Targiniq

Mundipharma

Analgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A A55

   



Miljørisiko i Norge
 N02A A05
Oksykodon
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av oksykodon kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av oksykodon kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at oksykodon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 18.01.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/2,5 mg, 10 mg/5 mg, 15 mg/7,5 mg, 20 mg/10 mg, 30 mg/15 mg og 40 mg/20 mg: Hver depottablett inneh.: Oksykodonhydroklorid tilsv. oksykodon. 4,5 mg, resp. 9 mg, 13,5 mg, 18 mg, 27 mg og 36 mg, naloksonhydrokloriddihydrat tilsv. nalokson 2,25 mg, resp. 4,5 mg, 6,75 mg, 9 mg, 13,5 mg og 18 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171). 5 mg/2,5 mg: Briljantblått FCF (E 133). 20 mg/10 mg: Rødt jernoksid (E 172). 15 mg/7,5 mg og 30 mg/15 mg: Gult, rødt og svart jernoksid (E 172). 40 mg/20 mg: Gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Alle styrker: Voksne: Sterke smerter som kun kan behandles tilfredsstillende med opioide analgetika. Opioidantagonisten nalokson er tilsatt for å motvirke opioidindusert obstipasjon ved å blokkere oksykodons virkning på opioidreseptorer lokalt i tarmen. Kun styrkene 5 mg/2,5 mg, 10 mg/5 mg, 20 mg/10 mg og 40 mg/20 mg: Voksne: Symptomatisk andrelinjebehandling ved alvorlig til svært alvorlig idiopatisk restless legs-syndrom (RLS) etter mislykket dopaminerg terapi.

Dosering

Bør ikke brukes lengre enn absolutt nødvendig. Behov for langtidsbehandling krever grundig og regelmessig revurdering.
Analgesi hos voksne: Tilpasses smerteintensitet og pasientens følsomhet. Alle styrker: Analgetisk effekt er ekvivalent med depotformuleringer av oksykodon. Vanlig startdose ved førstegangs bruk av opioider er 10 mg/5 mg hver 12. time. Lavere styrker er tilgjengelige for å lette dosetitrering når behandling initieres og ved individuell dosejustering. Pasienter som allerede får opioider kan starte med en høyere dose, avhengig av tidligere opioiderfaring. Maks. døgndose er 160 mg/80 mg. Maks. døgndose forbeholdes pasienter tidligere vedlikeholdt på en stabil daglig dose med behov for økt dose. Spesiell oppmerksomhet bør gis ved nedsatt nyrefunksjon eller lett nedsatt leverfunksjon hvis økt dose vurderes. Ved behov for høyere doser bør tillegg av oksykodon depotformulering til samme tidspunkter vurderes, hvor det tas hensyn til maks. døgndose på 400 mg oksykodon depotformulering. Ved tilleggsdosering med oksykodon kan naloksons gunstige effekt på tarmfunksjonen reduseres. Etter full seponering med påfølgende bytte til et annet opioid, kan forverring av tarmfunksjon forventes. Preparatet er ikke tiltenkt behandling av gjennombruddssmerter. Enkelte pasienter har behov for analgetika med umiddelbar frisetting som akuttmedisin mot gjennombruddssmerter. En enkeltdose akuttmedisin bør tilsvare 1/6 av ekvivalent døgndose av oksykodon. Behov for akuttmedisin >2 ganger daglig er vanligvis en indikasjon på at doseringen bør økes. Doseøkning bør foretas hver eller annenhver dag, med 5 mg/2,5 mg, eller ved behov 10 mg/5 mg 2 ganger daglig, til en stabil dose nås. Målet er dosering hver 12. time som kan opprettholde adekvat analgesi, med bruk av så lite akuttmedisin som mulig. Hos enkelte pasienter kan asymmetrisk dosering tilpasset smertemønsteret være gunstig. Ved ikke-malign smertebehandling er døgndoser inntil 40 mg/20 mg vanligvis tilstrekkelig, men høyere doser kan være nødvendig. Når pasienten ikke lenger har behov for opioidbehandling anbefales gradvis dosenedtrapping.
Restless legs-syndrom (RLS) hos voksne: Indisert til pasienter som har hatt RLS ≥6 måneder med symptomer daglig og på dagtid (≥4 dager/uke). Brukes etter tidligere mislykket dopaminerg behandling definert som utilstrekkelig førstegangsrespons (respons som har blitt utilstrekkelig over tid eller uakseptable bivirkninger). Tidligere behandling med minst 1 dopaminergt legemiddel skal generelt ha pågått i 4 uker, ev. kortere tid ved uakseptable bivirkninger. Dosering tilpasses pasientens følsomhet. Behandling skal foretas under tilsyn av en lege med erfaring med behandling av RLS. Kun styrkene 5 mg/2,5 mg, 10 mg/5 mg, 20 mg/10 mg og 40 mg/20 mg: Vanlig startdose er 5 mg/2,5 mg hver 12. time. Ukentlig titrering anbefales ved behov for høyere doser. Gjennomsnittlig døgndose i kliniske studier var 20 mg/10 mg. Enkelte pasienter kan ha nytte av døgndoser opptil maks. 60 mg/30 mg. Hos enkelte pasienter kan individuelt tilpasset asymmetrisk dosering være gunstig. Vanligvis skal laveste effektive dose velges. Pasientene bør vurderes minst hver 3. måned, og behandling bør kun fortsettes dersom fordelen anses større enn bivirkninger og mulige skader. Før behandling fortsettes >1 år bør et utvaskingsregime med gradvis nedtrapping over ca. 1 uke vurderes for å fastslå om fortsatt behandling er indisert. Når pasienten ikke lenger har behov for opioidbehandling anbefales gradvis dosenedtrapping over ca. 1 uke for å redusere risikoen for en abstinensreaksjon.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises ved lett nedsatt leverfunksjon. Se Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Samme dosering som for voksne.
Administrering: Tas 2 ganger daglig etter en fast tidsplan. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med tilstrekkelig væske (1/2 glass vann). Skal ikke tygges, deles eller knuses, pga. raskere frisetting av virkestoffene og absorpsjon av en potensielt dødelig oksykodondose.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig respirasjonsdepresjon med hypoksi og/eller hyperkapni. Alvorlig kols. Cor pulmonale. Alvorlig bronkialastma. Ikke-opioidindusert paralytisk ileus. Moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. I tillegg ved RLS: Tidligere opioidmisbruk.

Forsiktighetsregler

Ikke egnet til behandling av abstinenssymptomer. Ved parenteralt, intranasalt eller oralt misbruk hos individer som er avhengige av opioidagonister, som heroin, morfin eller metadon, forventes uttalte abstinenssymptomer, pga. naloksons opioidreseptorantagonistegenskaper. Misbruk av depottablettinnholdet (spesielt talkum) ved parenteral injeksjon kan ventes å gi lokal vevsnekrose og lungegranulom eller andre alvorlige, potensielt dødelige bivirkninger. Ethvert misbruk hos stoffmisbrukere frarådes på det sterkeste. Klinisk erfaring mangler hos pasienter med kreft relatert til peritoneal karsinomatose eller med subokklusivt syndrom ved fremskredne stadier av gastrointestinal kreft og bekkenkreft. Bruk i denne pasientgruppen anbefales derfor ikke. Største risiko ved opioidoverdosering er respirasjonsdepresjon. Forsiktighet bør utvises hos eldre eller svake, ved opioidindusert paralytisk ileus, alvorlig nedsatt lungefunksjon, søvnapné (særlig ved RLS pga. additiv risiko for respirasjonsdepresjon), myksødem, hypotyreose, Addisons sykdom, toksisk psykose, gallestein, prostatahypertrofi, alkoholisme, delirium tremens, pankreatitt, hypotensjon, hypertensjon, underliggende hjerte- eller karsykdom, hodeskader (pga. fare for økt intrakranielt trykk), epileptisk sykdom/disposisjon for kramper, ved bruk av MAO-hemmere eller CNS-depressiver og ved lett nedsatt lever-/nyrefunksjon. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon, og pasient/omsorgspersoner skal informeres om å være oppmerksom på disse symptomene. Nøye medisinsk overvåkning er spesielt nødvendig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Diaré kan anses som en mulig bivirkning av nalokson. Etter langtidsbehandling kan overgang til preparatet innledningsvis utløse abstinenssymptomer som kan kreve spesifikk oppfølging. Ved langtidsbruk kan toleranse utvikles som krever høyere doser for å opprettholde ønsket effekt. Erfaring mangler ved langtidsbehandling av RLS >1 år. Kronisk bruk kan medføre fysisk avhengighet. Det er fare for utvikling av psykologisk avhengighet overfor opioidanalgetika. Bør brukes med spesiell forsiktighet ved alkohol- og legemiddelmisbruk i anamnesen. Oksykodon har en misbruksprofil tilsv. andre sterke opioidagonister. Abstinenssymptomer kan oppstå ved brå seponering. Anbefales ikke til preoperativ bruk eller de første 12-24 timer postoperativt. Avhengig av kirurgitype og -omfang, anestesiprosedyre, annen samtidig medisinering og pasientens tilstand, er nøyaktig tid for oppstart av postoperativ behandling avhengig av en grundig individuell nytte-/risikovurdering. Kan gi positivt resultat i dopingkontroll. Bruk som dopingmiddel kan medføre helsefare. Opioider kan påvirke hypothalamus-hypofyse-binyre- eller -gonadeaksene. Økt serumprolaktin og redusert plasmakortisol og -testosteron er sett, og hormonforandringene kan gi kliniske symptomer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, spesielt ved behandlingsstart, etter doseøkning eller bytte av legemiddel og i kombinasjon med andre CNS-hemmende midler. Pasienter som opplever søvnighet og/eller plutselige søvnepisoder må avstå fra å kjøre bil eller delta i aktiviteter der svekket oppmerksomhet kan utsette dem selv eller andre for alvorlig skade eller død, inntil dette har opphørt. Dosereduksjon eller seponering kan vurderes. Pga. mulige additive effekter bør forsiktighet tilrådes ved samtidig bruk av andre sedativer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A A55
Samtidig bruk av opioider og sedativer øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-depressiv effekt. Dose og varighet av samtidig bruk bør begrenses, og forskrivning av sedativer forbeholdes pasienter der alternativ behandling ikke er mulig. Ved bruk sammen med sedativer skal laveste effektive dose brukes, og behandling være så kortvarig som mulig. CNS-hemmende legemidler inkluderer, men er ikke begrenset til, andre opioider, anxiolytika, hypnotika og sedativer (inkl. benzodiazepiner), antidepressiver, antipsykotika, antihistaminer og antiemetika). Samtidig bruk av alkohol bør unngås. Klinisk relevante endringer i INR kan forekomme ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia. Oksykodon metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4 og delvis via CYP2D6. Dosejustering kan være nødvendig ved samtidig inntak av legemidler eller kosttilskudd som hemmer eller induserer CYP3A4 og CYP2D6. CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av oksykodon. Dosereduksjon og påfølgende retitrering kan være nødvendig. CYP3A4-induktorer kan gi redusert plasmakonsentrasjon av oksykodon. Forsiktighet anbefales, og ytterligere titrering kan være nødvendig for å oppnå symptomkontroll.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Oksykodon og nalokson passerer placenta. Langtidsbruk av oksykodon under graviditet kan gi abstinenssymptomer hos nyfødte. Gitt under fødsel kan oksykodon utløse respirasjonshemming hos nyfødte. Skal kun brukes under graviditet hvis nytte oppveier mulig risiko for barnet.
Amming: Oksykodon går over i morsmelk, ukjent om nalokson går over. Amming bør avbrytes under behandling.
Fertilitet: Ingen data.
Nalokson|Oksykodon

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, forstoppelse1, diaré, munntørrhet, dyspepsi, oppkast, kvalme1, hikke5, flatulens3. Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Kløe, hudreaksjoner, svetting1. Lever/galle: Økte leverenzymer. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine1, søvnighet1. Nyre/urinveier: Dysuri5. Psykiske: Søvnløshet, endret stemningsleie og personlighetsforandring5, nedsatt aktivitet5, psykomotorisk hyperaktivitet5. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt/tap av appetitt. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni, utmattelse1, tørste4. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppblåsthet, dysfagi5, ileus5, munnsår5, stomatitt5. Hjerte/kar: Angina pectoris (spesielt ved koronarsykdom i anamnesen), palpitasjoner, blodtrykksfall2, blodtrykksøkning2, vasodilatasjon5. Hud: Tørr hud5. Immunsystemet: Overfølsomhet. Kjønnsorganer/bryst: Hypogonadisme5. Lever/galle: Økte leverenzymer2, galleveiskolikk. Luftveier: Dyspné, rhinoré, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, muskelrykninger, myalgi. Nevrologiske: Kramper (spesielt ved epileptisk sykdom eller disposisjon for kramper), oppmerksomhetsforstyrrelser2, taleforstyrrelser, synkope, tremor2, letargi, dysgeusi, svekket konsentrasjon5, migrene5, hypertoni5, ufrivillige muskelsammentrekninger5, hypoestesi5, koordinasjonsforstyrrelser5. Nyre/urinveier: Akutt vannlatingsbehov. Psykiske: Rastløshet, unormal tankegang, angst, forvirringstilstand, depresjon2, nervøsitet, nedsatt libido, søvnanfall4, uro5, persepsjonsforstyrrelser5, legemiddelavhengighet5. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering5. Undersøkelser: Vekttap. Øre: Nedsatt hørsel5. Øye: Redusert syn2. Øvrige: Abstinenssyndrom, brystsmerter2, frysninger2, sykdomsfølelse, smerter2, perifert ødem, ulykkesskader3, ødem5, tørste5, legemiddeltoleranse5. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Tannsykdom, melena5, tannkjøttsblødning5. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Urticaria5. Infeksiøse: Herpes simplex5. Luftveier: Gjesping. Psykiske: Legemiddelavhengighet. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt5. Undersøkelser: Vektøkning. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Oppstøt, tannråte5. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon5. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon3, amenoré5. Lever/galle: Kolestase5. Luftveier: Respirasjonsdepresjon6, bronkialspasmer5, undertrykket hosterefleks5. Nevrologiske: Parestesi2, sedasjon, hyperalgesi5, letargi4. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Eufori, hallusinasjoner, mareritt, aggresjon5. Øye: Miose5. Øvrige: Spasmer i glatt muskulatur5, abstinenssyndrom hos nyfødte5. 1Svært vanlig bivirkning ved RLS-behandling 2Vanlig bivirkning ved RLS-behandling 3Mindre vanlig bivirkning ved RLS-behandling 4Rapportert kun som bivirkning ved RLS-behandling 5Bivirkninger rapportert kun ved oksykodon alene 6Bivirkning rapportert både ved analgesibehandling og oksykodon alene

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Oksykodon kan gi miose, respirasjonsdepresjon, søvnighet til apati, hypotoni, bradykardi, hypotensjon, i alvorligere tilfeller koma, ikke-kardiogent lungeødem og sirkulasjonssvikt, ev. med et fatalt utfall.
Behandling: Opioidantagonister (f.eks. nalokson 0,4-2 mg i.v.) med 2-3 minutters mellomrom, etter behov, ev. infusjon med 2 mg nalokson i 500 ml 0,9% natriumklorid eller 5% dekstrose (0,004 mg/ml nalokson) med en hastighet tilpasset tidligere bolusdoser og pasientens respons. Ventrikkeltømming kan vurderes. Støttetiltak (kunstig åndedrett, oksygen, karkontraherende midler og væskeinfusjoner) ved behov, for å håndtere sirkulatorisk sjokk. Hjertestans eller arytmier kan kreve hjertemassasje eller defibrillering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For oksykodon N02A A05

Egenskaper

Klassifisering: Naturlig opiumsalkaloid kombinert med middel mot forgiftning (opioidreseptorantagonist).
Virkningsmekanisme: Oksykodon og nalokson har affinitet til opioide kappa-, my- og deltareseptorer i hjerne, ryggmarg og perifere organer (f.eks. tarm). Opioidreseptoragonisten oksykodon bindes til endogene opioidreseptorer i CNS. Nalokson er en ren antagonist som virker på alle typer opioidreseptorer. Grunnet uttalt first pass-metabolisme etter oral bruk er en klinisk relevant systemisk effekt av nalokson lite sannsynlig. Ved lokal kompetitiv antagonisme av den opioidreseptormedierte oksykodoneffekten i tarm reduserer nalokson opioidinduserte tarmfunksjonsforstyrrelser.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet: Oksykodon 87%, nalokson <3%.
Proteinbinding: Oksykodon: Ca. 45%.
Fordeling: Distribueres i hele kroppen.
Metabolisme: I tarm og lever.
Utskillelse: I urin og feces.

Oppbevaring og holdbarhet

5 mg/2,5 mg: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Andre opplysninger

Den tomme depottablettmatriksen kan sees i avføringen.

Sist endret: 02.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Targiniq, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/2,5 mg28 stk. (blister)
060028
Blå resept
Byttegruppe
141,70ASPC_ICON
98 stk. (blister)
060039
Blå resept
Byttegruppe
343,60ASPC_ICON
100 stk. (boks)
106011
Blå resept
Byttegruppe
349,50ASPC_ICON
10 mg/5 mg28 stk. (blister)
029711
Blå resept
Byttegruppe
228,30ASPC_ICON
98 stk. (blister)
029722
Blå resept
Byttegruppe
632,30ASPC_ICON
100 stk. (boks)
483144
Blå resept
Byttegruppe
644,10ASPC_ICON
15 mg/7,5 mg28 stk. (blister)
371402
Blå resept
-
315,00ASPC_ICON
98 stk. (blister)
176147
Blå resept
-
920,90ASPC_ICON
20 mg/10 mg28 stk. (blister)
029733
Blå resept
Byttegruppe
401,70ASPC_ICON
98 stk. (blister)
029745
Blå resept
Byttegruppe
1209,50ASPC_ICON
100 stk. (boks)
181562
Blå resept
Byttegruppe
1233,10ASPC_ICON
30 mg/15 mg28 stk. (blister)
529318
Blå resept
-
552,30ASPC_ICON
98 stk. (blister)
447087
Blå resept
-
1786,80ASPC_ICON
40 mg/20 mg28 stk. (blister)
060051
Blå resept
Byttegruppe
748,40ASPC_ICON
98 stk. (blister)
060062
Blå resept
Byttegruppe
2364,10ASPC_ICON
100 stk. (boks)
090384
Blå resept
Byttegruppe
2411,20ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinensreaksjoner (abstinenser): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.