Nplate

Amgen


Antihemoragikum, Fc-peptid-fusjonsprotein (peptidantistoff).

B02B X04 (Romiplostim)



PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 µg og 500 µg: Hvert hetteglass inneh.: Romiplostim (overfylt) 250 µg, resp. 500 µg, mannitol (E 421), sukrose, L-histidin, saltsyre (til pH-justering), polysorbat 20. Etter rekonstituering inneholder et administreringsvolum på 0,5 ml oppløsning 250 µg romiplostim (500 µg/ml), og et administreringsvolum på 1 ml oppløsning 500 µg romiplostim (500 µg/ml).


PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 µg og 500 µg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass (pulver): Romiplostim (overfylt) 250 µg, resp. 500 µg, mannitol (E 421), sukrose, L-histidin, saltsyre (til pH-justering), polysorbat 20. II) Hetteglass (oppløsning): Vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering inneholder et administreringsvolum på 0,5 ml oppløsning 250 µg romiplostim (500 µg/ml), og et administreringsvolum på 1 ml oppløsning 500 µg romiplostim (500 µg/ml).


Indikasjoner

Pulver til injeksjonsvæske: Indisert til pasienter >1 år med kronisk immun (idiopatisk) trombocytopenisk purpura (ITP) som er motstandsdyktige overfor annen behandling (f.eks. kortikosteroider, immunglobuliner). Pulver og væske til injeksjonsvæske: Indisert til voksne med kronisk immun (idiopatisk) trombocytopenisk purpura (ITP) som er motstandsdyktige overfor annen behandling (f.eks. kortikosteroider, immunglobuliner).

Dosering

Behandlingen må overvåkes av lege med erfaring fra behandling av hematologiske sykdommer. Administreres 1 gang i uken som en s.c. injeksjon. Initialdosen for romiplostim er 1 µg/kg basert på faktisk kroppsvekt. Utvis forsiktighet ved doseberegning og rekonstitusjon.
Pulver til injeksjonsvæske: Hvis den beregnede individuelle pasientdosen er <23 µg, er fortynning nødvendig for å sikre nøyaktig dosering (se Tilberedning/Håndtering). Utvis spesiell forsiktighet for å sikre at riktig volum trekkes ut fra hetteglasset. Doseberegning: Administreringsvolum av romiplostim beregnes ut fra kroppsvekt, nødvendig dose og legemidlets konsentrasjon:

Individuell pasientdose (µg)

Individuell pasientdose (µg) = vekt (kg) × dose i µg/kg
Faktisk kroppsvekt ved behandlingsstart skal alltid brukes når startdosen beregnes. Hos voksne vil senere dosejusteringer kun baseres på endringer i trombocyttverdier. Hos barn vil senere dosejusteringer baseres på endringer i trombocyttverdier og endret kroppsvekt. Det anbefales at kroppsvekten måles på nytt hver 12. uke.

Hvis individuell pasientdose er ≥23 µg

Rekonstituer lyofilisert legemiddel som beskrevet under Tilberedning/Håndtering. Sluttkonsentrasjonen skal være 500 µg/ml.
Volum som skal administreres (ml) = Individuell pasientdose (µg) / 500 µg/ml.
(Volumet avrundes til nærmeste hundredels ml)

Hvis individuell pasientdose er <23 µg

Fortynning er nødvendig for å sikre nøyaktig dosering. Rekonstituer lyofilisert legemiddel og fortynn deretter legemidlet som beskrevet under Tilberedning/Håndtering. Sluttkonsentrasjonen skal være 125 μg/ml.
Volum som skal administreres (ml) = Individuell pasientdose (µg) / 125 μg/ml.
(Volumet avrundes til nærmeste hundredels ml)

Eksempel:

Pasient på 10 kg får en startdose på 1 µg/kg med romiplostim.
Individuell pasientdose (µg) = 10 kg × 1 µg/kg = 10 µg
Pga. at dosen er <23 µg, er fortynning nødvendig for å sikre nøyaktig dosering. Rekonstituer lyofilisert legemiddel og fortynn deretter legemidlet som beskrevet under Tilberedning/Håndtering. Sluttkonsentrasjonen skal være 125 µg/ml.
Volum som skal administreres (ml) = 10 µg / 125 µg/ml = 0,08 ml


