INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 7,5 mg, 10 mg, 12,5 mg, 15 mg, 17,5 mg, 20 mg, 22,5 mg og 25 mg: Hver ferdigfylte penn inneh.: Metotreksat 7,5 mg, resp. 10 mg, 12,5 mg, 15 mg, 17,5 mg, 20 mg, 22,5 mg og 25 mg, natriumklorid, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Aktiv revmatoid artritt hos voksne. Polyartritt-former av alvorlig, aktiv juvenil idiopatisk artritt (JIA), når respons på NSAID ikke har vært tilstrekkelig. Alvorlig vedvarende invalidiserende psoriasis, som ikke responderer tilstrekkelig på andre behandlingsformer som fototerapi, psoralener og ultrafiolett A (PUVA) og retinoider, samt alvorlig psoriatisk artritt hos voksne. Induksjon av remisjon av moderat steroidavhengig Crohns sykdom hos voksne, i kombinasjon med kortikosteroider, og for vedlikehold av remisjon, som monoterapi, hos pasienter som har respondert på metotreksat.Dosering
Bør kun forskrives av lege med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risiko ved behandling. Viktig: Ved behandling av revmatoid artritt, aktiv JIA, psoriasis, psoriatisk artritt og Crohns sykdom, skal legemidlet kun brukes 1 gang ukentlig. Feildosering kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Doseringsavsnittet må leses svært nøye. Ved bytte fra oral til s.c. bruk kan dosereduksjon være nødvendig pga. variabel biotilgjengelighet etter oral administrering. Folsyre-/folinsyretilskudd kan vurderes iht. gjeldende terapianbefalinger. Total behandlingsvarighet bestemmes av legen.Voksne med revmatoid artritt: Anbefalt startdose: 7,5 mg 1 gang ukentlig, gitt s.c. Startdosen kan økes, avhengig av individuell sykdomsaktivitet og tolerabilitet. En dose på 25 mg/uke skal generelt ikke overskrides. Doser på >20 mg/uke kan være relatert til signifikant økning i toksisitet, særlig benmargssuppresjon. Behandlingsrespons kan forventes etter ca. 4-8 uker. Ved ønsket behandlingsresultat, skal dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektive vedlikeholdsdose. Symptomene kan returnere etter avsluttet behandling. Behandling er langvarig.
Psoriasis vulgaris og psoriatisk artritt: En testdose på 5-10 mg gitt s.c. anbefales 1 uke før behandlingsoppstart, for å oppdage idiosynkratiske bivirkninger. Anbefalt startdose: 7,5 mg 1 gang ukentlig. Dosen skal økes gradvis, men skal generelt ikke overskride en dose på 25 mg/uke. Doser på >20 mg/uke kan være relatert til signifikant økning i toksisitet, særlig benmargssuppresjon. Behandlingsrespons kan generelt forventes etter ca. 2-6 uker. Avhengig av klinisk bilde og endringer i laboratorieparametre, forlenges behandlingen eller avsluttes. Ved ønsket behandlingsresultat, skal dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektive vedlikeholdsdose. I unntakstilfeller kan en dose på >25 mg forsvares klinisk, men skal ikke overskride 30 mg/uke, da toksisiteten vil øke markant. Behandling er langvarig.
Voksne med Crohns sykdom: Induksjonsbehandling: 25 mg/uke gitt s.c. Ved god respons på kombinasjonsbehandling, trappes kortikosteroidene ned. Respons kan forventes etter 8-12 uker. Vedlikeholdsbehandling: 15 mg/uke gitt s.c., som monoterapi, ved remisjon.
