Miljørisiko i Norge
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av metoklopramid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Metoklopramid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metoklopramid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.10.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
TABLETTER 10 mg: Hver tablett inneh.: Metoklopramidhydroklorid
10 mg, laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Voksne: Forebygging av forsinket
kvalme eller oppkast etter cellegiftbehandling («chemotherapy
induced nausea and vomiting», CINV). Forebygging av
kvalme og
oppkast etter strålebehandling («radiotherapy induced nausea
and vomiting», RINV). Symptomatisk behandling av
kvalme og oppkast,
inkl. akutt migreneindusert
kvalme og oppkast. Kan brukes i kombinasjon
med perorale
analgetika for å forbedre
absorpsjonen av
analgetika
ved akutt
migrene.
Barn og ungdom 1-18 år: Forebygging
av forsinket kjemoterapiindusert
kvalme og oppkast (CINV) som andrelinjebehandling.
Dosering
Maks. behandlingsvarighet er 5 dager.
Voksne: 10 mg inntil 3 ganger daglig. Maks. døgndose
er 30 mg eller 0,5 mg/kg.
Barn og ungdom 1-18 år: 0,1-0,15 mg/kg inntil 3 ganger daglig. Maks.
døgndose er 0,5 mg/kg. Tabletter er uegnet for barn <30 kg, andre
legemiddelformer/-styrker bør brukes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduseres
daglig dose med 50%. Nedsatt nyrefunksjon: Terminal nyresykdom (ClCR ≤15 ml/minutt):
Daglig dose reduseres med 75%. Moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon
(ClCR 15-60 ml/minutt): Daglig dose reduseres med 50%. Eldre: Ev. dosereduksjon baseres på nyre- og leverfunksjon
samt allmenntilstand.
Administrering: Minimumsintervall på 6 timer mellom 2 administreringer
skal opprettholdes/respekteres, selv ved oppkast eller avvisning av
dosen, for å unngå overdosering. Kan deles i 2 like deler (delestrek).
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Gastrointestinal
blødning, mekanisk obstruksjon eller gastrointestinal perforasjon,
hvor stimulering av den gastrointestinale motiliteten utgjør en risiko.
Anamnese med nevroleptisk- eller metoklopramidindusert tardiv
dyskinesi.
Epilepsi.
Parkinsons sykdom. Bekreftet eller mistenkt
feokromocytom
pga. risiko for alvorlig hypertensiv episode. Kombinasjon med levodopa
eller dopaminerge
agonister. Tidligere methemoglobinemi ved bruk av
metoklopramid eller pga. NADH-cytokrom-b5-mangel. Barn <1 år pga.
økt risiko for ekstrapyramidale forstyrrelser.
Forsiktighetsregler
Nevrologiske sykdommer: Ekstrapyramidale
lidelser kan oppstå, spesielt hos barn, ungdom og/eller ved høye doser.
Seponer umiddelbart ved ekstrapyramidale symptomer. Disse effektene
er vanligvis reversible etter seponering, men kan kreve symptomatisk
behandling (benzodiazepiner hos barn og/eller antikolinerge antiparkinsonmidler
hos voksne). Langvarig behandling kan gi potensielt irreversibel tardiv
dyskinesi, spesielt hos eldre. Behandling bør ikke overskride 3 måneder
pga. risiko for tardiv
dyskinesi, og ved symptomer må behandlingen
seponeres. Metoklopramid skal seponeres umiddelbart ved symptomer
på
malignt nevroleptikasyndrom. Spesiell forsiktighet utvises ved
underliggende nevrologiske tilstander og hos pasienter som behandles
med sentralt virkende legemidler. Symptomer på
Parkinsons sykdom kan
forverres av metoklopramid.
Methemoglobinemi: Seponer
umiddelbart og permanent ved methemoglobinemi og igangsett hensiktsmessige
tiltak.
Hjertesykdommer: Da alvorlige kardiovaskulære
bivirkninger er rapportert bør særlig forsiktighet utvises hos eldre,
ved hjerterytmeforstyrrelser (inkl. QT-forlengelse), ukorrigert elektrolyttforstyrrelse,
bradykardi og samtidig bruk med andre legemidler som forlenger QT-intervallet.
Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved
galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller
glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi søvnighet, svimmelhet,
dyskinesi og
dystoni som kan påvirke synet samt evnen til å kjøre
bil/bruke maskiner.
Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se
A03F A01Liste over interaksjoner (10 treff):
Levodopa eller dopaminerge
agonister og metoklopramid
har en gjensidig antagonistisk effekt og er kontraindisert. Alkohol
skal unngås. Antikolinergika og morfinderivater kan ha gjensidig antagonisme
med metoklopramid på motiliteten i fordøyelseskanalen.
Sedative effekter
av
CNS-depressiver og metoklopramid potenseres ved samtidig bruk.
