Pradaxa

Antitrombotisk middel, direkte trombinhemmer.

Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket

Miljørisiko i Norge

B01A E07

Dabigatraneteksilat

PNEC: 100 μg/liter

Salgsvekt: 1 090,1408 kg

Miljørisiko: Bruk av dabigatraneteksilat gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Dabigatraneteksilat har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Dabigatraneteksilat brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 03.02.2016) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 75 mg, 110 mg og 150 mg: Hver kapsel inneh.: Dabigatraneteksilat (som mesilat) 75 mg, resp. 110 mg og 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 110 mg og 150 mg: Indigokarmin (E 132).

Indikasjoner

110 mg og 150 mg: Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer, som tidligere slag eller TIA, alder ≥75 år, hjertesvikt NYHA klasse ≥II, diabetes, hypertensjon. Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeembolisme (LE), og forebyggelse av residiverende DVT og LE hos voksne. 75 mg og 110 mg: Primær forebygging av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) hos voksne som har gjennomgått elektiv total hofteprotesekirurgi eller total kneprotesekirurgi.

Dosering

Før dabigatraneteksilatbehandling startes, må nyrefunksjonen undersøkes for alle pasienter ved å beregne Cl_CR for å utelukke alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt).
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer: Voksne: Anbefalt dose er 1 kapsel à 150 mg 2 ganger daglig.
Behandling av DVT og LE, og forebygging av residiverende DVT og LE (DVT/LE): Voksne: Anbefalt dose er 1 kapsel à 150 mg 2 ganger daglig etter behandling med parenteralt antikoagulantium i minst 5 dager. Behandlingens varighet bør bestemmes individuelt etter nøye vurdering av behandlingens nytte veid mot risiko for blødning.
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med atrieflimmer, DVT/LE: Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales: 1 kapsel à 110 mg 2 ganger daglig er anbefalt til eldre (≥80 år) og pasienter som samtidig bruker verapamil (verapamil og Pradaxa tas til samme tid). For følgende pasienter bør man velge dosering 300 mg eller 220 mg basert på individuell vurdering av risiko for tromboembolisme og risiko for blødning: Pasienter 75-80 år, pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 30-50 ml/minutt), gastritt, øsofagitt eller gastroøsofageal reflukssykdom, andre pasienter med økt blødningsrisiko. Pasienter med økt blødningsrisiko: Nøye klinisk observasjon (tegn til blødning og anemi) anbefales i hele behandlingsperioden og dosejusteringer kan gjøres individuelt. Overgang til parenteralt antikoagulantium: Det anbefales å vente 12 timer fra siste dose før bytte til parenteralt antikoagulantium. Overgang fra parenteralt antikoagulantium: Seponer parenteralt antikoagulantium og start dabigatraneteksilat 0-2 timer før neste dose parenteral behandling skulle vært gitt eller på samme tidspunkt som seponering av kontinuerlig behandling (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin). Overgang til vitamin K-antagonist (VKA, f.eks. warfarin): Cl_CR ≥50 ml/minutt, VKA startes 3 dager før seponering av dabigatraneteksilat. Cl_CR ≥30-<50 ml/minutt, VKA startes 2 dager før seponering av dabigatraneteksilat. Siden dabigatran kan påvirke INR, vil INR bedre reflektere VKAs effekt først etter at Pradaxa har vært seponert i minst 2 dager. Overgang fra VKA (f.eks. warfarin): VKA bør seponeres og dabigatraneteksilat kan tas når INR er <2. Konvertering av atrieflimmer: Pasienten kan behandles med dabigatraneteksilat i forbindelse med elektrisk eller medikamentell konvertering. Kateterablasjon for atrieflimmer: Seponering av Pradaxa er ikke nødvendig. PCI med stenting: Pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer kan behandles med dabigatraneteksilat i kombinasjon med platehemmere når hemostase er oppnådd.
Primær forebygging av VTE ved ortopedisk kirurgi: Voksne: Anbefalt dose er 220 mg (2 kapsler à 110 mg) 1 gang daglig. Behandlingen bør starte innen 1-4 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep med 1 enkelt 110 mg kapsel, og fortsette med 2 kapsler 1 gang daglig i totalt 10 dager (kneprotesekirurgi) eller 28-35 dager (hofteprotesekirurgi). Behandlingsstart bør utsettes hvis hemostase ikke er etablert. Hvis behandling ikke startes samme dag som inngrepet, bør behandlingen starte med 2 kapsler 1 gang daglig. Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales: 150 mg (2 kapsler à 75 mg) 1 gang daglig er anbefalt til eldre (>75 år), pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 30-50 ml/minutt) og ved samtidig bruk av amiodaron, kinidin eller verapamil (Pradaxa tas samtidig med disse legemidlene). Behandlingen bør starte innen 1-4 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep med 1 enkelt 75 mg kapsel, og fortsette med 2 kapsler 1 gang daglig i totalt 10 dager (kneprotesekirurgi) eller 28-35 dager (hofteprotesekirurgi). Ved moderat nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av verapamil, bør det vurderes å redusere doseringen av dabigatraneteksilat til 75 mg daglig. Overgang til parenteralt antikoagulantium: Det anbefales å vente 24 timer fra siste dose før bytte fra dabigatraneteksilat til parenteralt antikoagulantium. Overgang fra parenteralt antikoagulantium: Seponer parenteralt antikoagulantium og start dabigatraneteksilat 0-2 timer før neste dose parenteral behandling skulle vært gitt eller på samme tidspunkt som seponering av kontinuerlig behandling (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon (alle indikasjoner): Dosereduksjon er anbefalt ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Under behandling må nyrefunksjonen følges der det er mistanke om nedsatt eller forverret nyrefunksjon (f.eks. hypovolemi, dehydrering og bruk av legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen); ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon og hos pasienter >75 år, minst 1 gang årlig, eller hyppigere ved behov. Se for øvrig Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales (ovenfor). Barn og ungdom <18 år (alle indikasjoner): Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre >75 år (alle indikasjoner): Dosereduksjon er anbefalt. Se for øvrig Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales (ovenfor).

