Aranesp

Amgen

Middel mot anemi.

ATC-nr.: B03X A02

  



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 μg, 20 μg, 30 μg, 40 μg, 50 μg, 60 μg, 80 μg, 100 μg, 130 μg, 150 μg, 300 μg og 500 μg: Hver ferdigfylt penn/sprøyte inneh.: Darbepoetin alfa 10 μg, resp. 20 μg, 30 μg, 40 μg, 50 μg, 60 μg, 80 μg, 100 μg, 130 μg, 150 μg, 300 μg og 500 μg, natriumdihydrogenfosfat, dinatriumhydrogenfosfat, natriumklorid, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av symptomatisk anemi hos voksne og barn med kronisk nyresvikt (CRF). Behandling av symptomatisk anemi hos voksne kreftpasienter med ikke-myeloide maligniteter som mottar kjemoterapi.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av anemi. Symptomer på anemi og følgesykdommer kan variere etter alder, kjønn og generelt sykdomsbilde. Individuell vurdering må foretas av pasientens kliniske utvikling og tilstand.
Symptomatisk anemi hos voksne og barn ≥1 år med kronisk nyresvikt: Gis enten s.c. eller i.v. for å øke hemoglobinkonsentrasjonen til maks. 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Hb-konsentrasjonen reguleres til ønsket nivå vha. dosejusteringer. Pasienten bør overvåkes nøye for å sikre at laveste godkjente effektive dose anvendes for å gi adekvat kontroll av symptomene på anemi, samtidig som man opprettholder en hemoglobinkonsentrasjon ≤12 g/dl (7,5 mmol/liter). Det bør utvises forsiktighet ved doseopptrapping hos pasienter med kronisk nyresvikt. Ved dårlig hemoglobinrespons, bør det vurderes alternative forklaringer. Målverdien for Hb-konsentrasjonen ligger mellom 10 g/dl (6,2 mmol/liter) og 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Et langvarig Hb-nivå >12 g/dl bør unngås. En Hb-økning på >2 g/dl (1,25 mmol/liter) over en 4 ukers periode bør unngås. Hvis dette oppstår, må dosen justeres etter behov. Behandlingen er inndelt i 2 trinn, justerings- og vedlikeholdsfase. Justeringsfase: Startdosen er 0,45 μg/kg kroppsvekt gitt s.c. eller i.v. som 1 enkelt injeksjon 1 gang pr. uke. Pasienter som ikke får dialyse kan ev. få en startdose på 0,75 μg/kg gitt s.c. som 1 enkelt injeksjon 1 gang annenhver uke. Voksne pasienter kan ev. også få en startdose på 1,5 μg/kg s.c. som 1 enkelt injeksjon 1 gang i måneden. Dosering 1 gang i måneden hos barn er ikke studert. Hvis økningen i Hb-konsentrasjonen ikke er tilstrekkelig (<1 g/dl (0,6 mmol/liter) i løpet av 4 uker), økes dosen med ca. 25%. Doseøkninger skal ikke foretas oftere enn 1 gang hver 4. uke. Hvis økningen i Hb-konsentrasjonen er >2 g/dl (1,25 mmol/liter) i løpet av 4 uker, skal dosen reduseres med ca. 25%. Hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/liter) bør en dosereduksjon vurderes. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å øke, skal dosen reduseres med ca. 25%. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å stige etter en dosereduksjon skal behandlingen midlertidig utsettes inntil verdien begynner å falle. Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er ca. 25% lavere enn forrige dose. Hb-konsentrasjonen skal måles hver eller annenhver uke inntil stabilt nivå oppnås. Deretter kan Hb-konsentrasjonen måles med lengre mellomrom. Vedlikeholdsfase: I vedlikeholdsfasen kan behandlingen hos dialysepasienter ≥1 år fortsette med 1 enkelt injeksjon 1 gang i uken eller annenhver uke. Pasienter <6 år kan ha behov for større doser til vedlikehold av Hb-nivået. Dialysepasienter som går over fra dosering 1 gang i uken til 1 gang annenhver uke, skal gis en startdose som er det dobbelte av den ukentlige dosen som ble gitt. Pasienter ≥11 år som ikke får dialyse, kan fortsette å få 1 enkelt injeksjon 1 gang i uken, eller 1 gang annenhver uke, eller 1 gang i måneden. Pasienter som behandles med Aranesp 1 gang annenhver uke, kan deretter, så snart ønsket hemoglobinnivå er oppnådd med 1 dosering annenhver uke, få Aranesp s.c. 1 gang i måneden. Startdosen skal da være det dobbelte av dosen som ble gitt 1 gang annenhver uke. Dosen skal titreres etter behov for å oppnå ønsket Hb-nivå. Hvis en dosejustering er nødvendig for å opprettholde ønsket Hb-nivå, anbefales det at dosen justeres med ca. 25%. Hvis økningen i Hb-konsentrasjonen er >2 g/dl (1,25 mmol/liter) i løpet av 4 uker, skal dosen reduseres med ca. 25%, avhengig av økningshastigheten. Hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/liter) bør en dosereduksjon vurderes. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å øke, skal dosen reduseres med ca. 25%. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å stige etter en dosereduksjon, skal behandlingen midlertidig utsettes inntil verdien begynner å falle. Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er ca. 25% lavere enn forrige dose. Pasienter ≥1-18 år som begynner med dialyse under behandling med darbepoetin alfa bør overvåkes nøye mhp. tilstrekkelig kontroll av Hb-nivået. Ved dosejusteringer eller justeringer i doseringsplanen skal Hb-konsentrasjonen følges opp hver eller annenhver uke. Doseendringer i behandlingens vedlikeholdsfase bør ikke foretas oftere enn annenhver uke. Hvis administreringsmåten endres, skal samme dose brukes, og Hb-konsentrasjonen skal kontrolleres hver eller annenhver uke slik at passende dosejusteringer kan gjøres.
