Bruksområder | Forsiktighetsregler | Bruksmåte | Bivirkninger | Oppbevaring | Ytterligere informasjon

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Aranesp 10 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 15 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 20 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 30 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 40 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 50 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 60 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 80 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 100 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 130 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 150 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 300 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Aranesp 500 mikrogram injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

darbepoetin alfa

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør lege, apotek eller sykepleier hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Aranesp er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Aranesp
  3. Hvordan du bruker Aranesp
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Aranesp
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 
1. Hva Aranesp er og hva det brukes mot
Legen din har gitt deg Aranesp (et middel mot anemi) for å behandle din anemi. Anemi vil si at blodet ditt ikke inneholder tilstrekkelig antall røde blodlegemer, og symptomene kan være utmattelse, svakhet og kortpustethet.
Aranesp virker på nøyaktig samme måte som det naturlige hormonet erytropoietin. Erytropoietin produseres i nyrene og stimulerer benmargen til å produsere flere røde blodlegemer. Virkestoffet i Aranesp er darbepoetin alfa som produseres ved genteknologi i kinesiske hamsterceller (CHO‑K1).
Dersom du har kronisk nyresvikt
Aranesp brukes for å behandle symptomatisk anemi (blodmangel) ved kronisk nyresvikt hos voksne og barn. Ved nyresvikt produserer ikke nyrene nok av det naturlige hormonet erytropoietin, noe som ofte kan føre til anemi.
Siden kroppen din vil bruke noe tid på å produsere røde blodlegemer, vil det ta cirka fire uker før du merker noen effekt. Din vanlige dialyserutine vil ikke påvirke Aranesps evne til å behandle din anemi.
Dersom du får cellegiftbehandling
Aranesp brukes til å behandle symptomatisk anemi hos voksne kreftpasienter med ikke‑myeloide krefttyper som behandles med cellegift.
En av de viktigste bivirkningene av cellegiftbehandling er at benmargen hemmes i å produsere nok blodlegemer. Mot slutten av behandlingsperioden med cellegift, spesielt hvis du har gjennomgått en intensiv cellegiftkur, kan antallet røde blodceller falle og forårsake anemi.
 
2. Hva du må vite før du bruker Aranesp
Bruk ikke Aranesp:
  • dersom du er allergisk overfor darbepoetin alfa eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du har fått diagnosen høyt blodtrykk og blodtrykket ikke behandles med andre legemidler forskrevet av legen din.
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Aranesp.
Informer legen din hvis du lider av eller tidligere har hatt:
  • høyt blodtrykk som behandles med legemidler forskrevet av legen din,
  • sigdcelleanemi,
  • epileptiske anfall,
  • kramper (krampeanfall),
  • leversykdom,
  • signifikant mangel på effekt av legemidler brukt til behandling av anemi,
  • allergi mot lateks (beskyttelseshetten på den ferdigfylte sprøyten inneholder et derivat av lateks) eller
  • hepatitt C.
Spesielle advarsler:
  • Dersom du har symptomer som unormal tretthet og manglende energi, kan dette bety at du har erytroaplasi (PRCA), som har vært rapportert hos pasienter. Erytroaplasi innebærer at kroppen har stanset eller redusert produksjonen av røde blodceller, som fører til alvorlig anemi. Hvis du opplever slike symptomer, må du kontakte legen din, som vil avgjøre hvordan anemien skal behandles videre.
  • Vær spesielt oppmerksom hvis du bruker andre produkter som stimulerer produksjon av røde blodceller: Aranesp tilhører en gruppe legemidler som stimulerer produksjon av røde blodceller på samme måte som det humane proteinet erytropoietin gjør. Legen din skal alltid registrere eksakt hvilket produkt du bruker.
  • Dersom du er en pasient med kronisk nyresvikt, og særlig dersom du ikke responderer ordentlig på Aranesp, vil legen kontrollere Aranesp-dosen, fordi gjentatte økninger av Aranesp-dosen dersom du ikke responderer på behandlingen kan gi økt risiko for hjerte-karproblemer, hjerteinfarkt, slag og død.
  • Legen din bør forsøke å holde hemoglobinverdien mellom 10 og 12 g/dl. Legen din vil kontrollere at hemoglobinverdien din ikke overstiger et visst nivå, siden en høy hemoglobinkonsentrasjon kan gi økt risiko for hjerte-karproblemer, hjerteinfarkt, slag og død.
  • Hvis du får symptomer som blant annet kraftig hodepine, svimmelhet, forvirring, problemer med synet, kvalme, oppkast aller anfall, kan det tyde på at du har svært høyt blodtrykk. Kontakt lege hvis du får disse symptomene.
  • Hvis du er kreftpasient, må du være oppmerksom på at Aranesp kan virke som en vekstfaktor for blodceller og kan i enkelte tilfeller ha en negativ innvirkning på kreften din. Avhengig av din individuelle situasjon kan en blodoverføring være å foretrekke. Diskuter dette med legen din.
  • Friske menneskers misbruk av legemidlet kan forårsake livstruende problemer med hjerte eller blodårer.
  • Alvorlige hudreaksjoner som Stevens‑Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) har blitt rapportert i forbindelse med epoetinbehandling. Tidlige tegn på SJS/TEN er rødlige prikker eller sirkelformede flekker på overkroppen, ofte med blemmer. Sår i munn, hals, nese, kjønnsorganer og øyne (røde og hovne øyne) kan også oppstå. Slike alvorlige hudutslett innledes gjerne med feber og/eller influensalignende symptomer. Utslettene kan utvikle seg til avskalling av huden over store områder og gi livstruende komplikasjoner.
    Hvis du får utslett eller noen andre av disse hudsymptomene, må du slutte å ta Aranesp og kontakte legen din eller oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart.
Andre legemidler og Aranesp
Snakk med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Ciklosporin og tacrolimus (legemidler som hemmer immunsystemet) kan påvirkes av antall røde blodceller i blodet ditt. Hvis du bruker noen av disse legemidlene, er det viktig at du informerer legen din om dette.
Inntak av Aranesp sammen med mat og drikke
Mat og drikke påvirker ikke Aranesp.
Graviditet og amming
Snakk med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Aranesp har ikke blitt testet hos gravide kvinner. Det er viktig at du informerer legen din hvis du:
  • er gravid,
  • tror du er gravid eller
  • planlegger å bli gravid.
Det er ikke kjent om darbepoetin alfa utskilles i brystmelk. Du må slutte å amme dersom du bruker Aranesp.
Kjøring og bruk av maskiner
Aranesp antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Aranesp inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. så godt som ”natriumfritt”.
 
