Aranesp

Amgen


Middel mot anemi.

B03X A02 (Darbepoetin alfa)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte 10 μg, 20 μg, 30 μg, 40 μg, 50 μg, 60 μg, 80 μg, 100 μg, 130 μg, 150 μg, 300 μg og 500 μg: Hver ferdigfylt penn/sprøyte inneh.: Darbepoetin alfa 10 μg, resp. 20 μg, 30 μg, 40 μg, 50 μg, 60 μg, 80 μg, 100 μg, 130 μg, 150 μg, 300 μg og 500 μg, natriumdihydrogenfosfat, dinatriumhydrogenfosfat, natriumklorid, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av symptomatisk anemi hos voksne og barn med kronisk nyresvikt (CRF). Behandling av symptomatisk anemi hos voksne kreftpasienter med ikke-myeloide maligniteter som mottar kjemoterapi.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av anemi. Symptomer på anemi og følgesykdommer kan variere etter alder, kjønn og generelt sykdomsbilde. Individuell vurdering må foretas av pasientens kliniske utvikling og tilstand.
Symptomatisk anemi hos voksne og barn ≥1 år med kronisk nyresvikt: Gis enten s.c. eller i.v. for å øke hemoglobinkonsentrasjonen til maks. 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Hb-konsentrasjonen reguleres til ønsket nivå vha. dosejusteringer. Pasienten bør overvåkes nøye for å sikre at laveste godkjente effektive dose anvendes for å gi adekvat kontroll av symptomene på anemi, samtidig som man opprettholder en hemoglobinkonsentrasjon ≤12 g/dl (7,5 mmol/liter). Det bør utvises forsiktighet ved doseopptrapping hos pasienter med kronisk nyresvikt. Ved dårlig hemoglobinrespons, bør det vurderes alternative forklaringer. Målverdien for Hb-konsentrasjonen ligger mellom 10 g/dl (6,2 mmol/liter) og 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Et langvarig Hb-nivå >12 g/dl bør unngås. En Hb-økning på >2 g/dl (1,25 mmol/liter) over en 4 ukers periode bør unngås. Hvis dette oppstår, må dosen justeres etter behov. Behandlingen er inndelt i 2 trinn, justerings- og vedlikeholdsfase. Justeringsfase: Startdosen er 0,45 μg/kg kroppsvekt gitt s.c. eller i.v. som 1 enkelt injeksjon 1 gang pr. uke. Pasienter som ikke får dialyse kan ev. få en startdose på 0,75 μg/kg gitt s.c. som 1 enkelt injeksjon 1 gang annenhver uke. Voksne pasienter kan ev. også få en startdose på 1,5 μg/kg s.c. som 1 enkelt injeksjon 1 gang i måneden. Dosering 1 gang i måneden hos barn er ikke studert. Hvis økningen i Hb-konsentrasjonen ikke er tilstrekkelig (<1 g/dl (0,6 mmol/liter) i løpet av 4 uker), økes dosen med ca. 25%. Doseøkninger skal ikke foretas oftere enn 1 gang hver 4. uke. Hvis økningen i Hb-konsentrasjonen er >2 g/dl (1,25 mmol/liter) i løpet av 4 uker, skal dosen reduseres med ca. 25%. Hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/liter) bør en dosereduksjon vurderes. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å øke, skal dosen reduseres med ca. 25%. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å stige etter en dosereduksjon skal behandlingen midlertidig utsettes inntil verdien begynner å falle. Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er ca. 25% lavere enn forrige dose. Hb-konsentrasjonen skal måles hver eller annenhver uke inntil stabilt nivå oppnås. Deretter kan Hb-konsentrasjonen måles med lengre mellomrom. Vedlikeholdsfase: I vedlikeholdsfasen kan behandlingen hos dialysepasienter ≥1 år fortsette med 1 enkelt injeksjon 1 gang i uken eller annenhver uke. Pasienter <6 år kan ha behov for større doser til vedlikehold av Hb-nivået. Dialysepasienter som går over fra dosering 1 gang i uken til 1 gang annenhver uke, skal gis en startdose som er det dobbelte av den ukentlige dosen som ble gitt. Pasienter ≥11 år som ikke får dialyse, kan fortsette å få 1 enkelt injeksjon 1 gang i uken, eller 1 gang annenhver uke, eller 1 gang i måneden. Pasienter som behandles med Aranesp 1 gang annenhver uke, kan deretter, så snart ønsket hemoglobinnivå er oppnådd med 1 dosering annenhver uke, få Aranesp s.c. 1 gang i måneden. Startdosen skal da være det dobbelte av dosen som ble gitt 1 gang annenhver uke. Dosen skal titreres etter behov for å oppnå ønsket Hb-nivå. Hvis en dosejustering er nødvendig for å opprettholde ønsket Hb-nivå, anbefales det at dosen justeres med ca. 25%. Hvis økningen i Hb-konsentrasjonen er >2 g/dl (1,25 mmol/liter) i løpet av 4 uker, skal dosen reduseres med ca. 25%, avhengig av økningshastigheten. Hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/liter) bør en dosereduksjon vurderes. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å øke, skal dosen reduseres med ca. 25%. Hvis Hb-konsentrasjonen fortsetter å stige etter en dosereduksjon, skal behandlingen midlertidig utsettes inntil verdien begynner å falle. Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er ca. 25% lavere enn forrige dose. Pasienter ≥1-18 år som begynner med dialyse under behandling med darbepoetin alfa bør overvåkes nøye mhp. tilstrekkelig kontroll av Hb-nivået. Ved dosejusteringer eller justeringer i doseringsplanen skal Hb-konsentrasjonen følges opp hver eller annenhver uke. Doseendringer i behandlingens vedlikeholdsfase bør ikke foretas oftere enn annenhver uke. Hvis administreringsmåten endres, skal samme dose brukes, og Hb-nivået kontrolleres hver eller annenhver uke slik at nødvendige dosejusteringer kan gjøres.