Utskifting av r-HuEPO med darbepoetin alfa hos voksne: Samme administreringsmåte bør benyttes, og Hb-konsentrasjonen kontrolleres hver eller annenhver uke. Pasienter som mottar r-HuEPO 1, 2 eller 3 ganger pr. uke, kan gå over til darbepoetin alfa 1 gang pr. uke, eller 1 gang annenhver uke. Den 1. ukentlige dosen av darbepoetin alfa (µg/uke) kan beregnes ved å dele total ukentlig dose r-HuEPO (IE/uke) med 200. Den 1. dosen av darbepoetin alfa som skal administreres annenhver uke (µg/annenhver uke), kan beregnes ved å dele den totale dosen av r-HuEPO som er gitt i løpet av 2 uker, med 200. Pga. individuelle forskjeller, må titrering til optimal terapeutisk dose for hver enkelt pasient forventes.
Utskifting av r-HuEPO med darbepoetin alfa hos barn 1-18 år: Samme administreringsmåte bør benyttes, og Hb-konsentrasjonen kontrolleres hver eller annenhver uke. Barn som får r-HuEPO 2 eller 3 ganger pr. uke, kan gå over til darbepoetin alfa 1 gang pr. uke, og de som får r-HuEPO 1 gang pr. uke, kan gå over til med darbepoetin alfa 1 gang annenhver uke. 1. ukentlige dose med darbepoetin alfa (μg/uke) beregnes ved å dele total ukentlig dose med r-HuEPO (IE/uke) på 240. 1. dose av darbepoetin alfa annenhver uke (μg/annenhver uke) kan beregnes ved å dele den totale, kumulative dosen med r-HuEPO som administreres over en 2-ukersperiode, på 240. Pga. individuelle forskjeller, må titrering til optimal terapeutisk dose for hver pasient forventes.
Ved symptomatisk kjemoterapiindusert anemi hos voksne kreftpasienter: Bør gis s.c. til pasienter med anemi (f.eks. Hb-konsentrasjon ≤10 g/dl (6,2 mmol/liter)) for å øke hemoglobinkonsentrasjonen til maks. 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Hb-konsentrasjonen reguleres til ønsket nivå vha. dosejusteringer. Målverdien for Hb-konsentrasjonen ligger mellom 10 g/dl (6,2 mmol/liter) og 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Et langvarig Hb-nivå >12 g/dl (7,5 mmol/liter) bør unngås. Anbefalt startdose 500 μg (6,75 μg/kg) 1 gang hver 3. uke, ellers kan en ukentlig dosering gis med 2,25 μg/kg kroppsvekt. Hvis pasientens kliniske respons (tretthet, Hb-respons) ikke er tilstrekkelig etter 9 uker, kan det være aktuelt å avbryte behandlingen. Behandlingen bør seponeres ca. 4 uker etter avsluttet kjemoterapi. Når det terapeutiske målet for en individuell pasient er nådd, bør dosen reduseres med 25-50% for å sikre at lavest mulig dose brukes. Dosetitrering til mellom 500-150 μg bør vurderes. Pasienten skal overvåkes nøye. Hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/liter), bør dosen reduseres med ca. 25-50%. Behandlingen bør seponeres midlertidig hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 13 g/dl (8,1 mmol/liter). Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er ca. 25% lavere enn forrige dose, etter at Hb-nivået faller til 12 g/dl eller lavere. Hvis økningen overstiger 2 g/dl (1,25 mmol/liter) i løpet av 4 uker, bør dosen reduseres med 25-50%.
Spesielle pasientgrupper: Barn <1 år: Det foreligger ingen randomiserte studier vedrørende behandling.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Inspiseres for synlige partikler. Oppløsningen skal være klar, fargeløs eller svakt opaliserende. Skal ikke ristes. Romtemperatur skal oppnås før injisering. Bør ikke blandes eller administreres som infusjon sammen med andre legemidler.
Administrering: Gis enten s.c. eller i.v. som beskrevet over. Kan administreres s.c. av pasient/omsorgsperson, etter opplæring av lege, sykepleier eller apotek. Ferdigfylt penn gis kun s.c. S.c. administrering er å foretrekke hos pasienter som ikke mottar hemodialyse, for å unngå punktering av perifere vener. Skift injeksjonssted jevnlig og injiser langsomt for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. For å forbedre sporbarheten av erytropoiese-stimulerende legemidler (ESA), skal salgsnavnet oppgis tydelig i pasientjournalen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Dårlig kontrollert hypertensjon.

