TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Amitriptylinhydroklorid 11,31 mg, resp. 28,28 mg tilsv. amitriptylin 10 mg, resp. 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Voksne: Depressiv lidelse. Nevropatisk smerte. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine (CTTH). Profylaktisk behandling av migrene. Barn ≥6 år: Behandling av nattlig enurese når organpatologi, inkl. spina bifida og relaterte sykdommer, er blitt utelukket og ingen respons er oppnådd med alle andre ikke-medikamentelle og medikamentelle behandlinger, inkl. antispasmodikum og vasopressinrelaterte preparater. Dette legemidlet skal bare foreskrives av helsepersonell med ekspertise i håndtering av vedvarende enurese.Dosering
Depressiv lidelse: Dosering skal startes på et lavt nivå og økes gradvis. Noter nøye klinisk respons og ev. indikasjoner på intoleranse. Vedlikeholdsdose er laveste effektive dose. Behandlingsvarighet: Antidepressiv effekt inntrer vanligvis etter 2-4 uker. Behandlingen er symptomatisk og skal derfor fortsette så lenge det anses nødvendig, vanligvis opptil 6 måneder for å hindre tilbakefall. Voksne: Innledningsvis 25 mg 2 ganger daglig (50 mg daglig). Om nødvendig kan dosen økes med 25 mg hver 2. dag opptil 150 mg daglig fordelt på 2 doser. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Innledningsvis 10-25 mg daglig. Daglig dose kan økes opp til 100-150 mg fordelt på 2 doser, avhengig av respons og toleranse. Doser >100 mg skal brukes med forsiktighet. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.Nevropatisk smerte, profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migreneprofylakse hos voksne: Pasienten bør titreres individuelt til dosen som gir tilstrekkelig smertelindring med tolerable bivirkninger. Generelt sett skal laveste, effektive dose brukes i kortest mulig tid nødvendig for å behandle symptomene. Behandlingsvarighet: Nevropatisk smerte: Behandlingen er symptomatisk og bør derfor fortsette så lenge det anses nødvendig. Behandling i flere år kan være nødvendig. Regelmessig revurdering anbefales for å bekrefte at forlenget behandling fortsatt er egnet. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migreneprofylakse hos voksne: Behandlingen skal vedvare så lenge det anses nødvendig. Regelmessig revurdering anbefales for å bekrefte at forlenget behandling fortsatt er egnet. Voksne: Anbefalt dose 25-75 mg daglig. Doser >100 mg bør brukes med forsiktighet. Startdosen bør være 10-25 mg om kvelden. Dosen kan økes med 10-25 mg hver 3.-7. dag, dersom det tolereres. Dosen kan tas 1 gang daglig, eller fordeles på 2 doser. Enkeltdose >75 mg anbefales ikke. Smertelindrende effekt sees vanligvis etter 2-4 ukers behandling. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Anbefalt startdose er 10-25 mg om kvelden. Doser >75 mg skal brukes med forsiktighet. Det anbefales generelt å starte behandlingen med en dose i det lavere doseringsintervallet anbefalt for voksne. Dosen kan økes, avhengig av individuell respons og toleranse. Nevropatisk smerte hos barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Nattlig enurese: Behandlingsvarighet: Maks. behandlingstid er 3 måneder. Hvis gjentatte kurer er nødvendig, bør en medisinsk vurdering gjøres hver 3. måned. Barn 6-10 år: 10-20 mg. En egnet legemiddelform bør benyttes for denne aldersgruppen. Barn >11 år: 25-50 mg daglig. Dosen bør økes gradvis. Dosen gis 1-11/2 time før sengetid. EKG bør utføres før behandlingsoppstart for å utelukke lang QT-tid-syndrom.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering
Når behandlingen avsluttes, skal dosen gradvis nedtrappes over flere uker. Etter langvarig bruk kan plutselig seponering gi abstinenssymptomer som hodepine, malaise, insomni og irritabilitet.
Når behandlingen avsluttes, skal dosen gradvis nedtrappes over flere uker. Etter langvarig bruk kan plutselig seponering gi abstinenssymptomer som hodepine, malaise, insomni og irritabilitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktig dosering og om mulig serumkonsentrasjonsmålinger. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Samtidig bruk av CYP2D6-hemmer: Avhengig av individuell respons, bør en lavere amitriptylindose vurderes dersom en sterk CYP2D6-hemmer blir lagt til amitriptylinbehandlingen. Kjente dårlige metaboliserere av CYP2D6 eller CYP2C19: Disse pasientene kan ha høyere plasmakonsentrasjon av amitriptylin og dets aktive metabolitt, nortriptylin. Vurder 50% reduksjon i anbefalt startdose.
Administrering: Svelges med vann.
Kontraindikasjoner
Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Nylig hjerteinfarkt. Enhver grad av hjerteblokk eller forstyrrelser i hjerterytmen og koronar arterieinsuffisiens. Samtidig bruk av MAO-hemmere, da dette kan gi serotonergt syndrom. Behandling med amitriptylin kan startes 14 dager etter seponering av irreversible ikke-selektive MAO-hemmere og minimum 1 dag etter seponering av den reversible moklobemid. MAO-hemmerbehandling kan startes 14 dager etter seponering av amitriptylin. Alvorlig leversykdom. Barn <6 år.Forsiktighetsregler
Hjertearytmier og alvorlig hypotensjon vil sannsynligvis oppstå ved høy dose. Dette kan også forekomme hos pasienter med allerede eksisterende hjertesykdom som bruker normal dose. Forlenget QT-intervall: Forlenget QT-intervall og arytmi er sett. Forsiktighet tilrådes ved betydelig bradykardi, ukompensert hjertesvikt, eller samtidig bruk av QT-forlengende legemidler. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hyperkalemi, hypomagnesemi) øker proarytmisk risiko. Anestesi gitt under tri-/tetrasyklisk antidepressivbehandling kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Hvis mulig skal amitriptylin seponeres flere dager før operasjon. Hvis akutt kirurgi er uunngåelig, bør anestesilegen informeres om behandlingen. Ekstra forsiktighet er nødvendig ved hypertyreoidisme eller bruk av thyreoideapreparater, da hjertearytmier kan utvikle seg. Eldre er spesielt utsatt for ortostatisk hypotensjon. Bør brukes med forsiktighet ved krampelidelser, urinretensjon, prostatahypertrofi, hypertyreoidisme, paranoid symptomatologi og avanserte lever- eller hjerte- og karsykdom, pylorusstenose og paralytisk ileus. Hos pasienter med den sjeldne tilstanden grunt forkammer og trang kammervinkel, kan anfall av akutt glaukom pga. utvidelse av pupillen bli fremkalt. Selvmord/selvmordstanker: Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Siden forbedring kanskje ikke skjer i de første behandlingsukene, bør pasienten overvåkes nøye til forbedring oppnås. Selvmordsrisikoen kan øke i de første fasene av bedringen. Pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser, eller som har betydelig grad av selvmordstanker før oppstart av behandlingen, har større risiko for selvmordstanker/-forsøk, og bør derfor følges nøye under behandlingen. Antidepressiver øker risikoen for selvmordsatferd hos voksne <25 år med psykiatriske lidelser. Nøye overvåkning, særlig hos de med høy risiko, bør følge legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingen og etter doseendringer. Pasienter (og omsorgspersoner) bør varsles om behovet for å overvåke klinisk forverring, selvmordsatferd eller -tanker og uvanlige endringer i atferden. De må også oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Manisk-depressive: Hos manisk-depressive kan det oppstå en dreining mot den maniske fasen. Hvis pasienten går inn i en manisk fase, skal amitriptylin seponeres. Diabetikere: Amitriptylin kan endre insulin- og glukoserespons, noe som krever justering av antidiabetisk behandling hos diabetikere. I tillegg kan den depressive sykdommen i seg selv påvirke glukosebalansen. Hyperpyreksi: Er sett når TCA gis samtidig med antikolinergika eller nevroleptika, spesielt i varmt vær. Seponering: Se Dosering. SSRI: Amitriptylin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får SSRI. Nattlig enurese: EKG bør utføres før oppstart for å utelukke lang QT-tid-syndrom. Amitriptylin som brukes for enurese skal ikke kombineres med et antikolinergikum. Selvmordstanker og -atferd kan også utvikles under tidlig behandling med antidepressiver for andre lidelser enn depresjon. De samme forholdsreglene som tas ved behandling av depresjon bør derfor følges ved behandling av enurese. Barn og ungdom: Langsiktige sikkerhetsdata angående vekst, modning og kognitiv og atferdsmessig utvikling er ikke tilgjengelig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Amitriptylin anbefales ikke under graviditet hvis ikke strengt nødvendig, og bare etter nøye nytte-/risikovurdering. Under kronisk bruk og etter bruk i de siste ukene av svangerskapet kan neonatale abstinenssymptomer forekomme. Dette kan inkludere irritabilitet, hypertoni, tremor, uregelmessig pust, utilstrekkelig væskeinntak, kraftig gråting og mulige antikolinerge symptomer (urinretensjon, forstoppelse).
Amming: Amitriptylin og dets metabolitter utskilles i morsmelk (tilsv. 0,6-1% av morens dose). Risiko for det diende barnet kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Bivirkninger
Noen av bivirkningene nevnt nedenfor, f.eks. hodepine, tremor, oppmerksomhetsforstyrrelser, forstoppelse og nedsatt libido, kan også være symptomer på depresjon, og vil normalt avta når depresjonen bedres.
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Sjeldne | Agranulocytose, benmargssuppresjon, eosinofili, leukopeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Forstoppelse, kvalme, munntørrhet |
| Mindre vanlige | Diaré, oppkast, tungeødem |
| Sjeldne | Forstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus |
| Generelle | |
| Vanlige | Tretthet, tørste |
| Sjeldne | Feber |
| Hjerte | |
| Svært vanlige | Palpitasjoner, takykardi |
| Vanlige | AV-blokk, grenblokk |
| Mindre vanlige | Forverring av hjertesvikt, synkope |
| Sjeldne | Arytmi |
| Svært sjeldne | Kardiomyopati, torsades de pointes |
| Ukjent frekvens | Myokarditt pga. overfølsomhet |
| Hud | |
| Svært vanlige | Hyperhidrose |
| Mindre vanlige | Ansiktsødem, urticaria, utslett |
| Sjeldne | Alopesi, fotosensitivitet |
| Kar | |
| Svært vanlige | Ortostatisk hypotensjon |
| Mindre vanlige | Hypertensjon |
| Ukjent frekvens | Hypertermi |
| Kjønnsorganer/bryst | |
| Vanlige | Erektil dysfunksjon |
| Mindre vanlige | Galaktoré |
| Sjeldne | Gynekomasti |
| Lever/galle | |
| Mindre vanlige | Nedsatt leverfunksjon (f.eks. kolestatisk leversykdom) |
| Sjeldne | Gulsott |
| Ukjent frekvens | Hepatitt |
| Luftveier | |
| Svært vanlige | Tett nese |
| Svært sjeldne | Allergisk inflammasjon i lungealveolene og lungevevet (hhv. allergisk alveolitt og Löfflers syndrom) |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Dysartri, hodepine, somnolens, svimmelhet, tremor |
| Døsighet | |
| Vanlige | Ataksi, dysgeusi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi |
| Mindre vanlige | Kramper |
| Svært sjeldne | Akatisi, polynevropati |
| Ukjent frekvens | Ekstrapyramidale forstyrrelser |
| Nyre/urinveier | |
| Vanlige | Miksjonsbesvær |
| Mindre vanlige | Urinretensjon |
| Psykiske | |
| Svært vanlige | Aggresjon |
| Vanlige | Agitasjon, forvirringstilstand, redusert libido |
| Mindre vanlige | Angst, hypomani, insomni, mani, mareritt |
| Sjeldne | Delirium (hos eldre pasienter), hallusinasjon, selvmordstanker eller -atferd (rapportert under behandling eller umiddelbart etter behandlingsavslutning) |
| Ukjent frekvens | Paranoia |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Sjeldne | Redusert appetitt |
| Ukjent frekvens | Anoreksi, økt eller nedsatt blodglukose |
| Undersøkelser | |
| Svært vanlige | Økt vekt |
| Vanlige | Forlenget QRS-kompleks i EKG, forlenget QT-tid, hyponatremi, unormalt EKG |
| Mindre vanlige | Økt intraokulært trykk |
| Sjeldne | Redusert vekt, unormal leverfunksjonstest, økt ALP, økte transaminaser |
| Øre | |
| Mindre vanlige | Tinnitus |
| Øye | |
| Svært vanlige | Akkommodasjonsforstyrrelse |
| Vanlige | Mydriasis |
| Svært sjeldne | Akutt glaukom |
| Ukjent frekvens | Tørre øyne |
Epidemiologiske studier, primært hos pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benbrudd ved SSRI- og TCA-bruk. Mekanismen er ukjent.
Noen av bivirkningene nevnt nedenfor, f.eks. hodepine, tremor, oppmerksomhetsforstyrrelser, forstoppelse og nedsatt libido, kan også være symptomer på depresjon, og vil normalt avta når depresjonen bedres.
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Gastrointestinale | Forstoppelse, kvalme, munntørrhet |
| Hjerte | Palpitasjoner, takykardi |
| Hud | Hyperhidrose |
| Kar | Ortostatisk hypotensjon |
| Luftveier | Tett nese |
| Nevrologiske | Dysartri, hodepine, somnolens, svimmelhet, tremor |
| Døsighet | |
| Psykiske | Aggresjon |
| Undersøkelser | Økt vekt |
| Øye | Akkommodasjonsforstyrrelse |
| Vanlige | |
| Generelle | Tretthet, tørste |
| Hjerte | AV-blokk, grenblokk |
| Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon |
| Nevrologiske | Ataksi, dysgeusi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi |
| Nyre/urinveier | Miksjonsbesvær |
| Psykiske | Agitasjon, forvirringstilstand, redusert libido |
| Undersøkelser | Forlenget QRS-kompleks i EKG, forlenget QT-tid, hyponatremi, unormalt EKG |
| Øye | Mydriasis |
| Mindre vanlige | |
| Gastrointestinale | Diaré, oppkast, tungeødem |
| Hjerte | Forverring av hjertesvikt, synkope |
| Hud | Ansiktsødem, urticaria, utslett |
| Kar | Hypertensjon |
| Kjønnsorganer/bryst | Galaktoré |
| Lever/galle | Nedsatt leverfunksjon (f.eks. kolestatisk leversykdom) |
| Nevrologiske | Kramper |
| Nyre/urinveier | Urinretensjon |
| Psykiske | Angst, hypomani, insomni, mani, mareritt |
| Undersøkelser | Økt intraokulært trykk |
| Øre | Tinnitus |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Agranulocytose, benmargssuppresjon, eosinofili, leukopeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Forstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus |
| Generelle | Feber |
| Hjerte | Arytmi |
| Hud | Alopesi, fotosensitivitet |
| Kjønnsorganer/bryst | Gynekomasti |
| Lever/galle | Gulsott |
| Psykiske | Delirium (hos eldre pasienter), hallusinasjon, selvmordstanker eller -atferd (rapportert under behandling eller umiddelbart etter behandlingsavslutning) |
| Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
| Undersøkelser | Redusert vekt, unormal leverfunksjonstest, økt ALP, økte transaminaser |
| Svært sjeldne | |
| Hjerte | Kardiomyopati, torsades de pointes |
| Luftveier | Allergisk inflammasjon i lungealveolene og lungevevet (hhv. allergisk alveolitt og Löfflers syndrom) |
| Nevrologiske | Akatisi, polynevropati |
| Øye | Akutt glaukom |
| Ukjent frekvens | |
| Hjerte | Myokarditt pga. overfølsomhet |
| Kar | Hypertermi |
| Lever/galle | Hepatitt |
| Nevrologiske | Ekstrapyramidale forstyrrelser |
| Psykiske | Paranoia |
| Stoffskifte/ernæring | Anoreksi, økt eller nedsatt blodglukose |
| Øye | Tørre øyne |
Epidemiologiske studier, primært hos pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benbrudd ved SSRI- og TCA-bruk. Mekanismen er ukjent.
