Dexametason Abcur

Glukokortikoid.

TABLETTER 1 mg og 4 mg: Hver tablett inneh.: Deksametason 1 mg, resp. 4 mg, laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Tilstander der antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt av kortikosteroider er ønskelig, spesielt ved kortvarig intensiv behandling. Cerebralt ødem eller økt intrakranielt trykk pga. hjernetumor. Til behandling av brystkreft, ovariekreft, prostatakreft eller testikkelkreft når effekten av kortikosteroider er ønskelig. Profylakse mot kvalme indusert av emetogen kjemoterapi. Diagnostisk test av hypofyse- og binyrebarkfunksjonen.

Dosering

Dosen bør titreres iht. individuell respons og sykdommens alvorlighetsgrad. For å minimere bivirkninger bør laveste effektive dose brukes. Startdose er 0,5-8 mg daglig, avhengig av sykdommen som behandles. Ved mer alvorlige medisinske tilstander kan dose >8 mg kreves. Startdosen kan opprettholdes eller justeres inntil tilfredsstillende effekt.
Tilstander der antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt av kortikosteroider er ønskelig: Startdose er vanligvis 1-4 mg pr. dag i noen få dager opptil 1 uke. Ved alvorlige akutte tilfeller kan opptil 8 mg gis i noen få dager. Ved oppnådd effekt reduseres dosen gradvis med 1-2 mg hver 3. dag til egnet vedlikeholdsdose, vanligvis 1-2 mg pr. dag.
Cerebralt ødem eller økt intrakranielt trykk pga. hjernetumor: I alvorlige tilfeller av cerebralt ødem eller økt intrakranielt trykk pga. tumor, starter behandlingen med i.v. administrering av glukokortikoider og ved bedring endres behandlingen til peroral bruk av 4-16 mg deksametason daglig. Ved lettere tilfeller er peroral administrering av 2-8 mg tilstrekkelig.
Behandling av brystkreft, ovariekreft, prostatakreft eller testikkelkreft: Startdose er vanligvis 8-16 mg. Vedlikeholdsdose er 4-12 mg.
Profylakse mot kvalme indusert av emetogen kjemoterapi: Som profylakse og behandling ved cytostatikaindusert kvalme gis 8 mg peroralt dagen før planlagt cytostatikabehandling, ved behandlingsstart 8-12 mg i.v., deretter 16-24 mg peroralt daglig i totalt 2 dager.
Diagnostisk test av hypofyse- og binyrebarkfunksjonen: Hemming av hypofyse- og binyrebarkfunksjonen: 1-4 mg daglig. Daglig dose skal fordeles på 2-4 doser i løpet av dagen, og den siste skal gis som sen kveldsdose. Test av hemming av hypofyse- og binyrebarkfunksjonen: Vanligvis en enkeltdose på 2 mg gitt kl. 23.00-00.00 om kvelden, og en blodprøve tas kl. 8 påfølgende morgen.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Seponering skal skje gradvis etter langtidsbehandling. Da bruken av kortikosteroider undertrykker endogen sekresjon av kortikotropin (ACTH), kan plutselig seponering utløse akutt nedsatt binyrebarkfunksjon. Derfor, spesielt etter høye doser eller langtidsbehandling, skal kortikosteroider kun seponeres ved gradvis nedtrapping av dosen.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering kan være nødvendig ved alvorlig leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.

Administrering: Kan deles i like doser (delestrek).

Merking 1:	D
Merking 2:	4
Form:	Rund
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	7.0x7.0 mm
Farge:	Hvit

Merking 1:	1
Merking 2:	D
Form:	Rund
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	7.0x7.0 mm
Farge:	Hvit

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske soppinfeksjoner.

