Sarotex

Trisyklisk antidepressiv (TCA).

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

N06A A09

Amitriptylin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av amitriptylin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Amitriptylin har høyt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at amitriptylin er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 23.09.2016) er utarbeidet av Abcur.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Amitriptylinhydroklorid 11,31 mg, resp. 28,28 mg tilsv. amitriptylin 10 mg, resp. 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Voksne: Depressiv lidelse. Nevropatisk smerte. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine (CTTH). Profylaktisk behandling av migrene. Barn ≥6 år: Behandling av nattlig enurese når organpatologi, inkl. spina bifida og relaterte sykdommer, er blitt utelukket og ingen respons er oppnådd med alle andre ikke-medikamentelle og medikamentelle behandlinger, inkl. antispasmodikum og vasopressinrelaterte preparater. Dette legemidlet skal bare foreskrives av helsepersonell med ekspertise i håndtering av vedvarende enurese.

Dosering

Depressiv lidelse: Dosering skal startes på et lavt nivå og økes gradvis. Noter nøye klinisk respons og ev. indikasjoner på intoleranse. Vedlikeholdsdose er laveste effektive dose. Behandlingsvarighet: Antidepressiv effekt inntrer vanligvis etter 2-4 uker. Behandlingen er symptomatisk og skal derfor fortsette så lenge det anses nødvendig, vanligvis opptil 6 måneder for å hindre tilbakefall. Voksne: Innledningsvis 25 mg 2 ganger daglig (50 mg daglig). Om nødvendig kan dosen økes med 25 mg hver 2. dag opptil 150 mg daglig fordelt på 2 doser. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Innledningsvis 10-25 mg daglig. Daglig dose kan økes opp til 100-150 mg fordelt på 2 doser, avhengig av respons og toleranse. Doser >100 mg skal brukes med forsiktighet. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Nevropatisk smerte, profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migreneprofylakse hos voksne: Pasienten bør titreres individuelt til dosen som gir tilstrekkelig smertelindring med tolerable bivirkninger. Generelt sett skal laveste, effektive dose brukes i kortest mulig tid nødvendig for å behandle symptomene. Behandlingsvarighet: Nevropatisk smerte: Behandlingen er symptomatisk og bør derfor fortsette så lenge det anses nødvendig. Behandling i flere år kan være nødvendig. Regelmessig revurdering anbefales for å bekrefte at forlenget behandling fortsatt er egnet. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migreneprofylakse hos voksne: Behandlingen skal vedvare så lenge det anses nødvendig. Regelmessig revurdering anbefales for å bekrefte at forlenget behandling fortsatt er egnet. Voksne: Anbefalt dose 25-75 mg daglig. Doser >100 mg bør brukes med forsiktighet. Startdosen bør være 10-25 mg om kvelden. Dosen kan økes med 10-25 mg hver 3.-7. dag, dersom det tolereres. Dosen kan tas 1 gang daglig, eller fordeles på 2 doser. Enkeltdose >75 mg anbefales ikke. Smertelindrende effekt sees vanligvis etter 2-4 ukers behandling. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Anbefalt startdose er 10-25 mg om kvelden. Doser >75 mg skal brukes med forsiktighet. Det anbefales generelt å starte behandlingen med en dose i det lavere doseringsintervallet anbefalt for voksne. Dosen kan økes, avhengig av individuell respons og toleranse. Nevropatisk smerte hos barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Nattlig enurese: Behandlingsvarighet: Maks. behandlingstid er 3 måneder. Hvis gjentatte kurer er nødvendig, bør en medisinsk vurdering gjøres hver 3. måned. Barn 6-10 år: 10-20 mg. En egnet legemiddelform bør benyttes for denne aldersgruppen. Barn >11 år: 25-50 mg daglig. Dosen bør økes gradvis. Dosen gis 1-1¹/₂ time før sengetid. EKG bør utføres før behandlingsoppstart for å utelukke lang QT-tid-syndrom.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Når behandlingen avsluttes, skal dosen gradvis nedtrappes over flere uker. Etter langvarig bruk kan plutselig seponering gi abstinenssymptomer som hodepine, malaise, insomni og irritabilitet.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktig dosering og om mulig serumkonsentrasjonsmålinger. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Samtidig bruk av CYP2D6-hemmer: Avhengig av individuell respons, bør en lavere amitriptylindose vurderes dersom en sterk CYP2D6-hemmer blir lagt til amitriptylinbehandlingen. Kjente dårlige metaboliserere av CYP2D6 eller CYP2C19: Disse pasientene kan ha høyere plasmakonsentrasjon av amitriptylin og dets aktive metabolitt, nortriptylin. Vurder 50% reduksjon i anbefalt startdose.

Administrering: Svelges med vann.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Nylig hjerteinfarkt. Enhver grad av hjerteblokk eller forstyrrelser i hjerterytmen og koronar arterieinsuffisiens. Samtidig bruk av MAO-hemmere, da dette kan gi serotonergt syndrom. Behandling med amitriptylin kan startes 14 dager etter seponering av irreversible ikke-selektive MAO-hemmere og minimum 1 dag etter seponering av den reversible moklobemid. MAO-hemmerbehandling kan startes 14 dager etter seponering av amitriptylin. Alvorlig leversykdom. Barn <6 år.

