester, økt ALAT/ASAT
Sjeldne	Hyperbilirubinemi, økte leverenzymer
Luftveier
Vanlige	Epistakse
Mindre vanlige	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne	Hemartrose
Nevrologiske
Mindre vanlige	Intrakraniell blødning
Nyre/urinveier
Vanlige	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Skader/komplikasjoner
Sjeldne	Blødning ved snittstedet, traumatisk blødning

Bivirkninger sett ved forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, gastrointestinal blødning, kvalme
Hud	Hudblødning
Luftveier	Epistakse
Nyre/urinveier	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Redusert hemoglobin, trombocytopeni
Gastrointestinale	Dysfagi, gastrointestinalsår (inkl. øsofagusulcer), gastroøsofageal reflukssykdom, gastroøsofagitt, hemoroideblødning, oppkast, rektal blødning
Immunsystemet	Kløe, legemiddeloverfølsomhet, utslett
Kar	Blødning, hematom
Lever/galle	Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester, økt ALAT/ASAT
Luftveier	Hemoptyse
Nevrologiske	Intrakraniell blødning
Sjeldne
Blod/lymfe	Redusert hematokrit
Generelle	Blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria
Lever/galle	Hyperbilirubinemi, økte leverenzymer
Muskel-skjelettsystemet	Hemartrose
Skader/komplikasjoner	Blødning ved snittstedet, traumatisk blødning
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Agranulocytose, nøytropeni
Hud	Alopesi
Immunsystemet	Bronkospasme

Bivirkninger sett ved DVT/LE behandling og DVT/LE profylakse

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Anemi
Sjeldne	Trombocytopeni
Ukjent frekvens	Agranulocytose, nøytropeni, redusert hematokrit, redusert hemoglobin
Gastrointestinale
Vanlige	Dyspepsi, gastrointestinal blødning, rektal blødning
Mindre vanlige	Abdominalsmerter, diaré, gastrointestinalsår (inkl. øsofagusulcer), gastroøsofageal reflukssykdom, gastroøsofagitt, hemoroideblødning, kvalme, oppkast
Sjeldne	Dysfagi
Generelle
Sjeldne	Blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Hud
Vanlige	Hudblødning
Ukjent frekvens	Alopesi
Immunsystemet
Mindre vanlige	Kløe, legemiddeloverfølsomhet, utslett
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria
Ukjent frekvens	Bronkospasme
Kar
Mindre vanlige	Blødning, hematom
Lever/galle
Mindre vanlige	Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester, økt ALAT/ASAT, økte leverenzymer
Ukjent frekvens	Hyperbilirubinemi
Luftveier
Vanlige	Epistakse
Mindre vanlige	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Hemartrose
Nevrologiske
Sjeldne	Intrakraniell blødning
Nyre/urinveier
Vanlige	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Traumatisk blødning
Sjeldne	Blødning ved snittstedet

Bivirkninger sett ved DVT/LE behandling og DVT/LE profylakse

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Dyspepsi, gastrointestinal blødning, rektal blødning
Hud	Hudblødning
Luftveier	Epistakse
Nyre/urinveier	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, gastrointestinalsår (inkl. øsofagusulcer), gastroøsofageal reflukssykdom, gastroøsofagitt, hemoroideblødning, kvalme, oppkast
Immunsystemet	Kløe, legemiddeloverfølsomhet, utslett
Kar	Blødning, hematom
Lever/galle	Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester, økt ALAT/ASAT, økte leverenzymer
Luftveier	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet	Hemartrose
Skader/komplikasjoner	Traumatisk blødning
Sjeldne
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Dysfagi
Generelle	Blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria
Nevrologiske	Intrakraniell blødning
Skader/komplikasjoner	Blødning ved snittstedet
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Agranulocytose, nøytropeni, redusert hematokrit, redusert hemoglobin
Hud	Alopesi
Immunsystemet	Bronkospasme
Lever/galle	Hyperbilirubinemi