Utskifting av r-HuEPO med darbepoetin alfa hos voksne: Samme administreringsmåte bør benyttes, og Hb-konsentrasjonen kontrolleres hver eller annenhver uke. Pasienter som mottar r-HuEPO 1, 2 eller 3 ganger pr. uke, kan gå over til darbepoetin alfa 1 gang pr. uke, eller 1 gang annenhver uke. Den 1. ukentlige dosen av darbepoetin alfa (µg/uke) kan beregnes ved å dele total ukentlig dose r-HuEPO (IE/uke) med 200. Den 1. dosen av darbepoetin alfa som skal administreres annenhver uke (µg/annenhver uke), kan beregnes ved å dele den totale dosen av r-HuEPO som er gitt i løpet av 2 uker, med 200. Pga. individuelle forskjeller, må titrering til optimal terapeutisk dose for hver enkelt pasient forventes.
Utskifting av r-HuEPO med darbepoetin alfa hos barn og ungdom 1-18 år: Samme administreringsmåte bør benyttes, og Hb-konsentrasjonen kontrolleres hver eller annenhver uke. Barn som får r-HuEPO 2 eller 3 ganger pr. uke, kan gå over til darbepoetin alfa 1 gang pr. uke, og de som får r-HuEPO 1 gang pr. uke, kan gå over til med darbepoetin alfa 1 gang annenhver uke. 1. ukentlige dose med darbepoetin alfa (μg/uke) beregnes ved å dele total ukentlig dose med r-HuEPO (IE/uke) på 240. 1. dose av darbepoetin alfa annenhver uke (μg/annenhver uke) kan beregnes ved å dele den totale, kumulative dosen med r-HuEPO som administreres over en 2-ukersperiode, på 240. Pga. individuelle forskjeller, må titrering til optimal terapeutisk dose for hver pasient forventes.
Ved symptomatisk kjemoterapiindusert anemi hos voksne kreftpasienter: Bør gis s.c. til pasienter med anemi (f.eks. Hb-konsentrasjon ≤10 g/dl (6,2 mmol/liter)) for å øke hemoglobinkonsentrasjonen til maks. 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Hb-konsentrasjonen reguleres til ønsket nivå vha. dosejusteringer. Målverdien for Hb-konsentrasjonen ligger mellom 10 g/dl (6,2 mmol/liter) og 12 g/dl (7,5 mmol/liter). Et langvarig Hb-nivå >12 g/dl (7,5 mmol/liter) bør unngås. Anbefalt startdose 500 μg (6,75 μg/kg) 1 gang hver 3. uke, ellers kan en ukentlig dosering gis med 2,25 μg/kg kroppsvekt. Hvis pasientens kliniske respons (tretthet, Hb-respons) ikke er tilstrekkelig etter 9 uker, kan det være aktuelt å avbryte behandlingen. Behandlingen bør seponeres ca. 4 uker etter avsluttet kjemoterapi. Når det terapeutiske målet for en individuell pasient er nådd, bør dosen reduseres med 25-50% for å sikre at lavest mulig dose brukes. Dosetitrering til mellom 500-150 μg bør vurderes. Pasienten skal overvåkes nøye. Hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/liter), bør dosen reduseres med ca. 25-50%. Behandlingen bør seponeres midlertidig hvis Hb-konsentrasjonen overstiger 13 g/dl (8,1 mmol/liter). Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er ca. 25% lavere enn forrige dose, etter at Hb-nivået faller til 12 g/dl eller lavere. Hvis økningen overstiger 2 g/dl (1,25 mmol/liter) i løpet av 4 uker, bør dosen reduseres med 25-50%.
Spesielle pasientgrupper: Barn <1 år: Det foreligger ingen randomiserte studier vedrørende behandling.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Inspiseres for synlige partikler. Oppløsningen skal være klar, fargeløs eller svakt opaliserende. Skal ikke ristes. Romtemperatur skal oppnås før injisering. Bør ikke blandes eller administreres som infusjon sammen med andre legemidler.
Administrering: Gis enten s.c. eller i.v. som beskrevet over. Kan administreres s.c. av pasient/omsorgsperson, etter opplæring av lege, sykepleier eller apotek. Ferdigfylt penn gis kun s.c. S.c. administrering er å foretrekke hos pasienter som ikke mottar hemodialyse, for å unngå punktering av perifere vener. Skift injeksjonssted jevnlig og injiser langsomt for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. For å forbedre sporbarheten av erytropoiese-stimulerende legemidler (ESA), skal salgsnavnet oppgis tydelig i pasientjournalen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Dårlig kontrollert hypertensjon.

