Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Amitriptylinhydroklorid 11,31 mg, resp. 28,28 mg tilsv. amitriptylin 10 mg, resp. 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Voksne: Depressiv lidelse. Nevropatisk smerte. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine (CTTH). Profylaktisk behandling av migrene. Barn ≥6 år: Behandling av nattlig enurese når organpatologi, inkl. spina bifida og relaterte sykdommer, er blitt utelukket og ingen respons er oppnådd med alle andre ikke-medikamentelle og medikamentelle behandlinger, inkl. antispasmodikum og vasopressinrelaterte preparater. Dette legemidlet skal bare foreskrives av helsepersonell med ekspertise i håndtering av vedvarende enurese.Dosering
Depressiv lidelse: Dosering skal startes på et lavt nivå og økes gradvis. Noter nøye klinisk respons og ev. indikasjoner på intoleranse. Vedlikeholdsdose er laveste effektive dose. Behandlingsvarighet: Antidepressiv effekt inntrer vanligvis etter 2-4 uker. Behandlingen er symptomatisk og skal derfor fortsette så lenge det anses nødvendig, vanligvis opptil 6 måneder for å hindre tilbakefall. Voksne: Innledningsvis 25 mg 2 ganger daglig (50 mg daglig). Om nødvendig kan dosen økes med 25 mg hver 2. dag opptil 150 mg daglig fordelt på 2 doser. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Innledningsvis 10-25 mg daglig. Daglig dose kan økes opp til 100-150 mg fordelt på 2 doser, avhengig av respons og toleranse. Doser >100 mg skal brukes med forsiktighet. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.Nevropatisk smerte, profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migreneprofylakse hos voksne: Pasienten bør titreres individuelt til dosen som gir tilstrekkelig smertelindring med tolerable bivirkninger. Generelt sett skal laveste, effektive dose brukes i kortest mulig tid nødvendig for å behandle symptomene. Behandlingsvarighet: Nevropatisk smerte: Behandlingen er symptomatisk og bør derfor fortsette så lenge det anses nødvendig. Behandling i flere år kan være nødvendig. Regelmessig revurdering anbefales for å bekrefte at forlenget behandling fortsatt er egnet. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migreneprofylakse hos voksne: Behandlingen skal vedvare så lenge det anses nødvendig. Regelmessig revurdering anbefales for å bekrefte at forlenget behandling fortsatt er egnet. Voksne: Anbefalt dose 25-75 mg daglig. Doser >100 mg bør brukes med forsiktighet. Startdosen bør være 10-25 mg om kvelden. Dosen kan økes med 10-25 mg hver 3.-7. dag, dersom det tolereres. Dosen kan tas 1 gang daglig, eller fordeles på 2 doser. Enkeltdose >75 mg anbefales ikke. Smertelindrende effekt sees vanligvis etter 2-4 ukers behandling. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Anbefalt startdose er 10-25 mg om kvelden. Doser >75 mg skal brukes med forsiktighet. Det anbefales generelt å starte behandlingen med en dose i det lavere doseringsintervallet anbefalt for voksne. Dosen kan økes, avhengig av individuell respons og toleranse. Nevropatisk smerte hos barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Nattlig enurese: Behandlingsvarighet: Maks. behandlingstid er 3 måneder. Hvis gjentatte kurer er nødvendig, bør en medisinsk vurdering gjøres hver 3. måned. Barn 6-10 år: 10-20 mg. En egnet legemiddelform bør benyttes for denne aldersgruppen. Barn >11 år: 25-50 mg daglig. Dosen bør økes gradvis. Dosen gis 1-11/2 time før sengetid. EKG bør utføres før behandlingsoppstart for å utelukke lang QT-tid-syndrom.
Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
Når behandlingen avsluttes, skal dosen gradvis nedtrappes over flere uker. Etter langvarig bruk kan plutselig seponering gi abstinenssymptomer som hodepine, malaise, insomni og irritabilitet.Sarotex «Lundbeck» tabletter, filmdrasjerte 25 mg
| Form: | Rund |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 7.1x7.1 mm |
| Farge: | Rød |
Sarotex «Lundbeck» tabletter, filmdrasjerte 10 mg
| Form: | Rund |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 6.0x6.0 mm |
| Farge: | Rød |
Kontraindikasjoner
Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Nylig hjerteinfarkt. Enhver grad av hjerteblokk eller forstyrrelser i hjerterytmen og koronar arterieinsuffisiens. Samtidig bruk av MAO-hemmere, da dette kan gi serotonergt syndrom. Behandling med amitriptylin kan startes 14 dager etter seponering av irreversible ikke-selektive MAO-hemmere og minimum 1 dag etter seponering av den reversible moklobemid. MAO-hemmerbehandling kan startes 14 dager etter seponering av amitriptylin. Alvorlig leversykdom. Barn <6 år.Forsiktighetsregler
Hjertearytmier og alvorlig hypotensjon vil sannsynligvis oppstå ved høy dose. Dette kan også forekomme hos pasienter med allerede eksisterende hjertesykdom som bruker normal dose. Forlenget QT-intervall: Forlenget QT-intervall og arytmi er sett. Forsiktighet tilrådes ved betydelig bradykardi, ukompensert hjertesvikt, eller samtidig bruk av QT-forlengende legemidler. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hyperkalemi, hypomagnesemi) øker proarytmisk risiko. Anestesi gitt under tri-/tetrasyklisk antidepressivbehandling kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Hvis mulig skal amitriptylin seponeres flere dager før operasjon. Hvis akutt kirurgi er uunngåelig, bør anestesilegen informeres om behandlingen. Ekstra forsiktighet er nødvendig ved hypertyreoidisme eller bruk av thyreoideapreparater, da hjertearytmier kan utvikle seg. Eldre er spesielt utsatt for ortostatisk hypotensjon. Bør brukes med forsiktighet ved krampelidelser, urinretensjon, prostatahypertrofi, hypertyreoidisme, paranoid symptomatologi og avanserte lever- eller hjerte- og karsykdom, pylorusstenose og paralytisk ileus. Hos pasienter med den sjeldne tilstanden grunt forkammer og trang kammervinkel, kan anfall av akutt glaukom pga. utvidelse av pupillen bli fremkalt. Selvmord/selvmordstanker: Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Siden forbedring kanskje ikke skjer i de første behandlingsukene, bør pasienten overvåkes nøye til forbedring oppnås. Selvmordsrisikoen kan øke i de første fasene av bedringen. Pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser, eller som har betydelig grad av selvmordstanker før oppstart av behandlingen, har større risiko for selvmordstanker/-forsøk, og bør derfor følges nøye under behandlingen. Antidepressiver øker risikoen for selvmordsatferd hos voksne <25 år med psykiatriske lidelser. Nøye overvåkning, særlig hos de med høy risiko, bør følge legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingen og etter doseendringer. Pasienter (og omsorgspersoner) bør varsles om behovet for å overvåke klinisk forverring, selvmordsatferd eller -tanker og uvanlige endringer i atferden. De må også oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Manisk-depressive: Hos manisk-depressive kan det oppstå en dreining mot den maniske fasen. Hvis pasienten går inn i en manisk fase, skal amitriptylin seponeres. Diabetikere: Amitriptylin kan endre insulin- og glukoserespons, noe som krever justering av antidiabetisk behandling hos diabetikere. I tillegg kan den depressive sykdommen i seg selv påvirke glukosebalansen. Hyperpyreksi: Er sett når TCA gis samtidig med antikolinergika eller nevroleptika, spesielt i varmt vær. Seponering: Se Dosering. SSRI: Amitriptylin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får SSRI. Nattlig enurese: EKG bør utføres før oppstart for å utelukke lang QT-tid-syndrom. Amitriptylin som brukes for enurese skal ikke kombineres med et antikolinergikum. Selvmordstanker og -atferd kan også utvikles under tidlig behandling med antidepressiver for andre lidelser enn depresjon. De samme forholdsreglene som tas ved behandling av depresjon bør derfor følges ved behandling av enurese. Barn og ungdom: Langsiktige sikkerhetsdata angående vekst, modning og kognitiv og atferdsmessig utvikling er ikke tilgjengelig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
N05B B01 - Hydroksyzin
R06A A - Aminoalkyletere
R06A A01 - Bromazin
R06A A02 - Difenhydramin
R06A A04 - Klemastin
R06A A06 - Klorfenoksamin
R06A A07 - Difenylpyralin
R06A A08 - Karbinoksamin
R06A A09 - Doksylamin
R06A A10 - Trimetobenzamid
R06A A52 - Difenhydramin, kombinasjoner
R06A A54 - Klemastin, kombinasjoner
R06A A56 - Klorfenoksamin, kombinasjoner
R06A A57 - Difenylpyralin, kombinasjoner
R06A A59 - Doksylamin, kombinasjoner
R06A B - Alkylaminer, substituerte
R06A B01 - Bromfeniramin
R06A B02 - Deksklorfeniramin
R06A B03 - Dimetinden
R06A B04 - Klorfeniramin
R06A B05 - Feniramin
R06A B06 - Deksbromfeniramin
R06A B07 - Talastin
R06A B51 - Bromfeniramin, kombinasjoner
R06A B52 - Deksklorfeniramin, kombinasjoner
R06A B54 - Klorfeniramin, kombinasjoner
R06A B56 - Deksbromfeniramin, kombinasjoner
R06A D - Fentiazinderivater
R06A D01 - Alimemazin
R06A D02 - Prometazin
R06A D03 - Tietylperazin
R06A D04 - Metdilazin
R06A D05 - Hydroksyetylprometazin
R06A D06 - Tiazinam
R06A D07 - Mekvitazin
R06A D08 - Oksomemazin
R06A D09 - Isotipendyl
R06A D52 - Prometazin, kombinasjoner
R06A D55 - Hydroksyetylprometazin, kombinasjoner
R06A E03 - Syklizin
R06A E04 - Klorcyklizin
R06A E05 - Meklozin
Klinisk konsekvens
Økte antikolinerge effekter, inklusive risiko for nedsatt kognitiv effekt hos eldre.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør helt unngås hos eldre. Hos yngre er risikoen for uheldige interaksjoner langt mindre.
Legemiddelalternativer
SSRI-preparater som alternativer til trisykliske antidepressiva. Annengenerasjons antihistaminer eller zolpodem/zopiklon som alternativ til førstegenerasjons antihistaminer avhengig av indikasjon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 833.
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for citalopram. I tillegg er kombinasjonen lite rasjonell sett i et farmodynamisk perspektiv.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. I tillegg er kombinasjonen lite rasjonell sett i et farmodynamisk perspektiv.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
L03A X14 - Histamindihydroklorid
V04C L - Midler til allergidiagnostikk
Situasjonskriterium
I forbindelse med allergiutredning gjelder interaksjonen bare ved bruk av hudprikktester (for eksempel Soluprick) og ikke ved bruk av epikutantester (for eksempel TRUE-test).
Klinisk konsekvens
Nedsatt eller opphevet effekt av histamin.
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva blokkerer histamin H1-reseptorer. Produsenten av Ceplene fraråder samtidig bruk. Produsenten av Soluprick anbefaler seponering av trisykliske antidepressiva 2 uker på forhånd.
Legemiddelalternativer
Selekive serotoninreopptakshemmere blokkerer ikke histaminreseptorer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Perikum
Prikkperikum
N06A X25 - Prikkperikum
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av det trisykliske antidepressive midlet (20-50 %), likevel risiko for alvorlig toksisitet, inkludert serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP3A4, CYP1A2 og CYP2C19. Likevel additive farmakodynamiske effekter som kan gi toksiske bivirkninger.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
C02A C01 - Klonidin
N02C X02 - Klonidin
Klinisk konsekvens
Manglende antihypertensiv effekt av klonidin, i visse tilfeller risiko for alvorlig hypertensjon. Ukjent interaksjonseffekt ved bruk til migreneprofylakse.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Legemiddelalternativer
Moderne antihypertensiva (ACE-hemmere, AT-antagonister, kalsiumantagonister, diuretika, betblokkere) interagerer i liten eller ingen grad med trisykliske antidepressiva.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Situasjonskriterium
Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Både trisykliske antidepressiva (i alle fall de serotonerge midlene som klomimpramin og amitriptylin) og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk med serotonerge antidepressiva som SSRI-preparater, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig toksisitet, inkludert serotonergt syndrom
Interaksjonsmekanisme
Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden enzymet MAO-A kun blokkeres reversibel, vil risikoen for et serotonergt syndrom være relativt liten, men likevel så stor at kombinasjonen bør unngås. For midler som hemmer reopptak av noradrenalin, vil inaktiveringen av dette stoffet bli redusert, noe som kan føre til alvorlige sentralnervøse bivirkninger, inklusive kraftig blodtrykksstigning.
Legemiddelalternativer
Minaserin og mirtazaepin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende eller noradrenalinstimulerende effekter.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Sarotex.
Interaksjonsmekanisme
Begge legemidlene øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon)
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Sarotexog bør generelt unngås på grunn av økt risiko for serotonergt syndrom.