Forsiktighetsregler

Hjertearytmier og alvorlig hypotensjon vil sannsynligvis oppstå ved høy dose. Dette kan også forekomme hos pasienter med allerede eksisterende hjertesykdom som bruker normal dose. Forlenget QT-intervall: Forlenget QT-intervall og arytmi er sett. Forsiktighet tilrådes ved betydelig bradykardi, ukompensert hjertesvikt, eller samtidig bruk av QT-forlengende legemidler. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hyperkalemi, hypomagnesemi) øker proarytmisk risiko. Anestesi gitt under tri-/tetrasyklisk antidepressivbehandling kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Hvis mulig skal amitriptylin seponeres flere dager før operasjon. Hvis akutt kirurgi er uunngåelig, bør anestesilegen informeres om behandlingen. Ekstra forsiktighet er nødvendig ved hypertyreoidisme eller bruk av thyreoideapreparater, da hjertearytmier kan utvikle seg. Eldre er spesielt utsatt for ortostatisk hypotensjon. Bør brukes med forsiktighet ved krampelidelser, urinretensjon, prostatahypertrofi, hypertyreoidisme, paranoid symptomatologi og avanserte lever- eller hjerte- og karsykdom, pylorusstenose og paralytisk ileus. Hos pasienter med den sjeldne tilstanden grunt forkammer og trang kammervinkel, kan anfall av akutt glaukom pga. utvidelse av pupillen bli fremkalt. Selvmord/selvmordstanker: Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Siden forbedring kanskje ikke skjer i de første behandlingsukene, bør pasienten overvåkes nøye til forbedring oppnås. Selvmordsrisikoen kan øke i de første fasene av bedringen. Pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser, eller som har betydelig grad av selvmordstanker før oppstart av behandlingen, har større risiko for selvmordstanker/-forsøk, og bør derfor følges nøye under behandlingen. Antidepressiver øker risikoen for selvmordsatferd hos voksne <25 år med psykiatriske lidelser. Nøye overvåkning, særlig hos de med høy risiko, bør følge legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingen og etter doseendringer. Pasienter (og omsorgspersoner) bør varsles om behovet for å overvåke klinisk forverring, selvmordsatferd eller -tanker og uvanlige endringer i atferden. De må også oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Manisk-depressive: Hos manisk-depressive kan det oppstå en dreining mot den maniske fasen. Hvis pasienten går inn i en manisk fase, skal amitriptylin seponeres. Diabetikere: Amitriptylin kan endre insulin- og glukoserespons, noe som krever justering av antidiabetisk behandling hos diabetikere. I tillegg kan den depressive sykdommen i seg selv påvirke glukosebalansen. Hyperpyreksi: Er sett når TCA gis samtidig med antikolinergika eller nevroleptika, spesielt i varmt vær. Seponering: Se Dosering. SSRI: Amitriptylin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får SSRI. Nattlig enurese: EKG bør utføres før oppstart for å utelukke lang QT-tid-syndrom. Amitriptylin som brukes for enurese skal ikke kombineres med et antikolinergikum. Selvmordstanker og -atferd kan også utvikles under tidlig behandling med antidepressiver for andre lidelser enn depresjon. De samme forholdsreglene som tas ved behandling av depresjon bør derfor følges ved behandling av enurese. Barn og ungdom: Langsiktige sikkerhetsdata angående vekst, modning og kognitiv og atferdsmessig utvikling er ikke tilgjengelig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A A09
Amitriptylins påvirkning på andre legemidler: Kombinasjoner som ikke anbefales: Sympatomimetika: Amitriptylin kan potensere kardiovaskulær effekt av adrenalin, efedrin, isoprenalin, noradrenalin, fenylefrin og fenylpropanolamin. Adrenergika: TCA kan motvirke antihypertensiv effekt av sentraltvirkende antihypertensiver som guanetidin, betanidin, reserpin, klonidin og metyldopa. Det anbefales å evaluere all behandling med antihypertensiver under behandling med TCA. Antikolinergika: TCA kan potensere effekten av disse legemidlene på øyet, CNS, tarm og blære. Samtidig bruk bør unngås pga. økt risiko for paralytisk ileus, hyperpyreksi, osv. Legemidler som forlenger QT-intervallet, inkl. antiarytmika som kinidin, antihistaminene astemizol og terfenadin, enkelte antipsykotika (særlig pimozid og sertindol), cisaprid, halofantrin og sotalol, kan øke risikoen for ventrikulære arytmier hvis de tas med TCA. Vis forsiktighet ved samtidig bruk av metadon pga. mulighet for additive effekter på QT-intervallet og økt risiko for alvorlige kardiovaskulære effekter. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av diuretika som induserer hypokalemi. Tioridazin: Samtidig bruk av tioridazin (CYP2D6-substrat) bør unngås pga. hemming av tioridazinmetabolisme og dermed økt risiko for kardiale bivirkninger. Tramadol: Samtidig bruk av tramadol (et CYP2D6-substrat) øker risikoen for anfall og serotonergt syndrom. Dessuten kan denne kombinasjonen hemme metabolismen av tramadol til den aktive metabolitten og derved øke tramadolkonsentrasjoner, og potensielt forårsake opioid toksisitet. Soppmidler: Soppmidler som flukonazol og terbinafin øker serumkonsentrasjonen av TCA og kan medføre økt toksisitet. Synkope og torsades de pointes er sett. Kombinasjoner som krever forholdsregler for bruk: CNS-depressiver: Amitriptylin kan øke de sedative effektene av alkohol, barbiturater og andre CNS-depressiver. Andre legemidlers påvirkning på amitriptylin: TCA blir primært metabolisert av CYP2D6 og CYP2C19, som er polymorfe i populasjonen. Andre isozymer involvert i metabolismen av amitriptylin er CYP3A4, CYP1A2 og CYP2C9. CYP2D6-hemmere: CYP2D6-isozymet kan inhiberes av en rekke legemidler, f.eks. nevroleptika, serotonin reopptakshemmere, betablokkere og antiarytmika. Sterke CYP2D6-hemmere kan gi betydelige reduksjoner i TCA-metabolisme og markante økninger i plasmakonsentrasjonen. Vurder å overvåke TCA-plasmanivåene ved samtidig bruk av CYP2D6-hemmer. Dosejustering av amitriptylin kan bli nødvendig. Andre CYP450-hemmere: Cimetidin, metylfenidat og kalsiumkanalblokkere kan øke plasmanivået av TCA og gi toksisitet. Antimykotika som flukonazol (CYP2C9-hemmer) og terbinafin (CYP2D6-hemmer) øker serumnivåene av amitriptylin og nortriptylin. CYP3A4- og CYP1A2-isozymer: Metaboliserer amitriptylin i mindre grad. Fluvoksamin (sterk CYP1A2-hemmer) øker amitriptylinplasmakonsentrasjonen, og kombinasjonen bør unngås. Klinisk relevante interaksjoner kan forventes ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere som ketokonazol, itrakonazol og ritonavir. TCA og nevroleptika: Hemmer metabolismen av hverandre. Dette kan føre til en redusert krampeterskel og anfall. Det kan bli nødvendig å justere dosen av disse legemidlene. CYP450-induktorer: Perorale prevensjonsmidler, rifampicin, fenytoin, barbiturater, karbamazepin og johannesurt (prikkperikum) kan øke metabolismen av TCA, og gi lavere TCA-plasmanivåer og redusert antidepressiv respons. Etanol: I nærvær av etanol økte plasmakonsentrasjonen av fritt amitriptylin og nortriptylinkonsentrasjonen. Natriumvalproat: Samtidig bruk kan gi forhøyet plasmakonsentrasjon av amitriptylin. Klinisk overvåkning er derfor anbefalt.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Amitriptylin anbefales ikke under graviditet hvis ikke strengt nødvendig, og bare etter nøye nytte-/risikovurdering. Under kronisk bruk og etter bruk i de siste ukene av svangerskapet kan neonatale abstinenssymptomer forekomme. Dette kan inkludere irritabilitet, hypertoni, tremor, uregelmessig pust, utilstrekkelig væskeinntak, kraftig gråting og mulige antikolinerge symptomer (urinretensjon, forstoppelse).

Amming: Amitriptylin og dets metabolitter utskilles i morsmelk (tilsv. 0,6-1% av morens dose). Risiko for det diende barnet kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Amitriptylin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Noen av bivirkningene nevnt nedenfor, f.eks. hodepine, tremor, oppmerksomhetsforstyrrelser, forstoppelse og nedsatt libido, kan også være symptomer på depresjon, og vil normalt avta når depresjonen bedres.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Agranulocytose, benmargssvikt, eosinofili, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Forstoppelse, kvalme, munntørrhet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Diaré, oppkast, tungeødem
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Forstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Tretthet, tørste
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Feber
Hjerte
Svært vanlige≥1/10	Palpitasjoner, takykardi
Vanlige≥1/100 til <1/10	AV-blokk, grenblokk
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Forverring av hjertesvikt, synkope
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Arytmi
Svært sjeldne<1/10 000	Kardiomyopati, torsades de pointes
Ukjent frekvens	Myokarditt pga. overfølsomhet
Hud
Svært vanlige≥1/10	Hyperhidrose
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Ansiktsødem, urticaria, utslett
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Alopesi, fotosensitivitet
Kar
Svært vanlige≥1/10	Ortostatisk hypotensjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hypertensjon
Ukjent frekvens	Hypertermi
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige≥1/100 til <1/10	Erektil dysfunksjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Galaktoré
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Gynekomasti
Lever/galle
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Nedsatt leverfunksjon (f.eks. kolestatisk leversykdom)
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Gulsott
Ukjent frekvens	Hepatitt
Luftveier
Svært vanlige≥1/10	Tett nese
Svært sjeldne<1/10 000	Allergisk inflammasjon i lungealveolene og lungevevet (hhv. allergisk alveolitt og Löfflers syndrom)
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Dysartri, hodepine, somnolens, svimmelhet, tremor
	Døsighet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Ataksi, dysgeusi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Kramper
Svært sjeldne<1/10 000	Akatisi, polynevropati
Ukjent frekvens	Ekstrapyramidale forstyrrelser
Nyre/urinveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Miksjonsbesvær
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Urinretensjon
Psykiske
Svært vanlige≥1/10	Aggresjon
Vanlige≥1/100 til <1/10	Agitasjon, forvirringstilstand, nedsatt libido
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Angst, hypomani, insomni, mani, mareritt
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Delirium (hos eldre pasienter), hallusinasjon, selvmordstanker eller -atferd (rapportert under behandling eller umiddelbart etter behandlingsavslutning)
Ukjent frekvens	Paranoia
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Nedsatt appetitt
Ukjent frekvens	Anoreksi, økt eller nedsatt blodglukose
Undersøkelser
Svært vanlige≥1/10	Vektøkning
Vanlige≥1/100 til <1/10	Forlenget QRS-kompleks, hyponatremi, QT-forlengelse, unormalt EKG
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Økt intraokulært trykk
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Transaminasestigning, unormal leverfunksjonstest, vekttap, økt alkalisk fosfatase
Øre
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Tinnitus
Øye
Svært vanlige≥1/10	Akkommodasjonsforstyrrelse
Vanlige≥1/100 til <1/10	Mydriasis
Svært sjeldne<1/10 000	Akutt glaukom
Ukjent frekvens	Tørre øyne

Epidemiologiske studier, primært hos pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benbrudd ved SSRI- og TCA-bruk. Mekanismen er ukjent.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Forstoppelse, kvalme, munntørrhet
Hjerte	Palpitasjoner, takykardi
Hud	Hyperhidrose
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Luftveier	Tett nese
Nevrologiske	Dysartri, hodepine, somnolens, svimmelhet, tremor
	Døsighet
Psykiske	Aggresjon
Undersøkelser	Vektøkning
Øye	Akkommodasjonsforstyrrelse
Vanlige≥1/100 til <1/10
Generelle	Tretthet, tørste
Hjerte	AV-blokk, grenblokk
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon
Nevrologiske	Ataksi, dysgeusi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi
Nyre/urinveier	Miksjonsbesvær
Psykiske	Agitasjon, forvirringstilstand, nedsatt libido
Undersøkelser	Forlenget QRS-kompleks, hyponatremi, QT-forlengelse, unormalt EKG
Øye	Mydriasis
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Gastrointestinale	Diaré, oppkast, tungeødem
Hjerte	Forverring av hjertesvikt, synkope
Hud	Ansiktsødem, urticaria, utslett
Kar	Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst	Galaktoré
Lever/galle	Nedsatt leverfunksjon (f.eks. kolestatisk leversykdom)
Nevrologiske	Kramper
Nyre/urinveier	Urinretensjon
Psykiske	Angst, hypomani, insomni, mani, mareritt
Undersøkelser	Økt intraokulært trykk
Øre	Tinnitus
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Blod/lymfe	Agranulocytose, benmargssvikt, eosinofili, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Forstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus
Generelle	Feber
Hjerte	Arytmi
Hud	Alopesi, fotosensitivitet
Kjønnsorganer/bryst	Gynekomasti
Lever/galle	Gulsott
Psykiske	Delirium (hos eldre pasienter), hallusinasjon, selvmordstanker eller -atferd (rapportert under behandling eller umiddelbart etter behandlingsavslutning)
Stoffskifte/ernæring	Nedsatt appetitt
Undersøkelser	Transaminasestigning, unormal leverfunksjonstest, vekttap, økt alkalisk fosfatase
Svært sjeldne<1/10 000
Hjerte	Kardiomyopati, torsades de pointes
Luftveier	Allergisk inflammasjon i lungealveolene og lungevevet (hhv. allergisk alveolitt og Löfflers syndrom)
Nevrologiske	Akatisi, polynevropati
Øye	Akutt glaukom
Ukjent frekvens
Hjerte	Myokarditt pga. overfølsomhet
Kar	Hypertermi
Lever/galle	Hepatitt
Nevrologiske	Ekstrapyramidale forstyrrelser
Psykiske	Paranoia
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi, økt eller nedsatt blodglukose
Øye	Tørre øyne

Epidemiologiske studier, primært hos pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benbrudd ved SSRI- og TCA-bruk. Mekanismen er ukjent.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Antikolinerge symptomer: Mydriasis, takykardi, urinretensjon, tørre slimhinner, nedsatt tarmmotilitet, kramper, feber, plutselig forekomst av CNS-depresjon, nedsatt bevissthet som utvikler seg til koma, respiratorisk depresjon. Hjertesymptomer: Arytmier (ventrikkeltakykardi, torsades de pointes, ventrikkelflimmer), EKG som viser karakteristisk forlenget PR-intervall, utvidelse av QRS-kompleks, QT-forlengelse, T-bølgeutflating eller inversjon, ST-segmentdepresjon og varierende grad av hjerteblokk som utvikles til hjertestans. Utvidelse av QRS-komplekset korrelerer vanligvis godt med graden av toksisitet ved akutte overdoseringer. Hjertesvikt, hypotensjon, kardiogent sjokk, metabolsk acidose, hypokalemi, hyponatremi. Inntak av ≥750 mg kan føre til alvorlig forgiftning. Effektene av en overdose vil forsterkes ved samtidig inntak av alkohol og andre psykotropika. Det er betydelig individuell variasjon i responser på overdose. Barn er spesielt utsatt for kardiotoksisitet, anfall og hyponatremi. Under oppvåkning sees muligens forvirring, agitasjon, hallusinasjoner og ataksi. Siden overdosering ofte er bevisst, kan pasienten forsøke selvmord på annen måte under restitusjonsfasen. Dødsfall etter bevisst eller tilfeldig overdose har skjedd med denne legemiddelklassen.

Behandling: Sykehusinnleggelse. Symptomatisk og støttende behandling. Ventrikkelskylling og behandling med aktivt kull, selv i et sent stadium av absorpsjonen. Kontinuerlig EKG-overvåkning i 3-5 døgn. Kramper kan behandles med diazepam.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A A09

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer gjenopptak av noradrenalin og serotonin i nerveterminalen. Virkningsmekanismen omfatter også ionekanalblokkerende effekter på natrium, kalium og NMDA-kanalen i både CNS og ryggmargen. Effektene på noradrenalin, natrium og NMDA er involvert ved nevropatisk smerte, kronisk spenningshodepineprofylakse og migreneprofylakse. TCA har affinitet for muskarin- og histamin H₁-reseptorer i varierende grad. Angstdempende og sedativ effekt. Antidepressiv og smertestillende effekt inntrer vanligvis etter 2-4 uker. Den beroligende effekten er ikke forsinket.

Absorpsjon: Relativt hurtig og tilnærmet fullstendig. C_max etter ca. 4 timer. Biotilgjengelighet ca. 53%.

Proteinbinding: Ca. 95%.

Fordeling: Vd ca. 16 liter/kg. Steady state-plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 1 uke. Ved endogene depresjoner er terapeutisk plasmakonsentrasjon 80-200 ng/ml for amitriptylin og nortriptylin. Nivåer >300-400 ng/ml kan gi økt risiko for ledningsforstyrrelse.

Halveringstid: Ca. 25 timer (16-40 timer).

Metabolisme: I lever. Hovedmetabolitten nortriptylin er biologisk aktiv.

Utskillelse: Primært via urin.

Sist endret: 30.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.03.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Sarotex, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg	100 stk. (boks) 444067	Blå resept Byttegruppe	71,60	C	SPC_ICON
25 mg	100 stk. (boks) 444091	Blå resept Byttegruppe	101,70	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

benbrudd (benfraktur, brudd, fraktur, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nattlig enurese (enuresis nocturna, sengevæting): Sengevæting under søvn om natten, etter den alder da urineringskontrollen forventers å være ferdigutviklet.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

sedativ: Avslappende, beroligende.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Antihistaminer, sederende N05B B01 - Hydroksyzin R06A A - Aminoalkyletere R06A A01 - Bromazin R06A A02 - Difenhydramin R06A A04 - Klemastin R06A A06 - Klorfenoksamin R06A A07 - Difenylpyralin R06A A08 - Karbinoksamin R06A A09 - Doksylamin R06A A10 - Trimetobenzamid R06A A52 - Difenhydramin, kombinasjoner R06A A54 - Klemastin, kombinasjoner R06A A56 - Klorfenoksamin, kombinasjoner R06A A57 - Difenylpyralin, kombinasjoner R06A A59 - Doksylamin, kombinasjoner R06A B - Alkylaminer, substituerte R06A B01 - Bromfeniramin R06A B02 - Deksklorfeniramin R06A B03 - Dimetinden R06A B04 - Klorfeniramin R06A B05 - Feniramin R06A B06 - Deksbromfeniramin R06A B07 - Talastin R06A B51 - Bromfeniramin, kombinasjoner R06A B52 - Deksklorfeniramin, kombinasjoner R06A B54 - Klorfeniramin, kombinasjoner R06A B56 - Deksbromfeniramin, kombinasjoner R06A D - Fentiazinderivater R06A D01 - Alimemazin R06A D02 - Prometazin R06A D03 - Tietylperazin R06A D04 - Metdilazin R06A D05 - Hydroksyetylprometazin R06A D06 - Tiazinam R06A D07 - Mekvitazin R06A D08 - Oksomemazin R06A D09 - Isotipendyl R06A D52 - Prometazin, kombinasjoner R06A D55 - Hydroksyetylprometazin, kombinasjoner R06A E03 - Cyklizin R06A E04 - Klorcyklizin R06A E05 - Meklozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økte antikolinerge effekter, inklusive risiko for nedsatt kognitiv effekt hos eldre. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Dosetilpasning Kombinasjonen bør helt unngås hos eldre. Hos yngre er risikoen for uheldige interaksjoner langt mindre. Legemiddelalternativer SSRI-preparater som alternativer til trisykliske antidepressiva. Annengenerasjons antihistaminer eller zolpodem/zopiklon som alternativ til førstegenerasjons antihistaminer avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 833. Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Citalopram N06A B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for citalopram. I tillegg er kombinasjonen lite rasjonell sett i et farmodynamisk perspektiv. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipramil Statens Legemiddelverk. Høye doser citalopram kan gi hjertebivirkninger.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Escitalopram N06A B10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. I tillegg er kombinasjonen lite rasjonell sett i et farmodynamisk perspektiv. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Histamindihydroklorid L03A X14 - Histamindihydroklorid V04C L - Preparater til allergidiagnostikk Vis detaljer Situasjonskriterium I forbindelse med allergiutredning gjelder interaksjonen bare ved bruk av hudprikktester (for eksempel Soluprick) og ikke ved bruk av epikutantester (for eksempel TRUE-test). Klinisk konsekvens Nedsatt eller opphevet effekt av histamin. Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva blokkerer histamin H1-reseptorer. Produsenten av Ceplene fraråder samtidig bruk. Produsenten av Soluprick anbefaler seponering av trisykliske antidepressiva 2 uker på forhånd. Legemiddelalternativer Selekive serotoninreopptakshemmere blokkerer ikke histaminreseptorer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Ceplene SPC Soluprick
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av det trisykliske antidepressive midlet (20-50 %), likevel risiko for alvorlig toksisitet, inkludert serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP3A4, CYP1A2 og CYP2C19. Likevel additive farmakodynamiske effekter som kan gi toksiske bivirkninger. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Johne A, Schmider J, Brockmöller J et al. Decreased plasma levels of amitriptyline and its metabolites on comedication with an extract from St. John’s wort (Hypericum perforatum). J Clin Psychopharmacol 2002; 22: 46–54. Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5. Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13. Zhou SF, Lai X. An update on clinical drug interactions with the herbal antidepressant St. John's wort. Curr Drug Metab 2008; 9: 394-409.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Klonidin C02A C01 - Klonidin N02C X02 - Klonidin Vis detaljer Klinisk konsekvens Manglende antihypertensiv effekt av klonidin, i visse tilfeller risiko for alvorlig hypertensjon. Ukjent interaksjonseffekt ved bruk til migreneprofylakse. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Legemiddelalternativer Moderne antihypertensiva (ACE-hemmere, AT-antagonister, kalsiumantagonister, diuretika, betblokkere) interagerer i liten eller ingen grad med trisykliske antidepressiva. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Briant RH, Reid JL, Dollery CT. Interaction between clonidine and desipramine in man. BMJ 1973; i: 522–3. Hui KK. Hypertensive crisis induced by interaction of clonidine with imipramine. J Am Geriatr Soc 1983; 31: 164–5. Lacomblez L, Warot D, Bouche P et al. Suppression de l’effet antihypertenseur de la clonidine par la clomipramine. Rev Med Interne 1988; 9: 291–3.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Linezolid J01X X08 Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både trisykliske antidepressiva (i alle fall de serotonerge midlene som klomimpramin og amitriptylin) og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk med serotonerge antidepressiva som SSRI-preparater, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A MAO-hemmere, uselektive N06A F Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig toksisitet, inkludert serotonergt syndrom Interaksjonsmekanisme Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden enzymet MAO-A kun blokkeres reversibel, vil risikoen for et serotonergt syndrom være relativt liten, men likevel så stor at kombinasjonen bør unngås. For midler som hemmer reopptak av noradrenalin, vil inaktiveringen av dette stoffet bli redusert, noe som kan føre til alvorlige sentralnervøse bivirkninger, inklusive kraftig blodtrykksstigning. Legemiddelalternativer Minaserin og mirtazaepin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende eller noradrenalinstimulerende effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Moklobemid N06A G02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Sarotex. Interaksjonsmekanisme Begge legemidlene øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon) Dosetilpasning Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Sarotexog bør generelt unngås på grunn av økt risiko for serotonergt syndrom. Legemiddelalternativer Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Sarotex
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Sympatikomimetika til behandling av glaukom S01E A01 - Adrenalin S01E A02 - Dipivefrin S01E A03 - Apraklonidin S01E A05 - Brimonidin S01E A51 - Adrenalin, kombinasjoner S01E C54 - Brinzolamid, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Eventuell risiko for blodtrykksstigning. Eventuelt også nedsatt effekt på reduksjonen av øyetrykket. Interaksjonsmekanisme Begrunnelsen i preparatomtalene for øyemidlene er at trisykliske antidepressiva kan ha effekt på metabolismen og opptaket av sirkulerende aminer. Det er likevel vanskelig å se at denne effekten vil være så kraftig at signifikant blodtrykksstigning kan oppstå. Dosetilpasning Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomalene for sympatikomimetika som brukes i behandlingen av glaukom (apraklonidin, brimonidin). Begrunnelsen for dette i preparatomtalene er at trisykliske antidepressiva kan ha effekt på metabolismen og opptaket av sirkulerende aminer, samt at kombinasjonen også kan motvirke reduksjonen av det intraokulære trykket. Til tross for dette burde kombinasjonen være mulig å gi hvis det ikke finnes andre muligheter, forutsatt at blodtrykket og det intraokuklære trykket følges opp. Legemiddelalternativer SSRI-preparater interagerer ikke med sympatikomimetika. Det finnes en rekke glaukommidler som ikke stimulerer adrenerge alfa-2-reseptorer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Alphagan SPC Iopidine