Forsiktighetsregler

Blodtrykket bør overvåkes, spesielt ved behandlingsoppstart. Dersom blodtrykket er vanskelig å kontrollere gjennom tiltak, kan Hb-konsentrasjonen senkes ved dosereduksjon eller behandlingsopphold. Tilfeller av alvorlig hypertensjon, inkl. hypertensive kriser, hypertensiv encefalopati og anfall ved kronisk nyresvikt er rapportert. Jernstatus bør evalueres for alle pasienter før og under behandling for å sikre effektiv erytropoese. Jerntilskudd kan være nødvendig. Ved manglende effekt bør forårsakende faktorer undersøkes. Mangel på jern, folsyre- eller vitamin B12 reduserer effekten av ESA og bør korrigeres. Tilstøtende infeksjoner, inflammatoriske eller traumatiske episoder, skjult blodtap, hemolyse, alvorlig aluminiumstoksisitet, underliggende hematologiske sykdommer eller benmargsfibrose kan svekke erytropoietinresponsen. Telling av retikulocytter bør vurderes som en del av evalueringen. Dersom typiske årsaker til manglende respons er utelukket og pasienten har retikulocytopeni, bør benmargsundersøkelse vurderes. Dersom benmargen antyder erytroaplasi («Pure Red Cell Aplasia», PRCA), bør testing med anti-erytropoietin antistoffer utføres. Ved PRCA må behandlingen seponeres, og pasienten ikke skiftes over til andre rekombinante erytropoietiner. Alvorlige kutane hudbivirkninger (SCARs) inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert i forbindelse med epoetinbehandling. Om dette oppstår bør preparatet seponeres permanent og alternativ behandling vurderes. Ved forskrivning bør pasienten informeres om symptomer og behandlingen følges nøye opp. Det er rapportert om erytroaplasi forårsaket av nøytraliserende anti-erytropoietin antistoffer i forbindelse med ESA-er inkl. Aranesp. Dette rapporteres primært hos pasienter med CRF som behandles s.c. Antistoffene kryssreagerer med alle erytropoietinproteiner, og pasienter med antatt eller bekreftet tilstedeværelse av nøytraliserende antistoffer mot erytropoietin bør ikke overføres til behandling med Aranesp. Paradoksal hemoglobinreduksjon og utvikling av alvorlig anemi forbundet med lavt retikulocyttantall, bør føre til behandlingsseponering og testing av anti-erytropoietinantistoff. Tilfeller er rapportert hos hepatitt C-pasienter som ble behandlet med interferon/ribavirin samtidig med bruk av epoetin. Epoetin er ikke godkjent til behandling av anemi forbundet med hepatitt C. Det finnes ikke tilgjengelige data for pasienter med nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet til pasienter med leversykdom da leveren antas å være viktigste eliminasjonsvei for darbepoetin alfa og r-HuEPO. Bør brukes med forsiktighet av pasienter med sigdcelleanemi. Misbruk hos friske personer kan gi en dramatisk økning i celletettheten hvilket kan være forbundet med livstruende kardiovaskulære komplikasjoner. Beskyttelseshetten på den ferdigfylte sprøyten og på den ferdigfylte pennen inneholder tørr naturgummi (et derivat av lateks), som kan forårsake allergiske reaksjoner. Krampeanfall er rapportert ved darbepoetin alfa-behandling og preparatet skal brukes med forsiktighet ved epilepsi. Risiko for trombovaskulære hendelser må veies grundig opp mot fordelene ved behandling, særlig hos pasienter med allerede eksisterende risikofaktorer, inkl. sykelig fedme og sykehistorie med tidligere