Pulver og væske til injeksjonsvæske: Rekonstituer lyofilisert legemiddel som beskrevet under Tilberedning/Håndtering. Doseberegning:

Initial eller påfølgende
dose 1 gang i uken:

Vekt1 i kg × dose i  µg/kg = individuell pasientdose i µg

Administreringsvolum:

Dose i µg × 1 ml / 500 µg = injeksjonsvolum i ml

Eksempel:

Initialdose romiplostim til en pasient på 75 kg er 1 µg/kg.
Individuell pasientdose =
75 kg × 1 µg/kg = 75 µg
som tilsvarer et volum Nplate‑oppløsning til injeksjon =
75 µg × 1 ml / 500 µg = 0,15 ml

1Faktisk kroppsvekt ved behandlingsstart bør alltid brukes når romiplostimdosen skal beregnes. Senere dosejusteringer skal baseres på endringer i trombocyttverdier og gjøres i trinn på 1 µg/kg (se tabell nedenfor).
Dosejustering (begge legemiddelformer): Den ukentlige dosen økes i trinn på 1 μg/kg til trombocyttverdi ≥50 × 109/liter. Vurder trombocyttverdien ukentlig til en stabil trombocyttverdi (≥50 × 109/liter i minst 4 uker uten dosejustering) er oppnådd. Deretter vurderes trombocyttverdien månedlig, og egnede dosejusteringer gjøres iht. tabellen nedenfor for å opprettholde trombocyttverdiene innenfor anbefalt område. Maks. ukentlig dose skal ikke overstige 10 μg/kg. Retningslinjer for dosejustering basert på trombocyttverdier:

Trombocyttverdi (× 109/liter)

Tiltak

<50

Øk dosen som gis 1 gang i uken med 1 μg/kg.

>150 i 2 påfølgende uker

Reduser dosen som gis 1 gang i uken med 1 μg/kg.

>250

Stopp administreringen, fortsett å vurdere trombocyttverdien ukentlig. Når trombocyttverdien har falt til <150 × 109/liter, gjenopptas doseringen med dosen som gis 1 gang i uken redusert med 1 μg/kg.

Trombocyttresponsen kan variere fra person til person, og hos noen pasienter kan antall trombocytter derfor falle brått til under 50 × 109/liter etter reduksjon av dosen eller seponering av behandlingen. I disse tilfellene, og hvis det er klinisk hensiktsmessig, kan høyere cutoff-verdier for antall trombocytter ved reduksjon av dosen (200 × 109/liter) og avbrudd i behandlingen (400 × 109/liter) overveies ut fra en medisinsk vurdering. Ved manglende respons eller manglende opprettholdelse av trombocyttrespons innenfor anbefalt doseringsområde, bør man lete etter årsaksfaktorer (se Forsiktighetsregler - Tap av respons på romiplostim).
Behandlingsavbrudd (begge legemiddelformer): Avbryt behandlingen dersom trombocyttverdien ikke øker til et nivå som er tilstrekkelig til å unngå klinisk viktig blødning etter 4 uker med romiplostimbehandling med høyeste dose på 10 μg/kg. Pasientene bør regelmessig undersøkes klinisk, og videre behandling avgjøres på individuelt grunnlag av behandlende lege, hos ikke-splenektomerte pasienter bør dette omfatte vurdering i forhold til splenektomi. Tilbakefall av trombocytopeni er sannsynlig etter behandlingsavbrudd.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal ikke brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh ≥7), med mindre forventet nytte er større enn fastslått risiko for portalvenetrombose hos pasienter med trombocytopeni assosiert med leversvikt behandlet med TPO-agonister. Hvis bruken av romiplostim anses som nødvendig, må trombocyttverdien overvåkes tett for å minimere risikoen for tromboemboliske komplikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Må brukes med forsiktighet i disse populasjonene. Barn og ungdom: Pulver til injeksjonsvæske: Barn <1 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Sikkerhet og effekt ikke fastslått hos barn og ungdom <18 år. Egenadministrering av romiplostim er ikke tillatt for pediatriske pasienter (data mangler). Andre legemiddelformer/styrker kan være bedre egnet til administrering til denne populasjonen. Eldre: Det er ikke sett noen generelle forskjeller i sikkerhet eller effekt hos pasienter <65 år og ≥65 år. Selv om det på grunnlag av dette ikke er nødvendig med en dosejustering for eldre, anbefales det å utvise forsiktighet pga. det lille antallet pasienter.
Tilberedning/Håndtering: Begge legemiddelformer (pulver til injeksjonsvæske/pulver og væske til injeksjonsvæske): Lokket på hetteglasset med 250 µg er rødt og lokket på hetteglasset med 500 µg er blått. Rekonstitueres i samsvar med god, aseptisk teknikk. 250 µg pulver til injeksjonsvæske skal rekonstitueres med 0,72 ml vann til injeksjonsvæsker, noe som gir et administreringsvolum på 0,5 ml. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å gi 250 µg romiplostim. 500 µg pulver til injeksjonsvæske skal rekonstitueres med 1,2 ml vann til injeksjonsvæsker, noe som gir et administreringsvolum på 1 ml. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å gi 500 µg romiplostim. Innhold i hetteglass:

Nplate-hetteglass

Totalt innhold av romiplostim i hetteglass

Volum av sterilt vann til injeksjonsvæsker

Injiserbart legemiddel og volum

Endelig konsentrasjon

250 µg

375 µg

+

0,72 ml

=

250 µg i 0,5 ml

500 µg/ml

500 µg

625 µg

+

1,2 ml

=

500 µg i 1 ml

500 µg/ml

Kun sterilt vann til injeksjonsvæsker skal brukes ved rekonstituering av legemidlet. Ikke bruk oppløsninger som inneholder natriumklorid eller bakteriostatisk vann når legemidlet rekonstitueres. Vann til injeksjonsvæsker skal injiseres i hetteglasset. Hetteglassets innhold kan virvles forsiktig og hetteglasset kan vendes forsiktig under oppløsning. Ikke rist eller beveg hetteglasset kraftig! Vanligvis tar oppløsningen <2 minutter. Kontroller visuelt at oppløsningen ikke inneholder partikler eller er misfarget før administrering. Rekonstituert oppløsning skal være en klar og fargeløs væske. Skal ikke administreres dersom partikler og/eller misfarging sees. Følgende gjelder kun for pulver til injeksjonsvæske: Ytterligere fortynning (for doser <23 µg): Første rekonstituering gir en konsentrasjon på 500 µg/ml. Hvis den beregnede individuelle pasientdosen er <23 µg, er det nødvendig med en ekstra fortynning til 125 µg/ml med steril natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, oppløsning uten konserveringsmidler for å sikre nøyaktig dosering (se tabellen under):

Nplate hetteglass

Volum natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske som skal tilsettes det rekonstituerte hetteglasset

Konsentrasjon etter fortynning

250 µg

2,25 ml

125 µg/ml

500 µg

3,75 ml

125 µg/ml

Kun steril natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, oppløsning uten konserveringsmidler skal brukes til fortynning. Dekstrose (5%) skal ikke brukes til fortynningen. Ingen andre fortynningsmidler er testet. Generelt: Nplate er et sterilt, men ukonservert preparat, og er kun ment til engangsbruk. Ikke anvendt legemiddel, samt avfall, bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. For ytterligere detaljer vedrørende tilberedning, se pakningsvedlegg og SPC.
Administrering: Etter rekonstituering administreres oppløsningen s.c. Injeksjonsvolumet kan være svært lite. Det må utvises forsiktighet ved tilberedning under doseberegning og rekonstitusjon med riktig mengde sterilt vann til injeksjonsvæsker, og det må utvises spesiell forsiktighet for å sikre at riktig volum trekkes ut fra hetteglasset for s.c. administrering. Bruk en sprøyte med gradinndelinger på 0,01 ml. Pulver til injeksjonsvæske: Hvis den beregnede individuelle pasientdosen er <23 µg, er det nødvendig å fortynne legemidlet med steril natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske uten konserveringsmidler for å sikre nøyaktig dosering (se Tilberedning/Håndtering). Egenadministrering er ikke tillatt hos barn. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Pasienter som har hatt et stabilt trombocyttall ≥50 × 109/liter i minst 4 uker uten dosejustering, kan selv administrere legemiddelformen pulver og væske til injeksjonsvæske dersom overvåkende lege mener det er aktuelt. Pasienter som er egnet for egenadministrering, må få opplæring i prosedyren (se pakningsvedlegget for bruksanvisning). Etter de første 4 ukene med egenadministrering, bør pasienten igjen observeres mens han/hun rekonstituerer og administrerer preparatet. Kun pasienter som viser at de er i stand til å rekonstituere og administrere preparatet selv, får lov til å fortsette med dette.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller E. coli-deriverte proteiner.