Legemiddelalternativer
Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
S01E A01 - Adrenalin
S01E A02 - Dipivefrin
S01E A03 - Apraklonidin
S01E A05 - Brimonidin
S01E A51 - Adrenalin, kombinasjoner
S01E C54 - Brinzolamid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Eventuell risiko for blodtrykksstigning. Eventuelt også nedsatt effekt på reduksjonen av øyetrykket.
Interaksjonsmekanisme
Begrunnelsen i preparatomtalene for øyemidlene er at trisykliske antidepressiva kan ha effekt på metabolismen og opptaket av sirkulerende aminer. Det er likevel vanskelig å se at denne effekten vil være så kraftig at signifikant blodtrykksstigning kan oppstå.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomalene for sympatikomimetika som brukes i behandlingen av glaukom (apraklonidin, brimonidin). Begrunnelsen for dette i preparatomtalene er at trisykliske antidepressiva kan ha effekt på metabolismen og opptaket av sirkulerende aminer, samt at kombinasjonen også kan motvirke reduksjonen av det intraokulære trykket. Til tross for dette burde kombinasjonen være mulig å gi hvis det ikke finnes andre muligheter, forutsatt at blodtrykket og det intraokuklære trykket følges opp.
Legemiddelalternativer
SSRI-preparater interagerer ikke med sympatikomimetika. Det finnes en rekke glaukommidler som ikke stimulerer adrenerge alfa-2-reseptorer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Risiko for hypertoni og arytmier (3-8 ganger potensiering av adrenalinaffekten).
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler.
Monitorering
Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig ortostatisk hypotensjon.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på risikoen for ortostatisme.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidrakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Trisykliske antidepressiva bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har ikke antikolinerge egenskaper
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder bare for preparater med adrenalintilsetning.
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for hypertensjon og arytmier (skyldes adrenalinkomponenten). Dette er imidlertid bare dokumentert i eldre kasuistikker der adrenalinmengden har vært høyere enn den er i dag. Det er derfor usikkert om det i det hele tatt er noen økt risiko
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler.
Monitorering
Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (i gjennomsnitt rundt 50 %, men med variasjoner fra substans til substans). Trisykliske antidepressiva kan senke krampeterskelen.
Interaksjonsmekanisme
Barbiturater induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av det antidepressive midlet og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N01B B01 - Bupivakain
N01B B10 - Levobupivakain
N01B B51 - Bupivakain, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder bare for preparater med adrenalintilsetning.
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for hypertensjon og arytmier (skyldes adrenalinkomponenten). Dette er imidlertid bare dokumentert i eldre kasuistikker der adrenalinmengden har vært høyere enn den er i dag. Det er derfor usikkert om det i det hele tatt er noen økt risiko.
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler.
Monitorering
Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
A08A A62 - Bupropion og naltrekson
N06A X12 - Bupropion
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet m.m.)
Interaksjonsmekanisme
Bupropion hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6
Dosetilpasning
Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med bupropion. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Ved bruk av bupropion ved røykeavvenning: Verken vareniklin eller nikotin hemmer CYP2D6 i relevant grad. Ved bruk av bupropion ved depresjon: Det finnes flere antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6 (f. eks. sertralin og venlafaksin), men indikasjonsområder kan variere
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm).
Interaksjonsmekanisme
Cinacalcet hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med cinacalcet. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hypotensjon, takykardi og sedasjon (vist hos personer som har brukt marijuana).
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på bivirkninger og antidepressivadosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom duloksetin likevel må brukes, kan dosen av amitriptylin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling.
Legemiddelalternativer
Venlafaksin har samme farmakodynamiske profil som duloksetin, men er uten relevant hemming av CYP2D6.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolisme av amitriptylin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av amitriptylin mens flukonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør være oppmerksom på evt. bivirkninger
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (best dokumentert for desipramin og nortriptylin, med en økning på 2-4 ganger. Kanskje i størrelsesorden en fordobling for øvrige trisykliske antidepressiva). Økt risiko for toksiske effekter. Kombinert bruk med klopipramin innebærer også en økt risiko for serotonerge bivirkninger gjennom farmakodynamisk interaksjon.
Interaksjonsmekanisme
Fluoksetin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av desipramin og nortriptylin vil kunne være inntil 75 % lavere i kombinasjon med fluoksetin. Dosebehovet av andre trisykliske antidepressiva vil kunne være i størrelsesorden 50 % lavere i kombinasjon med fluoksetin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør pasienten følges opp med konsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt serumkonsentrasjon av amitriptylin og nortriptylin (gjennomsnittlig ca. 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm).
