Stesolid

Actavis


Anxiolytikum, antiepileptikum, benzodiazepinderivat.

N05B A01 (Diazepam)



INJEKSJONSVÆSKE, emulsjon 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Diazepam 5 mg, renset soyaolje, acetylerte monoglyserider, renset eggfosfolipid, glyserol, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


REKTALVÆSKE, oppløsning 5 mg/2,5 ml og 10 mg/2,5 ml: 1 rektaltube inneh.: Diazepam 5 mg, resp. 10 mg, benzosyre (E 210), benzylalkohol, etanol, propylenglykol (E 1520), natriumbenzoat (E 211), renset vann.


STIKKPILLER 5 mg og 10 mg: Hver stikkpille inneh.: Diazepam 5 mg, resp. 10 mg, makrogoler.


TABLETTER 2 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Diazepam 2 mg, resp. 5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Injeksjonsvæske/stikkpiller/tabletter: Nevroser og psykosomatiske tilstander preget av angst, fobier, uro, spenning og aggresjon. Søvnvansker. Forsøksvis ved cerebralt og perifert betingede muskelspasmer. Kun injeksjonsvæske og rektalvæske: Akutt uro- og agitasjonstilstander. Manifeste kramper: Feberkramper, forebyggende mot feberkramper, epileptiske kramper, eklampsi, tetanus, medikamentbetingede kramper (lokalanestetika, forgiftning med trisykliske antidepressiver o.a.). Premedikasjon ved diagnostiske og operative inngrep. Endoskopier, innledning til narkose, luksasjoner, dislokerte frakturer. Sedasjon ved diagnostiske inngrep og regional anestesi. Akutte muskelspasmer. Forsøksvis ved delirium tremens.

Dosering

Individuell. Voksne krever doser relativt lavere enn barn. Pasienten bør informeres ved oppstart om at behandlingen vil ha begrenset varighet og hvordan dosen gradvis vil reduseres.
Alle legemiddelformer og indikasjoner: Behandlingsvarighet: Kortest mulig og bør ikke overstige 8-12 uker (ved søvnvansker: maks. 4 uker), inkl. nedtrapping (se Seponering). Pasienten og nødvendighet av videre behandling bør vurderes regelmessig, spesielt ved symptomfrihet. Ved bruk av injeksjons-/rektalvæske bør pasienten vurderes etter maks. 4 uker. Enkelte ganger kan forlengelse utover maks. behandlingsperiode være nødvendig, men da må ny vurdering av pasientens status gjøres av spesialist.
Injeksjonsvæske: Voksne: Initialt 10 mg injiseres langsomt i.v., ev. i.m. (1 ml/minutt). Gjentas flere ganger i døgnet ved behov. Premedikasjon, voksne: 0,1-0,2 mg/kg i.v. og 0,2 mg/kg i.m. Premedikasjon, barn: 0,2-0,5 mg/kg langsomt i.v. til effekt. Sedasjon ved diagnostiske inngrep og regional anestesi, voksne: 0,1-0,2 mg/kg i.v. gis langsomt til effekt. Maks. effekt inntrer ca. 3 minutter etter injeksjonsstart. Sedasjon ved diagnostiske inngrep og regional anestesi, barn: 0,2-0,5 mg/kg i.v. gis langsomt til effekt. Ved anfall og status epilepticus, voksne: 5 mg/minutt langsomt i.v. til anfallsstopp. 10-20 mg er vanligvis tilstrekkelig, men ved behov gis inntil 0,5 mg/kg. I enkelte tilfeller har inntil 1 mg/kg vært nødvendig for å oppnå anfallskontroll. Ved fornyede anfall kan dosen gjentas etter 20-30 minutter, ev. anbefales oppstart av infusjon med 0,2-1 mg/kg/time. Dråpetakten reguleres i forhold til effekt. Ved anfall og status epilepticus, barn: 0,3-1 mg/kg i.v. Forholdsvis høyest dose til de minste. Dosen kan gjentas ved behov. Ev. startes infusjonen 0,2-1 mg/kg/time. Ved høy dosering eller rask gjentatt injeksjon er kontroll av respirasjon og blodtrykk nødvendig.
Rektalvæske: Premedikasjon: Ved behov kan dosen gjentas etter 10 minutter. Premedikasjon, voksne: 10-20 mg. Premedikasjon, eldre og svekkede: 5 mg. Premedikasjon, barn >10 kg: 10 mg. Premedikasjon, barn 4-10 kg: 5 mg. Optimal effekt hos barn oppnås ved doser på 0,3-1 mg/kg, forholdsvis høyere dose til de minste. Feberkramper og epileptiske anfall: Etter første dose kan gjentatt instillasjon gis ved behov. Feberkramper og epileptiske anfall, voksne: 10-20 mg. Feberkramper og epileptiske anfall, barn: 0,3-1 mg/kg, forholdsvis høyere dose til de minste. Feberkramper og epileptiske anfall, barn >10 kg: 10 mg. Feberkramper og epileptiske anfall, barn 4-10 kg: 5 mg. Feberkrampeprofylakse: Ved kroppstemperatur ≥38,5°C gis hver 12. time. Bør ikke gis utover 2-3 døgn ved feber med ukjent årsak. Feberkrampeprofylakse, barn >10 kg: 10 mg. Feberkrampeprofylakse, barn 4-10 kg: 5 mg.
Stikkpiller: Ved nervøse tilstander initialt små doser, økende gradvis etter behov. Hvis ikke bedring innen 1 uke overveies annen terapi. Maks. effekt etter senest 4-6 uker. Voksne: 5-10 mg opptil 3 ganger daglig. Hos eldre og svekkede: Dosen bør være 5 mg daglig. Barn: 2,5-5 mg 1-2 ganger daglig.
Tabletter: Nervøse tilstander og muskelspasmer: Hvis ikke bedring i løpet av 1 uke, overveies annen terapi. Maks. effekt etter senest 4-6 uker. Nervøse tilstander og muskelspasmer, voksne: Initialt små doser, f.eks. 2 mg 1-3 ganger daglig. Ved behov, økende til 5 mg 1-3 ganger daglig. Ved stor angst og uro, ev. alvorlige spastiske tilstander 30-60 mg daglig ved stasjonær behandling. Nervøse tilstander og muskelspasmer, eldre og svekkede: Dosen bør sjelden overskride 2 mg 2 ganger daglig. Nervøse tilstander og muskelspasmer, barn: 0,1-0,8 mg/kg fordelt på 1-3 doser. Søvnløshet: 5-10 mg like før sengetid. Eldre og svekkede vanligvis 2 mg.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Stikkpiller (ved nervøse tilstander) og tabletter (ved nervøse tilstander og muskelspasmer): Seponering bør skje gradvis over 2-3 uker. Generelt (alle legemiddelformer): Bruk (selv terapeutiske doser) kan føre til utvikling av fysisk og psykisk avhengighet. Seponering kan medføre abstinens eller rebound-effekt. Gradvis dosereduksjon anbefales. Pasienten bør informeres om mulighet for rebound-effekt. Se for øvrig Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Barn: Bør ikke gis uten nøye vurdering av behandlingens nødvendighet og behandlingsvarighet minimeres. Eldre og pasienter med nedsatt allmenntilstand: Dosen bør reduseres, se ovenfor. Kronisk respirasjonssvikt: Lavere dose anbefales pga. risiko for respirasjonsdepresjon.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Klar til bruk. Kan blandes med intralipid i alle konsentrasjoner eller glukoseoppløsninger 55-300 mg/ml i glassinfusjonsflasker. Rektalvæske: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.
Administrering: Ved behov/ønske om rask effekt, foretrekkes i.v. eller rektal administrering. Injeksjonsvæske: Gis i.v. eller i.m., avhengig av indikasjon, se ovenfor. Preparatet anbefales fortrinnsvis til i.v injeksjon pga. dette gir raskest effekt. Kan injiseres via infusjonsslange under pågående infusjon av isoton natriumkloridoppløsning. Rektalvæske: Til rektal bruk. Korrekt bruk er viktig for adekvat effekt, se pakningsvedlegg. Stikkpiller: Føres inn i endetarmen. Tabletter: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Myasthenia gravis. Søvnapnésyndrom. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig respirasjonssvikt.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke som primærbehandling av psykotisk sykdom. Bør ikke brukes alene til behandling av depresjon pga. risiko for å provosere selvmordsforsøk, eller angst forbundet med depresjon. Samtidig bruk av opioider: Kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør være forbeholdt pasienter der alternativ behandling ikke er mulig. Laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid bør benyttes. Pasienter skal overvåkes nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Pasienten og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksom på disse symptomene. Toleranse: Noe nedsatt hypnotisk effekt kan utvikles etter gjentatt bruk i få uker. Avhengighet og abstinenser: Kan gi psykisk og fysisk avhengighet. Risiko øker med dose og behandlingsvarighet og er større ved tidligere alkohol- eller legemiddelmisbruk. Ved avhengighet vil brå seponering gi abstinenssymptomer. Abstinenssymptomer kan også opptre innenfor doseringsintervallene, spesielt ved høy dose, og ved bytte til et benzodiazepin med kortere virketid. Et slikt bytte anbefales derfor ikke. Rebound-effekt: Kan forekomme ved seponering, og kan være fulgt av andre reaksjoner som humørforandringer, angst, søvnvansker og rastløshet. Gir nedsatt toleranse overfor alkohol. Hukommelsestap: Kan gi anterograd amnesi, oftest flere timer etter inntak. Risiko øker ved høyere doser. Pasienter bør sikre at de får 7-8 timer uforstyrret søvn for å redusere denne risikoen. Amnestiske virkninger kan være forbundet med upassende oppførsel. Psykiatriske og paradoksale reaksjoner: Kan forekomme, spesielt hos barn og eldre, og kan være alvorlige. I slike tilfeller skal behandlingen seponeres. Hjelpestoffer: Injeksjonsvæske: Inneholder soyaolje og <1 mmol (23 mg) natrium i hver ampulle (er så godt som natriumfritt). Rektalvæske: Inneholder benzylalkohol, som kan forårsake allergiske reaksjoner, og benzosyre, propylenglykol og natriumbenzoat. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Sedasjon, hukommelsestap, nedsatt konsentrasjon og muskelfunksjon kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Utilstrekkelig søvnlengde kan øke risikoen for nedsatt oppmerksomhet. Effektene kan oppstå umiddelbart etter behandlingsstart og kan vedvare i flere dager etter seponering.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig inntak av alkohol anbefales ikke. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CNS-depressiver. Økt sentraldempende effekt kan forekomme ved samtidig behandling med antipsykotika (nevroleptika), hypnotika, anxiolytika/sedativer, antidepressiver, sentraltvirkende analgetika (opioider), antiepileptika, anestetika, sedative antihistaminer. Sentraltvirkende analgetika (opioider) kan gi økt eufori og forsterke psykisk avhengighet. Samtidig bruk av sedativer og opioider øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Dose og varighet ved samtidig bruk bør begrenses, se Forsiktighetsregler. Curarelignende muskelrelaksantia kan gi økt og forlenget muskelrelakserende effekt. Hemmere av visse leverenzymer (særlig CYP450) kan forsterke effekten av diazepam.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall gravide har vist økt risiko for misdannelser som ganespalte og mental retardasjon. Akkumuleres i fosteret og kontinuerlig tilførsel i lengre tid kan gi hypotoni, åndedrettsbesvær, hypotermi, sløvhet, diebesvær («floppy infant syndrome») og uregelmessig hjerterytme hos den nyfødte. Enkelte tilfeller av dysmorfi og nevrologisk dysfunksjon er sett som følge av høye doser under graviditet. Enkelte tilfeller av abstinenssymptomer hos barn er sett. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal kun brukes hvis fordel oppveier mulig risiko.
Amming: Utskilles i morsmelk (barnets serumkonsentrasjon er 35-70% av morens), og det er sannsynlig at barnet kan få skadelige effekter. Skal ikke brukes under amming.

 

Bivirkninger

Bivirkningsoppslag

Somnolens, avstumpede følelser, svekket konsentrasjonsevne, forvirring, tretthet, hodepine, svimmelhet, muskelsvakhet, ataksi eller diplopi forekommer hovedsakelig i starten av behandlingen, men avtar vanligvis ved gjentatt bruk. Gastrointestinale forstyrrelser, libidoforstyrrelser eller hudreaksjoner er sett i enkelte tilfeller.
Organklasse Bivirkning
Generelle
Vanlige Smerte på injeksjonsstedet (mer vanlig ved i.m. injeksjon)1, somnolens3, tromboflebitt1
Mindre vanlige Hodepine6, svimmelhet
Hud
Sjeldne Allergisk hudreaksjon6
Kar
Vanlige Moderat redusert blodtrykk4
Sjeldne Sirkulatorisk kollaps1
Lever/galle
Sjeldne Gulsott6
Luftveier
Sjeldne Respirasjonsdepresjon2,5
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige Ataksi, muskelsvakhet6
Nevrologiske
Mindre vanlige Svekket konsentrasjonsevne6
Psykiske
Mindre vanlige Forvirring2
Sjeldne Paradoksale reaksjoner (som amnesi, mareritt)6, paradoksale reaksjoner (som eksitasjon, aggresjon, hallusinasjoner)
Undersøkelser
Sjeldne Økte transaminaser og økt ALP6
Vanligvis sees en ubetydelig til moderat senkning av blodtrykket hos både hjertefriske og ved iskemisk hjertefunksjon ved i.v. injeksjon (hypovolemi-pasienter er mest følsomme. Ved doser tilsvarende kraftig sedering (>0,2 mg/kg) synker PO2 kort tid etter injeksjonen, PCO2 øker noe ved uforstyrret pusting)1

1Sett kun for injeksjonsvæske.

2Sett kun for injeksjonsvæske og rektalvæske.

3Sett kun for rektalvæske, stikkpiller og tabletter.

4Sett kun for rektalvæske.

5Især ved høye doser ved bruk av rektalvæske.

6Sett kun for stikkpiller og tabletter.

Anterograd amnesi kan oppstå. Allerede eksisterende depresjon kan avdekkes under bruk. Utvikling av fysisk og psykisk avhengighet kan oppstå (selv ved terapeutiske doser). Misbruk er rapportert. Se for øvrig Forsiktighetsregler.

Injeksjonsvæske: Bivirkningene er avhengig av dosen og injeksjonshastigheten. Ved injeksjon ønskes vanligvis en sederende effekt, som derfor ikke betraktes som bivirkning. Se dosering. Også den kortvarige anterograde amnesi som kan fås ved i.v. injeksjon er vanligvis ønsket ved aktuelle indikasjoner.
Rektalvæske: Bivirkningene er doseavhengige. Da preparatet først og fremst brukes til behandling av kramper eller til premedisinering og i høyere engangsdose enn det som er vanlig for tablettene, er frekvensen døsighet høyere enn for perorale beredningsformer. Denne effekten er imidlertid ofte ønskelig i behandlingssituasjonen liksom den kortvarige anterograde amnesi som kan fås ved høy dosering av rektalvæsken.
Stikkpiller og tabletter: Bivirkningene er doseavhengige og eldre pasienter er mest følsomme. Vanligste bivirkning, somnolens, avtar vanligvis i løpet av behandlingen.

Bivirkningsoppslag

Somnolens, avstumpede følelser, svekket konsentrasjonsevne, forvirring, tretthet, hodepine, svimmelhet, muskelsvakhet, ataksi eller diplopi forekommer hovedsakelig i starten av behandlingen, men avtar vanligvis ved gjentatt bruk. Gastrointestinale forstyrrelser, libidoforstyrrelser eller hudreaksjoner er sett i enkelte tilfeller.
Frekvens Bivirkning
Vanlige
Generelle Smerte på injeksjonsstedet (mer vanlig ved i.m. injeksjon)1, somnolens3, tromboflebitt1
Kar Moderat redusert blodtrykk4
Mindre vanlige
Generelle Hodepine6, svimmelhet
Muskel-skjelettsystemet Ataksi, muskelsvakhet6
Nevrologiske Svekket konsentrasjonsevne6
Psykiske Forvirring2
Sjeldne
Hud Allergisk hudreaksjon6
Kar Sirkulatorisk kollaps1
Lever/galle Gulsott6
Luftveier Respirasjonsdepresjon2,5
Psykiske Paradoksale reaksjoner (som amnesi, mareritt)6, paradoksale reaksjoner (som eksitasjon, aggresjon, hallusinasjoner)
Undersøkelser Økte transaminaser og økt ALP6
Vanligvis sees en ubetydelig til moderat senkning av blodtrykket hos både hjertefriske og ved iskemisk hjertefunksjon ved i.v. injeksjon (hypovolemi-pasienter er mest følsomme. Ved doser tilsvarende kraftig sedering (>0,2 mg/kg) synker PO2 kort tid etter injeksjonen, PCO2 øker noe ved uforstyrret pusting)1

1Sett kun for injeksjonsvæske.

2Sett kun for injeksjonsvæske og rektalvæske.

3Sett kun for rektalvæske, stikkpiller og tabletter.

4Sett kun for rektalvæske.

5Især ved høye doser ved bruk av rektalvæske.

6Sett kun for stikkpiller og tabletter.

Anterograd amnesi kan oppstå. Allerede eksisterende depresjon kan avdekkes under bruk. Utvikling av fysisk og psykisk avhengighet kan oppstå (selv ved terapeutiske doser). Misbruk er rapportert. Se for øvrig Forsiktighetsregler.

Injeksjonsvæske: Bivirkningene er avhengig av dosen og injeksjonshastigheten. Ved injeksjon ønskes vanligvis en sederende effekt, som derfor ikke betraktes som bivirkning. Se dosering. Også den kortvarige anterograde amnesi som kan fås ved i.v. injeksjon er vanligvis ønsket ved aktuelle indikasjoner.
Rektalvæske: Bivirkningene er doseavhengige. Da preparatet først og fremst brukes til behandling av kramper eller til premedisinering og i høyere engangsdose enn det som er vanlig for tablettene, er frekvensen døsighet høyere enn for perorale beredningsformer. Denne effekten er imidlertid ofte ønskelig i behandlingssituasjonen liksom den kortvarige anterograde amnesi som kan fås ved høy dosering av rektalvæsken.
Stikkpiller og tabletter: Bivirkningene er doseavhengige og eldre pasienter er mest følsomme. Vanligste bivirkning, somnolens, avtar vanligvis i løpet av behandlingen.

Klasseeffekter

Rastløshet, agitasjon, irritabilitet, aggresjon, vrangforestillinger, raseri, mareritt, hallusinasjoner, psykoser, upassende oppførsel og andre atferdsrelaterte bivirkninger kan forekomme. For dette preparatet kan reaksjonene være ganske alvorlige, og de forekommer hyppigere hos barn og eldre.

Klasseeffekter

Rastløshet, agitasjon, irritabilitet, aggresjon, vrangforestillinger, raseri, mareritt, hallusinasjoner, psykoser, upassende oppførsel og andre atferdsrelaterte bivirkninger kan forekomme. For dette preparatet kan reaksjonene være ganske alvorlige, og de forekommer hyppigere hos barn og eldre.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Vises vanligvis som ulike grader av CNS-depresjon som kan variere fra sløvhet til koma. I lette tilfeller omfatter symptomene sløvhet, mental forvirring og døsighet, i alvorligere tilfeller ataksi, hypotoni, hypotensjon, åndedrettsbesvær, sjelden koma og meget sjelden død.
Behandling: Det må under intensiv overvåkning vises særlig oppmerksomhet for åndedretts- og hjertefunksjoner. Flumazenil kan være nyttig som antidot. Kun gjeldende for overdosering med tabletter: Hvis pasienten er ved bevissthet bør oppkast fremprovoseres innen 1 time. Ved bevisstløshet bør skylling av magesekken gjøres under beskyttelse av luftveiene. Hvis det ikke er noen fordel å tømme magesekken, gis aktivt kull for å redusere absorpsjonen.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Angstdempende, spenningsløsende, sedativ-hypnotisk, antikonvulsiv og muskelrelakserende effekt. Bindes spesifikt til benzodiazepinreseptorer i CNS, der GABAs hemmende effekt på nervecellene forsterkes.
Absorpsjon: Peroral: Raskt og fullstendig. Cmax etter 30-90 minutter, med store individuelle forskjeller. Stikkpiller: Langsom og ikke fullstendig, Cmax etter 1-2 timer (50-75% av den perorale). I.m.: Ofte langsom og ujevn, Cmax etter 45-60 minutter, lavere enn etter peroralt inntak. I.v.: Cmax oppnås etter ca. 3 minutter. Rektalvæske: Raskt. Cmax etter ca. 10 minutter, minst 50% av en tilsv. i.v dose.
Proteinbinding: Ca. 98% hos voksne, ca. 85% hos nyfødte.
Fordeling: Lipidløselig. Passerer raskt over i CNS og til perifert vev bl.a. fettvev, hvorfra redistribusjon kan skje.
Halveringstid: Voksne: 20-50 timer. Eldre: 70-100 timer. Barn: Premature 40-110 timer, nyfødte fullbårne ca. 30 timer, inntil 1 år ca. 10 timer, >1 år ca. 20 timer. Farmakologisk aktiv hovedmetabolitt har dobbelt så lang t1/2.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Store individuelle forskjeller. Antatt effektiv antiepileptisk virkning ved serumkonsentrasjon 700-1400 nmol/liter (200-400 ng/ml) som kan nås umiddelbart etter i.v. injeksjon og ca. 4 minutter etter rektal instillasjon.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: Primært som konjugerte metabolitter i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Injeksjonsvæske, rektalvæske og stikkpiller: Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Stesolid, INJEKSJONSVÆSKE, emulsjon:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
5 mg/ml 10 × 2 ml (amp.)
443473
Blå resept
-
208,50 B

Stesolid, REKTALVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
5 mg/2,5 ml 5 × 2,5 ml
097690
Blå resept
Byttegruppe
237,40 B
10 mg/2,5 ml 5 × 2,5 ml
197809
Blå resept
Byttegruppe
266,50 B

Stesolid, STIKKPILLER:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
5 mg 10 stk.
171968
Blå resept
-
127,00 B
10 mg 10 stk.
474442
Blå resept
-
144,40 B

Stesolid, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
2 mg 25 stk. (boks)
037044
Blå resept
Byttegruppe
101,20 B
50 stk. (boks)
037499
Blå resept
Byttegruppe
101,40 B
100 stk. (boks)
037523
Blå resept
Byttegruppe
142,70 B
5 mg 25 stk. (boks)
161943
Blå resept
Byttegruppe
101,20 B
50 stk. (boks)
161968
Blå resept
Byttegruppe
142,40 B
100 stk. (boks)
162032
Blå resept
Byttegruppe
142,70 B

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 06.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Injeksjonsvæske og rektalvæske: 28.07.2020

Tabletter og stikkpiller: 14.09.2018