Forsiktighetsregler

Blodtrykket bør overvåkes, spesielt ved behandlingsoppstart. Dersom blodtrykket er vanskelig å kontrollere gjennom tiltak, kan Hb-konsentrasjonen senkes ved dosereduksjon eller behandlingsopphold. Tilfeller av alvorlig hypertensjon, inkl. hypertensive kriser, hypertensiv encefalopati og anfall ved kronisk nyresvikt er rapportert. Jernstatus bør evalueres for alle pasienter før og under behandling for å sikre effektiv erytropoese. Jerntilskudd kan være nødvendig. Ved manglende effekt bør forårsakende faktorer undersøkes. Mangel på jern, folsyre- eller vitamin B12 reduserer effekten av ESA og bør korrigeres. Tilstøtende infeksjoner, inflammatoriske eller traumatiske episoder, skjult blodtap, hemolyse, alvorlig aluminiumstoksisitet, underliggende hematologiske sykdommer eller benmargsfibrose kan svekke erytropoietinresponsen. Telling av retikulocytter bør vurderes som en del av evalueringen. Dersom typiske årsaker til manglende respons er utelukket og pasienten har retikulocytopeni, bør benmargsundersøkelse vurderes. Dersom benmargen antyder erytroaplasi («Pure Red Cell Aplasia», PRCA), bør testing med anti-erytropoietin antistoffer utføres. Ved PRCA må behandlingen seponeres, og pasienten ikke skiftes over til andre rekombinante erytropoietiner. Alvorlige kutane hudbivirkninger (SCARs) inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert i forbindelse med epoetinbehandling. Om dette oppstår bør preparatet seponeres permanent og alternativ behandling vurderes. Ved forskrivning bør pasienten informeres om symptomer og behandlingen følges nøye opp. Det er rapportert om erytroaplasi forårsaket av nøytraliserende anti-erytropoietin antistoffer i forbindelse med ESA-er inkl. Aranesp. Dette rapporteres primært hos pasienter med CRF som behandles s.c. Antistoffene kryssreagerer med alle erytropoietinproteiner, og pasienter med antatt eller bekreftet tilstedeværelse av nøytraliserende antistoffer mot erytropoietin bør ikke overføres til behandling med Aranesp. Paradoksal hemoglobinreduksjon og utvikling av alvorlig anemi forbundet med lavt retikulocyttantall, bør føre til behandlingsseponering og testing av anti-erytropoietinantistoff. Tilfeller er rapportert hos hepatitt C-pasienter som ble behandlet med interferon/ribavirin samtidig med bruk av epoetin. Epoetin er ikke godkjent til behandling av anemi forbundet med hepatitt C. Det finnes ikke tilgjengelige data for pasienter med nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet til pasienter med leversykdom da leveren antas å være viktigste eliminasjonsvei for darbepoetin alfa og r-HuEPO. Bør brukes med forsiktighet av pasienter med sigdcelleanemi. Misbruk hos friske personer kan gi en dramatisk økning i celletettheten hvilket kan være forbundet med livstruende kardiovaskulære komplikasjoner. Beskyttelseshetten på den ferdigfylte sprøyten og på den ferdigfylte pennen inneholder tørr naturgummi (et derivat av lateks), som kan forårsake allergiske reaksjoner. Krampeanfall er rapportert ved darbepoetin alfa-behandling og preparatet skal brukes med forsiktighet ved epilepsi. Preparatet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt. Ved kronisk nyresvikt: Forsiktighet utvises ved doseopptrapping hos pasienter med kronisk