Diovan

Novartis

Angiotensin II-reseptorantagonist.

ATC-nr.: C09C A03

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



MIKSTUR, oppløsning 3 mg/ml: 1 ml inneh.: Valsartan 3 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), kaliumsorbat (E 202), hjelpestoffer. Sukkerholdig. Blåbærsmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 40 mg, 80 mg, 160 mg og 320 mg: Hver tablett inneh.: Valsartan 40 mg, resp. 80 mg, 160 mg og 320 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 40 mg, 160 mg og 320 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 80 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypertensjon: Mikstur og tabletter 40 mg: Behandling av hypertensjon hos barn og ungdom 6-18 år. Tabletter 80 mg, 160 mg og 320 mg: Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne og hypertensjon hos barn og ungdom 6-18 år. Nylig gjennomgått hjerteinfarkt: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Behandling av klinisk stabile voksne pasienter med symptomatisk hjertesvikt eller asymptomatisk venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon, etter et nylig (12 timer-10 dager) hjerteinfarkt. Hjertesvikt: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Behandling av symptomatisk hjertesvikt hos voksne når ACE-hemmere ikke tolereres, eller som tilleggsbehandling når betablokkere ikke tolereres og mineralkortikoidreseptorantagonister ikke kan brukes.

Dosering

Hypertensjon hos voksne: Tabletter 80 mg, 160 mg og 320 mg: Anbefalt dose er 80 mg 1 gang daglig. Maks. antihypertensiv effekt sees etter 4 uker. Hos pasienter hvor blodtrykket ikke er tilstrekkelig kontrollert, kan daglig dose økes til 160 mg. Hvis behov for ytterligere reduksjon, kan daglig dose økes til maks. 320 mg. Kan gis sammen med andre antihypertensiver. Tilleggsbehandling med et diuretikum vil gi ytterligere blodtrykkssenkning.
Nylig gjennomgått hjerteinfarkt hos voksne: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Behandling kan initieres så tidlig som 12 timer etter et hjerteinfarkt. Etter en startdose på 20 mg 2 ganger daglig, bør dosen titreres til 40 mg, 80 mg og 160 mg 2 ganger daglig, i løpet av de påfølgende ukene. Generelt anbefales det at pasienten kommer opp i en dose på 80 mg 2 ganger daglig i løpet av de 2 første ukene, og videre opp til 160 mg 2 ganger daglig (maks. måldose) innen 3 måneder, basert på pasientens toleranse. Kan brukes sammen med andre legemidler etter et hjerteinfarkt, men anbefales ikke i kombinasjon med ACE-hemmere.
Hjertesvikt hos voksne: Tabletter 40 mg, 80 mg og 160 mg: Anbefalt startdose er 40 mg 2 ganger daglig. Dosen titreres deretter opp til 80 mg 2 ganger daglig og videre til 160 mg 2 ganger daglig, til den høyeste dosen som tolereres av pasienten. Det bør vurderes om dosen samtidig administrert diuretika skal reduseres. Kan gis sammen med annen hjertesviktbehandling, men trippelkombinasjon med en ACE-hemmer og en betablokker eller et kaliumsparende diuretikum anbefales ikke.
Hypertensjon hos barn og ungdom 6-18 år: Tabletter (alle styrker): Ved vekt ≥18 kg-<35 kg er startdosen 40 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til maks. 80 mg. Ved vekt ≥35 kg er startdosen 80 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til maks. 160 mg. Ved vekt ≥80 kg-≤160 kg er startdosen 80 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til maks. 320 mg. Dosen bør justeres etter blodtrykksrespons. Mikstur: For barn og ungdom som ikke klarer å svelge tabletter, er bruk av mikstur anbefalt. Systemisk eksponering og Cmax er hhv. ca. 1,7 og 2,2 ganger høyere med mikstur sammenlignet med tabletter. Startdose: Valsartan 20 mg (7 ml oppløsning) 1 gang daglig for barn og ungdom <35 kg, og 40 mg (13 ml oppløsning) 1 gang daglig for barn og ungdom ≥35 kg. Dosen kan justeres, og dette bør være basert på blodtrykksresponsen, opptil en maks. dose på valsartan 40 mg (13 ml oppløsning) 1 gang daglig for barn og ungdom <35 kg, og valsartan 80 mg (27 ml oppløsning) 1 gang daglig for barn og ungdom ≥35 kg. Bytte mellom tabletter og mikstur anbefales ikke hvis ikke klinisk nødvendig. Dersom bytte fra tabletter til mikstur anses klinisk nødvendig, bør valsartandosen justeres som beskrevet i tabellen under og blodtrykket bør overvåkes nøye. Dosen bør titreres basert på blodtrykksrespons og toleranse.

Tabletter

Mikstur

 

Valsartandose

Valsartandose som gis ved bytte

Volum

40 mg

20 mg

7 ml

80 mg

40 mg

13 ml

160 mg

80 mg

27 ml

320 mg

Bruk av mikstur er ikke anbefalt pga. stort miksturvolum

-

Dersom bytte fra mikstur til tabletter anses som klinisk nødvendig, bør først samme mg-dose gis. Deretter bør hyppig blodtrykksmonitorering utføres mht. potensiell underdosering. Dosen bør titreres ytterligere basert på blodtrykksrespons og toleranse.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase bør dosen ikke overstige 80 mg. Se også Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig hos voksne ved ClCR >10 ml/minutt eller hos barn 6-18 år ved ClCR >30 ml/minutt. Bruk hos barn med ClCR <30 ml/minutt eller som gjennomgår dialyse er ikke anbefalt. Se også Forsiktighetsregler. Barn: Anbefales ikke til barn <6 år pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Behandling av hjertesvikt eller nylig hjerteinfarkt hos barn og ungdom <18 år er ikke anbefalt pga. manglende data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Dose bør tas til omtrent samme tidspunkt hver dag. Kan tas med eller uten mat. Mikstur: Tas oralt. Se pakningsvedlegg for ytterligere informasjon. Tabletter: Bør tas med et glass vann. Kan knuses. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose og kolestase. Graviditet i 2. og 3. trimester. Samtidig bruk med aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Mikstur er ikke bioekvivalent med tabletter og pasienten bør kun bytte dersom klinisk nødvendig, se Dosering. Samtidig bruk av legemidler som øker kaliumnivået anbefales ikke. Regelmessig kontroll av kaliumnivået anbefales. Ved alvorlig hyponatremi og/eller væskemangel, f.eks. ved behandling med høye doser diuretika, kan det i sjeldne tilfeller oppstå symptomatisk hypotensjon etter behandlingsstart. Natrium- og/eller væskemangel bør korrigeres før behandlingsstart. Bør ikke brukes hos pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose i én gjenværende nyre. Kortvarig behandling med valsartan hos pasienter med renovaskulær hypertensjon sekundært til unilateral nyrearteriestenose har ikke gitt signifikante forandringer i renal hemodynamikk, serumkreatinin eller urinstoff. Monitorering anbefales. Det foreligger ingen erfaring med sikker bruk hos nyretransplanterte. Bør ikke brukes ved primær hyperaldosteronisme. Særskilt forsiktighet bør utvises ved aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Bør brukes med forsiktighet hos voksne pasienter med ClCR <10 ml/minutt og voksne pasienter som gjennomgår dialyse. Bruk hos barn med ClCR <30 ml/minutt eller som gjennomgår dialyse er ikke anbefalt. Hos barn med ClCR >30 ml/minutt bør nyrefunksjon og serumkalium monitoreres, spesielt ved tilstedeværelse av andre tilstander (feber, dehydrering) som kan svekke nyrefunksjonen. Forsiktighet bør utvises ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase. Ved nylig gjennomgått hjerteinfarkt anbefales det ikke å kombinere med en ACE-hemmer. Forsiktighet bør utvises ved oppstartsbehandling etter et hjerteinfarkt eller hjertesvikt. Økt risiko for bivirkninger, spesielt hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), ved samtidig bruk av en ACE-hemmer. Trippelkombinasjon med en ACE-hemmer og en betablokker har ikke vist klinisk fordel ved hjertesvikt, og anbefales ikke da risiko for bivirkninger er økt. Trippelbehandling med en ACE-hemmer og en mineralkortikoidreseptorantagonist er heller ikke anbefalt. Disse kombinasjonene må kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. Hos pasienter hvor nyrefunksjonen er avhengig av aktiviteten til renin-angiotensin-aldosteronsystemet har behandling med ACE-hemmere vært assosiert med oliguri og/eller progressiv azotemi, samt i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt og/eller dødsfall. Bruk av valsartan kan være assosiert med svekket nyrefunksjon. Utredning av pasienter etter et hjerteinfarkt eller pasienter med hjertesvikt bør alltid inkludere kontroll av nyrefunksjonen. Bør ikke brukes samtidig med en ACE-hemmer hos pasienter med diabetisk nefropati. Forsiktighet bør utvises ved angioødem i anamnesen. Seponeres umiddelbart ved utvikling av angioødem, og behandlingen skal ikke gjenopptas. Svimmelhet og tretthet kan oppstå, og forsiktighet ved bilkjøring eller betjening av maskiner anbefales. Mikstur inneholder 0,3 g sakkarose/ml og bør tas i betraktning ved diabetes mellitus. Pasienter med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke bruke mikstur pga. innholdet av sakkarose. Mikstur inneholder metylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinket), og poloksamer (188) som kan gi bløt avføring.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C09C A03
Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon med ACE-hemmere eller aliskiren er ikke anbefalt da dette er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan føre til økt kaliumnivå anbefales ikke. Regelmessig kontroll av kaliumnivået anbefales dersom samtidig bruk anses nødvendig. Samtidig bruk av NSAID kan svekke den antihypertensive effekten, samt gi økt risiko for forverring av nyrefunksjonen og økt kaliumnivå. Monitorering i begynnelsen av behandlingen samt tilstrekkelig hydrering anbefales. Dersom samtidig bruk med litium er nødvendig, anbefales nøye monitorering av serumlitiumnivåene. Risikoen for litiumtoksisitet øker antagelig ytterligere hvis det i tillegg brukes et diuretikum. Ved samtidig bruk av hemmere av hepatiske opptakstransportører eller efflukstransportører, bør forsiktighet utvises ved oppstart eller seponering av disse.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Dersom graviditet konstateres, bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Fosterets kranium og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd dersom fosteret er eksponert i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt angiotensin II-antagonister.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Anbefales ikke. Alternative behandlinger med bedre etablerte sikkerhetsprofiler under amming er å foretrekke, særlig ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.
Fertilitet: Ingen uønskede effekter vist hos hann- og hunnrotter ved doser 6 × maks. anbefalt human dose.
Valsartan

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon. Nevrologiske: Svimmelhet, postural svimmelhet. Nyre/urinveier: Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, magesmerter. Hjerte/kar: Hjertesvikt. Hud: Angioødem. Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Hodepine, synkope. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, forhøyet serumkreatinin. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Øre: Vertigo. Øvrige: Tretthet (fatigue), asteni. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Redusert hematokrit, redusert hemoglobin, nøytropeni, trombocytopeni. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Bulløs dermatitt, utslett, kløe. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. serumsyke. Lever/galle: Forhøyede leverfunksjonsverdier, inkl. økt serumbilirubin. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nyre/urinveier: Økt urinstoff. Stoffskifte/ernæring: Økt serumkalium, hyponatremi. Se forøvrig fullstendige preparatomtaler, ettersom enkelte av ovennevnte bivirkninger kun er observert hos pasienter som bruker valsartan etter hjerteinfarkt/ved hjertesvikt, eller er observert med en annen hyppighet ved disse indikasjonene.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Uttalt hypotensjon kan oppstå, noe som kan føre til redusert bevissthet, sirkulatorisk kollaps og/eller sjokk. Pasienten bør da legges i horisontal stilling og elektrolytt- og væsketilførsel bør gis raskt. Det er viktig å få stabilisert den sirkulatoriske tilstanden. Valsartan fjernes ikke ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C09C A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes selektivt til AT1-reseptorer og blokkerer alle fysiologisk relevante virkninger av angiotensin II. Reduserer blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Hos de fleste pasienter oppnås antihypertensiv effekt i løpet av 2 timer, og maks. blodtrykksreduksjon oppnås i løpet av 4-6 timer. Antihypertensiv effekt varer i minst 24 timer. Effekten opprettholdes ved langtidsbehandling. Inhiberer ikke ACE (kininase II) som omdanner angiotensin I til angiotensin II og degraderer bradykinin. Det forventes derfor ingen potensering av bradykininrelaterte bivirkninger som f.eks. tørrhoste. Brå seponering har ikke vært assosiert med «rebound»-hypertensjon eller andre bivirkninger.
Absorpsjon: Etter oral administrering oppnås Cmax etter 2-4 timer. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet er 23%.
Proteinbinding: 94-97%, hovedsakelig til serumalbumin.
Fordeling: Vd: Ca. 17 liter.
Halveringstid: 6 timer.
Utskillelse: Hovedsakelig uforandret via galle og urin. Ved normal glomerulusfiltrasjon står renal clearance for ca. 30% av totalclearance.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Åpnet flaske er holdbar i 3 måneder ved oppbevaring <30°C.

Sist endret: 04.06.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

27.04.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Diovan, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3 mg/ml160 ml
093343
-
-
123,10CSPC_ICON

Diovan, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg28 stk. (blister)
018681
Blå resept
Byttegruppe
130,00 (trinnpris 81,90)CSPC_ICON
80 mg98 stk. (kalenderpakn.)
005932
Blå resept
Byttegruppe
373,50 (trinnpris 223,20)CSPC_ICON
160 mg98 stk. (kalenderpakn.)
005976
Blå resept
Byttegruppe
440,60 (trinnpris 282,40)CSPC_ICON
320 mg98 stk. (kalenderpakn.)
025444
Blå resept
Byttegruppe
760,90 (trinnpris 349,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cirrhose: Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diabetisk nefropati (diabetesnefropati): Nyreskader forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følelsans er vanlig, spesilet nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri: Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde &lt;500 ml/døgn.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.