Forsiktighetsregler

Tilbakefall av trombocytopeni og blødning etter avbrutt behandling: Etter avbrutt behandling er det sannsynlig at trombocytopenien vender tilbake. Det er en økt risiko for blødning hvis behandlingen avbrytes mens det gis antikoagulantia eller trombocytthemmende midler. Pasienter må nøye overvåkes mtp. nedgang i trombocyttall, og må behandles medisinsk for å unngå blødning etter avbrutt romiplostimbehandling. Hvis behandlingen avbrytes, anbefales gjenopptagelse av ITP-behandlingen iht. gjeldende behandlingsretningslinjer. Ytterligere medisinsk behandling kan omfatte seponering av antikoagulantia og/eller trombocytthemmende midler, reversering av antikoagulering eller trombocyttilskudd. Økt retikulin i benmargen: Man tror at økt retikulin i benmargen er et resultat av TPO-reseptorstimulering, som etterfølges av et økt antall megakaryocytter i benmargen, som deretter kan frigjøre cytokiner. Økt retikulin kan være foranlediget av morfologiske endringer i perifere blodceller og kan påvises ved benmargsbiopsi. Det anbefales derfor å utføre undersøkelser med tanke på cellulære morfologiske avvik vha. blodutstryk fra perifert blod, og fullstendig blodtelling (CBC) før og under behandlingen. Hvis det blir observert tap i effekt og avvik i blodutstryk fra perifert blod, skal administrering av romiplostim avbrytes, klinisk undersøkelse gjennomføres og benmargsbiopsi med egnet farging for retikulin vurderes. Det skal det gjøres en sammenligning med en tidligere benmargsbiopsi hvis en slik er tilgjengelig. Hvis effekten opprettholdes og avvik i blodutstryk fra perifert blod blir observert, skal legen følge relevant klinisk skjønn, inkl. overveielse av benmargsbiopsi, og risiko-nyttevurdering av romiplostim og alternative ITP-behandlingsmuligheter bør revurderes. Trombotiske/tromboemboliske komplikasjoner: Trombocyttverdier som ligger over normalområdet, utgjør en teoretisk risiko for trombotiske/tromboemboliske komplikasjoner. Det må utvises forsiktighet ved kjente risikofaktorer for tromboembolisme, inkludert, men ikke begrenset til, arvelige (f.eks. faktor V Leiden) eller ervervede risikofaktorer (f.eks. ATIII-mangel, antifosfolipidsyndrom), fremskreden alder, pasienter med forlengede perioder med immobilisering, maligniteter, antikonseptiva og hormonsubstitusjonsbehandling, kirurgi/traume, fedme og røyking. Det er rapportert om tromboemboliske hendelser (TEE), inkl. portalvenetrombose, hos pasienter med kronisk leversykdom som fikk romiplostim. Må brukes med forsiktighet i disse pasientgruppene. Retningslinjer angående dosejustering skal følges. Medisineringsfeil: Medisineringsfeil, inkl. overdosering og underdosering er rapportert. Retningslinjene for beregning og justering av dosen skal følges. Hos noen barn avhenger nøyaktig dosering av en ekstra fortynning etter rekonstituering, noe som kan øke risikoen for medisineringsfeil (gjelder kun pulver til injeksjonsvæske da kun denne legemiddelformen er indisert til barn). Overdosering kan føre til for stor økning i trombocyttantallet. Hvis trombocyttantallet blir for høyt, seponeres Nplate og trombocyttantallet overvåkes. Underdosering kan føre til lavere trombocyttantall enn forventet og mulighet for blødning. Trombocyttantallet skal