Fluanxol

Fluanxol Depot

Lundbeck

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A F01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N05A F01
Flupentiksol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av flupentiksol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Flupentiksol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at flupentiksol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 24.11.2016) er utarbeidet av Lundbeck AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 0,5 mg, 1 mg og 5 mg: Fluanxol: Hver tablett inneh.: Flupentiksoldihydroklorid tilsv. flupentiksol 0,5 mg, resp. 1 mg og 5 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg og 1 mg: Gult jernoksid (E 172). 5 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), paraoransje (E 110), titandioksid (E 171).


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: Fluanxol Depot: 1 ml inneh.: Cis(z)-flupentiksoldekanoat 100 mg, triglyserider av middels kjedelengde (fraksjonert kokosnøttolje).


Indikasjoner

Tabletter: Schizofreni og andre psykoser, spesielt i langtidsbehandlingen. Mani. Akutte psykoser. Adjuvans ved abstinenssymptomer hos alkoholikere og narkomane. Som adjuvans til pasienter med psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende depresjons- og angstfølelse. Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk utviklingshemming. Injeksjonsvæske: Vedlikeholdsbehandling av schizofreni og andre psykoser.

Dosering

Doseres individuelt. Tabletter: Doseres individuelt og tilpasses klinisk tilstand. I lave doser 1-2 mg kan Fluanxol gis som engangs døgndose, fortrinnsvis om morgenen. Ved høyere doser bør døgndosen fordeles på 2 doser daglig. Ved langvarig behandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt tatt nødvendig. Ved tendens til ekstrapyramidale bivirkninger ved schizofreni og andre psykoser, bør man gi tillegg av antiparkinsonmidler eller øke doseringen mer forsiktig, ev. fordele døgndosen på 3 doser daglig.
Schizofreni og andre psykoser hos voksne: Tabletter: Rolige, apatiske pasienter: Vanligvis 3 mg pr. dag ev. økning med 1 mg hver 2.-3. dag. Ved behov for doser over 10 mg daglig kan man øke med 5 mg f.eks. hver 2.-3. dag inntil effekt. Pasienter med mer uttalte produktive psykotiske symptomer og ev. moderat uro: Initialt 15-50 mg daglig. Vedlikeholdsdose vanligvis 3-15 mg daglig, men av og til vesentlig høyere.
Overgang fra oral til parenteral dosering: Injeksjonsvæsken gis hver 2. uke (alternativt hver 4. uke) i dose tilsvarende 4 ganger (alternativt 8 ganger) den orale dosen. Oral flupentiksol fortsettes den første uken, men i avtagende dose. For pasienter som bytter fra andre depotpreparater bør følgende være rettledende: 40 mg flupentiksoldekanoat ekvivalent med hhv. 25 mg flufenazindekanoat, 200 mg zuklopentiksoldekanoat og 50 mg haloperidoldekanoat.
Vedlikeholdsbehandling av schizofreni og andre psykoser: Injeksjonsvæske: Initialt vanligvis 20-100 mg i.m. Avhengig av den 1. injeksjonens effekt og varighet, senest etter 4 uker, gis neste injeksjon. Justering av dose og intervall må tilpasses det individuelle behov. Vanlig dose i vedlikeholdsbehandlingen er 20-200 mg i.m. hver 2.-4. uke. Pasienter med uttalte produktive psykotiske symptomer krever vanligvis høyeste dosering, eldre pasienter lavere. Alvorlige psykotiske symptomer kontrolleres vanligvis godt i løpet av 4-6 måneder. Dosen kan så reduseres.
Akutte psykoser og adjuvans ved abstinenssymptomer hos voksne alkoholikere og narkomane: Tabletter: 1. dose 4-8 mg. Deretter hurtig økning ut fra vurdering av symptomene ev. til ca. 100 mg daglig i få dager eller opptil 2 uker.
Mani hos voksne: Tabletter: 10-30 mg 1-4 ganger daglig. Respons på behandlingen avventes innen neste dose. Doseringsfrekvensen er høyest i starten av behandlingen (oftest 4 ganger daglig) og kan vanligvis reduseres i løpet av noen få dager til 3-2-1 gang daglig.
Som adjuvans til voksne pasienter med psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende depresjons- og angstfølelse: Tabletter: Initialt 1 mg daglig, ev. økning til 2-3 mg daglig. Ved tvangsnevroser og svære angstnevroser ev. økning til 5-6 mg daglig. Dosen bør reduseres hos eldre pasienter (0,5-1,5 mg daglig). Effekten inntrer vanligvis i løpet av 2-3 dager. Hvis ikke pasienten responderer etter 1 uke på maks. dose, skal preparatet seponeres.
Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk utviklingshemming hos voksne: Tabletter: Initialt 1 mg daglig, ev. økning til 4 mg daglig.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Sikkerhet og effekt hos barn er ikke undersøkt.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tabletter: Svelges med vann. Kan om nødvendig deles eller knuses. Injeksjonsvæske: Injiseres dypt i.m. i glutealregionen. Injeksjonsvolum over 2 ml fordeles på 2 injeksjonssteder.

Kontraindikasjoner

Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Sirkulatorisk kollaps. Malignt nevroleptikasyndrom. Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Malignt nevroleptikasyndrom (hypertermi, muskelrigiditet, endret bevissthet, pulsøkning og endring i blodtrykk) kan oppstå, men risikoen er muligens større med mer potente midler. Pasienter med organisk hjerneskade, mental retardasjon, opiat- og alkoholmisbruk er overrepresentert blant fatale tilfeller. Antipsykotisk behandling seponeres og intensiv symptomatisk behandling bør institueres. Dantrolen og bromokriptin kan ha effekt. Symptomene kan vedvare i mer enn 1 uke etter behandling med orale nevroleptika, og enda lenger ved bruk av depotformuleringer. Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med krampetilstander, alvorlig lever-, hjerte- og kretsløpslidelser, myasthenia gravis. Kan forverre og motvirke behandling av parkinsonisme. Forsiktighet ved risiko for trangvinkelglaukom og urinretensjon. Ved lave doser kan preparatet forsterke symptomer hos oppstemte eller hyperaktive pasienter. Blodstrykksfall, spesielt hos eldre, kan oppstå. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, spesielt i tidlig fase av behandlingen. Dosereduksjon og/eller antikolinerge antiparkinsonmidler bedrer ofte symptomene. Ved dosering med stor risiko for ekstrapyramidale symptomer kan kortvarig bruk av profylaktisk antiparkinsonmiddel forsvares. Pasienter på langtidsbehandling, spesielt de på høye doser, bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Tardive dyskinesier kan forekomme hos noen pasienter på langtidsbehandling. Dosereduksjon eller seponering anbefales. Ved lave doser må det utvises forsiktighet ved store urotilstander. Søvnløshet og uro kan oppstå, spesielt ved overgang fra sedativt antipsykotikum. Flupentiksol kan gi QT-forlengelse. Vedvarende QT-forlengelse kan øke risikoen for alvorlige arytmier. Flupentiksol bør derfor brukes med forsiktighet hos disponerte pasienter (med hypokalemi, hypomagnesemi eller genetisk disponering) og hos pasienter med hjerte-karsykdommer, f.eks. QT-forlengelse, bradykardi (<50 slag /minutt), nylig akutt hjerteinfarkt, ukompensert hjertesvikt eller hjertearytmier. Samtidig behandling med andre antipsykotika bør unngås. Venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose er rapportert ved bruk av antipsykotika, inkl. flupentiksoldekanoat. Langtidsvirkende depotantipsykotika bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre legemidler som kan gi benmargsdepresjon, da disse ikke kan fjernes raskt fra kroppen ved tilstander der dette kan være nødvendig. Det er sett 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger hos demente pasienter som bruker atypiske antipsykotika. Virkningsmekanismen er ukjent. Økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientgrupper. Flupentiksol bør brukes med forsiktighet ved risikofaktorer for hjerneslag. Observasjonsstudier viser at eldre med demens, som behandles med antipsykotika, har en liten økt risiko for død sammenlignet med de som ikke behandles. Dataene er utilstrekkelige til å kvantifisere risikoen, og årsaken til økt risiko er ukjent. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Tablettene inneholder laktose. Pasienter med arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke dette preparatet. Evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner kan påvirkes. Initialt må det derfor utvises forsiktighet inntil reaksjonen på behandlingen er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A F01
Kan øke den sedative effekten av alkohol, og effektene av barbiturater og andre CNS-depressiver. Samtidig bruk av høye doser antipsykotika og litium øker risikoen for nevrotoksisitet. Kan redusere effekten av levodopa og adrenerge legemidler. Samtidig bruk av metoklopramid øker risikoen for ekstrapyramidale bivirkninger. Kan øke serumnivåer av trisykliske antidepressiver, antiepileptika, antihypertensiver, betablokkere og antikoagulantia. Barbiturater og karbamazepin kan redusere serumnivå av antipsykotika. Antacida kan motvirke absorpsjon av antipsykotika. Kan påvirke insulin- og glukoseresponsen. Justering av den antidiabetiske behandling hos diabetikere kan være nødvendig. QT-forlengelse relatert til antipsykotika kan forsterkes av samtidig administrering av andre legemidler som forlenger QT-intervallet. Samtidig administrering bør unngås. Relevante klasser er: Antiarytmika klasse IA og III, visse antipsykotika, visse makrolider, visse antihistaminer, visse kinoloner. Andre enkeltstående legemidler (ikke nevnt ovenfor) kjent for å gi QT-forlengelse bør også unngås. Legemidler kjent for å gi elektrolyttforstyrrelser og legemidler kjent for å øke plasmakonsentrasjonen av flupentiksol bør brukes med forsiktighet pga. økt risiko for QT-forlengelse og alvorlige arytmier.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring ved bruk under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Høye doser i siste trimester kan medføre langvarige, men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art hos barnet. Atferdslære- og motoriske forstyrrelser kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko. Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. flupentiksol) under 3. trimester av svangerskapet kan få bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet, etter fødsel. Det er rapportert uro, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker og problemer med matinntak. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
Amming: Går over i morsmelk. Beregnet dose barnet får i seg er mindre enn 0,5% av den vektrelaterte dosen i mg/kg fra moren. Kan brukes under amming hvis fortsatt behandling vurderes som viktig. Det anbefales da at barnet observeres nøye.
Fertilitet: Dyrestudier har vist effekt på fertilitet hos hunnrotte ved høye doser. Hos mennesker er det rapportert reversible bivirkninger som hyperprolaktinemi, galaktoré, amenoré, nedsatt libido, erektil dysfunksjon og ejakulasjonssvikt.
Flupentiksol

Bivirkninger

Bivirkningene er for det meste doseavhengige. Frekvens og alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen og avtar ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, særlig i begynnelsen av behandlingen. I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres ved dosereduksjon og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig profylaktisk bruk av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler lindrer ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose eller, hvis mulig, seponering av flupentiksolbehandling anbefales. Ved vedvarende akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Nevrologiske: Somnolens, akatisi, hyperkinesi, hypokinesi. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær, urinretensjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, forstoppelse, oppkast, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud: Økt svette, kløe. Luftveier: Dyspne. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Tremor, dystoni, svimmelhet, hodepine. Psykiske: Søvnløshet, depresjon, nervøsitet, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, vektøkning. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Buksmerter, kvalme, flatulens. Hjerte/kar: Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, fotosensitivitet, dermatitt. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Tardive dyskinesier, dyskinesi, parkinsonisme, talevansker, kramper. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øye: Okulogyrisk krise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, agranulocytose. Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, galaktoré, amenoré. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, unormal glukosetoleranse. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptika syndrom. Øvrige: Seponeringssyndrom hos nyfødte. Sjeldne tilfeller av QT-intervall, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, torsades de pointes og plutselig død er rapportert. Seponeringssymptomer kan sees ved brå avslutning av behandlingen. Mest vanlige er kvalme, oppkast, anoreksi, diaré, snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet, angst og agitasjon. Vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og tremor kan også oppleves. Symptomene opptrer vanligvis innen 1-4 dager etter avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Somnolens, koma, ekstrapyramidale symptomer, kramper, sjokk, hyper- eller hypotermi. EKG-forandringer, QT-forlengelse, torsades de pointes, hjertestans og hjertearytmier er rapportert ved overdose og samtidig administrering av legemidler som påvirker hjertet.
Behandling: Symptomatisk. Beredskap for behandling av respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Adrenalin bør ikke brukes, da det kan resultere i ytterligere blodtrykksfall. Kramper kan behandles med diazepam og ekstrapyramidale symptomer med biperiden.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A F01

Egenskaper

Klassifisering: Lavdosenevroleptikum med hurtig innsettende effekt. Har i doser inntil 2 mg/døgn antidepressiv, anxiolytisk og aktiviserende effekt. I doser over 3 mg/døgn uttalt doseavhengig antipsykotisk og spesifikk dempende effekt, liten eller ingen uspesifikk sedativ-hypnogen effekt.
Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig gjennom blokade av sentrale monaminerge reseptorer, spesielt i det dopaminerge system. Høy affinitet til D1- og D2-reseptorer, α1-reseptorer, og 5-HT2-reseptorer. Injeksjonsvæske: Som et kombinert absorpsjons- og konverteringsdepot.
Absorpsjon: Injeksjonsvæske: Ved forestring med fettsyren, dekansyre, er flupentiksol omdannet til en lipofil substans, flupentiksoldekanoat, som i oljeoppløsning diffunderer langsomt til den omgivende vannfase. Deretter hydrolyseres stoffet, og den virksomme komponent flupentiksol frigjøres. Cmax 4-10 dager etter injeksjon. Virkningstid: 2-4 uker/dose. Tabletter: Cmax etter 4-5 timer. Biologisk tilgjengelighet ca. 40% etter peroral dosering.
Proteinbinding: Over 99%.
Fordeling: Vd ca. 14 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 35 timer. Lineær kinetikk. Steady state-plasmakonsentrasjon nås i løpet av ca. 7 dager.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Ingen metabolitter er psykofarmakologisk aktive.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces og urin.

Sist endret: 29.04.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

04.12.2013

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fluanxol, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg100 stk. (boks)
102017
Blå resept
-
136,20CSPC_ICON
1 mg100 stk. (boks)
102028
Blå resept
-
179,00CSPC_ICON
5 mg100 stk. (boks)
102039
Blå resept
-
608,90CSPC_ICON

Fluanxol Depot, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.)
590752
Blå resept
-
1832,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni: Unormal muskelspenning.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkinesi: Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.