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Antikolinerge symptomer: Mydriasis, takykardi, urinretensjon, tørre slimhinner, nedsatt tarmmotilitet, kramper, feber, plutselig forekomst av CNS-depresjon, nedsatt bevissthet som utvikler seg til koma, respiratorisk depresjon. Hjertesymptomer: Arytmier (ventrikkeltakykardi, torsades de pointes, ventrikkelflimmer), EKG som viser karakteristisk forlenget PR-intervall, utvidelse av QRS-kompleks, QT-forlengelse, T-bølgeutflating eller inversjon, ST-segmentdepresjon og varierende grad av hjerteblokk som utvikles til hjertestans. Utvidelse av QRS-komplekset korrelerer vanligvis godt med graden av toksisitet ved akutte overdoseringer. Hjertesvikt, hypotensjon, kardiogent sjokk, metabolsk acidose, hypokalemi, hyponatremi. Inntak av ≥750 mg kan føre til alvorlig forgiftning. Effektene av en overdose vil forsterkes ved samtidig inntak av alkohol og andre psykotropika. Det er betydelig individuell variasjon i responser på overdose. Barn er spesielt utsatt for kardiotoksisitet, anfall og hyponatremi. Under oppvåkning sees muligens forvirring, agitasjon, hallusinasjoner og ataksi. Siden overdosering ofte er bevisst, kan pasienten forsøke selvmord på annen måte under restitusjonsfasen. Dødsfall etter bevisst eller tilfeldig overdose har skjedd med denne legemiddelklassen.
Behandling: Sykehusinnleggelse. Symptomatisk og støttende behandling. Ventrikkelskylling og behandling med aktivt kull, selv i et sent stadium av absorpsjonen. Kontinuerlig EKG-overvåkning i 3-5 døgn. Kramper kan behandles med diazepam.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Hemmer gjenopptak av noradrenalin og serotonin i nerveterminalen. Virkningsmekanismen omfatter også ionekanalblokkerende effekter på natrium, kalium og NMDA-kanalen i både CNS og ryggmargen. Effektene på noradrenalin, natrium og NMDA er involvert ved nevropatisk smerte, kronisk spenningshodepineprofylakse og migreneprofylakse. TCA har affinitet for muskarin- og histamin H1-reseptorer i varierende grad. Angstdempende og sedativ effekt. Antidepressiv og smertestillende effekt inntrer vanligvis etter 2-4 uker. Den beroligende effekten er ikke forsinket.
Absorpsjon: Relativt hurtig og tilnærmet fullstendig. Cmax etter ca. 4 timer. Biotilgjengelighet ca. 53%.
Proteinbinding: Ca. 95%.
Fordeling: Vd ca. 16 liter/kg. Steady state-plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 1 uke. Ved endogene depresjoner er terapeutisk plasmakonsentrasjon 80-200 ng/ml for amitriptylin og nortriptylin. Nivåer >300-400 ng/ml kan gi økt risiko for ledningsforstyrrelse.
Halveringstid: Ca. 25 timer (16-40 timer).
Utskillelse: Primært via urin.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Sarotex, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning Varenr. |
SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe |
Pris (kr)3 | R.gr.4 |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 mg | 100 stk. (boks) 444067 |
Blå resept Byttegruppe |
76,90 | C | |
| 25 mg | 100 stk. (boks) 444091 |
Blå resept Byttegruppe |
101,70 | C |
Sist endret: 14.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
06.12.2019