Bivirkninger sett ved VTE behandling og VTE profylakse hos barn og ungdom

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi, trombocytopeni
Mindre vanlige	Nøytropeni, redusert hematokrit, redusert hemoglobin
Ukjent frekvens	Agranulocytose
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oppkast
Mindre vanlige	Abdominalsmerter, dysfagi, gastrointestinal blødning, gastroøsofagitt, rektal blødning
Ukjent frekvens	Gastrointestinale sår (inkl. øsofagusulcer), hemoroideblødning
Generelle
Ukjent frekvens	Blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Hud
Vanlige	Alopesi
Mindre vanlige	Hudblødning
Immunsystemet
Vanlige	Urticaria, utslett
Mindre vanlige	Kløe, legemiddeloverfølsomhet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, bronkospasme
Kar
Vanlige	Hematom
Ukjent frekvens	Blødning
Lever/galle
Vanlige	Økte leverenzymer
Mindre vanlige	Hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT
Ukjent frekvens	Unormal leverfunksjon, unormal leverfunksjonstest
Luftveier
Vanlige	Epistakse
Mindre vanlige	Hemoptyse
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Hemartrose
Nevrologiske
Mindre vanlige	Intrakraniell blødning
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Traumatisk blødning
Ukjent frekvens	Blødning ved snittstedet

Bivirkninger sett ved VTE behandling og VTE profylakse hos barn og ungdom

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale	Diaré, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oppkast
Hud	Alopesi
Immunsystemet	Urticaria, utslett
Kar	Hematom
Lever/galle	Økte leverenzymer
Luftveier	Epistakse
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Nøytropeni, redusert hematokrit, redusert hemoglobin
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, dysfagi, gastrointestinal blødning, gastroøsofagitt, rektal blødning
Hud	Hudblødning
Immunsystemet	Kløe, legemiddeloverfølsomhet
Lever/galle	Hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT
Luftveier	Hemoptyse
Nevrologiske	Intrakraniell blødning
Nyre/urinveier	Urogenital blødning (inkl. hematuri)
Skader/komplikasjoner	Traumatisk blødning
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Agranulocytose
Gastrointestinale	Gastrointestinale sår (inkl. øsofagusulcer), hemoroideblødning
Generelle	Blødning på injeksjonsstedet, blødning på kateterstedet
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, angioødem, bronkospasme
Kar	Blødning
Lever/galle	Unormal leverfunksjon, unormal leverfunksjonstest
Muskel-skjelettsystemet	Hemartrose
Skader/komplikasjoner	Blødning ved snittstedet

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Høyere doser enn anbefalt gir økt blødningsrisiko.

Behandling: Ved blødningskomplikasjoner må behandlingen seponeres og årsaken til blødningen undersøkes. Adekvat diurese må opprettholdes. Passende støttebehandling, slik som kirurgisk hemostase og blodvolumerstatning skal vurderes. Når rask reversering av antikoagulasjonseffekten er påkrevet, er antidoten idarusizumab (Praxbind) tilgjengelig for voksne. Effekt og sikkerhet av idarusizumab er ikke fastslått hos barn og ungdom. Koagulasjonsfaktorkonsentrater eller rekombinant faktor VIIa kan overveies, men data vedrørende klinisk nytte er svært begrenset. Koagulasjonstester kan være upålitelige ved administrering av de foreslåtte koagulasjonsfaktorkonsentratene. Ved trombocytopeni eller ved bruk av langtidsvirkende platehemmere bør administrering av blodplatekonsentrat også overveies. Symptomatisk behandling bør gis utifra klinisk vurdering. Dabigatran kan fjernes ved dialyse. Begrenset klinisk erfaring vedrørende nytten av denne prosedyren.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Dabigatraneteksilat er et småmolekylært prodrug uten farmakologisk aktivitet, som omdannes raskt og fullstendig til dabigatran ved esterasekatalysert hydrolyse i plasma og lever. Hemming av trombin forebygger utvikling av tromber. Dabigatran hemmer fritt trombin, fibrinbundet trombin og trombinindusert plateaggregasjon. Klar korrelasjon mellom plasmakonsentrasjon av dabigatran og grad av antikoagulasjonseffekt. Dabigatran forlenger TT, ECT og aPTT.

Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet for dabigatran ca. 6,5%. Absorpsjonen postoperativt er relativt langsom sammenlignet med friske individer og viser en jevn plasmakonsentrasjonstidskurve uten høye topper. C_max oppnås 6 timer etter administrering i postoperativ periode. Langsom og forsinket absorpsjon forekom vanligvis bare på operasjonsdagen. De påfølgende dager er dabigatranabsorpsjonen rask og C_max oppnås etter 2 timer. Mat påvirker ikke biotilgjengeligheten av dabigatran, men forlenger tiden til C_max med 2 timer. Oral biotilgjengelighet kan øke med 75% etter en enkeltdose og 37% ved steady state, hvis kapselinnholdet inntas alene uten kapselskallet.

Proteinbinding: 34-35%.

Fordeling: Vd: 60-70 liter.

Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen av dabigatran viser et bieksponentielt fall med gjennomsnittlig terminal t_¹/₂ på 11 timer hos friske eldre, og ca. 12-14 timer etter multiple doser. T_¹/₂ er doseuavhengig og forlenget ved nedsatt nyrefunksjon.

Metabolisme: Dabigatran konjugeres til farmakologisk aktive acylglukuronider. Spor av andre metabolitter er påvist.

Utskillelse: Hovedsakelig uforandret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Ikke legg kapslene i pilleesker eller doseringsesker/dosetter, med mindre kapslene kan oppbevares i originalpakningen (blisterpakningen).

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Pradaxa, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
75 mg	60 stk. (endose) 115330	Blå resept -	768,40	C
110 mg	60 stk. (endose) 115364	Blå resept -	768,40	C
110 mg	180 stk. (endose) 161048	Blå resept -	2232,60	C
150 mg	60 stk. (endose) 442705	Blå resept Byttegruppe	768,40	C
150 mg	180 stk. (endose) 418043	Blå resept Byttegruppe	2232,60	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 11.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.01.2021

Abscess (Byll, Verkebyll, Abscessdannelse, Bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

aPTT (Aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

ASA (Acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse): Diurese brukes om urinmengden i løpet av et visst tidsrom der det er aktuelt å måle urinmengden pr. time eller døgn.

DVT (Dyp venetrombose, Dyp venøs blodproppdannelse, Dyp venøs trombose): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Emboli (Embolisme, Embolusdannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

Encefalitt (Hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

Endokarditt (Inflammasjon i endokardiet, Betennelse i endokardiet, Endokardieinflammasjon): Inflammasjon i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Epiduralanestesi (Epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematom (Blodansamling): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Hematuri (Blod i urin): Blod i urinen.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypovolemi (Volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeembolisme (Lungeemboli, Pulmonal embolisme, Embolisme i lungene): Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.

Lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

Meningitt (Hjernehinnebetennelse): Inflammasjon i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus, som gir alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hvis sykdommen er forårsaket av bakterier er det svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hvis sykdommen er forårsaket av virus er det som regel ikke så alvorlig.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

SNRI: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Trombe (Blodpropp): En uoppløst masse i blodstrømmen som består av blodlevringer (koagulasjon av blodet). Blodproppen fester seg til åreveggen der den dannes, og kan tilstoppe blodstrømmen til åren eller organet hvor den sitter.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

Pradaxa

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Pradaxa «Boehringer Ingelheim» kapsler, harde 150 mg

Pradaxa «Boehringer Ingelheim» kapsler, harde 110 mg

Pradaxa «Boehringer Ingelheim» kapsler, harde 75 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC