Diovan

Angiotensin II-reseptorantagonist.

MIKSTUR, oppløsning 3 mg/ml: 1 ml inneh.: Valsartan 3 mg, sukrose, metylparahydroksybenzoat (E 218), kaliumsorbat (E 202), poloksamer (188), sitronsyre, natriumsitrat, propylenglykol, natriumhydroksid, saltsyre, renset vann.Sukkerholdig. Blåbærsmak.

TABLETTER, filmdrasjerte 40 mg, 80 mg, 160 mg og 320 mg: Hver tablett inneh.: Valsartan 40 mg, resp. 80 mg, 160 mg og 320 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 40 mg, 160 mg og 320 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 80 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Hypertensjon: Mikstur: Behandling av hypertensjon hos barn og ungdom 1-<18 år. Tabletter 40 mg: Behandling av hypertensjon hos barn og ungdom 6-<18 år. Tabletter 80 mg, 160 mg og 320 mg: Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne og hypertensjon hos barn og ungdom 6-<18 år. Nylig gjennomgått hjerteinfarkt: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Behandling av klinisk stabile voksne pasienter med symptomatisk hjertesvikt eller asymptomatisk venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon, etter et nylig (12 timer-10 dager) hjerteinfarkt. Hjertesvikt: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Behandling av symptomatisk hjertesvikt hos voksne når ACE-hemmere ikke tolereres, eller som tilleggsbehandling når betablokkere ikke tolereres og mineralkortikoidreseptorantagonister ikke kan brukes.

Dosering

Hypertensjon hos voksne: Tabletter 80 mg, 160 mg og 320 mg: Anbefalt dose er 80 mg 1 gang daglig. Maks. antihypertensiv effekt sees etter 4 uker. Hos pasienter hvor blodtrykket er utilstrekkelig kontrollert, kan daglig dose økes til 160 mg. Hvis behov for ytterligere reduksjon, kan daglig dose økes til maks. 320 mg. Kan gis sammen med andre antihypertensiver. Tilleggsbehandling med et diuretikum vil gi ytterligere blodtrykkssenkning.
Nylig gjennomgått hjerteinfarkt hos voksne: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Behandling kan initieres så tidlig som 12 timer etter et hjerteinfarkt. Etter en startdose på 20 mg 2 ganger daglig, bør dosen titreres til 40 mg, 80 mg og 160 mg 2 ganger daglig, i løpet av de påfølgende ukene. Generelt anbefales det at pasienten kommer opp i en dose på 80 mg 2 ganger daglig i løpet av de 2 første ukene, og videre opp til 160 mg 2 ganger daglig (maks. måldose) innen 3 måneder, basert på pasientens toleranse. Kan brukes sammen med andre legemidler etter et hjerteinfarkt, men anbefales ikke i kombinasjon med ACE-hemmere.
Hjertesvikt hos voksne: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Anbefalt startdose er 40 mg 2 ganger daglig. Dosen titreres deretter opp til 80 mg 2 ganger daglig og videre til 160 mg 2 ganger daglig, til høyest tolerert dose. Det bør vurderes om dosen samtidig administrert diuretika skal reduseres. Kan gis sammen med annen hjertesviktbehandling, men trippelkombinasjon med ACE-hemmer og betablokker eller kaliumsparende diuretikum anbefales ikke.
Hypertensjon hos barn og ungdom: For barn og ungdom som ikke klarer å svelge tabletter, anbefales bruk av mikstur. Systemisk eksponering og C_max er hhv. ca. 1,7 og 2,2 ganger høyere med mikstur enn med tabletter. Tabletter skal ikke gis til barn 1-5 år, og til pasienter med svelgevansker. Barn 1-<6 år: Mikstur: Startdose er 1 mg/kg 1 gang daglig. Volum av noen utvalgte doser er vist i tabellen nedenfor.

Barnets vekt	Valsartandose (1 mg/kg)	Volum av mikstur
10 kg	10 mg	3,5 ml
15 kg	15 mg	5 ml
20 kg	20 mg	6 ml
25 kg	25 mg	8,5 ml
30 kg	30 mg	10 ml

Høyere startdose på 2 mg/kg kan vurderes hvis raskere blodtrykkssenkning er nødvendig. Dosejustering bør baseres på blodtrykksrespons og toleranse opptil maks. dose på 4 mg/kg 1 gang daglig. Doser >4 mg/kg er ikke undersøkt. Ved 6 års alder anbefales bytte til dosering for barn mellom 6-17 år. Noen barn kan få høyere valsartandose enn høyest anbefalt dose for barn 6-17 år. Hvis dette tolereres godt, kan dosen beholdes under nøye overvåkning av blodtrykk og toleranse. Barn og ungdom 6-<18 år: Tabletter (alle styrker): Ved vekt ≥18 kg-<35 kg er startdosen 40 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til maks. 80 mg. Ved vekt ≥35 kg er startdosen 80 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til maks. 160 mg. Ved vekt ≥80 kg-≤160 kg er startdosen 80 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til maks. 320 mg. Dosejustering bør baseres på blodtrykksrespons og toleranse. Mikstur: Startdose er 20 mg (7 ml oppløsning) 1 gang daglig ved vekt <35 kg, og 40 mg (13 ml oppløsning) 1 gang daglig ved vekt ≥35 kg. Dosen kan justeres, basert på blodtrykksrespons, opptil maks. dose 40 mg (13 ml oppløsning) 1 gang daglig ved vekt <35 kg, og 80 mg (27 ml oppløsning) 1 gang daglig ved vekt ≥35 kg. For barn hvor behandling startet før 6 års alder, skal dosering for barn 1-<6 år følges. Bytte mellom tabletter og mikstur: Anbefales ikke med mindre klinisk nødvendig. Ved bytte bør dosen justeres iht. tabellen under og titreres videre basert på blodtrykksrespons og toleranse. Blodtrykket bør overvåkes nøye.

Tabletter	Mikstur
Valsartandose	Valsartandose som gis ved bytte	Volum
40 mg	20 mg	7 ml
80 mg	40 mg	13 ml
160 mg	80 mg	27 ml
320 mg	Bruk av mikstur er ikke anbefalt pga. stort miksturvolum	-

Dersom bytte fra mikstur til tabletter anses som klinisk nødvendig, bør først samme mg-dose gis. Deretter bør hyppig blodtrykksovervåkning utføres mht. potensiell underdosering. Dosen bør titreres ytterligere basert på blodtrykksrespons og toleranse.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase bør dosen ikke overstige 80 mg. Se også Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig hos voksne ved Cl_CR >10 ml/minutt eller hos barn 1-<18 år ved Cl_CR >30 ml/minutt. Bruk hos barn med Cl_CR <30 ml/minutt eller som gjennomgår dialyse anbefales ikke. Se også Forsiktighetsregler. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <1 år ikke fastslått. Behandling av hjertesvikt eller nylig hjerteinfarkt hos barn og ungdom <18 år anbefales ikke pga. manglende data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering: Dose bør tas til omtrent samme tidspunkt hver dag. Kan tas med eller uten mat. Mikstur: Tas oralt. Se pakningsvedlegg for ytterligere informasjon. Tabletter: Bør tas med et glass vann. Kan deles (delestrek).

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 320 mg

Merking 1:	NVR
Merking 2:	DC
Form:	Oval
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	8.0x18.0 mm
Offisiell farge:	Mørk grå-lilla
Farge:	Lysebrun
Informasjon fra legemiddelfirma:	Delestreken er kun for å lette delingen, som gjør det enklere å svelge tabletten, og ikke for å dele den i like doser.

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 80 mg

Merking 1:	NVR
Merking 2:	D-V
Form:	Rund
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	8.2x8.2 mm
Farge:	Lyserød
Informasjon fra legemiddelfirma:	Lys rød, rund tablett med delestrek på den ene siden. Tabletten er svakt buet med skåret kant. Den ene siden er merket ”D/V” og den andre siden er merket ”NVR”.

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 40 mg

Merking 1:	D O
Merking 2:	NVR
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	3.5x9.0 mm
Offisiell farge:	Gul
Farge:	Gul
Informasjon fra legemiddelfirma:	Gul, oval tablett med delestrek på den ene siden. Tabletten er svakt buet med skåret kant. Den ene siden er merket ”DO”, og den andre siden er merket ”NVR”.

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 160 mg

Merking 1:	NVR
Merking 2:	DX-DX
Form:	Oval
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	5.7x14.2 mm
Farge:	Oransje
Informasjon fra legemiddelfirma:	Grå-orange, oval tablett med delestrek på den ene siden. Tabletten er buet. Den ene siden er merket ”DX/DX” og den andre er merket ”NVR”.

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose og kolestase. Graviditet i 2. og 3. trimester. Samtidig bruk med aliskiren ved diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m²).

Forsiktighetsregler

Mikstur er ikke bioekvivalent med tabletter og bytte bør kun gjøres hvis klinisk nødvendig, se Dosering. Hyperkalemi: Samtidig bruk av legemidler som øker kaliumnivået anbefales ikke. Regelmessig kontroll av kaliumnivået anbefales. Natrium- og/eller væskemangel: Ved alvorlig hyponatremi og/eller væskemangel, f.eks. ved behandling med høye diuretikadoser, kan det i sjeldne tilfeller oppstå symptomatisk hypotensjon etter behandlingsstart. Natrium- og/eller væskemangel bør korrigeres før behandlingsstart. Nyrearteriestenose: Bør ikke brukes ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i én gjenværende nyre. Kortvarig behandling ved renovaskulær hypertensjon sekundært til unilateral nyrearteriestenose har ikke gitt signifikante forandringer i renal hemodynamikk, serumkreatinin eller urinstoff. Overvåkning anbefales. Nyretransplanterte: Erfaring mangler med sikker bruk. Primær hyperaldosteronisme: Bør ikke brukes. Hjertelidelser: Særskilt forsiktighet bør utvises ved aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Nyrer: Bør brukes med forsiktighet hos voksne med Cl_CR <10 ml/minutt og voksne som gjennomgår dialyse. Bruk hos barn med Cl_CR <30 ml/minutt eller som gjennomgår dialyse anbefales ikke. Hos barn med Cl_CR >30 ml/minutt bør nyrefunksjon og serumkalium overvåkes, spesielt ved tilstedeværelse av andre tilstander (feber, dehydrering) som kan svekke nyrefunksjonen. Lever: Forsiktighet bør utvises ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase. Hjerteinfarkt/-svikt: Ved nylig gjennomgått hjerteinfarkt anbefales ikke kombinasjon med ACE-hemmer. Forsiktighet bør utvises ved behandlingsstart etter et hjerteinfarkt eller hjertesvikt. Økt risiko for bivirkninger, spesielt hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), ved samtidig bruk av ACE-hemmer. Trippelkombinasjon med ACE-hemmer og betablokker har ikke vist klinisk fordel ved hjertesvikt, og anbefales ikke pga. økt bivirkningsrisiko. Trippelbehandling med ACE-hemmer og mineralkortikoidreseptorantagonist anbefales heller ikke. Disse kombinasjonene må kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. Hos pasienter hvor nyrefunksjonen er avhengig av aktiviteten til renin-angiotensin-aldosteronsystemet har behandling med ACE-hemmere vært assosiert med oliguri og/eller progressiv azotemi, samt i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt og/eller dødsfall. Bruk av valsartan kan være assosiert med svekket nyrefunksjon. Utredning av pasienter etter et hjerteinfarkt eller pasienter med hjertesvikt bør alltid inkludere kontroll av nyrefunksjonen. Bør ikke kombineres med ACE-hemmer ved diabetisk nefropati. Angioødem: Forsiktighet bør utvises ved angioødem i anamnesen. Behandlingen seponeres umiddelbart ved utvikling av angioødem, og skal ikke gjenopptas. Hjelpestoffer: Mikstur inneholder 0,3 g sakkarose/ml og bør tas i betraktning ved diabetes mellitus. Bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Mikstur inneholder metylparahydroksybenzoat og poloksamer (188), som kan gi hhv. allergiske reaksjoner (muligens forsinket) og bløt avføring. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet kan oppstå, og forsiktighet anbefales.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon med ACE-hemmere eller aliskiren anbefales ikke, pga. økt bivirkningsfrekvens av f.eks. hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan føre til økt kaliumnivå anbefales ikke. Regelmessig kontroll av kaliumnivået anbefales dersom samtidig bruk anses nødvendig. Samtidig bruk av NSAID kan svekke den antihypertensive effekten, samt gi økt risiko for forverring av nyrefunksjonen og økt kaliumnivå. Overvåkning ved behandlingsstart samt tilstrekkelig hydrering anbefales. Dersom samtidig bruk med litium er nødvendig, anbefales nøye overvåkning av serumlitiumnivåer. Risiko for litiumtoksisitet øker antagelig ytterligere hvis det i tillegg brukes et diuretikum. Ved samtidig bruk av hemmere av hepatiske opptakstransportører eller efflukstransportører, bør forsiktighet utvises ved oppstart eller seponering av disse.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.

Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Dersom graviditet konstateres, bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Fosterets kranium og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt angiotensin II-antagonister.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Anbefales ikke. Alternative behandlinger med bedre etablerte sikkerhetsprofiler under amming foretrekkes, særlig ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.