Tilberedning/Håndtering: Riv av en enkelt blister (endose) av blisterarket langs den perforerte linjen. Trekk av aluminiumsfolien og ta ut kapselen, den skal ikke trykkes ut gjennom folien. Folien skal kun trekkes av rett før administrering.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Kapslene skal ikke tygges, knuses eller åpnes da inntak av kapselinnholdet alene kan gi økt blødningsrisiko.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt). Aktiv klinisk signifikant blødning. Skade eller tilstander som vurderes å utgjøre en vesentlig risiko for større blødninger. Dette kan inkludere pågående eller nylig oppstått gastrointestinalsår, maligne svulster med høy blødningsrisiko, nylig oppstått hjerne- eller spinalskade, nylig utført kirurgisk inngrep i hjerne, spinalkanal eller øyne, nylig oppstått intrakraniell blødning, kjent eller mistanke om øsofageale varicer, arteriovenøse malformasjoner, vaskulære aneurismer eller større intraspinale eller intracerebrale vaskulære anormale tilstander. Samtidig behandling med andre antikoagulantia som ufraksjonert heparin (UFH), lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin, osv.), heparinderivater (fondaparinuks osv.), orale antikoagulantia (warfarin, rivaroksaban, apiksaban osv.), unntatt i spesielle situasjoner som bytte av antikoagulasjonsbehandling, når UFH gis i doser som er nødvendig for å holde et sentralt venekateter eller kateter i en arterie åpent, eller når UFH gis under kateterablasjon for atrieflimmer. Nedsatt leverfunksjon eller leversykdom som kan forventes å påvirke overlevelsen. Samtidig behandling med følgende sterke P-gp-hemmere: Systemisk ketokonazol, ciklosporin, itrakonazol og dronedaron. Kunstige hjerteklaffer som krever antikoagulasjonsbehandling.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke ved forhøyede leverenzymer >2 × øvre normalverdi. Svært begrenset klinisk erfaring med anbefalt dosering hos pasienter <50 kg eller >110 kg. Dosejustering er ikke nødvendig, men nøye klinisk overvåkning anbefales. Blødningsrisiko: Hos eldre ≥75 år er dabigatran forbundet med høyere forekomst av større gastrointestinale blødninger ved dosering 150 mg 2 ganger daglig. Nøye klinisk observasjon (tegn på blødning eller anemi) anbefales i hele behandlingsperioden, særlig ved sykdommer som medfødte eller ervervede koagulasjonsforstyrrelser, trombocytopeni eller funksjonelle blodplatedefekter, nylig biopsi eller større traumer, bakteriell endokarditt, øsofagitt, gastritt eller gastrointestinal refluks. Særlig forsiktighet ved samtidig administrering med verapamil, amiodaron, kinidin eller klaritromycin, og spesielt ved blødninger og ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Skader, tilstander, prosedyrer og/eller farmakologisk behandling (som NSAID, platehemmere, SSRI, SNRI) som signifikant øker risikoen for større blødninger, krever nøye nytte-/risikovurdering. Pradaxa skal kun gis hvis fordelene oppveier blødningsrisikoen. Ved tilleggsfaktorer for blødning kan måling av dabigatrans antikoagulasjonseffekt være nyttig for å avdekke for stor eksponering. INR-test er upålitelig hos pasienter som behandles med dabigatran og bør derfor ikke utføres. ECT, dTT og aPTT kan gi nyttig informasjon, men resultatene bør tolkes med forsiktighet pga. variabilitet mellom testene. Ved alvorlige blødninger må behandlingen seponeres og blødningsårsaken undersøkes (se Overdosering/forgiftning for bruk av antidot). Legemidler som øker blødningsrisikoen bør ikke brukes samtidig med eller må brukes med forsiktighet sammen med dabigatran. Ved utvikling av akutt nyresvikt må dabigatran seponeres. Bruk av fibrinolytiske preparater til behandling av akutt iskemisk slag kan overveies hvis dTT, ECT eller aPTT ikke overstiger øvre normalgrense iht. lokale referanseverdier. Plasmakonsentrasjonene av dabigatraneteksilat kan øke ved samtidig bruk av svake til moderate P-gp-hemmere (f.eks. verapamil, amiodaron, posakonazol, kinidin og tikagrelor), nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 30-50 ml/minutt) eller alder ≥75 år - for dosejustering, se Dosering. Kirurgi og intervensjoner: Pasienter som gjennomgår kirurgiske inngrep eller invasive prosedyrer er utsatt for økt blødningsrisiko, og det kan være behov for midlertidig seponering. Forsiktighet bør utvises når behandlingen blir midlertidig seponert da utskillelse av dabigatran kan ta lenger tid ved nedsatt nyrefunksjon. Ved behov for akutt kirurgi/intervensjon bør behandling avbrytes minst 12 timer før inngrepet, hvis mulig. Hvis inngrepet ikke kan utsettes, skal økt blødningsrisiko avveies mot behovet for akutt intervensjon. Den spesifikke antidoten idarusizumab kan gis dersom rask reversering av antikoagulasjonseffekten er påkrevet. Behandling med dabigatran kan gjenopptas 24 timer etter administrering av idarusizumab dersom pasienten er klinisk stabil og adekvat hemostase er etablert. Hvis mulig, bør behandling avbrytes minst 24 timer før planlagte invasive eller kirurgiske prosedyrer. Hos pasienter med økt blødningsrisiko eller ved større inngrep, bør det vurderes å avbryte behandlingen 2-4 dager før kirurgi. Spinal-/epiduralanestesi, lumbalpunksjon: Økt risiko for spinale eller epidurale hematomer kan forekomme ved traumatiske eller gjentatte punksjoner og ved bruk av epiduralkatetre over lengre tid. 1. dose bør administreres minimum 2 timer etter at kateteret er fjernet. Det kreves hyppig observasjon for nevrologiske tegn og symptomer. Pasienter med høy risiko for død knyttet til kirurgisk inngrep og med risikofaktorer for tromboemboliske hendelser bør behandles med forsiktighet, da det foreligger begrensede sikkerhets- og effektdata.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A E07