overvåkes. Utvikling av eksisterende myelodysplastiske syndromer (MDS): En positiv nytte-risikoprofil er kun fastslått i behandlingen av trombocytopeni som forbindes med kronisk ITP, og romiplostim skal ikke brukes ved andre tilstander som forbindes med trombocytopeni. Hos voksne og eldre må diagnosen ITP være bekreftet ved å utelukke andre kliniske tilstander der trombocytopeni er til stede, og særlig må en MDS-diagnose ekskluderes. Benmargsaspirat og biopsi bør vanligvis ha vært utført under sykdoms og -behandlingsforløpet, spesielt hos pasienter >60 år, pasienter med systemiske symptomer eller unormale tegn, som en økning i perifere blastceller. Ved behandling med romiplostim hos voksne pasienter med MDS, er det sett tilfeller med forbigående økning i antall blastceller, og tilfeller med sykdomsprogresjon fra MDS til AML. Den forbigående blastcelleøkningen er reversibel ved seponering av romiplostim. Observasjonen er derfor uforenlig med progresjon til AML. Det er ikke mulig å skille leukemiske blaster fra normale blaster. I de tilfellene som ble sett med sykdomsprogresjon fra MDS til AML, hadde pasienter med RAEB-1-klassifisering av MDS ved baseline større sannsynlighet for å oppleve sykdomsprogresjon til AML, sammenlignet med MDS med lavere risiko. Romiplostim må ikke brukes for behandling av trombocytopeni som skyldes MDS eller andre årsaker til trombocytopeni enn ITP. Tap av respons på romiplostim: Tap av respons eller svikt i opprettholdelse av trombocyttrespons ved romiplostimbehandling innenfor det anbefalte doseringsområdet bør føre til vurdering av årsaksfaktorer, inkl. immunogenisitet og økt retikulin i benmargen. Effekter av romiplostim på røde og hvite blodlegemer: Endringer i parametere for røde (reduksjon) og hvite (økning) blodlegemer er observert hos rotter og aper, og hos ITP-pasienter. Samtidig anemi og leukocytose (innenfor et vindu på 4 uker) kan oppstå uavhengig av splenektomistatus, men er sett hyppigere hos pasienter som tidligere har gjennomgått splenektomi. Overvåkning av disse parameterne bør vurderes hos pasienter som behandles med romiplostim.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. Potensielle interaksjoner pga. plasmaproteinbinding er ukjent. Trombocyttverdier skal overvåkes når romiplostim kombineres med andre legemidler til behandling av ITP, for å unngå trombocyttverdier utenfor det anbefalte området. Bruken av kortikosteroider, danazol og azatioprin kan muligens reduseres eller avbrytes når de gis i kombinasjon med romiplostim. Trombocyttallet bør overvåkes ved reduksjon eller seponering av annen ITP-behandling, slik at man unngår et trombocyttall under anbefalt område.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data. Dyrestudier har vist overgang i placenta og økte trombocyttall hos fostre. Postimplantasjonstap og en liten økning i perinatal dødelighet hos avkom er sett. Mulig human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskillelse er sannsynlig og en risiko for det diende barnet kan ikke utelukkes. En avgjørelse om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, bør baseres på en nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen erfaring. Skal ikke brukes hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.

 