3. Hvordan du bruker Aranesp
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Utfra blodprøver har legen din vurdert at du trenger Aranesp siden hemoglobinnivået ditt er 10 g/dl eller lavere. Legen din vil fortelle deg hvor mye og hvor ofte du må ta Aranesp for å holde hemoglobinkonsentrasjonen mellom 10 og 12 g/dl. Det kan hende at størrelsen på dosen vil være forskjellig hos barn og voksne.
Injisere Aranesp på egen hånd
Legen din kan avgjøre at det er best for deg at du eller en omsorgsperson injiserer Aranesp. Lege, sykepleier eller apotek vil vise deg hvordan du injiserer på egen hånd med den ferdigfylte sprøyten. Forsøk ikke å injisere hvis du ikke har blitt opplært til det. Injiser aldri Aranesp i en vene på egen hånd.
Dersom du har kronisk nyresvikt
For alle voksne og barn ≥ 1 år med kronisk nyresvikt, gis Aranesp som én injeksjon, enten under huden (subkutant) eller i en vene (intravenøst).
For å korrigere anemien din, vil startdosen din med Aranesp pr. kg kroppsvekt være enten:
  • 0,75 mikrogram én gang annenhver uke eller
  • 0,45 mikrogram én gang i uken.
For voksne pasienter som ikke får dialyse kan dosen også være 1,5 mikrogram/kg én gang i måneden som startdose.
Alle voksne og barn ≥ 1 år med kronisk nyresvikt, vil så snart anemien er korrigert, fortsette å få Aranesp gitt som en enkelt injeksjon, enten en gang i uken eller en gang annenhver uke. For alle voksne og barn ved eller over 11 års alder som ikke får dialyse, kan Aranesp også gis som en injeksjon en gang i måneden.
Legen din vil ta regelmessige blodprøver for å måle hvordan anemien responderer på behandlingen. Dosen kan justeres hver fjerde uke hvis nødvendig for å opprettholde langvarig kontroll av anemien.
Legen din vil bruke den laveste effektive dosen for å kontrollere symptomene på anemien.
Dersom du ikke responderer godt nok på Aranesp, vil legen din kontrollere dosen og informere deg dersom du må endre dosen av Aranesp.
Blodtrykket ditt vil også kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen.
I noen tilfeller vil legen din anbefale deg å ta jerntilskudd.
Legen kan bestemme å endre hvordan du mottar injeksjonene (enten under huden eller i en vene). Dersom dette endres, vil du starte med samme dose som tidligere, og legen vil ta blodprøver for å forsikre at anemien din fortsatt behandles korrekt.
Hvis legen har bestemt å endre behandlingen din fra r–HuEPO (erytropoietin produsert ved genteknologi) til Aranesp, vil legen avgjøre om du skal få injeksjonen med Aranesp én gang i uken eller én gang annenhver uke. Aranesp injiseres på samme måte som r–HuEPO, men legen din vil fortelle deg hvor mye du skal ta og når, og kan justere dosen om nødvendig.
Dersom du får cellegiftbehandling
Aranesp gis som en enkel injeksjon, enten én gang pr. uke eller én gang hver tredje uke under huden.
For å korrigere anemien, vil startdosen være
  • 500 mikrogram én gang hver tredje uke (6,75 mikrogram Aranesp pr. kg kroppsvekt) eller
  • 2,25 mikrogram (én gang i uken) Aranesp pr. kg kroppsvekt.
Legen din vil regelmessig ta blodprøver for å måle hvordan anemien svarer på behandlingen og vil om nødvendig justere dosen. Behandlingen vil fortsette inntil cirka 4 uker etter avsluttet cellegiftkur. Legen din forteller deg nøyaktig når du skal slutte å bruke Aranesp.
I noen tilfeller vil legen din anbefale deg å ta jerntilskudd.
Dersom du tar for mye av Aranesp
Du kan få alvorlige problemer hvis du tar for mye av Aranesp, som for eksempel svært høyt blodtrykk. Kontakt lege, sykepleier eller apotek hvis dette skjer. Kontakt også lege, sykepleier eller apotek umiddelbart dersom du føler deg uvel på noen måte.
Dersom du har glemt å ta Aranesp
Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Hvis du har glemt en dose av Aranesp, bør du kontakte legen din for å diskutere når du skal injisere den neste dosen.
Dersom du avbryter behandling med Aranesp
Spør legen dersom du ønsker å avbryte behandlingen med Aranesp.
 