Metoklopramid kan ha en additiv effekt med andre
antipsykotika på
forekomst av ekstrapyramidale lidelser. Samtidig bruk av metoklopramid
og serotonerge legemidler kan øke risikoen for serotonergt syndrom.
Metoklopramid kan redusere
biotilgjengeligheten til digoksin. Metoklopramid
øker
biotilgjengeligheten til ciklosporin. Digoksin- og ciklosporinkonsentrasjonen
i plasma må overvåkes nøye. Eksponering av metoklopramid øker ved
samtidig bruk med sterke
CYP2D6-hemmere. Selv om klinisk betydning
er ukjent, bør pasienten overvåkes for bivirkninger.
Gå til interaksjonsanalyse
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Kan brukes, men bør unngås på slutten av graviditeten
pga. risiko for ekstrapyramidalt syndrom hos nyfødte. Om metoklopramid
brukes bør neonatal overvåkning utføres. Store mengder data indikerer
ikke potensial for misdannelser eller føtotoksisitet.
Amming: Skilles ut i morsmelk i små mengder og anbefales
ikke under amming.
Metoklopramid
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Somnolens.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale:
Diaré. Hjerte/kar:
Hypotensjon.
Nevrologiske: Ekstrapyramidale forstyrrelser, parkinsonisme,
akatisi.
Psykiske: Depresjon. Øvrige: Asteni.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine:
Amenoré,
hyperprolaktinemi. Hjerte/kar:
Bradykardi. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske:
Dystoni,
dyskinesi,
nedsatt bevissthet. Psykiske: Hallusinasjon.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine:
Galaktoré. Nevrologiske: Krampeanfall,
spesielt hos epilepsipasienter. Psykiske: Forvirring.
Ukjent
frekvens: Blod/lymfe: Methemoglobinemi, spesielt hos nyfødte.
Sulfhemoglobinemi, primært ved samtidig bruk av høye doser svovelfrisettende
legemidler. Endokrine: Gynekomasti. Hjerte/kar:
Hjertestans raskt
etter injeksjon (ved
i.v. formulering), og etter
bradykardi.
AV-blokk,
sinusstans, forlenget QT-intervall, sjokk, synkope (etter
i.v. injeksjon),
akutt
hypotensjon hos pasienter med
feokromocytom, forbigående økning
av blodtrykk. Immunsystemet:
Anafylaktisk reaksjon. Nevrologiske:
Tardiv
dyskinesi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Ekstrapyramidale forstyrrelser, søvnighet,
nedsatt bevissthet, forvirring, hallusinasjon og kardiorespiratorisk
stans.
Behandling: Ved ekstrapyramidale symptomer skal behandlingen
kun være symptomatisk, se Forsiktighetsregler. Symptomatisk behandling
og kontinuerlig overvåkning av kardiovaskulære og respiratoriske funksjoner
iht. klinisk status.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A03F A01 Egenskaper
Virkningsmekanisme: Antiemetisk effekt skyldes 2 virkningsmekanismer
som involverer CNS; antagonisme av de dopaminerge D2-reseptorene
i kjemoreseptortriggersonen og i brekningssenteret av medulla, som
påvirkes av apomorfininduserte brekninger, og antagonisme av de serotonerge
5-HT3-reseptorene og agonistisk effekt på 5-HT4-reseptorene, som påvirkes ved kjemoterapiinduserte brekninger. I
tillegg til sentral virkning har metoklopramid stimulerende effekt
på GI-motilitet via en perifer virkningsmekanisme.
Absorpsjon: Absorberes godt. Biotilgjengelighet rundt 60-100%.
Tmax: 0,5-2 timer.
Proteinbinding: Moderat, 13-22%.
Fordeling: Vd 2-3 liter/kg.
Halveringstid: 5-6 timer.
Utskillelse: Renal, som omdannet og uomdannet metoklopramid.
Sist endret: 13.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:30.10.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Metoclopramide
Accord, TABLETTER:
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når
agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten
i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille.
Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika
(antipsykotika).
amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente
som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år
har så kalt primær amenoré.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som
feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk
sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling
i form av antihistaminer og adrenalin.
analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.
anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av
pasienten selv eller pårørende.
antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.
antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen
antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets
forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3
alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en
total blokade.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når
blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen
er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet
CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan
dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår.
Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin,
fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie-
eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.
epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som
gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.
feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten
forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører
blant annet økt blodtrykk.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan
i spesielle tilfeller også ramme menn.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse
på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker
for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne
kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet
prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på
morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse.
Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk.
Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm
Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv
og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme
kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i
mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader
i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet,
autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika).
Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.
migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der
du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet.
Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall
kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning,
hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.
parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i
hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming
og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og
depresjon.
sedativ: Avslappende, beroligende.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter.
Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via
gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel
fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler
legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet
vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som
hovedsakelig befinner seg i plasma.
Finn oss på Facebook