nyresvikt, da høye kumulative epoetindoser kan være forbundet med økt risiko for død, alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser. Ved dårlig hemoglobinrespons på epoetiner, bør det vurderes alternative forklaringer på den dårlige responsen. Tilskudd av jern anbefales ved serumferritin <100 μg/liter eller hvis transferrinmetningen er <20%. Serumkaliumnivå bør kontrolleres jevnlig. Ved forhøyet eller stigende kaliumnivå bør seponering vurderes inntil nivået er korrigert. Kreftpasienter, virkning på tumorvekst: Epoetiner stimulerer primært produksjonen av røde blodceller. Erytropoietinreseptorer kan bli uttrykt på overflaten av en rekke tumorceller. Epoetiner (vekstfaktorer) kan muligens stimulere veksten av tumorer. Epoetiner er ikke vist å øke den totale overlevelsen eller redusere risikoen for tumorprogresjon hos pasienter med kreftrelatert anemi. Bruk av Aranesp er vist å gi: Kortere tid til tumorprogresjon hos pasienter med fremskreden kreft i hode og hals under strålebehandling hvor målkonsentrasjonen for Hb er høyere enn 14 g/dl (8,7 mmol/liter). Preparatet er ikke indisert til behandling av denne pasientgruppen. Redusert total overlevelse og økt forekomst av dødsfall relatert til sykdomsprogresjon ved 4 måneder hos pasienter med metastaserende brystkreft som får cellegiftbehandling for å oppnå en Hb-konsentrasjon mellom 12-14 g/dl (7,5-8,7 mmol/liter). Økt risiko for død når målkonsentrasjonen for Hb er 12 g/dl (7,5 mmol/liter) hos pasienter med aktiv malign sykdom som hverken får cellegiftbehandling eller strålebehandling. Preparatet er ikke indisert til behandling av denne pasientgruppen. Sett i lys av ovennevnte faktorer bør blodoverføring i enkelte kliniske situasjoner være foretrukne behandlingsmåte av anemi hos kreftpasienter. Beslutningen om å administrere rekombinante erytropoietiner må baseres på en nytte-risikovurdering der den enkelte pasient deltar, og som tar hensyn til det spesifikke kliniske bildet. De faktorer som bør overveies i denne vurderingen må omfatte tumortype, hvor fremskreden tumor er, anemigrad, forventet levealder, hvilket miljø pasienten behandles i samt pasientens egne ønsker. Hos pasienter med solide tumorer eller lymfoproliferative krefttyper, og med Hb-verdier >12 g/dl (7,5 mmol/liter), bør dosetilpasningen beskrevet under Dosering følges nøye for å redusere mulig risiko for tromboemboliske hendelser. Platetall og Hb-nivå bør også kontrolleres jevnlig. Det foreligger en signifikant sjanse for skade hos kreftpasienter som behandles med rekombinant humant erytropoietin.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B03X A02
Det er risiko for interaksjoner med substanser som i høy grad bindes til røde blodlegemer, f.eks. ciklosporin og takrolimus. Ved samtidig bruk med slike substanser skal blodkonsentrasjonen kontrolleres og dosen justeres ettersom Hb-nivået øker.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ukjent. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Kvinner som blir gravide mens de behandles med Aranesp, oppfordres til å melde seg inn i Amgens program for graviditetsovervåkning. Kontaktinformasjon finnes i punkt 6 i pakningsvedlegget.
Amming: Ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Darbepoetin alfa