4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Følgende bivirkninger har forekommet hos noen pasienter som tar Aranesp:Pasienter med kronisk nyresvikt
Svært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 pasienter
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • Allergiske reaksjoner
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 pasienter
  • Slag
  • Smerte rundt injeksjonsstedet
  • Utslett og/eller rødme i huden
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 pasienter
  • Blodpropp (trombose)
  • Kramper (krampeanfall)
  • Blåmerker og blødninger på injeksjonsstedet
  • Blodpropp i dialysetilgangen
Ikke kjent: kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data
  • Svikt i produksjonen av røde blodceller (erytroaplasi, PRCA) – (anemi, unormal tretthet, manglende energi)
Kreftpasienter
Svært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 pasienter
  • Allergiske reaksjoner
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 pasienter
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • Blodpropp (trombose)
  • Smerte rundt injeksjonsstedet
  • Utslett og/eller rødme i huden
  • Væskeretensjon (ødem)
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 pasienter
  • Kramper (krampeanfall)
  • Blåmerker og blødninger på injeksjonsstedet
Alle pasienter
Ikke kjent: kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data
  • Alvorlige allergiske reaksjoner som kan inkludere:
    • Plutselige livstruende allergireaksjoner (anafylaktisk sjokk)
    • Opphovning av ansikt, lepper, munn, tunge eller hals som kan gjøre det vanskelig å svelge og puste (angioneurotisk ødem)
    • Kortpustethet (allergisk bronkospasme)
    • Hudutslett
    • Elveblest (urtikaria)
  • Alvorlige hudreaksjoner, inkludert Stevens‑Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse har blitt rapportert i forbindelse med epoetinbehandling. Tidlige tegn er rødlige prikker eller sirkelformede flekker på overkroppen, ofte med blemmer og avskalling av hud, sår i munn, hals, nese, kjønnsorganer og øyne og kan innledes med feber og influensalignende symptomer.
    Slutt å ta Aranesp hvis du får disse symptomene, og kontakt legen din eller oppsøk medisinsk hjelp umiddelbart. Se også avsnitt 2.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 
5. Hvordan du oppbevarer Aranesp
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter utløpsdato og etiketten på den ferdigfylte sprøyten etter EXP. Utløpsdatoen er den siste dagen i den angitte måneden.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Skal ikke fryses. Bruk ikke Aranesp hvis du tror at det har vært nedfrosset.
Oppbevar den ferdigfylte sprøyten i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
Når du har tatt sprøyten ut av kjøleskapet og oppbevart den i romtemperatur i omkring 30 minutter før injisering, må den enten brukes innen 7 dager eller kastes.
Bruk ikke dette legemidlet hvis innholdet i den ferdigfylte sprøyten er uklart, eller det er partikler i det.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 
6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Aranesp
  • Virkestoffet er darbepoetin alfa, r–HuEPO (erytropoietin produsert ved hjelp av genteknologi). Den ferdigfylte sprøyten inneholder enten 10, 15, 20, 30, 40, 50, 60, 80, 100, 130, 150, 300 eller 500 mikrogram av darbepoetin alfa.
  • Andre innholdsstoffer er natriumdihydrogenfosfat, dinatriumhydrogenfosfat, natriumklorid, polysorbat 80 og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Aranesp ser ut og innholdet i pakningen
Aranesp er en klar, fargeløs eller svakt perlefarget injeksjonsvæske, oppløsning i en ferdigfylt sprøyte.
Aranesp leveres i pakninger med 1 eller 4 ferdigfylte sprøyter. Sprøytene kommer enten med (1‑ og 4‑pakning) eller uten (1‑pakning) blisterpakning. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Amgen Europe B.V.
Minervum 7061
4817 ZK Breda
Nederland
Ta kontakt med den lokale representanten for innehaveren av markedsføringstillatelsen for ytterligere informasjon om dette legemidlet:
Norge
Amgen AB
Tel: +47 23308000
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 14. november 2019.
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.Dette pakningsvedlegget er tilgjengelig på alle EU/EØS-språk på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency).
 