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Adrenalin C01C A24 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for hypertoni og arytmier (3-8 ganger potensiering av adrenalinaffekten). Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler. Monitorering Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Boakes AJ, Laurence DR, Teoh PC et al. Interactions between sympathomimetic amines and antidepressant agents in man. BMJ 1973; 1: 311–5. Dam WH. Personal communication cited by Kristoffersen MB. Antidepressivas potensering af katekolaminvirkning. Ugeskr Laeger 1969; 131: 1013–4. Svedmyr N. The influence of a tricyclic antidepressive agent (protriptyline) on some of the circulatory effects of noradrenaline and adrenaline in man. Life Sci 1968; 7: 77–84.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Altretamin L01X X03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig ortostatisk hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Monitorering Pasienten bør følges opp nøye med tanke på risikoen for ortostatisme. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Bruckner HW, Schleifer SJ. Orthostatic hypotension as a complication of hexamethylmelamine antidepressant interaction. Cancer Treat Rep 1983; 67: 516.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Trisykliske antidepressiva bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har ikke antikolinerge egenskaper Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Marcopulos BA, et al. Antidepressant effect on memory in depressed older persons. J Clin Exp Neuropsychol 1990;12:655-63 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Artikain, kombinasjoner N01B B58 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare for preparater med adrenalintilsetning. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hypertensjon og arytmier (skyldes adrenalinkomponenten). Dette er imidlertid bare dokumentert i eldre kasuistikker der adrenalinmengden har vært høyere enn den er i dag. Det er derfor usikkert om det i det hele tatt er noen økt risiko Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler. Monitorering Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Boakes AJ, Laurence DR, Lovel KW, et al. Adverse reactions to local anaesthetic/vasoconstrictor preparations. A study of the cardiovascular responses to Xylestesin and Hostacain-with-Noradrenaline. Br Dent J 1972; 133: 137–40. Brown RS, Lewis VA. More on the contraindications to vasoconstrictors in dentistry. Oral Surg Oral Med Oral Pathol 1993; 76: 2–3.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (i gjennomsnitt rundt 50 %, men med variasjoner fra substans til substans). Trisykliske antidepressiva kan senke krampeterskelen. Interaksjonsmekanisme Barbiturater induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av det antidepressive midlet og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Alexanderson B, Evans DAP, Sjöqvist F. Steady-state plasma levels of nortriptyline in twins: influence of genetic factors and drug therapy. Br Med J 1969; 4: 764–8. Garey KW, Amsden GW, Johns CA. Possible interaction between imipramine and butalbital. Pharmacotherapy 1997; 17: 1041–2.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Bupivakain og Levobupivakain N01B B01 - Bupivakain N01B B10 - Levobupivakain N01B B51 - Bupivakain, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare for preparater med adrenalintilsetning. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hypertensjon og arytmier (skyldes adrenalinkomponenten). Dette er imidlertid bare dokumentert i eldre kasuistikker der adrenalinmengden har vært høyere enn den er i dag. Det er derfor usikkert om det i det hele tatt er noen økt risiko. Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler. Monitorering Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Boakes AJ, Laurence DR, Lovel KW, et al. Adverse reactions to local anaesthetic/vasoconstrictor preparations. A study of the cardiovascular responses to Xylestesin and Hostacain-with-Noradrenaline. Br Dent J 1972; 133: 137–40. Brown RS, Lewis VA. More on the contraindications to vasoconstrictors in dentistry. Oral Surg Oral Med Oral Pathol 1993; 76: 2–3.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Bupropion A08A A62 - Bupropion og naltrekson N06A X12 - Bupropion Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet m.m.) Interaksjonsmekanisme Bupropion hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med bupropion. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Ved bruk av bupropion ved røykeavvenning: Verken vareniklin eller nikotin hemmer CYP2D6 i relevant grad. Ved bruk av bupropion ved depresjon: Det finnes flere antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6 (f. eks. sertralin og venlafaksin), men indikasjonsområder kan variere Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Güzey C, et al. Change from the CYP2D6 extensive metabolizer to the poor metabolizer phenotype during treatment With bupropion. Ther Drug Monit 2002;24:436-7 Kotlyar M, et al. Inhibition of CYP2D6 activity by bupropion. J Clin Psychopharmacol 2005;25:226-9 SPC Wellbutrin SPC Zyban www.cyp450.no
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Cinakalset H05B X01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm). Interaksjonsmekanisme Cinacalcet hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med cinacalcet. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Harris RZ, et al. Pharmacokinetics of desipramine HCl when administered with cinacalcet HCl. Eur J Clin Pharmacol 2007;63(2):159-63. Nakashima D, et al. Effect of cinacalcet hydrochloride, a new calcimimetic agent, on the pharmacokinetics of dextromethorphan: in vitro and clinical studies. J Clin Pharmacol 2007;47(:1311-9 SPC Mimpara www.cyp450.no
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Dronabinol A04A D10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypotensjon, takykardi og sedasjon (vist hos personer som har brukt marijuana). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på bivirkninger og antidepressivadosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hillard JR, Vieweg WVR. Marked sinus tachycardia resulting from the synergistic effects of marijuana and nortriptyline. Am J Psychiatry 1983; 140: 626–7. Kizer KW. Possible interaction of TCA and marijuana. Ann Emerg Med 1980; 9: 444. Wilens TE, Biederman J, Spencer TJ. Case study: adverse effects of smoking marijuana while receiving tricyclic antidepressants. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 1997; 36: 45–8.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Duloksetin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom duloksetin likevel må brukes, kan dosen av amitriptylin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling. Legemiddelalternativer Venlafaksin har samme farmakodynamiske profil som duloksetin, men er uten relevant hemming av CYP2D6. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Patroneva A et al. An assessment of drug-drug interactions: The effect of desvenlafaxine and duloxetine on the pharmacokinetics of the CYP2D6 probe desipramine in healthy subjects. Drug Metab Disposis 2008; 36: 2484-91. SPC Cymbalta www.cyp450.no
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolisme av amitriptylin via CYP3A4 Dosetilpasning Anslagsvis 50-70% reduksjon av amitriptylin mens flukonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør være oppmerksom på evt. bivirkninger Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Dorsey ST, Biblo LA. Prolonged QT interval and torsades de pointes caused by the combination of fluconazole and amitriptyline. Am J Emerg Med 2000;18(2):227-9. Duggal HS. Delirium associated with amitriptyline/fluconazole drug. Gen Hosp Psychiatry 2003;25(4):297-8. Newberry DL, et al. A fluconazole/amitriptyline drug interaction in three male adults. Clin Infect Dis 1997;24(2):270-1. Robinson RF, et al. Syncope associated with concurrent amitriptyline and fluconazole therapy. Ann Pharmacother 2000;34(12):1406-9.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Fluoksetin N06A B03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt serumkonsentrasjon av amitriptylin og nortriptylin (gjennomsnittlig ca. 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm). Interaksjonsmekanisme Fluoksetin hemmer metabolisme av amitriptylin via CYP2D6 og CYP2C19. Dosetilpasning Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med fluoksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Citalopram og escitalopram hemmer CYP2D6 i moderat grad, men interaksjonspotensialet med amitriptylin er trolig begrenset. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Hambrecht M. [Toxic tricyclic drug plasma level caused by fluoxetine]. Psychiatr Prax 1995;22:252-3 Muller N, et al. Extremely long plasma half-life of amitriptyline in a woman with the cytochrome P450IID6 29/29-kilobase wild-type allele--a slowly reversible interaction with fluoxetine. Ther Drug Monit 1991;13:533-6 Preskorn SH, et al. Fatality associated with combined fluoxetine-amitriptyline therapy. JAMA 1997;277:1682 Preskorn SH, et al. Serious adverse effects of combining fluoxetine and tricyclic antidepressants. Am J Psychiatry 1990;147:532 el-Yazigi A, et al. Steady-state kinetics of fluoxetine and amitriptyline in patients treated with a combination of these drugs as compared with those treated with amitriptyline alone. J Clin Pharmacol 1995;35:17-21
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Fluoksetin N06A B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (best dokumentert for desipramin og nortriptylin, med en økning på 2-4 ganger. Kanskje i størrelsesorden en fordobling for øvrige trisykliske antidepressiva). Økt risiko for toksiske effekter. Kombinert bruk med klopipramin innebærer også en økt risiko for serotonerge bivirkninger gjennom farmakodynamisk interaksjon. Interaksjonsmekanisme Fluoksetin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av desipramin og nortriptylin vil kunne være inntil 75 % lavere i kombinasjon med fluoksetin. Dosebehovet av andre trisykliske antidepressiva vil kunne være i størrelsesorden 50 % lavere i kombinasjon med fluoksetin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør pasienten følges opp med konsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Aranow RB, Hudson JI, Pope HG et al. Elevated antidepressant plasma levels after addition of fluoxetine. Am J Psychiatry 1989; 146: 911–3. Balant-Gorgia AE, Ries C, Balant LP. Metabolic interaction between fluoxetine and clomipramine: A case report. Pharmacopsychiatry 1996; 29: 38–41. Vandel S, Bertschy G, Bonin B et al. Tricyclic antidepressant plasma levels after fluoxetine addition. Neuropsychobiology 1992; 25: 202–7.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt serumkonsentrasjon av trisykliske antidepressiva (inntil 2-4 ganger i interaksjonsstudier med tertiære aminer som klokmipramin og amitriptylin, trolig langt mindre økning for sekundære aminer som nortriptylin), økt risiko for bivirkninger. Kombinert bruk med klomiprmin innebærer også en økt risiko for serotonerge bivirkninger gjennom farmakodynamisk interaksjon. Interaksjonsmekanisme Fluvoksamin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2C19. Dosetilpasning Dosebehovet av klomipramin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med fluvoksamin (basert på farmakokinetisk interaksjon). Interaksjonsgrad vil variere mye og klomipramindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av klomipramin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Conus P, et al. Pharmacokinetic fluvoxamine-clomipramine interaction with favorable therapeutic consequences in therapy-resistant depressive patient. Pharmacopsychiatry 1996;29:108-10 Härtter S, Wetzel H, Hammes E et al. Inhibition of antidepressant demethylation and hydroxylation by fluvoxamine in depressed patients. Psychopharmacology 1993; 110: 302–8. Szegedi A, et al. Combination treatment with clomipramine and fluvoxamine: drug monitoring, safety, and tolerability data. J Clin Psychiatry 1996;57:257-64 Vandel P, Bonin B, Bertschy G et al. Observations of the interaction between tricyclic antidepressants and fluvoxamine in poor metabolisers of dextromethorphan and mephenytoin. Therapie 1997; 52: 74–6. Vandel S, et al. Fluvoxamine and fluoxetine: interaction studies with amitriptyline, clomipramine and neuroleptics in phenotyped patients. Pharmacol Res 1995;31:347-53
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Glyseroltrinitrat C01D A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter, ikke munnspray, plaster eller injeksjonsvæske. Klinisk konsekvens Forsinket og/eller mangelfull effekt av nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og gir munntørrhet som bivirkning. Dette medfører at resoriblettene/sublingualtablettene ikke løser seg opp så raskt. Monitorering Pasienten bør informeres om/spørres om forsinket/mangelfull effekt av nitroglyserin. Legemiddelalternativer Nitroglyserin munnspray Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kimchi A. Dry mouth and delayed dissolution of nitroglycerin. N Engl J Med 1984; 310: 1122–3. Robbins LJ. Dry mouth and delayed dissolution of sublingual nitroglycerin. N Engl J Med 1983; 309: 985. Sato H, Koretsune Y, Taniguchi T et al. Studies on the response of nitroglycerin oral spray compared with sublingual tablets for angina pectoris patients with dry mouth. A multicenter trial. Arzneimittelforschung 1997; 47: 128–31.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (vist for desipramin), Nedsatt krampeterskel pga. tricykliske antidepressivas farmakodynamiske egenskaper. Interaksjonsmekanisme Fenytoin induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2C19, CYP3A4 og CYP1A2. Metabolisme via CYP2D6 påvirkes ikke. Dosetilpasning Dosebehovet av mange trisykliske antideprressiva vil kunne øke i kombinasjon med fenytoin. Monitorering Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av trisykliske antidepressiva, og dosene justeres etter dette. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Fogel BS, Haltzman S. Desipramine and phenytoin: a potential drug interaction of therapeutic relevance. J Clin Psychiatry 1987; 48: 387–8.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt antikolinerg effekt. Kan bl.a. øke risikoen for toksiske antikolinerge effekter (sentralnervøse effekter, forstoppelse m.m.) og eventuelt hemme normale temperaturreguleringsmekanismer med økt risiko for heteslag som resultat. I tillegg kan farmakodynamiske interaksjoner forventes på grunn av at mange høydoseantipsykotika vil hemme metabolismen av trisykliske antidepressiva. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Hemming av metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6. Dosetilpasning Liten risiko for ugunstige effekter hos yngre selv om dosene også der bør være lavest mulig; kombinasjonen bør helt unngås hos eldre. Legemiddelalternativer SSRI-preparater som citalopram, escitalopram og sertralin metaboliseres i liten grad av CYP2D6 og vil ikke interagere i klinisk signifikant grad med høydoseantipsykotika. Zolpidem eller zolpklon kan eventuelt brukes som alternativer til høydoseantipsykotika. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010. Davis JM. Psychopharmacology in the aged. Use of psychotropic drugs in geriatric patients. J Geriatr Psychiatry 1974; 7: 145. Litman RE. Heat sensitivity due to autonomic drugs. JAMA 1952; 149: 635–6.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Johimbin G04B E04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av johimbin (4 ganger i en studie). Johimbin kan motvirke ortostatisme og munnntørrhet som bivirkinger av trisykliske antidepressiva. Interaksjonsmekanisme Usikkert. Mulig hemming av johimbins metabolisme i leveren. Dessuten i tillegg et farmakodynamisk element. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger av johimbin, og johimbindosen eventuelt reduseres ut fra dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bagheri H, Picault P, Schmitt L et al. Pharmacokinetic study of yohimbine and its pharmacodynamic effects on salivary secretion in patients treated with tricyclic antidepressants. Br J Clin Pharmacol 1994; 37: 93–6. Lacomblez L, Bensimon G, Isnard F et al. Effect of yohimbine on blood pressure in patients with depression and orthostatic hypotension induced by clomipramine. Clin Pharmacol Ther 1989; 45: 241–51.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tricykliske antidepressiva (50 -60 % for nortriptylin og amitriptylin; motstridende data for klomipramin, men trolig en viss reduksjon her også). Data på doksepin og trimipramin foreligger ikke, men også disse forventes å interage Interaksjonsmekanisme Karbamazepin induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP1A2, CYP2C19 og CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av de trisykliske midlene vil kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres og serumkonsentrasjonen av de trisykliske midlene følges nøye, og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brøsen K, Kragh-Sørensen P. Concomitant intake of nortriptyline and carbamazepine. Ther Drug Monit 1993; 15: 258–60. Jerling M, Bertilsson L, Sjöqvist F. The use of therapeutic drug monitoring data to document kinetic drug interactions: an example with amitriptyline and nortriptyline. Ther Drug Monit 1994: 16: 1–12. Leinonen E, Lillsunde P, Laukkanen V ET AL. Effects of carbamazepine on serum antidepressant concentrations in psychiatric patients. J Clin Psychopharmacol 1991; 11: 313–8.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (2-5 ganger for nortriptylin, trolig i størrelsesorden 50-100 % for de fleste andre trisykliske antidepressiva), økt risiko for toksiske effekter inklusive kardiodepresjon og arytmier. Interaksjonsmekanisme Kinidin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av nortriptylin vil kunne være inntil 80 % lavere i kombinasjon med kinidin. Dosebehovet av andre trisykliske antidepressiva vil kunne være inntil 50 % lavere i kombinasjon med kinidin. Legemiddelalternativer SSRI-preparater som citalopram, escitalopram og sertralin metaboliseres i liten grad av CYP2D6 og vil ikke interagere i klinisk signifikant grad med kinidin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ayesh R, Dawling S, Widdop B et al. Influence of quinidine on the pharmacokinetics of nortriptyline and desipramine in man. Br J Clin Pharmacol 1988; 25: 140P–141P. Brøsen K, Gram LF. Quinidine inhibits the 2-hydroxylation of imipramine and desipramine but not the demethylation of imipramine. Eur J Clin Pharmacol 1989; 37: 155–60. Eap CB, Laurian S, Souche A et al. Influence of quinidine on the pharmacokinetics of trimipramine and on its effect on the waking EEG of healthy volunteers. A pilot study on two subjects. Neuropsychobiology 1992; 25: 214–20. Steiner E, Dumont E, Spina E et al. Inhibition of desipramine 2-hydroxylation by quinidine and quinine. Clin Pharmacol Ther 1988; 43: 577–81.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Kolestyramin C10A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av trisykliske antidepressiva (gjennomsnittlig 20% for imipramin) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolestyramin hemmer absorpsjonen av trisykliske antidepressiva Justering av doseringstidspunkt Legemidlene bøe tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bailey DN, et al. Interaction of tricyclic antidepressants with cholestyramine in vitro. Ther Drug Monit 1992;14(4):339-42. Geeze DS, et al. Doxepin-cholestyramine interaction. Psychosomatics 1988;29(2):233-6. Spina E, et al. Decreased plasma concentrations of imipramine and desipramine following cholestyramine intake in depressed patients. Ther Drug Monit 1994;16(4):432-4.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved levomepromazindoser på 100 mg/døgn eller mer. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for antikolinerge bivirkninger (munntørrhet m.m.); gjelder primært ved høye doser levomepromazin, dvs. 50-100 mg/d eller mer. Interaksjonsmekanisme Levomepromazin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6. Dessuten additive antikolinerge effekter. Dosetilpasning Kombinasjon med høye doser levomepromazin bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom høye doser levomepromazin likevel må brukes, kan dosen av amitriptylin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivikrninger av amitriptylin. Eventuelt kan serumkonsentrasjonen av amitriptylin måles. Legemiddelalternativer Klorprotiksen, benzodiazepiner eller z-hypnotika (zopiklon, zolpidem) hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad og kan, avhengig av indikasjon, vurderes i stedet for levomepromazin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jerling M et al. The use of therapeutic drug monitoring data to document kinetic drug interactions. Ther Drug Monitor 1994; 16: 1-12.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Lidokain C01B B01 - Lidokain C05A D01 - Lidokain Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare for preparater med adrenalintilsetning. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hypertensjon og arytmier (skyldes adrenalinkomponenten). Dette er imidlertid bare dokumentert i eldre kasuistikker der adrenalinmengden har vært høyere enn den er i dag. Det er derfor usikkert om det i det hele tatt er noen økt risiko med dagens preparater. Likevel kan man ikke helt utelukke en økt risiko hvis midletaksidentelt blir gitt intravasalt. Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for adrenalin; opptak i nerveterminaler. Monitorering Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Boakes AJ, Laurence DR, Lovel KW, et al. Adverse reactions to local anaesthetic/vasoconstrictor preparations. A study of the cardiovascular responses to Xylestesin and Hostacain-with-Noradrenaline. Br Dent J 1972; 133: 137–40. Brown RS, Lewis VA. More on the contraindications to vasoconstrictors in dentistry. Oral Surg Oral Med Oral Pathol 1993; 76: 2–3.
	Amitriptylin N06A A09 MAO-hemmere, type B N04B D Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for bivirkninger, inklusive serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden det kun er MAO-B som blokkeres, og ikke MAO-A, som er det viktigste enzymet i inaktiveringen av serotonin, vil risikioen for serotonergt syndrom være svært liten. Ved doser over 10 mg selegilin kan imidlertid også MAO-A blokkeres, og da bør kombinasjonen ikke brukes. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomalen til selegilin. I prepatomtalen til rasagilin er det angitt at kombinasjonen kan brukes med forsiktighet. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på serotonerge bivirkninger (nevromuskulær overaktivitet, endret mental status, svette m.m.). Ved slike bivirkninger bør det antidepressive midlet seponeres. Legemiddelalternativer Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Richard IH et al. Serotonin syndrome and the combined use of deprenyl and an antidepressant in Parkinson's disease. Neurology 1997; 48: 1070-7. SPC Azilect SPC Eldepryl Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13. Toyama SC, Iacono RP. Is it safe to combine a selective serotonin reuptake inhibitor with selegiline? Ann Pharmacother 1994; 28: 405–6. Waters CH. Fluoxetine and selegiline — lack of significant interaction. Can J Neurol Sci 1994; 21: 259–61.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Metylfenidat N06B A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (vist for imipramin). Både gunstige effekter (bedret terapieffekt) og ugunstige effekter (bivirkninger) er rapportert. En rekke studer og kasuistikker med til dels motstridende data eksisterer. Interaksjonsmekanisme Usikre mekanismer. Hemming av metabolismen av det trisykliske midlet er foreslått, men kan ikke forklare alle effektene. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og terapieffekter. Serumkonsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet bør overveies. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dayton PG, Perel JM, Israili ZH et al. Studies with methylphenidate: drug interactions and metabolism. I: Sellers EM (ed). Clinical Pharmacology of Psychoactive Drugs. Toronto: Alcoholism and Drug Addiction Research Foundation; 1975 :183–202. Flemenbaum A. Hypertensive episodes after adding methylphenidate (Ritalin) to tricyclic antidepressants. Psychosomatics (1972) 13, 265–8. Gwirtsman HE, Szuba MP, Toren L, Feist M. The antidepressant response to tricyclics in major depressives is accelerated with adjunctive use of methylphenidate. Psychopharmacol Bull (1994) 30, 157–64. Pataki CS, Carlson GA, Kelly KL, Rapport MD, Biancaniello TM. Side effects of methylphenidate and desipramine alone and in combination in children. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry (1993) 32, 1065–72.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Mirabegron G04B D12 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin (usikkert omfang, men i en studie med høyere mirabegrondoser enn det som anbefales i dag, var økningen i konsentrasjonen av CYP2D6-substratet metoprolol 3-4 ganger). Ved mirabegrondoser på 50-100 mg/d vil trolig økningen i amitriptylinkonsentrasjonen være mindre enn dette. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av amitriptylin via CYP2D6. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger og eventuetlt med serumkonsentrasjonsmålinger av amitriptylin og amitriptylindosen justeres etter dette. Hvis amitriptylindosen må reduseres, kan en halvering av dosen være et utgangspunkt. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Krauwinkel W, Dickinson J, Schaddelee M et al. The effect of mirabegron, a potent and selective beta3-adrenoceptor agonist, on the pharmacokinetics of CYP2D6 substrates desipramine and metoprolol. Eur J Dur Metab Pharmacokinet 2014; 39: 43-52. SPC Betmiga
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Noradrenalin C01C A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for hypertoni og arytmier (3-8 ganger potensiering av noradrenalinaffekten). Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva blokkerer en viktig inaktiveringsvei for noradrenalin; opptak i nerveterminaler. Monitorering Observer pasienten under prosedyren med tanke på arytmier eller andre kardielle symptomer. Vurder å redusere noradrenalindosen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Boakes AJ, Laurence DR, Teoh PC et al. Interactions between sympathomimetic amines and antidepressant agents in man. BMJ 1973; 1: 311–5. Borg K-O, Johnsson G, Jordö L et al. Interaction studies between three antidepressant drugs (zimelidine, imipramine and chlorimipramine) and noradrenaline in healthy volunteers and some pharmacokinetics of the drugs studied. Acta Pharmacol Toxicol (Copenh Dam WH. Personal communication cited by Kristoffersen MB. Antidepressivas potensering af katekolaminvirkning. Ugeskr Laeger 1969; 131: 1013–4. Svedmyr N. The influence of a tricyclic antidepressive agent (protriptyline) on some of the circulatory effects of noradrenaline and adrenaline in man. Life Sci 1968; 7: 77–84.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Okskarbazepin N03A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Paroksetin N06A B05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt serumkonsentrasjon av amitriptylin og nortriptylin (gjennomsnittlig ca. 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm). Interaksjonsmekanisme Paroksetin hemmer metabolisme av amitriptylin og aktiv metabolitt (nortriptylin) via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av amitriptylin vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med paroksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Citalopram og escitalopram hemmer CYP2D6 i moderat grad, men interaksjonspotensialet med amitriptylin er trolig begrenset. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Hambrecht M. [Toxic tricyclic drug plasma level caused by fluoxetine]. Psychiatr Prax 1995;22:252-3 Leucht S, et al. Effect of adjunctive paroxetine on serum levels and side-effects of tricyclic antidepressants in depressive inpatients. Psychopharmacology (Berl) 2000;147:378-83 Muller N, et al. Extremely long plasma half-life of amitriptyline in a woman with the cytochrome P450IID6 29/29-kilobase wild-type allele--a slowly reversible interaction with fluoxetine. Ther Drug Monit 1991;13:533-6 Preskorn SH, et al. Fatality associated with combined fluoxetine-amitriptyline therapy. JAMA 1997;277:1682 Preskorn SH, et al. Serious adverse effects of combining fluoxetine and tricyclic antidepressants. Am J Psychiatry 1990;147:532