Barn og ungdom <16 år med polyartritt-former av JIA: Anbefalt dose: 10-15 mg/m2 kroppsoverflate (BSA) pr. uke. I behandlingsrefraktære tilfeller kan ukentlig dose økes opptil 20 mg/m2/uke. Økt overvåkningsfrekvens er indisert hvis dosen økes. Parenteral administrering er begrenset til s.c. injeksjon. Pasienter med JIA skal henvises til en revmatologisk avdeling spesialisert på behandling av barn/ungdom. Sikkerhet og effekt hos barn <3 år er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med stor forsiktighet, hvis i det hele tatt, ved signifikant nåværende eller tidligere leversykdom, særlig når forårsaket av alkohol. Se Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet. Dosejustering: ClCR ≥60 ml/minutt: 100% av dosen, ClCR 30-59 ml/minutt: 50% av dosen, ClCR <30 ml/minutt: Kontraindisert. Barn <3 år: Bruk anbefales ikke, pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Eldre: Dosereduksjon skal vurderes pga. redusert lever- og nyrefunksjon og lavere folatreserver, som inntreffer med økende alder. Pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjon, ascites): Da t1/2 for metotreksat kan forlenges til 4 ganger normal lengde ved dosereduksjon knyttet til et 3. distribusjonsområde, kan dosereduksjon være nødvendig eller, i noen tilfeller, seponering.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Kun til engangsbruk. Oppløsningen skal kontrolleres visuelt før bruk. Kun klar oppløsning uten partikler skal brukes. Skal ikke blandes med andre legemidler. Skal ikke komme i kontakt med hud og slimhinner. Ved kontaminering skal berørte områder skylles øyeblikkelig med rikelig med vann. Ubrukt oppløsning kastes. Håndteres/kastes i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering: S.c. bruk. Skal kun brukes 1 gang ukentlig. Det anbefales å spesifisere en bestemt dag i uken som injeksjonsdag. Se pakningsvedlegget for instruksjoner for bruk av ferdigfylt penn.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, serumbilirubin >5 mg/dl (85,5 μmol/liter). Alkoholmisbruk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Eksisterende bloddyskrasi, som benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Immunsvikt. Alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner som tuberkulose og hiv. Stomatitt, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom. Graviditet og amming. Samtidige vaksinasjoner med levende vaksiner.Forsiktighetsregler
Pasienten skal være klart informert om at behandling skal gis 1 gang ukentlig, og ikke hver dag. Feil administrering kan gi alvorlige, inkl. potensielt dødelige, bivirkninger. Helsepersonell og pasienter skal få tydelige instruksjoner. Pasienten skal overvåkes på en passende måte, slik at tegn på mulige toksiske effekter/bivirkninger kan gjenkjennes og vurderes raskt. Skal kun administreres av, eller under oppsyn av, lege som har kunnskap og erfaring i bruk av antimetabolittbehandling. Pga. risiko for alvorlige, inkl. dødelige toksiske reaksjoner, skal legen informere pasientene grundig om risikoene (inkl. tidlige tegn/symptomer på toksisitet), og anbefalte sikkerhetstiltak. De skal instrueres i å oppsøke lege umiddelbart ved symptomer på forgiftning, og at det er nødvendig med påfølgende overvåkning av forgiftningssymptomer (inkl. regelmessige laboratorietester). Doser >20 mg/uke kan være relatert til signifikant økning i toksisitet, særlig benmargssuppresjon. Før initiering av behandling og ved gjenopptakelse av behandling etter en hvileperiode: Fullstendig blodtelling med differensialtelling av blodceller og -plater, leverenzymer, bilirubin, serumalbumin skal utføres, samt røntgen av bryst og tester av nyrefunksjonen. Ekskluder tuberkulose og hepatitt ved klinisk indikasjon. Anbefalte undersøkelser og sikkerhetstiltak under behandling: Testene under skal utføres 1 gang ukentlig de 2 første ukene, deretter hver 2. uke den neste måneden, etter dette, avhengig av leukocyttallet og pasientens stabilitet, minst 1 gang i måneden i løpet av de neste 6 månedene og minst hver 3. måned deretter. Økt overvåkningsfrekvens skal vurderes ved doseøkning. Særlig skal eldre undersøkes for tidlige tegn på toksisitet ved korte intervaller. Munnhule og hals: Undersøkelse for slimhinneforandringer. Fullstendig blodtelling og differensialtelling av blodceller og -plater: Hematopoetisk suppresjon indusert av metotreksat kan oppstå brått og ved tilsynelatende sikre doser. Ved signifikante fall i leukocyttall eller blodplatetall, skal behandlingen stanses umiddelbart, og riktig støttebehandling igangsettes. Pasienten skal instrueres i å rapportere alle tegn/symptomer som kan tyde på infeksjon. Hos pasienter som samtidig tar hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid), skal antall blodceller og blodplater