Instrukser for injeksjon med Aranesp ferdigfylt sprøyte
Dette avsnittet inneholder informasjon om hvordan du selv kan injisere Aranesp. Det er viktig at du ikke forsøker å injisere selv hvis du ikke har fått opplæring av lege, sykepleier eller apotek. Spør lege eller sykepleier om hjelp hvis du ikke føler deg sikker på hvordan du selv skal foreta injeksjonen eller hvis du har spørsmål.
Hvordan skal du eller den som injiserer deg bruke Aranesp ferdigfylt sprøyte?
Legen din har forskrevet injeksjon med Aranesp ferdigfylt sprøyte i vevet rett under huden. Legen eller sykepleier vil fortelle deg hvor mye Aranesp du trenger og hvor ofte det bør injiseres.
Nødvendig utstyr:
For å foreta en injeksjon trenger du:
  • en ny ferdigfylt sprøyte med Aranesp,
  • spritkompresser eller tilsvarende.
Hva bør jeg gjøre før jeg gir meg selv en subkutan injeksjon med Aranesp?
  1. Ta Aranesp ferdigfylt sprøyte ut av kjøleskapet. Oppbevar den ferdigfylte sprøyten i romtemperatur i cirka 30 minutter. Dette vil gjøre injeksjonen mer behagelig. Du må ikke varme Aranesp på noen annen måte (du må f.eks. ikke varme den i mikrobølgeovn eller varmt vann). Du må heller ikke utsette sprøyten for direkte sollys.
  2. Den ferdigfylte sprøyten skal ikke rystes.
  3. Ikke fjern beskyttelseshetten fra sprøyten før du er klar til å injisere.
  4. Sjekk at det er den korrekte dosen som legen din har forskrevet.
  5. Sjekk utløpsdatoen som er angitt på etiketten til den ferdigfylte sprøyten (EXP). Bruk ikke innholdet etter utløpsdatoen, den siste dagen i den måneden som er oppgitt.
  6. Sjekk utseendet på Aranesp. Det skal være en klar, fargeløs eller svakt perlefarget oppløsning. Hvis væsken er uklar eller det er partikler i den, skal den ikke brukes.
  7. Vask hendene dine nøye.
  8. Finn et komfortabelt, rent sted med god belysning og plasser alt utstyret du trenger slik at du når det.
Hvordan forbereder jeg Aranesp injeksjonen?
Før du injiserer Aranesp må du gjøre følgende:

  1. Trekk forsiktig beskyttelseshetten fra kanylen uten å vri slik bilde 1 og 2 viser, slik at du unngår å bøye kanylen.
  2. Ikke berør kanylen eller trykk ned stempelet.
  3. Det kan være en liten luftboble i den ferdigfylte sprøyten. Du behøver ikke å fjerne luftboblen før injisering. Det er ikke farlig å injisere oppløsningen med luftboblen.
  4. Den ferdigfylte sprøyten er nå klar til bruk.

Mangler tekstalternativ for bilde

Hvor bør jeg sette sprøyten?

Mangler tekstalternativ for bilde

De beste stedene å sette sprøyten er øverst på lårene eller i buken. Hvis andre setter sprøyten for deg, kan de også sette den på baksiden av armene dine.
Du kan bytte injeksjonssted dersom du merker at området er rødt eller ømt.

Hvordan setter jeg injeksjonen?
  1. Desinfiser huden din med en spritkompress og løft huden (uten å klemme den) mellom tommel og pekefinger.
  2. Før kanylen helt inn i huden slik legen, sykepleieren eller apoteket har vist.
  3. Injiser den foreskrevne dosen subkutant som anvist av legen, sykepleieren eller apoteket.
  4. Trykk inn stempelet med et langsomt, jevnt trykk, hele tiden med huden løftet mellom fingrene, til sprøyten er tom.
  5. Fjern kanylen og slipp deretter huden.
  6. Hvis du ser en bloddråpe, kan du klappe den forsiktig bort med litt bomull eller en serviett. Ikke gni på injeksjonsstedet. Du kan om nødvendig sette et plaster over injeksjonsstedet.
  7. Hver sprøyte skal kun brukes til én injeksjon. Bruk ikke Aranesp som er igjen i sprøyten.
Husk: Ikke vær redd for å spørre legen eller sykepleier om hjelp eller råd hvis du har problemer.
Kassering av brukte sprøyter
  • Sett ikke beskyttelseshetten tilbake på brukte kanyler, da risikerer du å stikke deg selv utilsiktet.
  • Brukte sprøyter oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Etter bruk skal den ferdigfylte sprøyten kastes i henhold til lokale forskrifter. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

intravenøst (i.v., intravenøs): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.