Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Adrenerg:
Som virker med eller som adrenalin.
Agitasjon:
Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Agranulocytose:
Drastisk redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til pneumoni, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
Akatisi:
Rastløshet, angst, sterk indre uro og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).
Allergisk reaksjon:
Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon):
Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Angst (Engstelse):
Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Anoreksi:
Anoreksi er en medisinsk term for tap av matlyst/manglende appetitt. Anoreksi er et symptom og ikke en diagnose. Anoreksi må ikke forveksles med anorexia nervosa, som er en alvorlig spiseforstyrrelse/sykdom. Pga. at termen/symptomet anoreksi ofte brukes som kortform for anorexia nervosa er det viktig å skille mellom disse to ulike begrepene slik at misforståelser ikke oppstår.
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Legemiddel mot epilepsi.
Antihistamin:
Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
Antihypertensiv:
Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
Ataksi:
Koordinasjonsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.
Biotilgjengelighet:
Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Bradykardi:
Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.
Cerebrovaskulær:
Som gjelder hjernens blodkar.
CNS (Sentralnervesystemet):
Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
Demens:
Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Inflammasjon i huden.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Dysartri (Artikulasjonsvansker, Sløret tale):
Forstyrret evne til å tale tydelig.
Dysfagi (Svelgevansker):
Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.
Dyskinesi:
Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Dystoni:
Forandret eller unormal muskeltonus.
Ekstrapyramidale symptomer (EPS):
Sammensatt symptombilde som kan forårsakes av noen antipsykotiske legemidler, men som også kan oppstå som bivirkning av andre typer legemidler. Vanligste symptomer er ufrivillige og/eller ukontrollerte bevegelser, tremor og muskelkontraksjoner.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Galaktoré:
Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.
Gulsott (Ikterus):
Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hjerneslag (Slag, Slaganfall, Apopleksi, Cerebralt insult):
Plutselig tap av nervefunksjoner pga. et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning. Forårsakes ofte av en trombe i blodkarene i hjernen.
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Hjertestans (Hjertestopp):
Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hyperkinesi:
Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.
Hyperprolaktinemi:
Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.
Hypertoni:
Tilstand med høy tonus (muskelspenning).
Hypokinesi (Motorisk hypoaktivitet, Hypodynami):
Hemmede bevegelser.
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
Hypotoni:
Tilstand med lav tonus (muskelspenning).
I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukopeni (Leukocytopeni):
Unormalt redusert forekomst av leukocytter i blodet.
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst):
Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom, Malignt antipsykotikasyndrom, Antidopaminergt syndrom):
Syndrom med alvorlige symptomer (høy feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet, skjelving og tale- og svelgevansker) som kan forekomme ved bruk av antipsykotika (nevroleptika) som påvirker stoffet dopamin i hjernen. Sjelden og alvorlig tilstand som kan gi koma og være fatal.
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt:
En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
Myasthenia gravis:
Autoimmun lidelse som gir økt fatigue og muskelsvakhet.
Nøytropeni (Neutropeni):
Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
Okulogyr krise (OGC):
Dystonisk reaksjon karakterisert av et ufrivillig oppoverblikk med øynene.
Opioid:
Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.
Parenteral (Parenteralt):
Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis. Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming):
Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Noen legemidler som f.eks. opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) kan forårsake respirasjonsdepresjon som bivirkning.
Schizofreni:
Sykdom karakterisert ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.
Sedativ:
Avslappende, beroligende.
Slag/minutt (Slag pr. minutt, Pulsslag pr. minutt, Pulsslag/minutt, Slag i minuttet):
Pulsfrekvensen er antall pulsslag pr. minutt, og svarer normalt til hjerterytmen/-frekvensen. Hjerteslagenes hyppighet og regelmessighet kan derfor bedømmes ved at man teller pulsen, unntatt i tilfeller hvor hjertevirksomheten er svært uregelmessig. Pulsfrekvens i hvile (hvilepulsen) er hos friske voksne 50-80 slag pr. minutt
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
Lett grad av redusert bevissthet.
Steady state:
Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Takykardi:
Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
Torsades de pointes:
En sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.
Trisyklisk antidepressiv (TCA):
En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering):
Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.
Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt):
Overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.