Metex

Medac

Immunsuppressivt middel, folsyreanalog.

ATC-nr.: L04A X03

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B A01
Metotreksat
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av metotreksat kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av metotreksat kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metotreksat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml i ferdigfylt sprøyte og 50 mg/ml i ferdigfylt penn: 1 ml inneh.: Metotreksatdinatrium tilsv. metotreksat 50 mg, natriumklorid, natriumhydroksid til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker. Penn inneh. saltsyre (til pH-justering).


Indikasjoner

Injeksjonsvæske i ferdigfylt sprøyte: Aktiv revmatoid artritt hos voksne, forskjellige former av alvorlig, aktiv, juvenil, idiopatisk artritt, hvor respons på NSAID ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne, som er kandidater for systemisk behandling samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner. Injeksjonsvæske i ferdigfylt penn: Aktiv revmatoid artritt hos voksne, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil, idiopatisk artritt, hvor respons på NSAID ikke har vært adekvat, alvorlig vedvarende invalidiserende psoriasis, som ikke gir adekvat respons på andre former av behandling f.eks. fototerapi, PUVA og retinoider, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.

Dosering

Skal kun forskrives av lege med kjennskap til preparatets forskjellige egenskaper og virkningsmåte. Pasienten skal læres opp i riktig injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen skal utføres under nøye medisinsk overvåkning. Injiseres 1 gang pr. uke. Pasienten skal uttrykkelig informeres om at administreringen skjer 1 gang i uken. Det anbefales å velge en fast ukedag. Eliminasjonen av metotreksat er redusert hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner). Slike pasienter må overvåkes spesielt nøye med tanke på toksisitet, og krever dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering av metotreksat.
Voksne med revmatoid artritt: Startdose er 7,5 mg 1 gang i uken, administrert enten s.c., i.m. eller i.v. Avhengig av individuell sykdomsaktivitet og pasientens toleranse, kan startdosen økes gradvis med 2,5 mg pr. uke. En ukentlig dose på 25 mg skal vanligvis ikke overskrides. Doser >20 mg/uke er forbundet med betydelig økt toksisitet, særlig benmargshemming. Behandlingsrespons kan forventes etter ca. 4-8 uker. Når terapeutisk ønsket resultat er nådd, skal dosen gradvis reduseres til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose.
Barn og ungdom <16 år med polyartrittiske former av juvenil, idiopatisk artritt: Anbefalt dose er 10-15 mg/m² kroppsoverflate (BSA)/én gang i uken. I terapirefraktære tilfeller kan den ukentlige dosen økes til 20 mg/m² kroppsoverflate/én gang i uken. Hyppigere kontroller er imidlertid indisert hvis dosen økes. Pga. begrensede data vedrørende i.v. bruk hos barn og ungdom, er parenteral administrering begrenset til s.c. og i.m. injeksjon. Pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) bør alltid henvises til en revmatolog som er spesialist innen behandling av barn/ungdom. Bruk hos barn <3 år er ikke anbefalt da det ikke foreligger tilstrekkelige data vedrørende effekt og sikkerhet.
Psoriasis vulgaris og psoriasisartritt: Det anbefales at en testdose på 5-10 mg administreres parenteralt, 1 uke før behandlingsstart, for å påvise ev. idiosynkratiske bivirkninger. Anbefalt startdose er 7,5 mg metotreksat 1 gang i uken, administrert enten s.c., i.m. eller i.v. Dosen skal økes gradvis, men skal generelt ikke overskride en ukentlig dose på 25 mg. Doser >20 mg pr. uke kan være forbundet med betydelig økt toksisitet, særlig benmargshemming. Respons på behandlingen kan som regel forventes etter ca. 2-6 uker. Når det terapeutisk ønskede resultat er nådd, skal dosen gradvis reduseres til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose. Dosen økes etter behov, men bør vanligvis ikke overskride maks. anbefalt ukentlig dose på 25 mg. I noen få eksepsjonelle tilfeller kan en høyere dose være klinisk berettiget, men den bør ikke overskride maks. ukentlig dose på 30 mg, da toksisiteten vil øke betydelig.
Crohns sykdom hos voksne: Induksjonsbehandling: 25 mg/uke administrert enten s.c., i.v. eller i.m. Respons på behandlingen kan forventes innen ca. 8-12 uker. Vedlikeholdsbehandling: 15 mg/uke administrert enten s.c., i.v. eller i.m.
Crohns sykdom hos barn: Tilstrekkelig erfaring foreligger ikke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Må administreres med stor forsiktighet, hvis overhodet, ved signifikant aktiv eller tidligere leversykdom, spesielt som følge av alkohol. Bruk av metotreksat er kontraindisert ved bilirubin >5 mg/dl (85,5 μmol/liter). Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Dosen bør justeres som følger:

Kreatininclearance (ml/minutt)

Dose

≥60

100%

30-59

50%

<30

Skal ikke brukes

Eldre: Dosereduksjon skal vurderes pga. redusert lever- og nyrefunksjon samt lavere folatreserver. Pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjoner, ascites): Siden halveringstiden kan forlenges med 4 ganger, kan dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering, være nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Kompatibilitet med andre parenterale preparater er ikke studert. Preparatet skal ikke blandes med andre legemidler. Håndtering og destruksjon må utføres i samsvar med lokale bestemmelser for cytotoksiske preparater. Gravide skal ikke håndtere og/eller administrere preparatet. Skal ikke komme i kontakt med hud eller slimhinner. Ved kontaminering, må berørt område skylles omgående med rikelige mengder vann. Kun til engangsbruk. Alle pakningsstørrelser er tilgjengelige med graderingsmerker. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering: Injeksjonsvæske i ferdigfylt sprøyte: Kun til engangsbruk, kan gis i.m., i.v. eller s.c. (kun s.c. eller i.m. hos barn og ungdom). Administreringen skal normalt utføres av rutinert helsepersonell. Hvis den kliniske situasjonen tillater det, kan behandlende lege i visse tilfeller delegere den s.c. administreringen til pasienten selv. I slike tilfeller kreves følgende detaljerte instruksjon fra legen: Det beste stedet for injeksjonen er: Øverst på lårene. På magen, bortsett fra rundt navlen. Rengjør området rundt valgt injeksjonssted (f.eks. vha. vedlagte alkoholserviett). Trekk beskyttelseshetten av plast rett av. Ta tak i en hudfold på injeksjonsstedet, og klem forsiktig sammen. Hold fast i hudfolden til sprøyten er fjernet fra huden etter injeksjonen. Skyv nålen helt inn i huden i 90 graders vinkel. Skyv stempelet sakte ned og injiser væsken under huden. Fjern sprøyten fra huden i samme vinkel, på 90 grader. Injeksjonsvæske i ferdigfylt penn: Kun til s.c. engangsbruk. Det beste stedet for injeksjonen er: Øvre del av låret. På magen, unntatt området rundt navlen. Rengjør området rundt valgt injeksjonssted (f.eks. vha. vedlagte injeksjonstørk). Dra hetten rett av. Lag en hudfold ved å klype området rundt injeksjonsstedet forsiktig sammen. Hudfolden skal holdes sammen til pennen er fjernet fra huden etter injeksjonen Trykk pennen bestemt i en 90 graders vinkel inn i huden slik at knappen låses opp. Trykk deretter på knappen (du hører et klikk som angir at injeksjonen starter). Ikke fjern pennen fra huden før injeksjonen er fullført for å unngå ufullstendig injeksjon. Hele injeksjonen kan ta opptil 5 sekunder. Fjern pennen fra huden i samme 90 graders vinkel. Beskyttelseshetten går tilbake og låses automatisk på plass over kanylen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alkoholmisbruk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Underliggende bloddyskrasi, f.eks. benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner, f.eks. tuberkulose, hiv eller andre immunsviktsyndromer, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom. Graviditet og amming. Samtidig vaksinering med levende vaksiner.

Forsiktighetsregler

Pasienten må få tydelig beskjed om at behandlingen må administreres én gang i uken, ikke hver dag. Pasienten skal være under passende overvåkning, slik at tegn på ev. toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Behandlingen bør derfor kun initieres og overvåkes av lege med kunnskap og erfaring innen antimetabolittbehandling. Pga. muligheten for alvorlige eller til og med fatale toksiske reaksjoner, må legen fortelle pasienten om alle relaterte risikoer og anbefalte sikkerhetstiltak. Fullstendig blodtelling med differensialtelling og telling av trombocytter, testing for leverenzymer, bilirubin, serumalbumin, røntgen thorax og nyrefunksjonstester, anbefales før metotreksatbehandling startes eller gjenopptas etter en hvileperiode. Ved klinisk indikasjontuberkulose og hepatitt ekskluderes. Følgende undersøkelser og sikkerhetstiltak anbefales i løpet av behandlingen (minst 1 gang pr. måned i løpet av de første 6 månedene, og deretter hver 3. måned): Økt overvåkingsfrekvens bør vurderes hvis dosen økes. 1. Undersøkelse av munn og hals for slimhinneendringer. 2. Fullstendig blodtelling med differensialtelling og telling av trombocytter. Enhver betydelig nedgang av antall hvite blodlegemer eller trombocytter indiserer umiddelbar seponering og egnet støttende behandling. Pasienten skal oppfordres til å rapportere alle tegn og symptomer som kan tyde på infeksjon. Pasienter som samtidig benytter hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid) bør overvåkes nøye med blodcelletelling og telling av trombocytter. 3. En bør være spesielt oppmerksom på forekomst av levertoksisitet. Behandling bør ikke startes, eller bør seponeres, hvis unormale leverfunksjonstester eller unormal leverbiopsi foreligger eller utvikles i løpet av behandlingen. Slike unormale tilstander skal normaliseres innen 2 uker. Deretter kan behandlingen gjenopptas. Det finnes ingen holdepunkter for bruk av leverbiopsi for å overvåke hepatotoksisitet ved revmatologiske indikasjoner. For psoriasispasienter er behovet for leverbiopsi før og under behandling kontroversielt. Vurderingen skal utføres individuelt og skille mellom pasienter uten risikofaktorer og pasienter med risikofaktorer, som f.eks. tidligere høyt alkoholforbruk, vedvarende forhøyet nivå av leverenzymer, tidligere leversykdom, arvelig leversykdom i familien, diabetes mellitus, fedme og tidligere signifikant eksponering for hepatotoksiske legemidler eller kjemikalier, og langvarig metotreksatbehandling eller kumulative doser på ≥1,5 g. Det er rapportert om midlertidig økning av transaminaser på 2-3 ganger øvre grensen i normalområdet, med en hyppighet på 13-20%. Ved vedvarende økning av leverrelaterte enzymer, må man vurdere dosereduksjon eller seponering. Andre hepatotoksiske legemidler bør ikke tas med mindre det er helt nødvendig. Forbruk av alkohol må unngås eller reduseres drastisk. Nærmere overvåkning av leverenzymer bør utføres ved samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid). 4. Nyrefunksjonen skal overvåkes vha. nyrefunksjonstester og urinanalyse. Hos pasienter med økt sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre), bør kontroller utføres oftere. Dette gjelder særlig ved samtidig behandling med legemidler som påvirker eliminasjonen av metotreksat, kan forårsake nyreskade (f.eks. NSAID) eller som kan føre til redusert blodcelledannelse. Dehydrering kan også intensivere toksisiteten av metotreksat. 5. Vær oppmerksom på symptomer på nedsatt lungefunksjon og om nødvendig må lungefunksjonstest utføres. Påvirkning av lungene krever rask diagnostisering og seponering. Lungesymptomer (særlig tørr, ikke-produktiv hoste) eller ikke-spesifikk pneumonitt som oppstår under behandling, kan være tegn på en potensielt farlig lesjon og kan kreve at behandlingen avbrytes og tilstanden undersøkes nøye. Akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt, ofte forbundet med eosinofili i blodet, kan oppstå, og dødsfall er rapportert. Selv om det er kliniske variasjoner, må infeksjoner utelukkes hos typiske pasienter med metotreksatindusert lungesykdom som omfatter feber, hoste, dyspné, hypoksemi og infiltrat på røntgen thorax. Denne lesjonen kan oppstå ved alle doser. Pulmonal alveolær blødning er rapportert ved revmatologiske og relaterte indikasjoner, kan være relatert til vaskulitt og annen komorbiditet. Ved mistanke om dette bør umiddelbare undersøkelser vurderes. 6. Metotreksat kan svekke responsen på vaksinering og påvirke resultatet av immunologiske tester. Spesiell forsiktighet bør utvises ved tilstedeværelse av inaktive, kroniske infeksjoner (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C) pga. mulig aktivering. Samtidig vaksinering med levende vaksiner må ikke utføres. Maligne lymfomer kan oppstå hos pasienter som får lave metotreksatdoser, og i slike tilfeller må behandlingen avsluttes. Dersom lymfomene ikke viser tegn på spontan regresjon, må cytotoksisk behandling igangsettes. Det er rapportert at samtidig administrering av folatantagonister, f.eks. trimetoprim/sulfametoksazol, i sjeldne tilfeller har ført til akutt megaloblastisk pancytopeni. Strålingsindusert dermatitt og solforbrenning kan vende tilbake under metotreksatbehandling (recall-reaksjon). Psoriasislesjoner kan forverres under UV-stråling og samtidig administrering av metotreksat. Eliminasjon av metotreksat er redusert hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner). Slike pasienter må overvåkes spesielt nøye med tanke på toksisitet, og krever dosereduksjon eller i enkelte tilfeller seponering av metotreksat. Pleuraeffusjoner og ascites må dreneres før oppstart av metotreksatbehandling. Diaré og sårdannende stomatitt kan være toksiske effekter som gjør det nødvendig å avbryte behandlingen, hvis ikke kan blødende enteritt og død som følge av intestinal perforasjon forekomme. Preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten av metotreksat. Ved behandling av psoriasis skal metotreksat begrenses til moderat til alvorlig psoriasis som ikke gir adekvat respons på topikale behandlingsformer, men kun når diagnosen er fastslått vha. biopsi og/eller etter dermatologisk konsultasjon. Sentralnervøse symptomer, som tretthet og svimmelhet, kan oppstå under behandlingen. Preparatet har liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Encefalopati/leukoencefalopati er rapportert hos onkologiske pasienter som har fått behandling med metotreksat, og kan ikke utelukkes for behandling med metotreksat ved ikke onkologiske indikasjoner. Fertilitet og reproduksjon: Se Graviditet, amming og fertilitet. Natrium: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Barn: Bør ikke gis til barn <3 år pga. utilstrekkelige data (se Dosering).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A X03
Nitrogenoksid: Nitrogenoksid forsterker effekten av metotreksat på folatmetabolismen og gir økt toksisitet, som alvorlig, uforutsigbar myelosuppresjon og stomatitt. Effekten kan reduseres ved administrering av kaliumfolinat, men samtidig bruk bør unngås. Alkohol, hepatotoksiske legemidler, hematotoksiske legemidler: Sannsynligheten for hepatotoksisk effekt, økes med jevnlig alkoholforbruk og samtidig bruk med andre hepatotoksiske legemidler. Ved samtidig administrering av hematotoksiske legemidler, må dette tas i betraktning. Forekomsten av pancytopeni og hepatotoksisitet kan øke når leflunomid kombineres med metotreksat. Samtidig behandling med retinoider øker risikoen for hepatotoksisitet. Orale antibiotika: Kan påvirke den enterohepatiske sirkulasjonen ved å hemme tarmfloraen eller undertrykke den bakterielle metabolismen. Antibiotika kan i enkelttilfeller redusere nyreclearance av metotreksat, slik at økte serumkonsentrasjoner av metotreksat med samtidig hematologisk og gastrointestinal toksisitet kan forekomme. Legemidler med høy plasmaproteinbinding: Metotreksat er plasmaproteinbundet og kan fortrenges av andre proteinbundne legemidler og gi økt toksisitet ved samtidig bruk. Probenecid, svake organiske syrer og NSAID: Probenecid og svake organiske syrer kan redusere elimineringen av metotreksat, og høyere serumkonsentrasjoner som induserer høyere hematologisk toksisitet, kan forventes. Det er også en mulighet for økt toksisitet når lave metotreksatdoser og NSAID eller salisylater kombineres. Legemidler med negativ effekt på benmargen: Ved samtidig administrering må man være oppmerksom på muligheten av at blodcelledannelsen kan svekkes merkbart. Legemidler som forårsaker folatmangel: Samtidig administrering kan gi økt toksisitet av metotreksat. Spesiell forsiktighet ved underliggende folsyremangel. Folsyre og folinsyre: Preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten til metotreksat. Sulfasalazin: Kombinasjon med sulfasalazin kan gi økt effekt av metotreksat, og dermed flere bivirkninger pga. hemmet folsyresyntese via sulfasalazin. Slike uønskede effekter er observert i sjeldne tilfeller. Merkaptopurin: Metotreksat øker plasmanivået av merkaptopurin og kombinasjonen kan kreve dosejustering. Omerazol: Samtidig bruk har gitt forsinket eliminasjon av metotreksat fra nyrene. Sammen med pantoprazol ble det i ett tilfelle rapportert hemmet eliminasjon fra nyrene av 7-hydroksymetotreksatmetabolitten, med myalgi og skjelvinger. Teofyllin og koffein: Metotreksat kan redusere clearance av teofyllin. Teofyllinnivået skal derfor overvåkes ved samtidig bruk. Høyt inntak av av koffein- eller teofyllinholdige drikker må unngås under metotreksatbehandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Teratogent. Hos fertile kvinner skal graviditet utelukkes før igangsetting av behandling. Graviditet under behandling skal unngås, og fertile kvinner og menn må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Graviditetstester gjentas ved kliniske funn (f.eks. etter et opphold i bruk av prevensjon). Fosterdød og økt forekomst av misdannelser er sett (kraniale, kardiovaskulære og i ekstremitetene). Ved seponering før befruktning er det rapportert om normale svangerskap. Informasjon om risikoen for misdannelser skal gis før behandling. Oppstår graviditet under behandling og opptil 6 måneder etterpå, skal det gis medisinsk rådgivning om risikoen for bivirkninger for barnet. Ultralydundersøkelser skal foretas.
Amming: Kontraindisert. Utskilles i morsmelk. Pga. risiko for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn skal amming opphøre før og under hele behandlingsperioden.
Fertilitet: Spermatogonesen og oogenesen påvirkes og kan gi redusert fertilitet. Har forårsaket oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser og amenoré, er i de fleste tilfeller reversibelt ved seponering. Gentoksisitet er vist i dyrestudier, og risiko for gentoksisk effekt på sædceller kan ikke utelukkes. Menn bør ikke donere sæd under behandling og i 6 måneder etter seponering.
Metotreksat

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

De alvorligste bivirkningene er benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnsons syndrom. Mest relevant er hemming av det hematopoetiske systemet og gastrointestinale sykdommer. Forekomst og alvorlighetsgrad avhenger av doseringsnivå og administreringshyppighet. Siden alvorlige bivirkninger kan oppstå selv ved lave doser, er det avgjørende at pasienten overvåkes regelmessig og hyppig av lege. Ved i.m. injeksjon kan lokale bivirkninger (brennende følelse) eller skade (dannelse av steril abscess, destruksjon av fettvev) ofte oppstå på injeksjonsstedet. S.c. administrering tolereres godt lokalt. Det er kun observert lette lokale hudreaksjoner (som sviende følelse, erytem, hevelse, misfarging, pruritus, alvorlig kløe, smerte).

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi, leukopeni, trombocytopeni
Mindre vanligePancytopeni
Svært sjeldneAgranulocytose, alvorlige forløp av benmargssuppresjon, lymfoproliferativt syndrom
Ukjent frekvensEosinofili
Gastrointestinale
Svært vanligeAppetittløshet, dyspepsi, kvalme, magesmerte, stomatitt
VanligeDiaré, sår i munnen
Mindre vanligeEnteritt, oppkast, pankreatitt
Gastrointestinale sår og blødninger
SjeldneGingivitt
Svært sjeldneHematemese, hematoré, toksisk megakolon
Generelle
SjeldneFeber, svekket sårheling
Svært sjeldneLokal skade (dannelse av steril verkebyll, lipodystrofi) på injeksjonsstedet etter i.m. eller s.c. administrering
Ukjent frekvensAsteni, ulcerasjon på injeksjonsstedet
Hjerte
SjeldneHjertetamponade, perikardeffusjon, perikarditt
Hud
VanligeErytem, pruritus, utslett
Mindre vanligeAlopesi, fotosensitivitet, herpes zoster, herpetiforme utbrudd i huden, hudsår, urticaria, vaskulitt, økt antall revmatiske noduler
SjeldneAkne, allergisk vaskulitt, ekkymose, petekkier, økt pigmentering
Svært sjeldneAkutt neglerotbetennelse, furunkulose, Stevens-Johnsons syndrom, telangiektasi, toksisk epidermal nekrolyse, økte pigmenteringer i neglene
Immunsystemet
SjeldneAllergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, hypogammaglobulinemi
Infeksiøse
Mindre vanligeFaryngitt
SjeldneInfeksjon (herunder ny aktivering av inaktiv kronisk infeksjon), konjunktivitt, sepsis
Kar
SjeldneHypotensjon, tromboembolisk hendelse
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeInflammasjon og sårdannelse i vagina
Svært sjeldneErektil dysfunksjon, gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelse, nedsatt libido, oligospermi, vaginal utflod
Lever/galle
Svært vanligeUnormale leverfunksjonstester (økt ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin)
Mindre vanligeRedusert serumalbumin
Cirrhose, fibrose og fettnedbrytning i leveren
SjeldneAkutt hepatitt
Svært sjeldneLeversvikt
Luftveier
VanligePneumoni
Interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili. Symptomer som tyder på potensielt alvorlig lungeskade (interstitiell pneumonitt) er: Tørr, ikke-produktiv hoste, andpustenhet og feber.
SjeldneLungefibrose, pleuraeffusjon, pneumocystis jirovecii-pneumoni
Kortpustethet og bronkialastma
Ukjent frekvensEpistakse, pulmonal alveolær blødning
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeArtralgi, myalgi, osteoporose
SjeldneStressfraktur
Ukjent frekvensKjeveosteonekrose (sekundært til lymfoproliferativt syndrom)
Nevrologiske
VanligeHodepine, somnolens, tretthet
Mindre vanligeSvimmelhet
Svært sjeldneAkutt aseptisk meningitt, krampeanfall, meningisme, paralyse, smaksendringer (metallsmak)
Smerter, muskelasteni eller parestesi i ekstremitetene
Ukjent frekvensEncefalopati/leukoencefalopati
Nyre/urinveier
Mindre vanligeMiksjonsforstyrrelse, nedsatt nyrefunksjon
Inflammasjon og sårdannelse i urinblæren
SjeldneAnuri, elektrolyttubalanse, nyresvikt, oliguri
Ukjent frekvensProteinuri
Psykiske
Mindre vanligeDepresjon, forvirring
SjeldneHumørsvingninger
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeUtløsning av diabetes mellitus
Svulster/cyster
Svært sjeldneDet er rapportert enkelttilfeller av lymfomer, som i flere tilfeller gikk tilbake etter seponering. I en nylig studie kunne det ikke fastslås at metotreksatbehandling øker forekomsten av lymfomer.
Øye
SjeldneSynsforstyrrelse
Svært sjeldneRetinopati, synssvekkelse