Liste over interaksjoner (44 treff):

	Antitrombotiske midler B01A Alipogen tiparvovec C10A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen. Interaksjonsmekanisme Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Glybera
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (60-70 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Kombinasjonen bør unngås i følge preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Barbiturater øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med p-glykoproteinhemmeren ketokonazol). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Dronedaron C01B D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (2-3 ganger). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Dronedaron hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (anslagsvis inntil 60-70 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Enzalutamid øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, edoksaban, warfarin) inteagerer. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa SPC Xtandi
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko, selv om kontrollerte studier ikke har kunnet påvise dette. De motstridende dataene kan skyldes at det er brukt ulike typer og doser av ginkgo-preparatene. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Engelsen J, Nielsen JD, Winther K. Effect of coenzyme Q10 and ginkgo biloba on warfarin dosage in stable, long-term warfarin treated outpatients. A randomised, double blind, placebo-crossover trial. Thromb Haemost 2002; 87: 1075–6. Jiang X, Williams KM, Liauw WS et al. Effect of ginkgo and ginger on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of warfarin in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005; 59: 425–32. Lai C-F, Chang C-C, Fu C-H et al. Evaluation of the interaction between warfarin and ginkgo biloba extract. Pharmacotherapy 2002; 22: 1326. Matthews MK. Association of Ginkgo biloba with intracerebral hemorrhage. Neurology 1998; 50: 1933.
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Glekaprevir/pibrentasvir hemmer transportpumpen p-glykoprotein. Dosetilpasning Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir. Legemiddelalternativer Rivaroksaban og apiksaban er i mindre grad avhengig p-glykoprotein for å bli eliminert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Maviret
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Heparingruppen B01A B Vis detaljer Situasjonskriterium Ufraksjonert heparin kan likevel brukes i lave doser for å holde venøse eller arterielle katetere åpne, eller i forbindelse med kateterablasjon for atrieflimmer. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig. Det foreligger mindre data for bruk av hepariner sammen med direkte faktor Xa-hemmere. Samtidig bruk av hepariner (bortsett fra til skylling av venekatetre) er kontraindisert i preparatomtalene for Pradaxa og Eliquis, men ikke i preparatomtalen for Xarelto, der forsiktighet anbefales. Til tross for denne forskjellen vil det være rimelig å anbefale samme type foholdsregel når det gjelder bruk av hepariner både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (60-70 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Kombinasjonen bør unngås i følge preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med ketokonazol). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran og itrakonazol. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Ketokonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som itrakonazol, mens det er usikkert i hvor stor grad de andre azolantimykotikaene hemmer p-glykoprotein. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa SPC Sporanox
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (kanskje i størrelsesorden 60-70 % basert på data med p-glykoproteininduktoren rifampicin). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Dresser GK, Schwarz UI, Wilkinson GR et al. Coordinate induction of both cytochrome P4503A and MDR1 by St John’s wort in healthy subjects. Clin Pharmacol Ther 2003; 73: 41–50. SPC Pradaxa Xie R, Tan LH, Polasek EC et al. CYP3A and P-glycoprotein activity induction with St. John’s wort in healthy volunteers from 6 ethnic populations. J Clin Pharmacol 2005; 45: 352–6.
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (60-70 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Kombinasjonen bør unngås i følge preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (2-3 ganger). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Itrakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som ketokonazol, mens det er usikkert i hvor stor grad de andre azolantimykotikaene hemmer p-glykoprotein. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Letermovir J05A X18 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Letermovir øker utpumping av dabigatran i tarm og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen for letermovir bør kombinasjonen med dabigatran unngås. Legemiddelalternativer Rivaroksaban og apiksaban er i mindre grad avhengig av p-glykoprotein, men det kan ikke utelukkes at det vil forekomme interaksjoner med disse midlene også. Det samme gjelder warfarin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Prevymis