trombovaskulære hendelser (f.eks. dyp venetrombose, lungeemboli, og cerebrovaskulær hendelse). Preparatet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt. Ved kronisk nyresvikt: Forsiktighet utvises ved doseopptrapping hos pasienter med kronisk nyresvikt, da høye kumulative epoetindoser kan være forbundet med økt risiko for død, alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser. Ved dårlig hemoglobinrespons på epoetiner, bør det vurderes alternative forklaringer på den dårlige responsen. Tilskudd av jern anbefales ved serumferritin <100 μg/liter eller hvis transferrinmetningen er <20%. Serumkaliumnivå bør kontrolleres jevnlig. Ved forhøyet eller stigende kaliumnivå bør seponering vurderes inntil nivået er korrigert. Kreftpasienter, virkning på tumorvekst: Epoetiner stimulerer primært produksjonen av røde blodceller. Erytropoietinreseptorer kan bli uttrykt på overflaten av en rekke tumorceller. Epoetiner (vekstfaktorer) kan muligens stimulere veksten av tumorer. Epoetiner er ikke vist å øke den totale overlevelsen eller redusere risikoen for tumorprogresjon hos pasienter med kreftrelatert anemi. Bruk av Aranesp er vist å gi: Kortere tid til tumorprogresjon hos pasienter med fremskreden kreft i hode og hals under strålebehandling hvor målkonsentrasjonen for Hb er høyere enn 14 g/dl (8,7 mmol/liter). Preparatet er ikke indisert til behandling av denne pasientgruppen. Redusert total overlevelse og økt forekomst av dødsfall relatert til sykdomsprogresjon ved 4 måneder hos pasienter med metastaserende brystkreft som får cellegiftbehandling for å oppnå en Hb-konsentrasjon mellom 12-14 g/dl (7,5-8,7 mmol/liter). Økt risiko for død når målkonsentrasjonen for Hb er 12 g/dl (7,5 mmol/liter) hos pasienter med aktiv malign sykdom som hverken får cellegiftbehandling eller strålebehandling. Preparatet er ikke indisert til behandling av denne pasientgruppen. Sett i lys av ovennevnte faktorer bør blodoverføring i enkelte kliniske situasjoner være foretrukne behandlingsmåte av anemi hos kreftpasienter. Beslutningen om å administrere rekombinante erytropoietiner må baseres på en nytte-risikovurdering der den enkelte pasient deltar, og som tar hensyn til det spesifikke kliniske bildet. De faktorer som bør overveies i denne vurderingen må omfatte tumortype, hvor fremskreden tumor er, anemigrad, forventet levealder, hvilket miljø pasienten behandles i samt pasientens egne ønsker. Hos pasienter med solide tumorer eller lymfoproliferative krefttyper, og med Hb-verdier >12 g/dl (7,5 mmol/liter), bør dosetilpasningen beskrevet under Dosering følges nøye for å redusere mulig risiko for tromboemboliske hendelser. Platetall og Hb-nivå bør også kontrolleres jevnlig. Det foreligger en signifikant sjanse for skade hos kreftpasienter som behandles med rekombinant humant erytropoietin.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Det er risiko for interaksjoner med substanser som i høy grad bindes til røde blodlegemer, f.eks. ciklosporin og takrolimus. Ved samtidig bruk med slike substanser skal blodkonsentrasjonen kontrolleres og dosen justeres ettersom Hb-nivået øker.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ukjent. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide.
Amming: Ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Bivirkninger