Interaksjonsmekanisme
Fluoksetin hemmer metabolisme av amitriptylin via CYP2D6 og CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med fluoksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Citalopram og escitalopram hemmer CYP2D6 i moderat grad, men interaksjonspotensialet med amitriptylin er trolig begrenset.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt serumkonsentrasjon av trisykliske antidepressiva (inntil 2-4 ganger i interaksjonsstudier med tertiære aminer som klokmipramin og amitriptylin, trolig langt mindre økning for sekundære aminer som nortriptylin), økt risiko for bivirkninger. Kombinert bruk med klomiprmin innebærer også en økt risiko for serotonerge bivirkninger gjennom farmakodynamisk interaksjon.
Interaksjonsmekanisme
Fluvoksamin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av klomipramin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med fluvoksamin (basert på farmakokinetisk interaksjon). Interaksjonsgrad vil variere mye og klomipramindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av klomipramin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder bare nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter, ikke munnspray, plaster eller injeksjonsvæske.
Klinisk konsekvens
Forsinket og/eller mangelfull effekt av nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter.
Interaksjonsmekanisme
Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og gir munntørrhet som bivirkning. Dette medfører at resoriblettene/sublingualtablettene ikke løser seg opp så raskt.
Monitorering
Pasienten bør informeres om/spørres om forsinket/mangelfull effekt av nitroglyserin.
Legemiddelalternativer
Nitroglyserin munnspray
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (vist for desipramin), Nedsatt krampeterskel pga. tricykliske antidepressivas farmakodynamiske egenskaper.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2C19, CYP3A4 og CYP1A2. Metabolisme via CYP2D6 påvirkes ikke.
Dosetilpasning
Dosebehovet av mange trisykliske antideprressiva vil kunne øke i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av trisykliske antidepressiva, og dosene justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede
N05A A01 - Klorpromazin
N05A A02 - Levomepromazin
N05A A03 - Promazin
N05A A04 - Acepromazin
N05A A05 - Triflupromazin
N05A A06 - Cyamemazin
N05A A07 - Klorproetazin
N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden
N05A C01 - Periciazin
N05A C02 - Tioridazin
N05A C03 - Mesoridazin
N05A C04 - Pipotiazin
N05A D03 - Melperon
N05A F03 - Klorprotiksen
Klinisk konsekvens
Økt antikolinerg effekt. Kan bl.a. øke risikoen for toksiske antikolinerge effekter (sentralnervøse effekter, forstoppelse m.m.) og eventuelt hemme normale temperaturreguleringsmekanismer med økt risiko for heteslag som resultat. I tillegg kan farmakokinetiske interaksjoner forventes på grunn av at mange høydoseantipsykotika vil hemme metabolismen av trisykliske antidepressiva.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Hemming av metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6.
Dosetilpasning
Liten risiko for ugunstige effekter hos yngre selv om dosene også der bør være lavest mulig; kombinasjonen bør helt unngås hos eldre.
Legemiddelalternativer
SSRI-preparater som citalopram, escitalopram og sertralin metaboliseres i liten grad av CYP2D6 og vil ikke interagere i klinisk signifikant grad med høydoseantipsykotika. Zolpidem eller zolpklon kan eventuelt brukes som alternativer til høydoseantipsykotika.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010.
Litman RE. Heat sensitivity due to autonomic drugs. JAMA 1952; 149: 635–6.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av johimbin (4 ganger i en studie). Johimbin kan motvirke ortostatisme og munnntørrhet som bivirkinger av trisykliske antidepressiva.
Interaksjonsmekanisme
Usikkert. Mulig hemming av johimbins metabolisme i leveren. Dessuten i tillegg et farmakodynamisk element.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger av johimbin, og johimbindosen eventuelt reduseres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tricykliske antidepressiva (50 -60 % for nortriptylin og amitriptylin; motstridende data for klomipramin, men trolig en viss reduksjon her også). Data på doksepin og trimipramin foreligger ikke, men også disse forventes å interage
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP1A2, CYP2C19 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av de trisykliske midlene vil kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres og serumkonsentrasjonen av de trisykliske midlene følges nøye, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (2-5 ganger for nortriptylin, trolig i størrelsesorden 50-100 % for de fleste andre trisykliske antidepressiva), økt risiko for toksiske effekter inklusive kardiodepresjon og arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Kinidin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av nortriptylin vil kunne være inntil 80 % lavere i kombinasjon med kinidin. Dosebehovet av andre trisykliske antidepressiva vil kunne være inntil 50 % lavere i kombinasjon med kinidin.