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Paroksetin N06A B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (ca. 5 ganger for desipramin; trolig omtrent det samme for nortriptylin. Kanskje i størrelsesorden en fordobling for øvrige trisykliske antidepressiva), økt risiko for toksiske effekter. Kombinert bruk med klopipramin innebærer også en økt risiko for serotonerge bivirkninger gjennom farmakodynamisk interaksjon. Interaksjonsmekanisme Paroksetin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av desipramin og nortriptylin vil kunne være inntil 80 % lavere i kombinasjon med paroksetin. Dosebehovet av andre trisykliske antidepressiva vil kunne være i størrelsesorden 50 % lavere i kombinasjon med paroksetin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør pasienten følges opp med konsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Alderman J, Preskorn SH, Greenblatt DJ et al. Desipramine pharmacokinetics when coadministered with paroxetine or sertraline in extensive metabolizers. J Clin Psychopharmacol 1997; 17: 284–91. Brøsen K, Hansen JG, Nielsen KK et al. Inhibition by paroxetine of desipramine metabolism in extensive but not in poor metabolizers of sparteine. Eur J Clin Pharmacol 1993; 44: 349–55. Skjelbo EF, Brøsen K. Interaktion imellem paroxetin og clomipramin som mulig årsag til indlæggelse på medicinsk afdeling. Ugeskr Laeger 1998; 160: 5665–6.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Perfenazin N05A B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (inntil en fordobling). Interaksjonsmekanisme Perfenazin hemmer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2D6. Dosetilpasning Dosen av det trisykliske antidepressive midlet må inntil halveres ved samtidig behandling med perfenazin. Interaksjonsgrad vil variere mye og dosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av det trisykliske antidepressive midlet. Legemiddelalternativer Haloperidol og zuklopentiksol hemmer ikke CYP2D6 i klinisk signifikant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jerling M et al. The use of therapeutic drug monitoring data to document kinetic drug interactions. Ther Drug Monitor 2994; 16: 1-12. Linnet K. Comparison of the kinetic interactions of the neuroleptics perphenazine and zuclopenthixol with tricyclic antidepressives. Ther Drug Monit 1995; 17: 308–11. Perel JM, Stiller RL, Feldman BL et al. Therapeutic drug monitoring (TDM) of the amitriptyline/perphenazine interaction in depressed patients. Clin Chem 1985; 31: 939–40.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Petidin N02A B02 - Petidin N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både petidin og amitriptylin øker serotonerg aktivitet. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på symptomer på serotonergt syndrom (diare, svette, konfusjon, muskelrykninger etc.). Legemiddelalternativer Morfin, eventuelt andre opioider (unntatt tramadol, fentanyl og eventuelt oksykodon og metadon som kan ha serotonerge effekter) har ikke klinisk signifikant serotonerg aktivitet. Antidepressiva uten serotonerg aktivitet inkluderer mianserin, mirtazapin, nortripylin og reboksetin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Altman EM, Manos GH. Serotonin syndrome associated with citalopram and meperidine. Psychosomatics 2007; 48, 361–3. Tissot TA. Probable meperidine-induced serotonin syndrome in a patient with a history of fluoxetine use. Anesthesiology 2003; 98: 1511–2.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Terbinafin D01B A02 - Terbinafin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm). Interaksjonsmekanisme Terbinafin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin. Dosetilpasning Anslagsvis 50-70% reduksjon av amitriptylin mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Legemiddelalternativer Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Abdel-Rahman SM, et al. Investigation of terbinafine as a CYP2D6 inhibitor in vivo. Clin Pharmacol Ther 1999;65:465-72 Abdel-Rahman SM, et al. Potent inhibition of cytochrome P-450 2D6-mediated dextromethorphan O-demethylation by terbinafine. Drug Metab Dispos 1999;27:770-5 Castberg I, et al. Prolonged pharmacokinetic drug interaction between terbinafine and amitriptyline. Ther Drug Monit 2005;27:680-2
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. Rosner MH. Severe hyponatremia associated with the combined use of thiazide diuretics and selective serotonin reuptake inhibitors. Am J Med Sci 2004; 327: 109-11. Spigset O, Hedenmalm K, Mortimer Ö. Hyponatremia as a side effect of serotonin uptake inhibitors. Lakartidningen 1998; 19: 3537-9.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Tramadol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika N02A X02 - Tramadol N02A X52 - Tramadol, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for kramper, økt risiko for serotonerge bivirkninger, mulig økt risiko for serotonergt syndrom. Kombinasjonen bør unngås hos pasienter med kjent nedsatt krampeterskel (som tidligere krampeanfall og/eller hodeskader, bruk av ytterligere legemidler som senker krampeterskelen, stort alkoholinntak, rusmisbruk m.v.). Interaksjonsmekanisme Begge legemidlene senker krampeterskelen og øker serotonerg aktivitet. Monitorering Pasienten bør informeres om symptomer på serotonerg overaktivitet (diare, svette, konfusjon, muskelrykninger etc.). Legemiddelalternativer Kodein, eventuelt andre opioider (unntatt petidin og ev. oksykodon) har ikke klinisk signifikant serotonerg aktivitet. Antidepressiva uten serotonerg aktivitet inkluderer mianserin, mirtazapin, nortripylin og reboksetin. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Committee on Safety of Medicines; Medicines Control Agency. In focus—tramadol. Current Problems 1996; 22: 11. Kahn LH, Alderfer RJ, Graham DJ. Seizures reported with tramadol. JAMA 1997; 278: 1661.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Vasopressin og analoger H01B A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. SPC Empressin SPC Minirin
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Abirateron L02B X03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin Interaksjonsmekanisme Abirateron hemmer metabolismen av amitriptylin via CYP2D6 Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zytiga www.cyp450.no
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for økt sedasjon/CNS-depresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (vist for første generasjons antihistaminer). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 50. Brand JJ, Colquhoun WP, Gould AH et al. (–)Hyoscine and cyclizine as motion sickness remedies. Br J Pharmacol Chemother 1967; 30: 463–9. Franks HM, Hensley VR, Hensley WJ et al. The interaction between ethanol and antihistamines. 1: Dexchlorpheniramine. Med J Aust 1978; 1: 449–52.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Dopa og dopaderivater N04B A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt absorpsjon av levodopa, mulig risiko for blodtrykksstigning. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Calne DB, Reid JL. Antiparkinsonian drugs: pharmacological and therapeutic aspects. Drugs 1972; 4: 49–74. Edwards M. Adverse interaction of levodopa with tricyclic antidepressants. Practitioner 1982; 226: 1447-9.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Fentanyl N01A H01 - Fentanyl N02A B03 - Fentanyl Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for serotonergt syndrom. Dette er rapportert en sjelden gang når fentayl kombineres med SSRI, men sett i forhold til alle som bruker kombinasjonen fentanyl og et legemiddel som hemmer reopptak av serotonin, er risikoen så liten at den i praksis kan ses bort fra. Interaksjonsmekanisme Både fentanyl og amitriptylin øker serotonerg aktivitet. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ailawadhi S, Sung K-W, Carlson LA et al. Serotonin syndrome caused by interaction between citalopram and fentanyl. J Clin Pharm Ther 2007; 32: 199–202. Rang ST et al. Serotonin toxicity caused by an interaction between fentanyl and paroxetine. Can J Anaesth 2008; 55: 521-5. Rastogi R et al. Case scenario: opioid association with serotonin syndrome. Anesthesiology 2011; 115: 1291-8.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Generelle anestetika N01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt CNS-depresjon, økt risiko for blodtrykksfall. Interaksjonsmekanisme Additive CNS-depressive og blodtrykkssenkende effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 119. Dobkin AB. Potentiation of thiopental anesthesia by derivatives and analogues of phenothiazine. Anesthesiology 1960; 21: 292–6.
	Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonerge bivirkninger og CNS-effekter. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Kojima H, Terao T, Yoshimura R. Serotonin syndrome during clomipramine and lithium treatment. Am J Psychiatry 1993; 150: 1897. Lafferman J, Solomon K, Ruskin P. Lithium augmentation for treatment-resistant depression in the elderly. J Geriatr Psychiatry Neurol 1988; 1: 49–52. Rosenberg PB, Pearlman CA. NMS-like syndrome with a lithium/doxepin combination. J Clin Psychopharmacol 1991; 11: 75–6.
	Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Valproinsyre N03A G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amitriptylin (30 %) og for den aktive metabolitten nortriptylin (50-60 %). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Muligens hemmet metabolsme av amitriptylin og nortriptylin. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Vandel S, Bertschy G, Jounet JM, Allers G. Valpromide increases the plasma concentrations of amitriptyline and its metabolite nortriptyline in depressive patients. Ther Drug Monit (1988) 10, 386–9. Wong SL, Cavanaugh J, Shi H et al. Effects of divalproex sodium on amitriptyline and nortriptyline pharmacokinetics. Clin Pharmacol Ther 1996; 60: 48–53.