Ved kronisk nyresvikt

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensErytroaplasi
Generelle
VanligeSmerte på injeksjonsstedet
Mindre vanligeBlåmerke/blødning på injeksjonsstedet
Hjerte
Svært vanligeHypertensjon
Hud
VanligeUtslett/erytem
Ukjent frekvensAlvorlige kutane bivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse), blemmer, erythema multiforme, hudeksfoliasjon
Immunsystemet
Svært vanligeOverfølsomhet (inkl. allergisk bronkospasme og anafylaktiske reaksjoner)
Kar
Mindre vanligeTromboembolisk hendelse, trombose ved vaskulær tilgang for dialyse
Nevrologiske
VanligeHjerneslag
Mindre vanligeKrampeanfall

Ved kronisk nyresvikt

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
HjerteHypertensjon
ImmunsystemetOverfølsomhet (inkl. allergisk bronkospasme og anafylaktiske reaksjoner)
Vanlige
GenerelleSmerte på injeksjonsstedet
HudUtslett/erytem
NevrologiskeHjerneslag
Mindre vanlige
GenerelleBlåmerke/blødning på injeksjonsstedet
KarTromboembolisk hendelse, trombose ved vaskulær tilgang for dialyse
NevrologiskeKrampeanfall
Ukjent frekvens
Blod/lymfeErytroaplasi
HudAlvorlige kutane bivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse), blemmer, erythema multiforme, hudeksfoliasjon

Kreftpasienter

OrganklasseBivirkning
Generelle
VanligeSmerte på injeksjonsstedet, ødem
Mindre vanligeBlåmerke/blødning på injeksjonsstedet
Hjerte
VanligeHypertensjon
Hud
VanligeUtslett/erytem
Ukjent frekvensAlvorlige kutane bivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse), blemmer, erythema multiforme, hudeksfoliasjon
Immunsystemet
Svært vanligeOverfølsomhet (inkl. allergisk bronkospasme og anafylaktiske reaksjoner)
Kar
VanligeTromboemboliske hendelser (bl.a. lungeemboli)
Nevrologiske
Mindre vanligeKrampeanfall