	Antitrombotiske midler B01A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås Interaksjonsmekanisme Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (60-70 %). Kombinasjonen bør unngås i følge preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Takrolimus L04A D02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (i størrelsesorden 2-3 ganger basert på data med p-glykoproteinhemmeren ketokonazol). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran. Interaksjonsmekanisme Takrolimus hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare trombinhemmere og faktor Xa-hemmere som gis peroralt. Midler som gis som infusjon/injeksjon, som argatroban, bivalirudin og lepirudin, kan kombineres med warfarin under nøye overvåkning. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Angiox SPC Eliquis SPC Novastan SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til det dobbelte når lavdose acetylsalisylsyre eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med lavdose acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen. Som en generell forholdsregel er det rimelig å helt unngå høydose acetylsalisylsyre siden det finnes gode alternativer. Legemiddelalternativer Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Eikelboom JW et al. Rivaroxaban with or without aspirin in stable cardiovascular disease. N Engl J Med 2017; 377: 1319-30. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Acetylsalisylsyre, lavdose B01A C06 - Acetylsalisylsyre B01A C30 - Kombinasjoner B01A C56 - Acetylsalicylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til inntil det dobbelte når acetylsalisylsyre, klopidogrel eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen. Monitorering Pasienten bør informeres om at acetylsalisylsyre vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Eikelboom JW et al. Rivaroxaban with or without aspirin in stable cardiovascular disease. N Engl J Med 2017; 377: 1319-30. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto SPC Zontivity
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Amiodaron C01B D01 Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (60 %). Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi; doseendring ikke nødvendig ved atrieflimmer. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa
	Direkte trombininhibitorer B01A E Apiksaban B01A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko Interaksjonsmekanisme Additiv hemming av koagulasjonen Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt forekomst av blødninger, og dosene eventuelt reduseres Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis
	Antitrombotiske midler B01A Bromelener D03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Nexo-Brid
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (i størrelsesorden 50-100 % basert på data med p-glykoproteinhemmerne amiodaron og verapamil). Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning For kombinasjonbehandling med verapamil er det anbefalt at dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Det kan være rimelig å overveie en tilsvarende dosereduksjon også ved kombinasjonsbehandling med diltiazem. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Legemiddelalternativer Alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban) påvirkes i mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Duloksetin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at duloksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Enzymer B01A D Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Pasitenten bør følges ekstra nøye med tanke på eventuelle blødninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Actilyse SPC Metalyse SPC Rapilysin
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran. Det er usikkert hvor stor økningen kan bli. Ut fra på studier med klaritrymicin vil den være minimal, men ut fra studier med andre hemmere av p-glykoprotein (amiodaron, verapamil) vil den kunne være i størrelsesorden 50-100 %. Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning For kombinasjonbehandling med verapamil er det anbefalt at dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Det kan være rimelig å overveie en tilsvarende dosereduksjon også ved kombinasjonsbehandling med erytromycin. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Dosereduksjon av dabigatran bør vuderes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Fondaparinuks B01A X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Arixtra
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Ginseng Panax ginseng, radix (ginsengrot) Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)). Monitorering Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling. Monitorering Pasienten bør informeres om at acetylsalisylsyre vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Dans AL et al. Concomitant use of antiplatelet therapy with dabigatran or warfarin. Circulation 2013, e-pub ahead of print. Johansen H et al. Nye antikoagulasjonsmidler i kombinasjon med platehemmere. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1543-6. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto SPC Zontivity