De alvorligste bivirkningene er benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnsons syndrom. Mest relevant er hemming av det hematopoetiske systemet og gastrointestinale sykdommer. Forekomst og alvorlighetsgrad avhenger av doseringsnivå og administreringshyppighet. Siden alvorlige bivirkninger kan oppstå selv ved lave doser, er det avgjørende at pasienten overvåkes regelmessig og hyppig av lege. Ved i.m. injeksjon kan lokale bivirkninger (brennende følelse) eller skade (dannelse av steril abscess, destruksjon av fettvev) ofte oppstå på injeksjonsstedet. S.c. administrering tolereres godt lokalt. Det er kun observert lette lokale hudreaksjoner (som sviende følelse, erytem, hevelse, misfarging, pruritus, alvorlig kløe, smerte).

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAppetittløshet, dyspepsi, kvalme, magesmerte, stomatitt
Lever/galleUnormale leverfunksjonstester (økt ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin)
Vanlige
Blod/lymfeAnemi, leukopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleDiaré, sår i munnen
HudErytem, pruritus, utslett
LuftveierPneumoni
Interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili. Symptomer som tyder på potensielt alvorlig lungeskade (interstitiell pneumonitt) er: Tørr, ikke-produktiv hoste, andpustenhet og feber.
NevrologiskeHodepine, somnolens, tretthet
Mindre vanlige
Blod/lymfePancytopeni
GastrointestinaleEnteritt, oppkast, pankreatitt
Gastrointestinale sår og blødninger
HudAlopesi, fotosensitivitet, herpes zoster, herpetiforme utbrudd i huden, hudsår, urticaria, vaskulitt, økt antall revmatiske noduler
InfeksiøseFaryngitt
Kjønnsorganer/brystInflammasjon og sårdannelse i vagina
Lever/galleRedusert serumalbumin
Cirrhose, fibrose og fettnedbrytning i leveren
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi, osteoporose
NevrologiskeSvimmelhet
Nyre/urinveierMiksjonsforstyrrelse, nedsatt nyrefunksjon
Inflammasjon og sårdannelse i urinblæren
PsykiskeDepresjon, forvirring
Stoffskifte/ernæringUtløsning av diabetes mellitus
Sjeldne
GastrointestinaleGingivitt
GenerelleFeber, svekket sårheling
HjerteHjertetamponade, perikardeffusjon, perikarditt
HudAkne, allergisk vaskulitt, ekkymose, petekkier, økt pigmentering
ImmunsystemetAllergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, hypogammaglobulinemi
InfeksiøseInfeksjon (herunder ny aktivering av inaktiv kronisk infeksjon), konjunktivitt, sepsis
KarHypotensjon, tromboembolisk hendelse
Lever/galleAkutt hepatitt
LuftveierLungefibrose, pleuraeffusjon, pneumocystis jirovecii-pneumoni
Kortpustethet og bronkialastma
Muskel-skjelettsystemetStressfraktur
Nyre/urinveierAnuri, elektrolyttubalanse, nyresvikt, oliguri
PsykiskeHumørsvingninger
ØyeSynsforstyrrelse
Svært sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, alvorlige forløp av benmargssuppresjon, lymfoproliferativt syndrom
GastrointestinaleHematemese, hematoré, toksisk megakolon
GenerelleLokal skade (dannelse av steril verkebyll, lipodystrofi) på injeksjonsstedet etter i.m. eller s.c. administrering
HudAkutt neglerotbetennelse, furunkulose, Stevens-Johnsons syndrom, telangiektasi, toksisk epidermal nekrolyse, økte pigmenteringer i neglene
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelse, nedsatt libido, oligospermi, vaginal utflod
Lever/galleLeversvikt
NevrologiskeAkutt aseptisk meningitt, krampeanfall, meningisme, paralyse, smaksendringer (metallsmak)
Smerter, muskelasteni eller parestesi i ekstremitetene
Svulster/cysterDet er rapportert enkelttilfeller av lymfomer, som i flere tilfeller gikk tilbake etter seponering. I en nylig studie kunne det ikke fastslås at metotreksatbehandling øker forekomsten av lymfomer.
ØyeRetinopati, synssvekkelse
Ukjent frekvens
Blod/lymfeEosinofili
GenerelleAsteni, ulcerasjon på injeksjonsstedet
LuftveierEpistakse, pulmonal alveolær blødning
Muskel-skjelettsystemetKjeveosteonekrose (sekundært til lymfoproliferativt syndrom)
NevrologiskeEncefalopati/leukoencefalopati
Nyre/urinveierProteinuri