Legemiddelalternativer
SSRI-preparater som citalopram, escitalopram og sertralin metaboliseres i liten grad av CYP2D6 og vil ikke interagere i klinisk signifikant grad med kinidin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Ayesh R, Dawling S, Widdop B et al. Influence of quinidine on the pharmacokinetics of nortriptyline and desipramine in man. Br J Clin Pharmacol 1988; 25: 140P–141P.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av trisykliske antidepressiva (gjennomsnittlig 20% for imipramin)
Interaksjonsmekanisme
Samtidig inntak av kolestyramin hemmer absorpsjonen av trisykliske antidepressiva
Justering av doseringstidspunkt
Legemidlene bøe tas med minst 2-3 timers mellomrom
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved levomepromazindoser på 100 mg/døgn eller mer.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for antikolinerge bivirkninger (munntørrhet m.m.); gjelder primært ved høye doser levomepromazin, dvs. 50-100 mg/d eller mer.
Interaksjonsmekanisme
Levomepromazin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6. Dessuten additive antikolinerge effekter.
Dosetilpasning
Kombinasjon med høye doser levomepromazin bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom høye doser levomepromazin likevel må brukes, kan dosen av amitriptylin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivikrninger av amitriptylin. Eventuelt kan serumkonsentrasjonen av amitriptylin måles.
Legemiddelalternativer
Klorprotiksen, benzodiazepiner eller z-hypnotika (zopiklon, zolpidem) hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad og kan, avhengig av indikasjon, vurderes i stedet for levomepromazin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B B01 - Lidokain
C05A D01 - Lidokain
Situasjonskriterium
Gjelder bare for preparater med adrenalintilsetning.
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for hypertensjon og arytmier (skyldes adrenalinkomponenten). Dette er imidlertid bare dokumentert i eldre kasuistikker der adrenalinmengden har vært høyere enn den er i dag. Det er derfor usikkert om det i det hele tatt er noen økt risiko med dagens preparater. Likevel kan man ikke helt utelukke en økt risiko hvis midletaksidentelt blir gitt intravasalt.
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler.
Monitorering
Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for bivirkninger, inklusive serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden det kun er MAO-B som blokkeres, og ikke MAO-A, som er det viktigste enzymet i inaktiveringen av serotonin, vil risikioen for serotonergt syndrom være svært liten. Ved doser over 10 mg selegilin kan imidlertid også MAO-A blokkeres, og da bør kombinasjonen ikke brukes. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomalen til selegilin. I prepatomtalen til rasagilin er det angitt at kombinasjonen kan brukes med forsiktighet.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på serotonerge bivirkninger (nevromuskulær overaktivitet, endret mental status, svette m.m.). Ved slike bivirkninger bør det antidepressive midlet seponeres.
Legemiddelalternativer
Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (vist for imipramin). Både gunstige effekter (bedret terapieffekt) og ugunstige effekter (bivirkninger) er rapportert. En rekke studer og kasuistikker med til dels motstridende data eksisterer.
Interaksjonsmekanisme
Usikre mekanismer. Hemming av metabolismen av det trisykliske midlet er foreslått, men kan ikke forklare alle effektene.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og terapieffekter. Serumkonsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet bør overveies.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Dayton PG, Perel JM, Israili ZH et al. Studies with methylphenidate: drug interactions and metabolism. I: Sellers EM (ed). Clinical Pharmacology of Psychoactive Drugs. Toronto: Alcoholism and Drug Addiction Research Foundation; 1975 :183–202.
Flemenbaum A. Hypertensive episodes after adding methylphenidate (Ritalin) to tricyclic antidepressants. Psychosomatics (1972) 13, 265–8.
Gwirtsman HE, Szuba MP, Toren L, Feist M. The antidepressant response to tricyclics in major depressives is accelerated with adjunctive use of methylphenidate. Psychopharmacol Bull (1994) 30, 157–64.
Pataki CS, Carlson GA, Kelly KL, Rapport MD, Biancaniello TM. Side effects of methylphenidate and desipramine alone and in combination in children. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry (1993) 32, 1065–72.
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin (usikkert omfang, men i en studie med høyere mirabegrondoser enn det som anbefales i dag, var økningen i konsentrasjonen av CYP2D6-substratet metoprolol 3-4 ganger). Ved mirabegrondoser på 50 mg/d vil trolig økningen i amitriptylinkonsentrasjonen være mindre enn dette.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av amitriptylin via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger og eventuetlt med serumkonsentrasjonsmålinger av amitriptylin og amitriptylindosen justeres etter dette. Hvis amitriptylindosen må reduseres, kan en halvering av dosen være et utgangspunkt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Risiko for hypertoni og arytmier (3-8 ganger potensiering av noradrenalinaffekten).