Fertilitet: Ingen uønskede effekter vist hos hann- og hunnrotter ved doser 6 × maks. anbefalt human dose.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens	Nøytropeni, redusert hematokrit, redusert hemoglobin, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Diaré, kvalme, magesmerte
Generelle
Mindre vanlige	Asteni, tretthet (fatigue)
Hjerte
Mindre vanlige	Hjertesvikt
Hud
Mindre vanlige	Angioødem
Ukjent frekvens	Bulløs dermatitt, kløe, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Overfølsomhetsreaksjoner inkl. serumsyke
Kar
Vanlige	Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Ukjent frekvens	Vaskulitt
Lever/galle
Ukjent frekvens	Forhøyede leverfunksjonsverdier inkl. økt serumbilirubin
Luftveier
Mindre vanlige	Hoste
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Myalgi
Nevrologiske
Vanlige	Postural svimmelhet, svimmelhet
Mindre vanlige	Hodepine, synkope
Nyre/urinveier
Vanlige	Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Mindre vanlige	Akutt nyresvikt, forhøyet serumkreatinin
Ukjent frekvens	Økt karbamid i blod
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Hyperkalemi
Ukjent frekvens	Hyponatremi, økt kalium i serum
Øre
Mindre vanlige	Vertigo

Se forøvrig fullstendige preparatomtaler, ettersom enkelte av ovennevnte bivirkninger kun er observert hos pasienter som bruker valsartan etter hjerteinfarkt/ved hjertesvikt, eller er observert med en annen hyppighet ved disse indikasjonene.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Kar	Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Nevrologiske	Postural svimmelhet, svimmelhet
Nyre/urinveier	Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, magesmerte
Generelle	Asteni, tretthet (fatigue)
Hjerte	Hjertesvikt
Hud	Angioødem
Luftveier	Hoste
Nevrologiske	Hodepine, synkope
Nyre/urinveier	Akutt nyresvikt, forhøyet serumkreatinin
Stoffskifte/ernæring	Hyperkalemi
Øre	Vertigo
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Nøytropeni, redusert hematokrit, redusert hemoglobin, trombocytopeni
Hud	Bulløs dermatitt, kløe, utslett
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjoner inkl. serumsyke
Kar	Vaskulitt
Lever/galle	Forhøyede leverfunksjonsverdier inkl. økt serumbilirubin
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi
Nyre/urinveier	Økt karbamid i blod
Stoffskifte/ernæring	Hyponatremi, økt kalium i serum

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Uttalt hypotensjon kan oppstå, og kan føre til redusert bevissthet, sirkulatorisk kollaps og/eller sjokk. Pasienten bør da legges i horisontal stilling og elektrolytt- og væsketilførsel bør gis raskt. Det er viktig å få stabilisert den sirkulatoriske tilstanden. Valsartan fjernes ikke ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes selektivt til AT₁-reseptorer og blokkerer alle fysiologisk relevante virkninger av angiotensin II. Reduserer blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Hos de fleste pasienter nås antihypertensiv effekt i løpet av 2 timer, og maks. blodtrykksreduksjon nås i løpet av 4-6 timer. Antihypertensiv effekt varer i minst 24 timer. Effekten opprettholdes ved langtidsbehandling. Inhiberer ikke ACE (kininase II) som omdanner angiotensin I til angiotensin II og degraderer bradykinin. Det forventes derfor ingen potensering av bradykininrelaterte bivirkninger som f.eks. tørrhoste. Brå seponering har ikke vært assosiert med rebound-hypertensjon eller andre bivirkninger.

Absorpsjon: Etter oral administrering nås C_max etter 2-4 timer. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet er 23%.

Proteinbinding: 94-97%, hovedsakelig til serumalbumin.

Fordeling: Vd: Ca. 17 liter.

Halveringstid: 6 timer.

Utskillelse: Hovedsakelig uforandret via galle og urin. Ved normal glomerulusfiltrasjon står renal clearance for ca. 30% av totalclearance.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Åpnet flaske er holdbar i 3 måneder ved oppbevaring <30°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Diovan, MIKSTUR, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
3 mg/ml	160 ml 093343		- -	142,60	C

Diovan, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
40 mg	28 stk. (blister) 018681	Blå resept Byttegruppe	84,50 (trinnpris 84,50)	C
80 mg	98 stk. (kalenderpakn.) 005932	Blå resept Byttegruppe	219,30 (trinnpris 219,30)	C
160 mg	98 stk. (kalenderpakn.) 005976	Blå resept Byttegruppe	275,70 (trinnpris 275,70)	C
320 mg	98 stk. (kalenderpakn.) 025444	Blå resept Byttegruppe	341,80 (trinnpris 341,80)	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 22.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Mikstur: 09.09.2019

Tabletter: 01.07.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ACE-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Cirrhose (Levercirrhose, Skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diabetisk nefropati (Diabetesnefropati): Nyreskader forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følelsans er vanlig, spesilet nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

GFR: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Oliguri (Lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

RAAS (Renin-angiotensin-aldosteronsystemet): En prosess som foregår i nyrene og er svært viktig i blodtrykksreguleringen og for salt- og vannreguleringen i kroppen.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Diovan

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 320 mg

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 80 mg

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 40 mg

Diovan «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 160 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC