Diovan Comp

Novartis

Angiotensin II-reseptorantagonist og diuretikum.

ATC-nr.: C09D A03

  

  Hydroklortiazid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C03A A03
Hydroklortiazid
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 1 213,693584 kg
Miljørisiko: Bruk av hydroklortiazid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Hydroklortiazid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Hydroklortiazid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 C09C A03
Valsartan
 
PNEC: 560 μg/liter
Salgsvekt: 5 830,789862 kg
Miljørisiko: Bruk av valsartan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Valsartan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Valsartan brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 31.08.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 80 mg/12,5 mg, 160 mg/12,5 mg, 160 mg/25 mg, 320 mg/12,5 mg og 320 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Valsartan 80 mg, resp. 160 mg, 160 mg, 320 mg og 320 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, resp. 12,5 mg, 25 mg, 12,5 mg og 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 80/12,5: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 160/12,5: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 160/25: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 320/12,5: Rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 320/25: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne. Indisert hos pasienter hvor blodtrykket ikke er tilstrekkelig kontrollert med valsartan eller hydroklortiazid monoterapi.

Dosering

Anbefalt dose: 1 tablett daglig. Individuell dosetitrering med de enkelte komponenter anbefales. Når det anses klinisk hensiktsmessig kan skifte fra monoterapi til fast kombinasjon vurderes. Den kliniske responsen bør evalueres etter oppstart av behandlingen. Dersom blodtrykket fremdeles ikke er tilstrekkelig kontrollert, kan dosen av én av komponentene økes til en maks. dose på 320/25 mg. Maks. antihypertensiv effekt observeres innen 4-8 uker. Dersom ikke relevant blodtrykkssenkende tilleggseffekt oppnås med 320/25 mg etter 8 uker, bør behandling med et ytterligere eller et alternativt antihypertensiv vurderes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Valsartandosen bør ikke overstige 80 mg ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (glomerulær filtrasjonshastighet (GFR) ≥30 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Bør tas til samme tid hver dag, vanligvis om morgenen. Svelges sammen med et glass vann. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre sulfonamidderivater. Graviditet i 2. og 3. trimester. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose og kolestase. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt), anuri. Refraktær hypokalemi, hyponatremi, hyperkalsemi og symptomatisk hyperurikemi. Samtidig bruk med aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Tiazider øker renal utskillelse av kalium. Forsiktighet må derfor utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker kaliumnivået. Regelmessig kontroll av serumkalium anbefales. Behandling med tiazider er assosiert med hyponatremi, hypokloremisk alkalose, hypomagnesemi og hyperkalsemi. Uttalt hyperkalsemi kan være tegn på skjult hyperparatyreoidisme. Tiaziddiuretika bør seponeres før det utføres tester av paratyreoidfunksjonen. Regelmessig kontroll av serumelektrolytter anbefales. Pasienter som behandles med tiazider bør observeres med tanke på kliniske symptomer på væske- eller elektrolyttforstyrrelser (tørr munn, tørste, svakhet, letargi, søvnighet, rastløshet, muskelsmerter/kramper, slapp muskulatur, hypotensjon, oliguri, takykardi, kvalme eller oppkast). Ved alvorlig hyponatremi og/eller væskemangel, f.eks. ved behandling med høye doser diuretika, kan det i sjeldne tilfeller oppstå symptomatisk hypotensjon etter behandlingsstart. Elektrolytt- og/eller væskemangel bør korrigeres før behandlingsstart. Tiazider bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom siden små forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen kan medføre hepatisk koma. Bør ikke brukes hos pasienter hvor nyrefunksjonen er avhengig av aktiviteten til renin-angiotensin-aldosteronsystemet, siden behandling med ACE-hemmere er assosiert med oliguri og/eller progressiv azotemi, samt i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt og/eller død. Ved vurdering av pasienter med hjertesvikt eller pasienter som har hatt hjerteinfarkt, bør undersøkelse av nyrefunksjon alltid inkluderes. Bør ikke brukes hos pasienter med unilateral eller bilateral nyrearteriestenose eller unilateral stenose med én gjenværende nyre. Det foreligger ingen erfaring med bruk hos nyretransplanterte, og bør derfor ikke brukes hos disse. Bør ikke brukes ved primær hyperaldosteronisme. Særskilt forsiktighet bør utvises ved aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Regelmessig kontroll av serumkalium, -kreatinin og urinsyrenivå anbefales ved bruk hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved angioødem i anamnesen. Seponeres umiddelbart ved utvikling av angioødem, og behandlingen skal ikke gjenopptas. Tiazider kan forverre eller aktivere systemisk lupus erythematosus. Tiazider kan påvirke glukosetoleransen, øke serumnivå av kolesterol, triglyserider og urinsyre. Dosejustering av antidiabetikum kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet. Hydroklortiazid har vært forbundet med en idiosynkratisk reaksjon som resulterer i akutt forbigående nærsynthet og akutt trangvinkelglaukom (akutt innsettende redusert synsskarphet eller okulær smerte). Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan føre til permanent synstap. Hydroklortiazid seponeres raskt, og umiddelbar medisinsk eller kirurgisk behandling må vurderes om det intraokulære trykket forblir ukontrollert. Tidligere sulfonamid- eller penicillinallergi kan øke risikoen for utvikling av akutt trangvinkelglaukom. Forsiktighet bør utvises ved tidligere overfølsomhetsreaksjoner overfor andre angiotensin II-reseptorantagonister. Overfølsomhetsreaksjoner overfor hydroklortiazid er mer sannsynlig ved allergi og astma. Det anbefales å avbryte behandlingen dersom fotosensibiliseringsreaksjoner oppstår. Dersom det er nødvendig å reintrodusere diuretikumet, anbefales det å beskytte områder som eksponeres for sol eller kunstige UVA-stråler. Svimmelhet og tretthet kan oppstå, og forsiktighet ved bilkjøring eller betjening av maskiner anbefales.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C09D A03
Samtidig administrering av litium med ACE-hemmere, angiotensin II‑reseptorantagonister eller tiazider er rapportert å gi reversible økninger i serumkonsentrasjonene av litium og toksisitet. Siden renal clearance av litium reduseres av tiazider, kan risikoen for litiumtoksisitet antagelig økes ytterligere ved behandling med preparatet. Monitorering av litiumkonsentrasjoner anbefales. Kan øke den hypotensive effekten av andre antihypertensiver. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon med ACE-hemmere eller aliskiren er ikke anbefalt da dette er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger, som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Samtidig bruk av kaliumtilskudd, kaliumsparende diuretika, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan føre til økt kaliumnivå anbefales ikke. Dersom et legemiddel som påvirker kaliumnivået anses nødvendig, anbefales kontroll av kaliumnivået. Ved samtidig bruk av hemmere av hepatiske opptakstransportører eller efflukstransportører, bør forsiktighet utvises ved oppstart eller seponering av disse. Ved samtidig bruk av legemidler som påvirker serumkaliumnivået bør kaliumnivået kontrolleres. Regelmessig kontroll av serumkalium samt EKG anbefales ved samtidig bruk av legemidler som påvirkes av endringer i serumkalium, samt legemidler som induserer torsades de pointes, spesielt klasse IA og III antiarytmika, og noen antipsykotika. Forsiktighet bør utvises ved langvarig bruk av legemidler som påvirker serumnivå av natrium, da den hyponatremiske effekten kan forsterkes ved samtidig bruk av antidepressiver, antipsykotika, antiepileptika mfl. Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan føre til digitalisinduserte hjertearytmier. Administrering av tiazider sammen med vitamin D eller kalsiumsalter kan potensere økning av serumkalsium. Samtidig bruk av tiaziddiuretika med kalsiumsalter kan medføre hyperkalsemi ved f.eks. hyperparatyreoidisme, maligniteter eller vitamin D-medierte tilstander ved å øke tubulær reabsorpsjon av kalsium. Samtidig bruk av betablokkere og tiazider kan øke risikoen for hyperglykemi. Tiazider kan øke den hyperglykemiske effekten av diazoksid. Tiaziddiuretika kan endre glukosetoleransen, og dosejustering av perorale antidiabetika samt insulin kan være nødvendig. Hydroklortiazid kan øke urinsyrenivået, og dosejustering av visse giktmidler som probenecid, sulfinpyrazon og allopurinol kan være nødvendig. Bruk av tiazider kan øke insidensen av hypersensitivitetsreaksjoner mot allopurinol, øke risikoen for bivirkninger forårsaket av amantadin, og redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler, samt potensere deres myelosuppressive effekter. Samtidig behandling med ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og urinsyregiktlignende komplikasjoner. Effekten av katekolaminer/pressorstoffer kan reduseres ved samtidig bruk. Det er rapportert om hemolytisk anemi ved samtidig bruk av hydroklortiazid og metyldopa. Antikolinerge legemidler og andre legemidler som påvirker gastrointestinal mobilitet, kan øke biotilgjengeligheten av tiazider. Motsatt forventes prokinetiske legemidler som cisaprid å redusere biotilgjengeligheten av tiazider. Absorpsjonen av tiazider reduseres av kolestyramin og kolestipol. Samtidig administrering av NSAID kan svekke den antihypertensive effekten av angiotensin-II-antagonister, samt gi økt risiko for forverring av nyrefunksjon og økt kaliumnivå. Monitorering av nyrefunksjonen i begynnelsen av behandlingen, samt sørge for at pasienten er tilstrekkelig hydrert, anbefales. Samtidig hypovolemi kan indusere akutt nyresvikt. Tiazider potenserer virkningen av muskelrelakserende midler, som kurarederivater. Samtidig bruk av tiazider med andre substanser med blodtrykksenkende effekt som alkohol, barbiturater eller narkotika, kan potensere ortostatisk hypotensjon. Samtidig bruk av hydroklortiazid og karbamazepin kan føre til hyponatremi. Ved diuretikaindusert dehydrering er det økt risiko for akutt nyresvikt, spesielt ved høye doser av jod-preparater.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Dersom graviditet konstateres, bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Fosterets kranium og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd dersom fosteret er eksponert i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt angiotensin II-antagonister.
Amming: Ukjent om valsartan utskilles i morsmelk. Hydroklortiazid utskilles i morsmelk. Anbefales derfor ikke under amming. Alternative behandlinger med bedre etablerte sikkerhetsprofiler er å foretrekke, særlig ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.
Valsartan|Hydroklortiazid

Bivirkninger

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypotensjon. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Parestesier. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øre: Tinnitus. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Tretthet (fatigue). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Luftveier: Ikke-kardialt lungeødem. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, synkope. Nyre/urinveier: Redusert nyrefunksjon. Undersøkelser: Økning i serum urinsyre, serumbilirubin og serumkreatinin, hypokalemi, hyponatremi, forhøyet urinstoff, nøytropeni. Bivirkninger som tidligere er rapportert med én av de ulike komponentene kan være potensielle bivirkninger også ved behandling med Diovan Comp, selv om de ikke er sett i kliniske studier eller etter markedsføring. Se for øvrig preparatomtaler for preparater med innhold av kun valsartan eller hydroklortiazid.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering med valsartan kan føre til uttalt hypotensjon som kan medføre redusert bevissthet, sirkulatorisk kollaps og/eller sjokk. Pasienten bør da legges i horisontal stilling og elektrolytt- og væsketilførsel bør gis raskt. Overdosering med hydroklortiazidkomponenten kan medføre kvalme, søvnighet, hypovolemi og elektrolyttforstyrrelser assosiert med hjertearytmier og muskelkramper. Behandling avhenger av tidspunkt for inntak, type og alvorlighetsgrad av symptomene. Det er viktig å få stabilisert den sirkulatoriske tilstanden. Valsartan fjernes ikke ved hemodialyse. Eliminasjonen av tiazider kan økes ved dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For hydroklortiazid C03A A03 og valsartan C09C A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Valsartan bindes selektivt til AT1-reseptorer og blokkerer alle fysiologisk relevante virkninger av angiotensin II. Hydroklortiazid øker diuresen med påfølgende reduksjon av plasmavolumet, økning i plasmareninaktivitet, økning i aldosteronsekresjon og redusert serumkalium. Samtidig administrering av valsartan vil reversere kaliumtapet assosiert med tiazider. Med valsartanbehandling oppnås antihypertensiv effekt innen eller i løpet av 2 timer hos de fleste pasienter og maks. blodtrykksreduksjon oppnås i løpet av 4-6 timer og varer i minst 24 timer. Effekten opprettholdes ved langtidsbehandling. Valsartan reduserer blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Kombinert med hydroklortiazid oppnås en signifikant tilleggsreduksjon av blodtrykket. Valsartan inhiberer ikke ACE (kininase II) som omdanner angiotensin I til angiotensin II og degraderer bradykinin. Det forventes derfor ingen potensering av bradykininrelaterte bivirkninger som f.eks. tørrhoste.
Absorpsjon: Valsartan: Cmax oppnås etter 2-4 timer. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet er 23%. Hydroklortiazid: Tmax ca. 2 timer. Absolutt biotilgjengelighet er 70%.
Proteinbinding: Valsartan: 94-97%, hovedsakelig til serumalbumin. Hydroklortiazid: 40-70%, hovedsakelig til serumalbumin.
Fordeling: Valsartan: Vd ca. 17 liter. Hydroklortiazid: Vd 4-8 liter/kg.
Halveringstid: Valsartan: 6 timer. Hydroklortiazid: 6-15 timer.
Utskillelse: Valsartan: Hovedsakelig uforandret via feces og urin. Ved normal glomerulusfiltrasjon står renal clearance for ca. 30% av total clearance. Hydroklortiazid: >95% utskilles uforandret i urinen.

Sist endret: 04.06.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.04.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Diovan Comp, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
80 mg/12,5 mg98 stk. (kalenderpakn.)
436030
Blå resept
Byttegruppe
438,30 (trinnpris 229,00)CSPC_ICON
160 mg/12,5 mg98 stk. (kalenderpakn.)
022708
Blå resept
Byttegruppe
547,30 (trinnpris 279,80)CSPC_ICON
160 mg/25 mg98 stk. (kalenderpakn.)
013767
Blå resept
Byttegruppe
612,80 (trinnpris 301,00)CSPC_ICON
320 mg/12,5 mg98 stk. (kalenderpakn.)
092769
Blå resept
Byttegruppe
1058,40 (trinnpris 424,80)CSPC_ICON
320 mg/25 mg98 stk. (kalenderpakn.)
092787
Blå resept
Byttegruppe
1189,40 (trinnpris 436,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatisk koma (leverkoma, coma hepaticum): Et syndrom som kjennetegnes av svikt i det sentrale nervesystemet i forbindelse med leversvikt. Symptomer er blant annet tretthet og forvirring som ofte forverres til koma, skjelvende hender, øye- og muskelrykninger.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nærsynthet (myopi): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.