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Hvitløk Hvitløkpulver Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hvitløk tatt som tabletter/i høykonsentrert form, ikke ved bruk i matlaging. Klinisk konsekvens Kontrollerte kliniske studier taler ikke for en interaksjon, men hvitløk er vist å hemme blodplatefunksjonen in vitro og det finnes et fåtall kasuistikker med økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Det er mulig at hvitløk har en platehemmende effekt. Monitorering Pasienten bør informeres om at hvitløkspreparater eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Macan H, Uykimpang R, Alconcel M et al. Aged garlic extract may be safe for patients on warfarin therapy. J Nutr 2006; 136 (3, suppl.): 793S–795S. Rose KD, Croissant PD, Parliament CF et al. Spontaneous spinal epidural hematoma with associated platelet dysfunction from excessive garlic ingestion: a case report. Neurosurgery 1990; 26: 880–2. Shalansky S, Neall E, Lo M et al. The impact of complementary and alternative medicine use on warfarin-related adverse outcomes. Pharmacotherapy 2002; 22: 1345. Sunter W. Warfarin and garlic. Pharm J 1991; 246: 722. Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (50-60%). Interaksjonsmekanisme Kinidin hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi; doseendring ikke nødvendig ved atrieflimmer. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte med 50 % når NSAID ble gitt samtidig). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relvant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med NSAIDs både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. Hos de eldste og skrøpeligste pasientene kan det være rimelig å helt unngå NSAIDs. Monitorering Pasienten bør informeres om at NSAID vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Legemiddelalternativer Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Rilpivirin J05A G05 - Rilpivirin J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran. Interaksjonsmekanisme Rilpivirin er en hemmer av p-glykoptotein. Dermed hemmes utpumping av dabigatran via p-glykoprotein. Dosetilpasning For kombinasjonbehandling med verapamil er det anbefalt at dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Det kan være rimelig å overveie en tilsvarende dosereduksjon også ved kombinasjonsbehandling med rilpivirin. Monitorering Pasienten bør følges oppmed tanke på bivirkninger av dabigatran og dabigatrandosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Edurant
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (i størrelsesorden 50-100 % basert på data med p-glykoproteinhemmerne amiodaron og verapamil). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning For kombinasjonbehandling med verapamil er det anbefalt at dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Det kan være rimelig å overveie en tilsvarende dosereduksjon også ved kombinasjonsbehandling med ritonavir. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Dosereduksjon av dabigatran bør vuderes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme SSRI kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at SSRI-preparater vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran Interaksjonsmekanisme Telaprevir hemmer metabolismen av dabigatran via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av darbigatran, spesielt blødinger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Telitromycin J01F A15 Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (i størrelsesorden 50-100 % basert på data med p-glykoproteinhemmerne amiodaron og verapamil). Interaksjonsmekanisme Telitromycin hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning For kombinasjonbehandling med verapamil er det anbefalt at dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Det kan være rimelig å overveie en tilsvarende dosereduksjon også ved kombinasjonsbehandling med telitromycin. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Dosereduksjon av dabigatran bør vuderes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Pradaxa
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Velpatasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Velpatasvir hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. En dosereduksjon av dabigatran bør overveies. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Epclusa SPC Vosevi
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Venetoklaks L01X X52 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av dabigatranbl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp pasienten nøye klinisk og eventuelt også med serumkonsentrasjonsmålinger av dabigatran og justerer dabigatrandosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Legemiddelalternativer Rivaroksaban og apiksaban er mindre avhengig av p-glykoprotein for å bli eliminert. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Venlafaksin N06A X16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Venlafaksin kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at venlafaksin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (50-100%). Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi og til 110 mg x 2 ved atrieflimmer. Hvis verapamil gis to timer eller mer etter dabigatran, er interaksjonen minimal. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Legemiddelalternativer Alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban) påvirkes i mindre grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa
	Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (vortioksetin kan hemme blodplatefunksjonen). Monitorering Pasienten bør informeres om at vortioksetin vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brintellix SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Dabigatran eteksilat B01A E07 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (20%). Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer utpumping av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa

Antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere: Ingen/begrenset erfaring med følgende behandlinger som kan gi økt blødningsrisiko ved samtidig bruk med dabigatraneteksilat: Ufraksjonert heparin, lavmolekylært heparin og heparinderivater (fondaparinuks, desirudin), trombolytiske legemidler og vitamin K-antagonister, rivaroksaban eller andre orale antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere som GPIIb/IIIa-reseptorantagonister, tiklopidin, prasugrel, tikagrelor, dekstran og sulfinpyrazon. Ufraksjonert heparin kan likevel administreres i doser nødvendig for å bevare et åpent sentralt vene- eller arteriekateter, eller under kateterablasjon for atrieflimmer. Samtidig bruk av platehemmere, ASA eller klopidogrel, kan gi økt risiko for større blødninger. NSAID: NSAID gitt som korttids smertebehandling gir ikke økt blødningsrisiko, men ved kronisk bruk kan blødningsrisikoen øke. Blødningsrisikoen kan være økt ved samtidig bruk av dabigatraneteksilat og SSRI eller SNRI. Dabigatraneteksilat er substrat for efflukstransportproteinet P-gp. Samtidig administrering med P-gp-hemmere (amiodaron, verapamil, kinidin, ketokonazol, dronedaron, klaritromycin og tikagrelor) forventes å gi økt dabigatranplasmakonsentrasjon. For dosejustering ved samtidig bruk med amiodaron, verapamil og kinidin, se Dosering. Forsiktighet må utvises og nøye klinisk observasjon (tegn til blødning eller anemi) er påkrevd, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Lang halveringstid for amiodaron gir mulighet for vedvarende interaksjon i uker etter amiodaronseponering. Posakonazol hemmer P-gp til en viss grad og forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling. Samtidig behandling med systemisk ketokonazol, itrakonazol, ciklosporin og dronedaron er kontraindisert. Samtidig behandling med takrolimus anbefales ikke. Samtidig bruk av P-gp-induktorer som rifampicin, johannesurt (prikkperikum), karbamazepin eller fenytoin reduserer dabigatrankonsentrasjonen og bør unngås. Proteasehemmere inkl. ritonavir (som påvirker P-gp), er ikke undersøkt og samtidig behandling anbefales ikke.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Mulig risiko for mennesker er ukjent. Kvinner i fertil alder bør unngå graviditet under behandling. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

Amming: Ingen kliniske data. Amming bør avbrytes under behandling.

Fertilitet: Ingen tilgjengelige humane data.

Dabigatran

Bivirkninger

Vanligst rapportert er blødninger som forekommer hos ca. 14% av pasientene som er korttidsbehandlet for elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi, 16,6% av pasienter med atrieflimmer behandlet for forebyggelse av slag og systemisk emboli og hos 14,4% av pasienter behandlet for DVT/LE. Større eller alvorlige blødninger kan forekomme og, uavhengig av lokalisasjon, være invalidiserende, livstruende eller fatale. Slike hendelser er imidlertid lite rapportert i kliniske studier. Forebygging av primær VTE etter hofte- eller kneprotesekirurgi: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin. Lever/galle: Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, redusert hematokrit. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, diaré, kvalme, rektal blødning, blødning fra hemoroider, oppkast. Hjerte/kar: Hematom, blødning fra sår. Hud: Hudblødning. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Lever/galle: Forhøyet ALAT/ASAT, økte leverenzymer, hyperbilirubinemi. Luftveier: Epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Hemartrose. Nyre/urinveier: Urogenital blødning, inkl. hematuri. Øvrige: Blødning ved sår, postoperativt hematom, postoperativ blødning, postoperativ væsking, sårsekresjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominalsmerte, dyspepsi, gastrointestinalsår, inkl. øsofagealt sår, gastroøsofagitt, gastroøsofageal reflukssykdom, dysfagi. Hjerte/kar: Blødning. Immunsystemet: Utslett, pruritus, anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria. Luftveier: Hemoptyse. Nevrologiske: Intrakranial hemoragi. Øvrige: Blødning ved injeksjonsstedet, blødning ved innstikk av kateter, blodig væsking, blødning ved innsnittstedet, anemi postoperativt, sårdrenering, postoperativ drenering. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Bronkospasme. Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme. Hud: Hudblødning. Luftveier: Epistakse. Nyre/urinveier: Urogenital blødning, inkl. hematuri. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, trombocytopeni. Gastrointestinale: Rektal blødning, blødning fra hemoroider, gastrointestinalsår, inkl. øsofagealt sår, gastroøsofagitt, gastroøsofageal reflukssykdom, oppkast, dysfagi. Hjerte/kar: Hematom, blødning. Immunsystemet: Hypersensitivitet, utslett, pruritus. Lever/galle: Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester, forhøyet ALAT/ASAT. Luftveier: Hemoptyse. Nevrologiske: Intrakranial hemoragi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Redusert hematokrit. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria. Lever/galle: Økte leverenzymer, hyperbilirubinemi. Muskel-skjelettsystemet: Hemartrose. Øvrige: Blødning ved injeksjonsstedet, blødning ved innstikk av kateter, blødning ved sår, blødning ved innsnittstedet. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Bronkospasme. DVT/LE behandling og DVT/LE profylakse: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, dyspepsi, rektal blødning. Hud: Hudblødning. Luftveier: Epistakse. Nyre/urinveier: Urogenital blødning, inkl. hematuri. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Abdominalsmerte, diaré, kvalme, blødning fra hemoroider, gastrointestinalsår, inkl. øsofagealt sår, gastroøsofagitt, gastroøsofageal reflukssykdom, oppkast. Hjerte/kar: Hematom, blødning. Immunsystemet: Hypersensitivitet, utslett, pruritus. Lever/galle: Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester, forhøyet ALAT eller ASAT, økte leverenzymer. Luftveier: Hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Hemartrose. Øvrige: Blødning ved sår. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Dysfagi. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria. Nevrologiske: Intrakranial hemoragi. Øvrige: Blødning ved injeksjonsstedet, blødning ved innstikk av kateter, blødning ved innsnittstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, redusert hematokrit. Immunsystemet: Bronkospasme. Lever/galle: Hyperbilirubinemi.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Høyere doser enn anbefalt gir økt blødningsrisiko.