Kreftpasienter

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
ImmunsystemetOverfølsomhet (inkl. allergisk bronkospasme og anafylaktiske reaksjoner)
Vanlige
GenerelleSmerte på injeksjonsstedet, ødem
HjerteHypertensjon
HudUtslett/erytem
KarTromboemboliske hendelser (bl.a. lungeemboli)
Mindre vanlige
GenerelleBlåmerke/blødning på injeksjonsstedet
NevrologiskeKrampeanfall
Ukjent frekvens
HudAlvorlige kutane bivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse), blemmer, erythema multiforme, hudeksfoliasjon

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Behandling kan medføre polycytemi dersom hemoglobin ikke overvåkes nøye og dosen ev. justeres. Ved tegn på polycytemi skal behandlingen avbrytes for en periode. Tilfeller av alvorlig hypertensjon er observert etter overdose.
Behandling: Dersom klinisk indisert skal flebotomi utføres.

Egenskaper

Klassifisering: Glykoprotein fremstilt i ovarieceller fra hamster vha. genteknologi.
Virkningsmekanisme: Stimulerer erytropoesen via samme mekanisme som det endogene hormonet.
Absorpsjon: Cmax på 10,6 ng/ml nås 91 timer etter s.c. administrering hos kreftpasienter. Biotilgjengelighet ved s.c. administrering er 37%.
Fordeling: Ved kronisk nyresvikt er Vdss tilnærmet plasmavolumet (50 ml/kg).
Halveringstid: Ved kronisk nyresvikt, etter månedlig s.c. administrering av darbepoetin alfa i doser fra 0,6 til 2,1 μg/kg, er terminal t1/2 73 timer (±24). Terminal t1/2 er lengre ved s.c. enn ved i.v. administrering pga. s.c. absorpsjonskinetikk. Hos cancerpasienter med kjemoterapiindusert anemi behandlet med 6,75 μg/kg darbepoetin alfa s.c. hver 3. uke er gjennomsnittlig terminal t1/2 74 timer (±27).
Utskillelse: Ved kronisk nyresvikt er clearance 1,9 ml/time/kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap ved 2-8°C. Skal ikke fryses. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares i romtemperatur (opptil 25°C) i 1 enkelt periode på maks. 7 dager ved ambulerende bruk. Når en sprøyte eller penn først er tatt ut av kjøleskapet og har nådd romtemperatur (opptil 25°C), må den enten brukes innen 7 dager eller kastes.

Andre opplysninger

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på www.ema.europa.eu/

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Aranesp, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 μg4 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte)
173750
H-resept
-
892,60C
20 μg4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
196913
H-resept
-
1684,20C
30 μg4 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
153222
H-resept
-
2506,20C
40 μg0,4 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
109239
H-resept
-
856,20C
4 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
150521
H-resept
-
3315,90C
50 μg4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
596085
H-resept
-
4122,90C
60 μg0,3 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
039788
H-resept
-
1263,70C
4 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
476434
H-resept
-
4946,10C
80 μg0,4 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
130232
H-resept
-
1665,10C
4 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
489259
H-resept
-
6551,70C
100 μg0,5 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
554637
H-resept
-
2063,90C
4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
104959
H-resept
-
8146,90C
130 μg4 × 0,65 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
438806
H-resept
-
11146,40C
150 μg4 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
510810
H-resept
-
12024,60C
300 μg0,6 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
155908
H-resept
-
6039,80C
0,6 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
199692
H-resept
-
6039,80C
500 μg1 ml (ferdigfylt penn, SureClick)
136635
H-resept
-
9881,70C
1 ml (ferdigfylt sprøyte m/automatisk nålebeskyttelse)
395522
H-resept
-
9881,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 30.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.11.2019