Bivirkninger

De mest alvorlige bivirkningene som kan forekomme er tilbakefall av trombocytopeni og blødninger etter behandlingsavbrudd, økt retikulin i benmargen, trombotiske/tromboemboliske komplikasjoner, medisineringsfeil og sykdomsprogresjon av eksisterende MDS til AML. Sikkerhetsprofil hos barn er lik den hos voksne. De vanligste bivirkningene hos barn >1 år med ITP, var øvre luftveisinfeksjoner, rhinitt, hoste, orofaryngeal smerte, øvre abdominalsmerte, diaré, utslett, feber, kontusjon (svært vanlige (≥1/10)) og faryngitt, konjunktivitt, otitt, gastroenteritt, sinusitt, purpura, urticaria og perifert ødem (vanlige (≥1/100 til < 1/10)). Noen av bivirkningene som ble sett hos voksne var hyppigere hos barn. Hoste, diaré, utslett, feber og kontusjon ble sett som svært vanlige og purpura og urticaria ble sett som vanlige hos barn.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi, benmargslidelse, trombocytopeni
Mindre vanligeAplastisk anemi, benmargssvikt, leukocytose, splenomegali, trombocytose, unormalt blodplatetall, økt blodplatetall
Gastrointestinale
Svært vanligeØvre abdominalsmerte1
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme
Mindre vanligeAbdominalt ubehag, dysfagi, dårlig ånde, gastroøsofageal reflukssykdom, hematochezi, misfarging av tenner, munnblødning, oppkast, rektalblødning, stomatitt
Generelle
VanligeAsteni, fatigue, feber, frysninger, influensalignende sykdom, perifer hevelse1, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet, smerte
Mindre vanligeAnsiktsødem, blødning på injeksjonsstedet, brystsmerte, føle seg skjelven, irritabilitet, malaise, varmefølelse
Hjerte
VanligePalpitasjoner
Mindre vanligeHjerteinfarkt, økt hjerterytme
Hud
VanligeEkkymose, kløe, utslett
Mindre vanligeAkne, alopesi, eksem, eksfoliativt utslett, erytem, fotosensitivitetsreaksjon, hudnoduli, kløende utslett, kontaktdermatitt, papuløst utslett, prurigo, purpura, tørr hud, unormal hårvekst, unormal kroppslukt, urticaria
Immunsystemet
Svært vanligeOverfølsomhet (utslett, urticaria og angioødem)
VanligeAngioødem
Infeksiøse
Svært vanligeRhinitt1, øvre luftveisinfeksjon
VanligeFaryngitt1, gastroenteritt, konjunktivitt1, otitt1, sinusitt1
Mindre vanligeInfluensa, lokal infeksjon, nasofaryngitt
Kar
VanligeFlushing
Mindre vanligeDyp venetrombose, erytromelalgi, flebitt, hypotensjon, overflatisk tromboflebitt, perifer embolisme, perifer iskemi, trombose
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeVaginalblødning
Lever/galle
Mindre vanligePortvenetrombose, økte transaminaser
Luftveier
Svært vanligeOrofaryngeal smerte1
VanligeLungeembolisme
Mindre vanligeDyspné, hoste, rhinoré, smertefull respirasjon, tett nese, tørr hals
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerte i ekstremitet
Mindre vanligeMuskelrykninger, muskelstivhet, muskelsvakhet, skuldersmerte
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeMigrene, parestesi, svimmelhet
Mindre vanligeDysgeusi, hypoestesi, hypogeusi, klonus, perifer nevropati, transvers sinustrombose
Nyre/urinveier
Mindre vanligeProteinuri
Psykiske
VanligeInsomni
Mindre vanligeDepresjon, unormale drømmer
Skader/komplikasjoner
VanligeKontusjon
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeAlkoholintoleranse, anoreksi, dehydrering, redusert appetitt, urinsyregikt
Svulster/cyster
Mindre vanligeMultippelt myelom, myelofibrose
Undersøkelser
Mindre vanligeRedusert vekt, økt LDH i blod, økt blodtrykk, økt kroppstemperatur, økt vekt
Øre
Mindre vanligeVertigo
Øye
Mindre vanligeAkkommodasjonsforstyrrelse, blindhet, konjunktival blødning, papilleødem, synsforstyrrelse, økt lakrimasjon, øyekløe, øyelidelser

1Sett i pediatriske studier.