Forsiktighetsregler

Pasienten bør informeres om at dosen bør økes ved feber og stress. Seponering: Se Dosering. Infeksjon og vaksinasjon: Ved infeksjon bør stor forsiktighet utvises og kausal behandling initieres. Høye doser kan interferere med aktiv immunisering. Dersom levende vaksiner administreres rett før behandlingsstart bør dette gjøres under nøye overvåkning. Levende vaksiner bør ikke administreres under og etter behandling. Bruk av deksametason ved aktiv tuberkulose skal begrenses til tilfeller av fulminant eller disseminert tuberkulose, der kortikosteroider gis sammen med egnet regime mot tuberkulose. Dersom kortikosteroider er indisert ved latent tuberkulose eller tuberkulin reaktivitet, er nøye overvåkning nødvendig pga. risikoen for reaktivering av sykdommen. Ved langtidsbehandling med kortikosteroider bør det gis profylakse med antibiotika. Barn: Vekst og utvikling må overvåkes nøye, da tidlig epifyselukking kan forekomme. Diabetes: Økt insulindose kan være nødvendig. Cerebralt ødem og økt intrakranielt trykk: Bør ikke brukes i forbindelse med hodeskader eller slag pga. sannsynlig manglende eller skadelig effekt. Gastrointestinale sykdommer: Bør brukes med forsiktighet ved tilfeller av uspesifikk ulcerøs kolitt, hvis det er risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon, divertikulitt, intestinal anastomose, aktiv eller latent magesår. Øyesykdommer: Langvarig bruk av kortikosteroider kan forårsake grå stær, glaukom med mulig skade på den optiske nerven og økt risiko for sekundære okulære infeksjoner pga. sopp eller virus. Kortikosteroider bør brukes med forsiktighet ved okulær herpes simplex pga. mulig perforasjon av hornhinnen. Osteoporose: Bør brukes med forsiktighet ved osteoporose pga. negativ effekt på kalsiumbalansen. Kaliumbalanse og kaliumutskillende diuretika: Moderate og høye doser av kortison eller hydrokortison kan gi økt blodtrykk, salt- og vannretensjon og økt kaliumutskillelse. Dette forekommer sjeldnere ved bruk av syntetiske derivater, bortsett fra ved høye doser. Saltfattig diett og kaliumtilskudd kan være nødvendig. Kortikosteroider øker kalsiumutskillelsen og ved samtidig bruk med kaliumutskillende diuretika bør pasienten observeres nøye for utvikling av hypokalemi. Myokardruptur etter nylig myokardinfarkt: Det er en klar forbindelse mellom bruk av kortikosteroider og ruptur av fri vegg i venstre ventrikkel etter nylig myokardinfarkt. Kortikosteroidbehandling bør gjøres med stor forsiktighet hos disse pasientene. Salisylater: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av salisylater, spesielt ved hypoprotrombinemi. Dersom salisylater gis samtidig med langtidsbehandling med kortikosteroider, bør reduksjon av kortikosteroiddosen foretas med stor forsiktighet, da det ellers er risiko for salisylatforgiftning. Psykiske bivirkninger: Pasienten bør varsles om muligheten for at alvorlige psykiske bivirkninger kan forekomme ved bruk, se Bivirkninger. Væskeretensjon: Bør brukes med forsiktighet ved hjertesvikt, nyresvikt, hypertensjon og migrene, da kortikosteroider kan gi væskeretensjon. Tumorlysesyndrom (TLS): TLS er rapportert hos pasienter med hematologiske maligniteter etter bruk av deksametason alene eller i kombinasjon med andre kjemoterapeutika. Ved høy risiko for TLS, f.eks. pasienter med høy proliferasjonshastighet, stor tumorbyrde og høy følsomhet for cytotoksiske legemidler, bør disse overvåkes nøye og hensiktsmessige forholdsregler tas. Premature nyfødte: Langtidsbivirkninger mht. nevrologisk utvikling er sett etter tidlig behandling (<96 timer) hos premature nyfødte med kronisk lungesykdom ved startdoser på 0,25 mg/kg 2 × daglig. Hjelpestoffer: Bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Fenobarbital, fenytoin, karbamazepin: Disse, alene og i kombinasjon, induserer metabolismen av glukokortikoider (hydrokortison, prednisolon og metylprednisolon) med behov for økt dosering som resultat. Gjelder sannsynligvis for alle glukokortikoider. Fenytoin induserer metabolismen av deksametason og gjør dermed deksametasontester upålitelige. Samtidig induserer deksametason metabolismen av fenytoin og gir redusert plasmanivå. Itrakonazol: Reduserer clearance av i.v. administrert deksametason med 68% ved CYP3A4-hemming. Rifampicin: Induserer mikrosomal oksidasjon av glukokortikoider som øker behovet for steroider ved rifampicinbehandling, og reduserer behovet for steroider etter slik behandling. Primidon: Deksametason interagerer med primidon som kan gi redusert effekt av deksametason. Salisylater: Kortikosteroider øker clearance av salisylater og gir redusert plasmaclearance. Dersom salisylater gis samtidig med langtidsbehandling med kortikosteroider, øker risikoen for gastrointestinal blødning. CYP3A-hemmere: Samtidig bruk gir økt risiko for systemiske kortikosteroidbivirkninger, og bør unngås med mindre fordel oppveier risiko. Ved samtidig bruk bør pasienten overvåkes for systemiske bivirkninger.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Unormal fosterutvikling, inkl. ganespalte, intrauterin veksthemming og effekt på hjernens vekst og utvikling, er sett ved administrering av kortikosteroider til drektige dyr, men det er ingen holdepunkter for økt forekomst av medfødte misdannelser, som leppe-/ganespalte, hos mennesker. Lav placenta- og fødselsvekt er sett etter langtidsbehandling. Det er risiko for binyrebarksuppresjon hos den nyfødte ved langtidsbehandling. Substitusjonsbehandling, som nedtrappes gradvis, kan være nødvendig hos den nyfødte. Skal kun brukes under graviditet etter nøye vurdering.

Amming: Utskilles i morsmelk i så stor grad at effekter på nyfødte/spedbarn som ammes er sannsynlig.