Bivirkninger

Ved kronisk nyresvikt: Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Hypertensjon. Immunsystemet: Overfølsomhet, inkl. allergisk bronkospasme og anafylaktiske reaksjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Utslett/erytem. Nevrologiske: Slag. Øvrige: Smerte på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Tromboemboliske hendelser. Nevrologiske: Krampeanfall. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Erytroaplasi. Hud: SCARs inkl. SJS/TEN, erythema multiforme, blemmer, hudavskalling. Øvrige: Blåmerke/blødning på injeksjonsstedet. Kreftpasienter: Svært vanlige (≥1/10): Immunsystemet: Overfølsomhet, inkl. allergisk bronkospasme og anafylaktiske reaksjoner. Øvrige: Ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypertensjon, tromboemboliske hendelser, bl.a. lungeemboli. Hud: Utslett/erytem. Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Krampeanfall. Ukjent frekvens: Hud: SCARs inkl. SJS/TEN, erythema multiforme, blemmer, hudavskalling. Øvrige: Blåmerke/blødning på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Behandling kan medføre polycytemi dersom hemoglobin ikke overvåkes nøye og dosen ev. justeres. Ved tegn på polycytemi skal behandlingen avbrytes for en periode. Tilfeller av alvorlig hypertensjon er observert etter overdose.
Behandling: Dersom klinisk indisert skal flebotomi utføres.

Egenskaper

Klassifisering: Glykoprotein fremstilt i ovarieceller fra hamster vha. genteknologi.
Virkningsmekanisme: Stimulerer erytropoesen via samme mekanisme som det endogene hormonet.
Absorpsjon: Cmax på 10,6 ng/ml nås 91 timer etter s.c. administrering hos kreftpasienter. Biotilgjengelighet ved s.c. administrering er 37%.
Fordeling: Ved kronisk nyresvikt er Vdss tilnærmet plasmavolumet (50 ml/kg).
Halveringstid: Ved kronisk nyresvikt, etter månedlig s.c. administrering av darbepoetin alfa i doser fra 0,6 til 2,1 μg/kg, er terminal t1/2 73 timer (±24). Terminal t1/2 er lengre ved s.c. enn ved i.v. administrering pga. s.c. absorpsjonskinetikk. Hos cancerpasienter med kjemoterapiindusert anemi behandlet med 6,75 μg/kg darbepoetin alfa s.c. hver 3. uke er gjennomsnittlig terminal t1/2 74 timer (±27).
Utskillelse: Ved kronisk nyresvikt er clearance 1,9 ml/time/kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap ved 2-8°C. Skal ikke fryses. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares i romtemperatur (opptil 25°C) i 1 enkelt periode på maks. 7 dager ved ambulerende bruk. Når en sprøyte eller penn først er tatt ut av kjøleskapet og har nådd romtemperatur (opptil 25°C), må den enten brukes innen 7 dager eller kastes.

Andre opplysninger

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på www.ema.europa.eu/

Sist endret: 10.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

14.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Aranesp, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 μg4 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte)
173750
H-resept
-
897,40CSPC_ICON
20 μg4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
196913
H-resept
-
1687,10CSPC_ICON
30 μg4 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
153222
H-resept
-
2507,10CSPC_ICON
40 μg0,4 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
109239
H-resept
-
861,00CSPC_ICON
4 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
150521
H-resept
-
3314,80CSPC_ICON
50 μg4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
596085
H-resept
-
4119,80CSPC_ICON
60 μg0,3 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
039788
H-resept
-
1267,60CSPC_ICON
4 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
476434
H-resept
-
4941,00CSPC_ICON
80 μg0,4 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
130232
H-resept
-
1668,00CSPC_ICON
4 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
489259
H-resept
-
6542,70CSPC_ICON
100 μg0,5 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
554637
H-resept
-
2065,80CSPC_ICON
4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
104959
H-resept
-
8134,00CSPC_ICON
130 μg4 × 0,65 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
438806
H-resept
-
11126,10CSPC_ICON
150 μg4 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
510810
H-resept
-
12002,30CSPC_ICON
300 μg0,6 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
155908
H-resept
-
6032,00CSPC_ICON
0,6 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
199692
H-resept
-
6032,00CSPC_ICON
500 μg1 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
136635
H-resept
-
9864,50CSPC_ICON
1 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
395522
H-resept
-
9864,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

ambulerende (ambulant, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blåmerker (hematom, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatitt c: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.