Behandling: Ved blødningskomplikasjoner må behandlingen seponeres og årsaken til blødningen undersøkes. Adekvat diurese må opprettholdes. Passende støttebehandling, slik som kirurgisk hemostase og blodtransfusjon bør vurderes. Når rask reversering av antikoagulasjonseffekten er påkrevet, er antidoten idarusizumab (Praxbind) tilgjengelig. Koagulasjonsfaktorkonsentrater eller rekombinant faktor VIIa kan overveies, men data vedrørende klinisk nytte er svært begrenset. Koagulasjonstester kan være upålitelige ved administrering av de foreslåtte koagulasjonsfaktorkonsentratene. Ved trombocytopeni eller ved bruk av langtidsvirkende platehemmere bør administrering av blodplatekonsentrat også overveies. Symptomatisk behandling bør gis utifra klinisk vurdering. Dabigatran kan fjernes ved dialyse. Begrenset klinisk erfaring vedrørende nytten av denne prosedyren.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A E07

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Dabigatraneteksilat er et småmolekylært prodrug uten farmakologisk aktivitet, som omdannes raskt og fullstendig til dabigatran ved esterasekatalysert hydrolyse i plasma og lever. Hemming av trombin forebygger utvikling av tromber. Dabigatran hemmer fritt trombin, fibrinbundet trombin og trombinindusert plateaggregasjon. Klar korrelasjon mellom plasmakonsentrasjon av dabigatran og grad av antikoagulasjonseffekt. Dabigatran forlenger TT, ECT og aPTT.

Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet for dabigatran ca. 6,5%. Absorpsjonen postoperativt er relativt langsom sammenlignet med friske individer og viser en jevn plasmakonsentrasjonstidskurve uten høye topper. C_max oppnås 6 timer etter administrering i postoperativ periode. Langsom og forsinket absorpsjon forekom vanligvis bare på operasjonsdagen. De påfølgende dager er dabigatranabsorpsjonen rask og C_max oppnås etter 2 timer. Mat påvirker ikke biotilgjengeligheten av dabigatran, men forlenger tiden til C_max med 2 timer. Oral biotilgjengelighet kan øke med 75% etter en enkeltdose og 37% ved steady state, hvis kapselinnholdet inntas alene uten kapselskallet.

Proteinbinding: 34-35%.

Fordeling: Vd: 60-70 liter.

Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen av dabigatran viser et bieksponentielt fall med gjennomsnittlig terminal t_¹/₂ på 11 timer hos friske eldre, og ca. 12-14 timer etter multiple doser. T_¹/₂ er doseuavhengig og forlenget ved nedsatt nyrefunksjon.

Metabolisme: Dabigatran konjugeres til farmakologisk aktive acylglukuronider. Spor av andre metabolitter er påvist.

Utskillelse: Hovedsakelig uforandret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Ikke legg kapslene i pilleesker eller doseringsesker/dosetter, med mindre kapslene kan oppbevares i originalpakningen (blisterpakningen).

Sist endret: 10.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.03.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Pradaxa, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
75 mg	10 stk. (endose) 115163	Blå resept -	155,30	C	SPC_ICON
75 mg	60 stk. (endose) 115330	Blå resept -	750,90	C	SPC_ICON
110 mg	10 stk. (endose) 115341	Blå resept -	155,30	C	SPC_ICON
	60 stk. (endose) 115364	Blå resept -	750,90	C	SPC_ICON
	180 stk. (endose) 161048	Blå resept -	2180,10	C	SPC_ICON
150 mg	60 stk. (endose) 442705	Blå resept Byttegruppe	750,90	C	SPC_ICON
150 mg	180 stk. (endose) 418043	Blå resept Byttegruppe	2180,30	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

dvt (dyp venetrombose): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombe (blodpropp): En uoppløst masse i blodstrømmen som består av blodlevringer (koagulasjon av blodet). Blodproppen fester seg til åreveggen der den dannes, og kan tilstoppe blodstrømmen til åren eller organet hvor den sitter.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.