Fertilitet: Steroider kan øke eller redusere motilitet og antall sædceller.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Vanlige	Binyrebarksuppresjon, Cushinglignende symptomer, diabetes mellitus, veksthemming hos barn
Ukjent frekvens	Menstruasjonsforstyrrelse
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Kvalme, magesår
Ukjent frekvens	Abdominal distensjon, blødning/perforasjon av tarmen, pankreatitt, øsofagusulcer
Generelle
Mindre vanlige	Overfølsomhetsreaksjon, ødem, økt appetitt, økt vekt
Ukjent frekvens	Malaise
Hjerte
Mindre vanlige	Hjertesvikt, hypertensjon
Ukjent frekvens	Hjerteruptur etter nylig hjerteinfarkt
Hud
Vanlige	Akne, hirsutisme
Mindre vanlige	Allergisk dermatitt, angioødem, hudatrofi, nedsatt reaksjon på hudtester, svekket tilheling, urticaria
Ukjent frekvens	Ekkymose, erytem, hyperhidrose, petekkier
Infeksiøse
Vanlige	Økt mottakelighet for infeksjoner
Kar
Mindre vanlige	Trombose
Ukjent frekvens	Tromboembolisme
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskelatrofi, osteoporose
Ukjent frekvens	Proksimal myopati
	Vertebrale brudd og brudd i lange rørknokler
Nevrologiske
Ukjent frekvens	Hodepine, kramper, vertigo
Psykiske
Mindre vanlige	Psykiske lidelser; fra eufori, insomni, humørforandringer, depresjon til psykose
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Negativ nitrogenbalanse
Mindre vanlige	Hypokalemi, natriumretensjon
Ukjent frekvens	Hypokalemisk alkalose, redusert karbohydrattoleranse, væskeretensjon
Øye
Mindre vanlige	Eksoftalmus, glaukom, posterior katarakt, økt intraokulært trykk
Ukjent frekvens	Korioretinopati, tåkesyn

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Endokrine	Binyrebarksuppresjon, Cushinglignende symptomer, diabetes mellitus, veksthemming hos barn
Hud	Akne, hirsutisme
Infeksiøse	Økt mottakelighet for infeksjoner
Muskel-skjelettsystemet	Muskelatrofi, osteoporose
Stoffskifte/ernæring	Negativ nitrogenbalanse
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, magesår
Generelle	Overfølsomhetsreaksjon, ødem, økt appetitt, økt vekt
Hjerte	Hjertesvikt, hypertensjon
Hud	Allergisk dermatitt, angioødem, hudatrofi, nedsatt reaksjon på hudtester, svekket tilheling, urticaria
Kar	Trombose
Psykiske	Psykiske lidelser; fra eufori, insomni, humørforandringer, depresjon til psykose
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi, natriumretensjon
Øye	Eksoftalmus, glaukom, posterior katarakt, økt intraokulært trykk
Ukjent frekvens
Endokrine	Menstruasjonsforstyrrelse
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, blødning/perforasjon av tarmen, pankreatitt, øsofagusulcer
Generelle	Malaise
Hjerte	Hjerteruptur etter nylig hjerteinfarkt
Hud	Ekkymose, erytem, hyperhidrose, petekkier
Kar	Tromboembolisme
Muskel-skjelettsystemet	Proksimal myopati
	Vertebrale brudd og brudd i lange rørknokler
Nevrologiske	Hodepine, kramper, vertigo
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemisk alkalose, redusert karbohydrattoleranse, væskeretensjon
Øye	Korioretinopati, tåkesyn

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Syntetisk kortikosteroid med glukokortikoid, antiallergen, antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt.

Absorpsjon: T_max: 1-2 timer. Biotilgjengelighet: Ca. 80%.

Proteinbinding: Ca. 77%.

Fordeling: Vd: Ca. 0,75 liter/kg.

Halveringstid: Eliminasjons t_¹/₂ i plasma ca. 3,5-4,5 timer. T_¹/₂ antiinflammatorisk effekt: 36-54 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever, men også i nyrene.

Utskillelse: I urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C, og i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Dexametason Abcur, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
1 mg	20 stk. (endose) 039413	Blå resept -	102,00	C
1 mg	100 stk. (endose) 126955	Blå resept -	365,20	C
4 mg	20 stk. (endose) 188988	Blå resept Byttegruppe	205,80	C
4 mg	100 stk. (endose) 579043	Blå resept Byttegruppe	884,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 22.04.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.04.2020

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Abscess (Byll, Abscessdannelse, Bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ACTH (Adrenokortikotropt hormon, Kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

Alkalose (Baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Brystkreft (Brystcancer, Brystsvulst, Brysttumor, Cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt (Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Emetogen: Noe som fremkalle brekninger.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Eufori (Oppstemthet, Euforisk sinnsstemning): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Intrauterin veksthemming (Hemming av fostervekst, Intrauterin vekstretardasjon): Forekommer når veksten til et foster ikke utvikles i normal hastighet. Tilstanden har ulike skadelige virkninger på fosteret, på barnet under oppveksten og hos voksne.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

Testikkelkreft (Testikkelcancer): Testikkelkreft er en ondartet svulst inne i testiklene. Årsaken til sykdommen er ukjent. Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen hos menn mellom 15 og 35 år.

TLS (Tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarminflammasjon, Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vannretensjon (Væskeretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Økt IOT, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

Dexametason Abcur

Indikasjoner

Dosering