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Toksisitet av metotreksat påvirker primært det hematopoetiske systemet.
Behandling: Kalsiumfolinat er den spesifikke motgiften for å nøytralisere de toksiske bivirkningene. Ved utilsiktet overdosering må en dose kalsiumfolinat som er tilsvarende eller høyere enn overdosen med metotreksat administreres i.v./i.m. innen 1 time, og doseringen fortsettes til serumnivået av metotreksat er <10-7 mol/liter. Ved kraftig overdosering kan hydrering og urinalkalisering være nødvendig for å forhindre utfelling av metotreksat i nyretubuli. Verken hemodialyse eller peritoneal dialyse har vist seg å forbedre metotreksatelimineringen. Effektiv fjerning er rapportert ved akutt, intermitterende hemodialyse ved bruk av high flux-dialysator.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For metotreksat L01B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker ved kompetitiv hemming av enzymet dihydrofolatreduktase, og hemmer dermed DNA-syntesen. Det er ikke klart om effekten ved behandling av psoriasis, psoriasisartritt kronisk polyartritt og Crohns sykdom skyldes en antiinflammatorisk eller immunsuppressiv virkning, eller i hvilken grad en metotreksatindusert økning i ekstracellulære adenosinkonsentrasjoner ved betennelsesstedet bidrar til effektene. Internasjonale kliniske retningslinjer gjenspeiler bruken av metotreksat som 2. valg for pasienter med Crohns sykdom som er intolerante overfor eller ikke har respondert på 1. linje immunomodulerende midler som azatioprin (AZA) eller 6-merkaptopurin (6-MP).
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Høye konsentrasjoner finnes i form av polyglutamater i lever, nyrer og spesielt i milt, der det kan lagres i uker eller måneder. Ved administrering i små doser går metotreksat over i cerebrospinalvæske i minimale mengder.
Halveringstid: Ca. 6-7 timer, men varierer kraftig (3-17 timer). Kan forlenges til 4 ganger normal lengde hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjon, ascites).
Metabolisme: Ca. 10% i lever. Hovedmetabolitten er 7-hydroksymetotreksat.
Utskillelse: Hovedsakelig i uendret form, primært renalt via glomerulær filtrasjon og aktiv utskillelse i proksimale tubuli. Ca. 5-20% metotreksat og 1-5% 7-hydroksymetotreksat elimineres via gallen. Det foreligger uttalt enterohepatisk sirkulasjon. Ved nedsatt nyrefunksjon forsinkes eliminasjonen signifikant. Ukjent om eliminasjonen reduseres i forbindelse med nedsatt leverfunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevar de ferdigfylte sprøytene/pennene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 01.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.10.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Metex, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml i ferdigfylt sprøyte0,15 ml (ferdigfylt glassprøyte, 7,5 mg)
168563
Blå resept
-
164,80CSPC_ICON
6 × 0,15 ml (ferdigfylt glassprøyte, 7,5 mg)
370709
Blå resept
-
807,80CSPC_ICON
0,2 ml (ferdigfylt glassprøyte, 10 mg)
168574
Blå resept
-
178,50CSPC_ICON
6 × 0,2 ml (ferdigfylt glassprøyte, 10 mg)
444728
Blå resept
-
889,70CSPC_ICON
0,25 ml (ferdigfylt glassprøyte, 12,5 mg)
569888
Blå resept
-
191,80CSPC_ICON
0,3 ml (ferdigfylt glassprøyte, 15 mg)
168585
Blå resept
-
198,00CSPC_ICON
6 × 0,3 ml (ferdigfylt glassprøyte, 15 mg)
174679
Blå resept
-
1006,50CSPC_ICON
0,35 ml (ferdigfylt glassprøyte, 17,5 mg)
451093
Blå resept
-
211,90CSPC_ICON
0,4 ml (ferdigfylt glassprøyte, 20 mg)
168596
Blå resept
-
224,80CSPC_ICON
6 × 0,4 ml (ferdigfylt glassprøyte, 20 mg)
144452
Blå resept
-
1167,80CSPC_ICON
0,45 ml (ferdigfylt glassprøyte, 22,5 mg)
422475
Blå resept
-
240,60CSPC_ICON
0,5 ml (ferdigfylt glassprøyte, 25 mg)
168607
Blå resept
-
240,60CSPC_ICON
6 × 0,5 ml (ferdigfylt glassprøyte, 25 mg)
552464
Blå resept
-
1262,40CSPC_ICON
0,6 ml (ferdigfylt glassprøyte, 30 mg)
566253
Blå resept
-
275,70CSPC_ICON
50 mg/ml i ferdigfylt penn0,15 ml (ferdigfylt penn, 7,5 mg)
121612
Blå resept
-
164,80CSPC_ICON
6 × 0,15 ml (ferdigfylt penn, 7,5 mg)
097383
Blå resept
-
807,70CSPC_ICON
0,2 ml (ferdigfylt penn, 10 mg)
114528
Blå resept
-
178,50CSPC_ICON
6 × 0,2 ml (ferdigfylt penn, 10 mg)
474871
Blå resept
-
889,70CSPC_ICON
0,25 ml (ferdigfylt penn, 12,5 mg)
119945
Blå resept
-
191,80CSPC_ICON
6 × 0,25 ml (ferdigfylt penn, 12,5 mg)
193943
Blå resept
-
969,80CSPC_ICON
0,3 ml (ferdigfylt penn, 15 mg)
541937
Blå resept
-
198,00CSPC_ICON
6 × 0,3 ml (ferdigfylt penn, 15 mg)
192957
Blå resept
-
1006,50CSPC_ICON
0,35 ml (ferdigfylt penn, 17,5 mg)
135030
Blå resept
-
211,90CSPC_ICON
6 × 0,35 ml (ferdigfylt penn, 17,5 mg)
066864
Blå resept
-
1090,40CSPC_ICON
0,4 ml (ferdigfylt penn, 20 mg)
086620
Blå resept
-
224,80CSPC_ICON
6 × 0,4 ml (ferdigfylt penn, 20 mg)
195855
Blå resept
-
1167,80CSPC_ICON
0,45 ml (ferdigfylt penn, 22,5 mg)
144787
Blå resept
-
240,60CSPC_ICON
6 × 0,45 ml (ferdigfylt penn, 22,5 mg)
029424
Blå resept
-
1262,50CSPC_ICON
0,5 ml (ferdigfylt penn, 25 mg)
072005
Blå resept
-
240,60CSPC_ICON
6 × 0,5 ml (ferdigfylt penn, 25 mg)
488278
Blå resept
-
1262,50CSPC_ICON
0,6 ml (ferdigfylt penn, 30 mg)
596809
Blå resept
-
275,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

furunkulose (hårfollikkelbetennelse i flere hårfollikler): Hårfollikkelbetennelse.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.