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for noradrenalin; opptak i nerveterminaler.
Monitorering
Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer. Vurder å redusere noradrenalindosen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponaremi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon.
Monitorering
Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt serumkonsentrasjon av amitriptylin og nortriptylin (gjennomsnittlig ca. 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm).
Interaksjonsmekanisme
Paroksetin hemmer metabolisme av amitriptylin og aktiv metabolitt (nortriptylin) via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med paroksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Citalopram og escitalopram hemmer CYP2D6 i moderat grad, men interaksjonspotensialet med amitriptylin er trolig begrenset.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (ca. 5 ganger for desipramin; trolig omtrent det samme for nortriptylin. Kanskje i størrelsesorden en fordobling for øvrige trisykliske antidepressiva), økt risiko for toksiske effekter. Kombinert bruk med klopipramin innebærer også en økt risiko for serotonerge bivirkninger gjennom farmakodynamisk interaksjon.
Interaksjonsmekanisme
Paroksetin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av desipramin og nortriptylin vil kunne være inntil 80 % lavere i kombinasjon med paroksetin. Dosebehovet av andre trisykliske antidepressiva vil kunne være i størrelsesorden 50 % lavere i kombinasjon med paroksetin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør pasienten følges opp med konsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (inntil en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Perfenazin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosen av det trisykliske antidepressive midlet må inntil halveres ved samtidig behandling med perfenazin. Interaksjonsgrad vil variere mye og dosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet.
Legemiddelalternativer
Haloperidol og zuklopentiksol hemmer ikke CYP2D6 i klinisk signifikant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Perel JM, Stiller RL, Feldman BL et al. Therapeutic drug monitoring (TDM) of the amitriptyline/perphenazine interaction in depressed patients. Clin Chem 1985; 31: 939–40.
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
N02A B02 - Petidin
N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Risiko for serotonergt syndrom.
Interaksjonsmekanisme
Både petidin og amitriptylin øker serotonerg aktivitet.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på symptomer på serotonergt syndrom (diare, svette, konfusjon, muskelrykninger etc.).
Legemiddelalternativer
Morfin, eventuelt andre opioider (unntatt tramadol, fentanyl og eventuelt oksykodon og metadon som kan ha serotonerge effekter) har ikke klinisk signifikant serotonerg aktivitet. Antidepressiva uten serotonerg aktivitet inkluderer mianserin, mirtazapin, nortripylin og reboksetin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
D01B A02 - Terbinafin
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av amitriptylin mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider
C03A A - Tiazider, usammensatte
C03A A01 - Bendroflumetiazid
C03A A02 - Hydroflumetiazid
C03A A03 - Hydroklortiazid
C03A A04 - Klortiazid
C03A A05 - Polytiazid
C03A A06 - Triklormetiazid
C03A A07 - Cyklopentiazid
C03A A08 - Metyklotiazid
C03A A09 - Cyklotiazid
C03A A13 - Mebutizid
C03A B - Tiazider og kalium i kombinasjon
C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium
C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium
C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium
C03A B04 - Klortiazid og kalium
C03A B05 - Polytiazid og kalium
C03A B06 - Triklormetiazid og kalium
C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium
C03A B08 - Metyklotiazid og kalium
C03A B09 - Cyklotiazid og kalium
C03A H - Tiazider, kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika
C03A H01 - Klortiazid, kombinasjoner
C03A H02 - Hydroflumetiazid, kombinasjoner
C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre midler
C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner
C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler
C09B A - ACE-hemmere og diuretika
C09B A01 - Kaptopril og diuretika
C09B A02 - Enalapril og diuretika
C09B A03 - Lisinopril og diuretika
C09B A04 - Perindopril og diuretika
C09B A05 - Ramipril og diuretika
C09B A06 - Kinapril og diuretika
C09B A07 - Benazepril og diuretika
C09B A08 - Cilazapril og diuretika
C09B A09 - Fosinopril og diuretika
C09B A12 - Delapril og diuretika
C09B A13 - Moeksipril og diuretika
C09B A15 - Zofenopril og diuretika
C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika
C09D A01 - Losartan og diuretika
C09D A02 - Eprosartan og diuretika
C09D A03 - Valsartan og diuretika
C09D A04 - Irbesartan og diuretika
C09D A06 - Kandesartan og diuretika
C09D A07 - Telmisartan og diuretika
C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika
C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika
C09D A10 - Fimasartan og diuretika
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid
C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid
C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon.
Monitorering
Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A X02 - Tramadol
Klinisk konsekvens
Økt risiko for kramper, økt risiko for serotonerge bivirkninger, mulig økt risiko for serotonergt syndrom. Kombinasjonen bør unngås hos pasienter med kjent nedsatt krampeterskel (som tidligere krampeanfall og/eller hodeskader, bruk av ytterligere legemidler som senker krampeterskelen, stort alkoholinntak, rusmisbruk m.v.).
Interaksjonsmekanisme
Begge legemidlene senker krampeterskelen og øker serotonerg aktivitet.
Monitorering
Pasienten bør informeres om symptomer på serotonerg overaktivitet (diare, svette, konfusjon, muskelrykninger etc.).
Legemiddelalternativer
Kodein, eventuelt andre opioider (unntatt petidin og ev. oksykodon) har ikke klinisk signifikant serotonerg aktivitet. Antidepressiva uten serotonerg aktivitet inkluderer mianserin, mirtazapin, nortripylin og reboksetin.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Committee on Safety of Medicines; Medicines Control Agency. In focus—tramadol. Current Problems 1996; 22: 11.
Kahn LH, Alderfer RJ, Graham DJ. Seizures reported with tramadol. JAMA 1997; 278: 1661.
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponaremi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon.
Monitorering
Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin
Interaksjonsmekanisme
Abirateron hemmer metabolismen av amitriptylin via CYP2D6
Kildegrunnlag
Indirekte data
Etanol (96 %)
V03A B16 - Etanol
Klinisk konsekvens
Risiko for økt sedasjon/CNS-depresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter (vist for første generasjons antihistaminer).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 50.
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt absorpsjon av levodopa, mulig risiko for blodtrykksstigning.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
N01A H01 - Fentanyl
N02A B03 - Fentanyl
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for serotonergt syndrom. Dette er rapportert en sjelden gang når fentayl kombineres med SSRI, men sett i forhold til alle som bruker kombinasjonen fentanyl og et legemiddel som hemmer reopptak av serotonin, er risikoen så liten at den i praksis kan ses bort fra.
Interaksjonsmekanisme
Både fentanyl og amitriptylin øker serotonerg aktivitet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt CNS-depresjon, økt risiko for blodtrykksfall.
Interaksjonsmekanisme
Additive CNS-depressive og blodtrykkssenkende effekter.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 119.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for serotonerge bivirkninger og CNS-effekter.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin (30 %) og for den aktive metabolitten nortriptylin (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Muligens hemmet metabolsme av amitriptylin og nortriptylin.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Amitriptylin (MM-kategori 2)
Bivirkninger
Noen av bivirkningene nevnt nedenfor, f.eks. hodepine, tremor, oppmerksomhetsforstyrrelser, forstoppelse og nedsatt libido, kan også være symptomer på depresjon, og vil normalt avta når depresjonen bedres.
Noen av bivirkningene nevnt nedenfor, f.eks. hodepine, tremor, oppmerksomhetsforstyrrelser, forstoppelse og nedsatt libido, kan også være symptomer på depresjon, og vil normalt avta når depresjonen bedres.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Sarotex, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 mg | 100 stk. (boks) 444067 | Blå resept Byttegruppe | 76,90 | C | |
| 25 mg | 100 stk. (boks) 444091 | Blå resept Byttegruppe | 101,70 | C |
1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.
3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
Sist endret: 14.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
06.12.2019
Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.
Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
Akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).
Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.
Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
Antimykotika (Antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
Ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.
Benbrudd (Fraktur, Benfraktur, Brudd, Beinbrudd, Beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.
Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.
CYP1A2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.
CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.
CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.
CYP2C9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.
CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.
CYP2D6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.
CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.
CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.
Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.
Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.
Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypertermi (Overopphetning): Unormal høy kroppstemperatur.
Hypertyreoidisme (Tyreotoksikose, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.
Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
MAO (Monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.
MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.
Nattlig enurese (Enuresis nocturna, Sengevæting): Sengevæting under søvn om natten, etter den alder da urineringskontrollen forventers å være ferdigutviklet.
Nedsatt libido (Redusert libido, Nedsatt seksualdrift, Nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.
Sedativ: Avslappende, beroligende.
Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.
SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.
Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.
Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering, Hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.
Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.