De mest alvorlige bivirkningene som kan forekomme er tilbakefall av trombocytopeni og blødninger etter behandlingsavbrudd, økt retikulin i benmargen, trombotiske/tromboemboliske komplikasjoner, medisineringsfeil og sykdomsprogresjon av eksisterende MDS til AML. Sikkerhetsprofil hos barn er lik den hos voksne. De vanligste bivirkningene hos barn >1 år med ITP, var øvre luftveisinfeksjoner, rhinitt, hoste, orofaryngeal smerte, øvre abdominalsmerte, diaré, utslett, feber, kontusjon (svært vanlige (≥1/10)) og faryngitt, konjunktivitt, otitt, gastroenteritt, sinusitt, purpura, urticaria og perifert ødem (vanlige (≥1/100 til < 1/10)). Noen av bivirkningene som ble sett hos voksne var hyppigere hos barn. Hoste, diaré, utslett, feber og kontusjon ble sett som svært vanlige og purpura og urticaria ble sett som vanlige hos barn.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleØvre abdominalsmerte1
ImmunsystemetOverfølsomhet (utslett, urticaria og angioødem)
InfeksiøseRhinitt1, øvre luftveisinfeksjon
LuftveierOrofaryngeal smerte1
NevrologiskeHodepine
Vanlige
Blod/lymfeAnemi, benmargslidelse, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme
GenerelleAsteni, fatigue, feber, frysninger, influensalignende sykdom, perifer hevelse1, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet, smerte
HjertePalpitasjoner
HudEkkymose, kløe, utslett
ImmunsystemetAngioødem
InfeksiøseFaryngitt1, gastroenteritt, konjunktivitt1, otitt1, sinusitt1
KarFlushing
LuftveierLungeembolisme
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerte i ekstremitet
NevrologiskeMigrene, parestesi, svimmelhet
PsykiskeInsomni
Skader/komplikasjonerKontusjon
Mindre vanlige
Blod/lymfeAplastisk anemi, benmargssvikt, leukocytose, splenomegali, trombocytose, unormalt blodplatetall, økt blodplatetall
GastrointestinaleAbdominalt ubehag, dysfagi, dårlig ånde, gastroøsofageal reflukssykdom, hematochezi, misfarging av tenner, munnblødning, oppkast, rektalblødning, stomatitt
GenerelleAnsiktsødem, blødning på injeksjonsstedet, brystsmerte, føle seg skjelven, irritabilitet, malaise, varmefølelse
HjerteHjerteinfarkt, økt hjerterytme
HudAkne, alopesi, eksem, eksfoliativt utslett, erytem, fotosensitivitetsreaksjon, hudnoduli, kløende utslett, kontaktdermatitt, papuløst utslett, prurigo, purpura, tørr hud, unormal hårvekst, unormal kroppslukt, urticaria
InfeksiøseInfluensa, lokal infeksjon, nasofaryngitt
KarDyp venetrombose, erytromelalgi, flebitt, hypotensjon, overflatisk tromboflebitt, perifer embolisme, perifer iskemi, trombose
Kjønnsorganer/brystVaginalblødning
Lever/gallePortvenetrombose, økte transaminaser
LuftveierDyspné, hoste, rhinoré, smertefull respirasjon, tett nese, tørr hals
Muskel-skjelettsystemetMuskelrykninger, muskelstivhet, muskelsvakhet, skuldersmerte
NevrologiskeDysgeusi, hypoestesi, hypogeusi, klonus, perifer nevropati, transvers sinustrombose
Nyre/urinveierProteinuri
PsykiskeDepresjon, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringAlkoholintoleranse, anoreksi, dehydrering, redusert appetitt, urinsyregikt
Svulster/cysterMultippelt myelom, myelofibrose
UndersøkelserRedusert vekt, økt LDH i blod, økt blodtrykk, økt kroppstemperatur, økt vekt
ØreVertigo
ØyeAkkommodasjonsforstyrrelse, blindhet, konjunktival blødning, papilleødem, synsforstyrrelse, økt lakrimasjon, øyekløe, øyelidelser

1Sett i pediatriske studier.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved overdosering kan trombocyttverdiene øke utover normalområdet, noe som kan resultere i trombotiske/tromboemboliske komplikasjoner. Det ble ikke notert bivirkninger hos rotter som ble gitt en enkeltdose på 1000 μg/kg eller hos aper etter gjentatt administrering av romiplostim i doser på 500 µg/kg.
Behandling: Ved overdosering kan trombocyttverdiene øke kraftig, noe som kan resultere i trombotiske/tromboemboliske komplikasjoner. Hvis trombocyttverdiene øker kraftig, skal behandlingen med Nplate avbrytes og trombocyttverdiene overvåkes. Start behandlingen med Nplate på nytt iht. anbefalingene for dosering og administrering.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Stimulerer og aktiverer intracellulære transkripsjonelle signalveier via TPO-reseptoren (også kjent som cMpl) til å øke blodplateproduksjon. Peptidantistoffmolekylet er sammensatt av et Fc-domene fra humant immunglobulin IgG1, hvor hver enkeltkjede er kovalent bundet ved C-terminalen til en peptidkjede med 2 TPO-reseptorbindende domener. Romiplostim har ingen aminosyresekvenshomologi til endogent TPO. Romiplostims farmakokinetiske egenskaper involverer målmediert disposisjon, som trolig medieres av TPO-reseptorer på trombocytter og andre celler av den trombopoetiske cellelinjen, slik som megakaryocytter.
Absorpsjon: Etter s.c. administrering av romiplostim 3-15 μg/kg ble Cmax oppnådd etter 7-50 timer (median 14 timer). Serumkonsentrasjonene varierte blant pasientene og korrelerte ikke med administrert dose. Serumnivå viste seg å være inversrelatert til trombocyttall.
Fordeling: Vd av romiplostim etter i.v. administrering avtok ikke-lineært fra 112, 78,8, til 48,2 ml/kg for i.v. doser på hhv. 0,3, 1 og 10 μg/kg hos friske forsøkspersoner. Denne ikke-lineære reduksjonen i Vd er på linje med den målmedierte bindingen av romiplostim (til megakaryocytter og trombocytter), som kan bli mettet når de høyere dosene gis.
Halveringstid: Varierer fra 1-34 dager (median 3,5 dager) hos ITP-pasienter. Elimineringen av serumromiplostim er delvis avhengig av TPO-reseptoren på trombocytter. Følgelig vil pasienter med høye trombocyttverdier ved en gitt dose få en lav serumkonsentrasjon, og omvendt. I en klinisk ITP-utprøvning ble det ikke observert akkumulering av serumkonsentrasjonen etter 6 ukentlige doser romiplostim (3 µg/kg). Farmakokinetikken til romiplostim ved nedsatt nyre- og leverfunksjon er ikke undersøkt. Romiplostims farmakokinetikk ser ikke ut til å påvirkes av vekt og kjønn i noen klinisk signifikant grad. Utilstrekkelige data til å kunne gi en relevant konklusjon om hvilken effekt dose og alder har på farmakokinetikken til romiplostim.

Oppbevaring og holdbarhet

Begge legemiddelformer (pulver til injeksjonsvæske/pulver og væske til injeksjonsvæske): Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Kan tas ut av kjøleskap i en periode på 30 dager ved romtemperatur (opptil 25°C) ved oppbevaring i originalemballasjen. Etter rekonstituering: Av mikrobiologiske hensyn må legemidlet anvendes umiddelbart. Hvis det bruksferdige legemidlet ikke anvendes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser før bruk brukerens ansvar og er vanligvis ikke >24 timer ved 25°C eller 24 timer i kjøleskap (2-8°C) i de originale hetteglassene, beskyttet mot lys. Følgende gjelder kun for pulver til injeksjonsvæske: Etter ytterligere fortynning: Av mikrobiologiske hensyn må det fortynnede legemidlet anvendes umiddelbart. Hvis det bruksferdige legemidlet ikke anvendes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser før bruk brukerens ansvar og er vanligvis ikke >4 timer ved 25°C i engangssprøyter eller 4 timer i kjøleskap (2-8°C) i de originale hetteglassene, beskyttet mot lys.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Nplate, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
250 µg1 stk. (hettegl.)
029811
H-resept
-
7309,00C
500 µg1 stk. (hettegl.)
029822
H-resept
-
14637,20C

Nplate, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
250 µg1 sett ((hettegl. + ferdigfylt sprøyte))
090127
H-resept
-
7484,30C
500 µg1 sett ((hettegl. + ferdigfylt sprøyte))
090138
H-resept
-
15384,10C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 22.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.05.2020