overvåkes nøye. Leverfunksjonstester: Debuterende levertoksisitet skal følges nøye. Behandling skal ikke startes, eller skal avbrytes, ved abnormaliteter i leverfunksjonstester/leverbiopsier, eller om disse utvikles under behandling. Slike abnormaliteter vil normaliseres innen 2 uker. Deretter kan behandlingen gjenopptas etter legens skjønn. Midlertidig økning i transaminaser til opptil 2/3 × ULN er sett med en frekvens på 13-20%. Vedvarende anomalier av leverrelaterte enzymer og/eller nedgang i serumalbumin kan antyde alvorlig hepatotoksisitet. Enzymdiagnostikk gir ingen pålitelig prediksjon av utviklingen av en morfologisk detekterbar hepatotoksisitet. Dvs. at selv ved normale transaminaser kan det finnes hepatisk fibrose som kun er histologisk identifiserbar, eller mer sjeldent, til og med levercirrhose. Ved revmatologiske indikasjoner er det ikke holdepunkter for bruk av leverbiopsier i overvåkningen av hepatotoksisitet. For psoriasispasienter er det uenighet om det bør utføres en leverbiopsi før og under behandling. Det er nødvendig med ytterligere forskning for å fastslå om serie-leverkjemitester eller propeptid av type III-kollagen kan detektere hepatotoksisitet tilstrekkelig. En slik vurdering skal skille mellom pasienter uten og med risikofaktorer, f.eks. tidligere høyt alkoholbruk, vedvarende forhøyede leverenzymer, historie med leversykdom, familiehistorikk med arvelige leverlidelser, diabetes mellitus, overvekt og tidligere kontakt med hepatotoksiske legemidler eller kjemikalier, og forlenget behandling med metotreksat eller kumulative doser på ≥1,5 g. Ved konstant økning av leverrelaterte enzymer skal dosereduksjon eller seponering vurderes. Pga. potensiell toksisk effekt på lever, skal ikke ytterligere hepatotoksiske legemidler gis under metotreksatbehandling, med mindre klart nødvendig, og alkoholbruk skal unngås/reduseres sterkt. Leverenzymer bør overvåkes tettere ved samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid). Særlig forsiktighet skal utvises ved insulinavhengig diabetes mellitus, da det under metotreksatbehandling i isolerte tilfeller er utviklet levercirrhose uten intermitterende økning i transaminaser. Nyrefunksjon: Skal overvåkes med nyrefunksjonstester og urinanalyser. Ved økt serumkreatinin skal dosen reduseres. Da metotreksat hovedsakelig utskilles via nyrene, kan det forventes økte konsentrasjoner ved nyresvikt, noe som kan gi alvorlige bivirkninger. Ved mulig nyresvikt (f.eks. hos eldre), kreves tettere overvåkning. Gjelder særlig ved samtidig bruk av legemidler som påvirker utskillelse av metotreksat, forårsaker nyreskade (f.eks. NSAID) eller potensielt kan gi hematopoetiske lidelser. Ved nedsatt nyrefunksjon anbefales ikke samtidig bruk av NSAID. Dehydrering kan også forsterke metotreksattoksisiteten. Vurdering av respirasjonssystemet: Utspørring av pasienten mht. mulig nedsatt lungefunksjon, og lungefunksjonstest hvis nødvendig. Det kan oppstå akutt/kronisk interstitiell pneumonitt, ofte forbundet med eosinofili, og dødsfall er rapportert. Symptomer inkluderer dyspné, hoste (særlig tørr, ikke-produktiv hoste), brystsmerter og feber, som skal overvåkes ved hvert oppfølgingsbesøk. Pasienten skal informeres om risikoen for pneumonitt, og rådes til å kontakte lege umiddelbart ved utvikling av vedvarende hoste eller dyspné. Pulmonal alveolær blødning er sett når metotreksat er brukt ved revmatologiske og relaterte indikasjoner. Denne bivirkningen kan også være relatert til vaskulitt og annen komorbiditet. Hvis pulmonal alveolær blødning mistenkes, bør umiddelbare undersøkelser vurderes for å bekrefte diagnosen. Metotreksat skal seponeres ved lungesymptomer, og det skal gjøres en grundig undersøkelse (inkl. røntgen av brystet) for å utelukke infeksjoner og svulster. Hvis metotreksatindusert lungesykdom mistenkes, skal behandling med kortikosteroider igangsettes, og behandlingen med metotreksat skal ikke gjenopptas. Lungesykdommer indusert av metotreksat er ikke alltid helt reversible. Lungesykdommer krever rask diagnose og seponering av metotreksatbehandlingen. Lungesykdommer indusert av metotreksat, som pneumonitt, kan oppstå akutt når som helst under behandling. De er ikke alltid helt reversible og er rapportert ved alle doser (inkl. lave doser på 7,5 mg/uke). Øvrige: Opportunistisk infeksjon kan oppstå under behandling, inkl. Pneumocystis jiroveci-pneumoni, som kan ha et dødelig utfall. Ved lungesykdom, skal mulighet for Pneumosystis jiroveci-pneumoni vurderes. Det kreves særlig varsomhet ved nedsatt lungefunksjon. Metotreksat kan, pga. effekt på immunsystemet, redusere respons på vaksinasjoner og påvirke resultatet av immunologiske tester. Samtidig vaksinering med levende vaksiner skal ikke gjennomføres. Særlig forsiktighet skal utvises ved inaktive, kroniske infeksjoner (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C), pga. mulig aktivering. Ondartede lymfomer kan oppstå ved lave metotreksatdoser. I slike tilfeller skal metotreksat seponeres. Hvis lymfomer ikke går i regress spontant, skal cytotoksisk behandling igangsettes. Ved patologisk akkumulering av væske i kroppskaviteter (3. område), som ascites/pleuraeffusjon, er t1/2 for plasmaeliminasjon forlenget. Pleuraeffusjon og ascites skal dreneres før oppstart med metotreksatbehandling. Tilstander som gir dehydrering, som oppkast, diaré eller stomatitt, kan øke toksisiteten av metotreksat pga. forhøyede verdier av det aktive virkestoffet. I disse tilfellene skal bruk av metotreksat stanses til symptomene opphører. Diaré og ulcerøs stomatitt kan være toksiske effekter som krever seponering, hvis ikke kan det oppstå hemoragisk enteritt og død som skyldes perforering av tarmen. Behandling seponeres ved hematemese, svart misfarging eller blod i avføring. Vitaminpreparater/andre preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater fra disse, kan minske effektiviteten av metotreksat. Strålingsindusert dermatitt og solforbrenning kan dukke opp igjen under metotreksatbehandling (recall-reaction). Psoriatiske lesjoner kan forverres under UV-stråling og samtidig administrering av metotreksat. Samtidig administrering av folatantagonister som trimetoprim/sulfametoksazol er rapportert å gi akutt megaloblastisk pancytopeni i sjeldne tilfeller. Det er rapportert encefalopati/leukoencefalopati hos onkologiske pasienter som mottar metotreksatbehandling, og som ikke kan ekskluderes for metotreksatbehandling i ikke-onkologiske indikasjoner. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ubetydelig påvirkning. Symptomer i CNS som fatigue og forvirring kan oppstå.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Kontraindisert ved graviditet ved ikke-onkologiske indikasjoner. Hvis graviditet forekommer under behandling og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling, bør pasienten få medisinsk rådgivning om risiko for skadelige effekter på barnet forbundet med behandling. Ultralydundersøkelser skal utføres for å bekrefte at fosteret utvikler seg normalt. Dyrestudier har vist forplantningstoksisitet, særlig i løpet av 1. trimester. Fosterskadelig effekt er vist hos mennesker. Fosterdød og/eller medfødte misdannelser (f.eks. kraniofaciale, kardiovaskulære, CNS- og ekstremitetsrelaterte) er sett. Metotreksat er et kraftig, menneskelig teratogen, med økt risiko for spontanabort, intrauterin veksthemming og medfødte misdannelser ved eksponering under graviditet. Spontanabort er rapportert hos 42,5% av gravide som eksponeres for metotreksatbehandling i lave doser (<30 mg/uke). Store medfødte misdannelser forekom ved 6,6% av levendefødsler hos kvinner eksponert for metotreksatbehandling i lave doser (<30 mg/uke) under graviditeten. Det finnes ikke tilstrekkelige data for metotreksateksponering ved graviditet på doser >30 mg/uke, men høyere forekomster av spontanaborter og medfødte misdannelser forventes. Når bruk av metotreksat er avbrutt før unnfangelse, er det rapportert normale svangerskap. Kvinner i fertil alder/prevensjon hos kvinner: Skal ikke bli gravide under metotreksatbehandling, og pasienten må bruke effektiv prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Før behandlingsstart, skal kvinnen informeres om risikoen for misdannelser forbundet med metotreksat. Graviditet skal utelukkes med sikkerhet med egnede tiltak, f.eks. graviditetstest. Under behandlingen skal graviditetstesten gjentas iht. klinisk behov (f.eks. etter opphold i bruk av prevensjon). Kvinner i fertil alder skal få rådgivning om forebygging og planlegging av graviditet. Prevensjon hos menn: Overgang i sædvæske er ukjent. Metotreksat er påvist å være gentoksisk i dyrestudier, slik at risiko for gentoksisk effekt på sædceller ikke kan utelukkes. Begrenset klinisk dokumentasjon angir ikke økt risiko for misdannelser/spontanabort etter at far er eksponert for metotreksat i lave doser (<30 mg/uke). For høyere doser er det utilstrekkelige data til å anslå risikoen for misdannelser/spontanabort etter fars eksponering. Som et forebyggende tiltak anbefales det at seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere bruker sikker prevensjon under metotreksatbehandling hos den mannlige pasienten og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Menn bør ikke donere sæd under eller i 6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Da metotreksat overføres til morsmelk og kan gi toksisitet ved amming, er behandling kontraindisert under amming. Dersom bruk av metotreksat blir nødvendig under ammeperioden, skal ammingen stanses før behandling.
Fertilitet: Metotreksat påvirker spermatogenese og oogenese, og kan gi nedsatt fertilitet. Metotreksat kan forårsake oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. I de fleste tilfeller er disse effektene reversible når behandlingen avbrytes.
Bivirkninger
De alvorligste bivirkningene inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, hepatoksisitet, renal toksisitet, tromboembolihendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnsons syndrom. Forekomst og alvorlighetsgrad avhenger av doseringsnivå og administreringsfrekvens. Siden bivirkninger kan forekomme selv ved lavere doser, er det absolutt nødvendig med regelmessig overvåkning med korte intervaller. Ved s.c. bruk er det kun sett milde hudreaksjoner (som svie, erytem, opphovning, misfarging, kløe, kraftig kløe, smerte), som avtok under behandling.
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Anemi, leukopeni, trombocytopeni |
Mindre vanlige | Pancytopeni |
Svært sjeldne | Agranulocytose, alvorlig forløp av benmargsdepresjon, lymfoproliferativt syndrom |
Ukjent frekvens | Eosinofili |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerte, dyspepsi, kvalme, redusert appetitt, stomatitt |
Vanlige | Diaré, sår i munnen |
Mindre vanlige | Enteritt, gastrointestinale sår og blødninger, oppkast, pankreatitt |
Sjeldne | Gingivitt |
Svært sjeldne | Hematemese, hematoré, toksisk megakolon |
Generelle | |
Sjeldne | Feber, hemmet sårtilheling |
Ukjent frekvens | Asteni, nekrose på injeksjonsstedet |
Hjerte | |
Sjeldne | Hjertetamponade, perikardeffusjon, perikarditt |
Hud | |
Vanlige | Erytem, kløe, utslett |
Mindre vanlige | Alopesi, fotosensitivitet, herpes zoster, herpetiforme utbrudd i huden, hudsår, urticaria, vaskulitt, økning i revmatiske knuter |
Sjeldne | Akne, allergisk vaskulitt, ekkymose, petekkier, økt pigmentering |
Svært sjeldne | Akutt neglerotbetennelse, furunkulose, Stevens-Johnsons syndrom, telangiektasi, toksisk epidermal nekrolyse, økte pigmentforandringer av neglene |
Immunsystemet | |
Sjeldne | Allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, hypogammaglobulinemi |
Infeksiøse | |
Mindre vanlige | Faryngitt |
Sjeldne | Infeksjon3, konjunktivitt, sepsis |
Kar | |
Sjeldne | Hypotensjon, tromboembolisk hendelse |
Kjønnsorganer/bryst | |
Mindre vanlige | Inflammasjon og sårdannelse i vagina |
Svært sjeldne | Erektil dysfunksjon, gynekomasti, nedsatt menstruasjon, oligospermi, tap av libido, vaginal utflod |
Lever/galle | |
Svært vanlige | Unormale leverfunksjonstester1 |
Mindre vanlige | Cirrhose, fibrose og fettnedbrytning av lever, redusert albumin i serum |
Sjeldne | Akutt hepatitt |
Svært sjeldne | Leversvikt |
Luftveier | |
Vanlige | Interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili2, pneumoni |
Sjeldne | Kortpustethet og bronkial astma, lungefibrose, pleuraeffusjon, Pneumocystis jirovecii-pneumoni |
Ukjent frekvens | Epistakse, pulmonal alveolær blødning |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Artralgi, myalgi, osteoporose |
Sjeldne | Stressfraktur |
Ukjent frekvens | Kjeveosteonekrose4 |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine, somnolens, tretthet |
Mindre vanlige | Svimmelhet |
Svært sjeldne | Akutt aseptisk meningitt, krampeanfall, meningisme, metallsmak, muskulær asteni eller parestesi i ekstremiteter, paralyse, smerte |
Ukjent frekvens | Encefalopati/leukoencefalopati |
Nyre/urinveier | |
Mindre vanlige | Inflammasjon og sårdannelse i urinblæren, miksjonsforstyrrelse, nedsatt nyrefunksjon |
Sjeldne | Anuri, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, oliguri |
Ukjent frekvens | Proteinuri |
Psykiske | |
Mindre vanlige | Depresjon, forvirring |
Sjeldne | Humørforandringer |
Stoffskifte/ernæring | |
Mindre vanlige | Presipitasjon av diabetes mellitus |
Svulster/cyster | |
Svært sjeldne | Lymfom |
Øye | |
Sjeldne | Synsforstyrrelse |
Svært sjeldne | Retinopati, synssvekkelse |
De alvorligste bivirkningene inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, hepatoksisitet, renal toksisitet, tromboembolihendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnsons syndrom. Forekomst og alvorlighetsgrad avhenger av doseringsnivå og administreringsfrekvens. Siden bivirkninger kan forekomme selv ved lavere doser, er det absolutt nødvendig med regelmessig overvåkning med korte intervaller. Ved s.c. bruk er det kun sett milde hudreaksjoner (som svie, erytem, opphovning, misfarging, kløe, kraftig kløe, smerte), som avtok under behandling.
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominalsmerte, dyspepsi, kvalme, redusert appetitt, stomatitt |
Lever/galle | Unormale leverfunksjonstester1 |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Diaré, sår i munnen |
Hud | Erytem, kløe, utslett |
Luftveier | Interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili2, pneumoni |
Nevrologiske | Hodepine, somnolens, tretthet |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Pancytopeni |
Gastrointestinale | Enteritt, gastrointestinale sår og blødninger, oppkast, pankreatitt |
Hud | Alopesi, fotosensitivitet, herpes zoster, herpetiforme utbrudd i huden, hudsår, urticaria, vaskulitt, økning i revmatiske knuter |
Infeksiøse | Faryngitt |
Kjønnsorganer/bryst | Inflammasjon og sårdannelse i vagina |
Lever/galle | Cirrhose, fibrose og fettnedbrytning av lever, redusert albumin i serum |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi, osteoporose |
Nevrologiske | Svimmelhet |
Nyre/urinveier | Inflammasjon og sårdannelse i urinblæren, miksjonsforstyrrelse, nedsatt nyrefunksjon |
Psykiske | Depresjon, forvirring |
Stoffskifte/ernæring | Presipitasjon av diabetes mellitus |
Sjeldne | |
Gastrointestinale | Gingivitt |
Generelle | Feber, hemmet sårtilheling |
Hjerte | Hjertetamponade, perikardeffusjon, perikarditt |
Hud | Akne, allergisk vaskulitt, ekkymose, petekkier, økt pigmentering |
Immunsystemet | Allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, hypogammaglobulinemi |
Infeksiøse | Infeksjon3, konjunktivitt, sepsis |
Kar | Hypotensjon, tromboembolisk hendelse |
Lever/galle | Akutt hepatitt |
Luftveier | Kortpustethet og bronkial astma, lungefibrose, pleuraeffusjon, Pneumocystis jirovecii-pneumoni |
Muskel-skjelettsystemet | Stressfraktur |
Nyre/urinveier | Anuri, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, oliguri |
Psykiske | Humørforandringer |
Øye | Synsforstyrrelse |
Svært sjeldne | |
Blod/lymfe | Agranulocytose, alvorlig forløp av benmargsdepresjon, lymfoproliferativt syndrom |
Gastrointestinale | Hematemese, hematoré, toksisk megakolon |
Hud | Akutt neglerotbetennelse, furunkulose, Stevens-Johnsons syndrom, telangiektasi, toksisk epidermal nekrolyse, økte pigmentforandringer av neglene |
Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon, gynekomasti, nedsatt menstruasjon, oligospermi, tap av libido, vaginal utflod |
Lever/galle | Leversvikt |
Nevrologiske | Akutt aseptisk meningitt, krampeanfall, meningisme, metallsmak, muskulær asteni eller parestesi i ekstremiteter, paralyse, smerte |
Svulster/cyster | Lymfom |
Øye | Retinopati, synssvekkelse |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Eosinofili |
Generelle | Asteni, nekrose på injeksjonsstedet |
Luftveier | Epistakse, pulmonal alveolær blødning |
Muskel-skjelettsystemet | Kjeveosteonekrose4 |
Nevrologiske | Encefalopati/leukoencefalopati |
Nyre/urinveier | Proteinuri |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: De skadelige toksiske effektene påvirker hovedsakelig hematopoetisk og gastrointestinalt system. Symptomer inkluderer leukocytopeni, trombocytopeni, anemi, pancytopeni, nøytropeni, benmargsdepresjon, mukositt, stomatitt, sårdannelse i munnen, kvalme, oppkast, gastrointestinalsår og -blødning. Visse pasienter viste ingen tegn til overdose. Det er rapportert dødsfall som skyldes sepsis, septisk sjokk, nyresvikt og aplastisk anemi.
Behandling: Kalsiumfolinat er spesifikk antidot for nøytralisering av skadelige toksiske effekter. Ved utilsiktet overdose skal en dose kalsiumfolinat lik eller høyere enn feildose av metotreksat administreres i.v. eller i.m. innen 1 time, og doseringen fortsettes til serumnivået av metotreksat er <10-7 mol/liter. Ved massiv overdose kan det kreves hydrering- og urinalkalisering for å hindre presipitasjon av metotreksat og/eller metabolitter i nyretubuli. Verken hemodialyse eller peritoneal dialyse er vist å forbedre metotreksateliminasjon. Effektiv metotreksatclearance er sett med akutt, intermitterende hemodialyse med høy flux-dialysemaskin. Ved revmatoid artritt, polyartikulær JIA, psoriatisk-artritt eller psoriasis vulgaris, kan administrering av fol- eller folinsyre redusere metotreksattoksisitet (gastrointestinale symptomer, slimhinnebetennelse i munnen, hårtap og økte leverenzymer). Før bruk av folsyrepreparater anbefales overvåkning av vitamin B12-nivåer, da folsyre kan maskere eksisterende vitamin B12-mangel, særlig hos voksne >50 år.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet dihydrofolatreduktase og dermed DNA-syntesen.
Absorpsjon: Cmax innen 1-2 timer. Biotilgjengelighet ca. 70% (25-100%).
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Akkumuleres i form av polyglutamater hovedsakelig i lever, nyrer og milt. Kan vedvare i uker eller måneder. Minimale mengder i kroppsvæske etter lave doser. Konsentrasjoner på 4-7 μg/ml ved høye doser (300 mg/kg kroppsvekt).
Halveringstid: 6-7 timer (3-17 timer). Kan være opptil 4 ganger lengre ved et 3. distribusjonsområde (pleural effusjon, ascites).
Utskillelse: Hovedsakelig i uendret form via nyrene. Ca. 5-20% av metotreksat og 1-5% av 7-hydroksymetotreksat via galle. Uttalt enterohepatisk sirkulasjon.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Nordimet, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:
Styrke | Pakning Varenr. |
SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe |
Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
7,5 mg | 4 × 0,3 ml (ferdigfylt penn) 429847 |
Blå resept - |
594,60 | C | |
10 mg | 4 × 0,4 ml (ferdigfylt penn) 558257 |
Blå resept - |
655,30 | C | |
12,5 mg | 4 × 0,5 ml (ferdigfylt penn) 148196 |
Blå resept - |
714,50 | C | |
15 mg | 4 × 0,6 ml (ferdigfylt penn) 373469 |
Blå resept - |
741,60 | C | |
17,5 mg | 4 × 0,7 ml (ferdigfylt penn) 546269 |
Blå resept - |
803,70 | C | |
20 mg | 4 × 0,8 ml (ferdigfylt penn) 426127 |
Blå resept - |
860,90 | C | |
22,5 mg | 4 × 0,9 ml (ferdigfylt penn) 370133 |
Blå resept - |
930,90 | C | |
25 mg | 4 × 1 ml (ferdigfylt penn) 032407 |
Blå resept - |
930,90 | C |
Sist endret: 23.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
01/2021