Amitriptylin Abcur

Abcur

Trisyklisk antidepressiv (TCA).

ATC-nr.: N06A A09

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N06A A09
Amitriptylin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av amitriptylin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Amitriptylin har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at amitriptylin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 23.09.2016) er utarbeidet av Abcur.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg, 25 mg og 50 mg: Hver tablett inneh.: Amitriptylinhydroklorid tilsv. amitriptylin 10 mg, resp. 25 mg og 50 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Behandling av depressiv lidelse. Behandling av nevropatisk smerte. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine (CTTH). Profylaktisk behandling av migrene. Barn >6 år: Behandling av nattlig enurese når organpatologi, inkl. spina bifida og relaterte sykdommer, er blitt utelukket og ingen respons er oppnådd med alle andre ikke-medikamentelle og medikamentelle behandlinger, inkl. antispasmolytika og vasopressinrelaterte preparater. Skal kun forskrives av helsepersonell med ekspertise i håndtering av vedvarende enurese.

Dosering

Depresjon: Behandling skal startes med lav dose og økes gradvis. Vær spesielt oppmerksom på klinisk respons og ev. holdepunkter for intoleranse. Antidepressiv effekt inntreffer vanligvis etter 2-4 uker. Behandlingen er symptomatisk og skal derfor fortsette så lenge det anses nødvendig, vanligvis opptil 6 måneder etter bedring, for å hindre tilbakefall. Voksne: Initialt: 50 mg om kvelden. Hvis nødvendig kan dosen økes med 25 mg eller 50 mg etter 1 uke opptil 150 mg daglig. Vedlikeholdsdose: Laveste, effektive dose. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Initialt: 25 mg daglig. Daglig dose kan økes opptil 100-150 mg fordelt på 2 doser, avhengig av pasientens respons og toleranse. Daglige doser >100 mg skal brukes med forsiktighet. Vedlikeholdsdose: Laveste, effektive dose. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått, se Forsiktighetsregler.
Nevropatisk smerte, profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migreneprofylakse: Individuell dosetitrering for tilstrekkelig smertelindring med tolerable bivirkninger. Vanligvis skal laveste, effektive dose brukes, i kortest mulig tid. Behandling av nevropatisk smerte er symptomatisk og bør derfor fortsette så lenge det anses nødvendig. Hos mange kan behandling være nødvendig i flere år. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine og migrene skal vedvare så lenge det anses nødvendig. Regelmessig revurdering anbefales for å bekrefte at behandling fortsatt er egnet. Voksne: Initialt: 10-25 mg om kvelden. Dosene kan økes med 10-25 mg hver 3.-7.dag, hvis tolererbart. Anbefalt dose: 25-75 mg om kvelden. Doser >100 mg bør brukes med forsiktighet. Smertelindrende effekt sees vanligvis etter 2-4 ukers behandling. Eldre >65 år og pasienter med kardiovaskulær sykdom: Initialt: 10-25 mg om kvelden. Dosen kan økes, avhengig av individuell respons og toleranse. Doser >75 mg bør brukes med forsiktighet. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått, se Forsiktighetsregler.
Nattlig enurese: EKG bør utføres før behandlingsoppstart for å utelukke lang QT-tid-syndrom. Maks. behandlingstid skal ikke overstige 3 måneder. Hvis gjentatte amitriptylinkurer er nødvendig, bør en medisinsk vurdering gjøres hver 3. måned. Barn og ungdom <18 år: Dosen bør økes gradvis. Dosen gis 1-11/2 time før sengetid. Barn og ungdom >11 år: 25-50 mg daglig. Barn 6-10 år: 10-20 mg.
Seponering (alle indikasjoner): Amitriptylindosen skal gradvis nedtrappes ved avslutning av behandling.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet anbefales ved dosering og bestemmelse av serumnivå hvis mulig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Bør svelges hele med et 1/2 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nylig hjerteinfarkt. Alle grader av hjerteblokk eller hjerterytmeforstyrrelser og koronar arterieinsuffisiens. Samtidig bruk med MAO-hemmere (kan gi serotonergt syndrom, en kombinasjon av symptomer; kan omfatte agitasjon, forvirring, tremor, myoklonus og hypertermi). Amitriptylinbehandling kan startes 14 dager etter seponering av irreversible ikke-selektive MAO-hemmere og minimum 1 dag etter seponering av den reversible MAO-hemmeren moklobemid. Behandling med MAO-hemmere kan startes 14 dager etter seponering av amitriptylin. Alvorlig leversykdom. Barn <6 år.

Forsiktighetsregler

Hjertearytmier og alvorlig hypotensjon vil sannsynligvis oppstå ved høy dose, men kan også oppstå ved normal dose ved allerede eksisterende hjertesykdom. QT-forlengelse, arytmier og hypotensjon: QT-forlengelse og arytmi er sett. Forsiktighet anbefales hos pasienter med betydelig bradykardi, med ukompensert hjertesvikt eller som samtidig bruker QT-forlengende legemidler. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hyperkalemi, hypomagnesemi) øker proarytmisk risiko. Anestesi gitt under tri-/tetrasyklisk antidepressiv behandling kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Hvis mulig skal amitriptylin seponeres flere dager før operasjon. Hvis akutt kirurgi er uunngåelig, bør anestesilegen informeres bruken av amitriptylin. Ekstra forsiktighet er nødvendig når amitriptylin gis ved hypertyreoidisme eller til pasienter som får thyreoideahormoner, pga. risiko for utvikling av hjertearytmier. Eldre er spesielt utsatt for ortostatisk hypotensjon. Selvmord/selvmordstanker: Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedring. Pasienter med tidligere historie med selvmordsrelaterte hendelser, eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og –forsøk. Behandling av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasient og omsorgspersoner bør oppfordres til å være oppmerksom på klinisk forverring, selvmordsatferd eller -tanker samt uvanlige atferdsendringer, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående ved slike symptomer. Hos manisk-depressive kan sykdommen dreies mot manisk fase. Amitriptylin skal seponeres hvis pasienten går inn i manisk fase. Diabetikere: Amitriptylin kan endre insulin- og glukoserespons, og justering av antidiabetisk behandling kan være nødvendig. I tillegg kan den depressive sykdommen i seg selv påvirke glukosebalansen. Hyperpyreksi: Er rapportert ved samtidig bruk av antikolinergika eller nevroleptika, spesielt i varmt vær. Seponering: Etter langtidsbruk kan brå seponering gi abstinenssymptomer som hodepine, malaise, insomni og irritabilitet. SSRI: Bør brukes med forsiktighet ved samtidig bruk, se Interaksjoner. Nattlig enurese: Amitriptylin som brukes for enurese skal ikke kombineres med et antikolinergikum. Selvmordstanker og -atferd kan også utvikles tidlig i behandlingen for andre lidelser enn depresjon. Samme forholdsregler bør derfor følges ved enuresebehandling. Langtids sikkerhetsdata hos barn mht. vekst, modning og kognitiv og atferdsmessig utvikling er ikke tilgjengelig. Generelt: Bør brukes med forsiktighet ved krampelidelser, urinretensjon, prostatahypertrofi, hypertyreoidisme, paranoid symptomatologi og avansert lever- eller kardiovaskulær sykdom, pylorusstenose og paralytisk ileus. Ved grunt forkammer og trang kammervinkel kan anfall av akutt glaukom utløses pga. pupilleutvidelse. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Amitriptylin er et sedativum, og en viss nedsettelse i generell oppmerksomhet og konsentrasjon kan forventes (kan forsterkes ved samtidig alkoholinntak). Pasienten bør advares om mulig nedsatt evne til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A A09
Kontraindiserte kombinasjoner: Samtidig bruk av MAO-hemmere, se Kontraindikasjoner. Ikke-anbefalte kombinasjoner: Sympatomimetika: Kan forsterke kardiovaskulær effekt av adrenalin, efedrin, isoprenalin, noradrenalin, fenylefrin og fenylpropanolamin. Adrenergika: Kan motvirke antihypertensiv effekt av sentraltvirkende antihypertensiver som guanetidin, betanidin, reserpin, klonidin og metyldopa. All behandling med antihypertensiver bør evalueres under behandling. Antikolinergika: Kan forsterke effektene av antikolinergika på øye, CNS, tarm og blære, og samtidig bruk bør unngås. Legemidler som gir QT-forlengelse, inkl. kinidin, astemizol, terfenadin, pimozid, sertindol, cisaprid, halofantrin og sotalol, kan øke risikoen for ventrikulære arytmier ved samtidig bruk. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av amitriptylin og metadon pga. mulige additive effekter på QT-intervallet og økt risiko for alvorlige kardiovaskulære effekter. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av amitriptylin og diuretika som induserer hypokalemi, f.eks. furosemid. Tioridazin: Samtidig bruk av tioridazin (CYP2D6-substrat) bør unngås pga. hemming av tioridazinmetabolisme og dermed økt risiko for hjertebivirkninger. Tramadol: Samtidig bruk av tramadol (CYP2D6-substrat) øker risikoen for anfall og serotonergt syndrom. Kombinasjonen kan også hemme metabolismen av tramadol til aktiv metabolitt og dermed øke tramadolkonsentrasjonen med potensiell opioidtoksisitet. Antimykotika: Flukonazol og terbinafin øker serumkonsentrasjonen av TCA og kan gi økt toksisitet. Synkope og torsades de pointes har forekommet. Kombinasjoner som krever forholdsregler: CNS-depressiver: Amitriptylin kan øke sedativ effekt av alkohol, barbiturater og andre CNS-depressiver. CYP2D6-hemmere: Overvåkning av TCA-plasmanivåene bør vurderes ved samtidig bruk av TCA med en annen CYP2D6-hemmer, og dosejustering av amitriptylin kan være nødvendig. Avhengig av individuell respons, bør lavere amitriptylindose vurderes dersom sterk CYP2D6-hemmer legges til behandlingen. CYP450-hemmere: Kan øke plasmanivået av TCA og gi toksisitet. Flukonazol og terbinafin øker serumnivåene av amitriptylin og nortriptylin. Fluvoksamin øker plasmakonsentrasjonen av amitriptylin, og kombinasjonen bør unngås. Klinisk relevante interaksjoner kan forventes ved samtidig bruk av amitriptylin og sterke CYP3A4-hemmere. TCA og nevroleptika hemmer hverandres metabolisme som kan gi nedsatt krampeterskel og anfall, dosejustering kan være nødvendig. CYP450-induktorer: Kan øke metabolismen av TCA og resultere i lavere plasmanivåer og redusert antidepressiv respons. Etanol: I nærvær av etanol øker plasmakonsentrasjonen av fritt amitriptylin og konsentrasjonen av nortriptylin. Kjente langsomme CYP2D6- eller CYP2C19-omsettere: Disse pasientene kan ha høyere plasmakonsentrasjoner av amitriptylin og aktiv metabolitt nortriptylin. En 50% reduksjon i anbefalt startdose bør vurderes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede kliniske data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt under graviditet med mindre strengt nødvendig, og kun etter nøye nytte-/risiko-vurdering. Ved kronisk bruk og etter bruk i de siste ukene av svangerskapet, kan neonatale abstinenssymptomer oppstå, slik som irritabilitet, hypertoni, tremor, uregelmessig pust, utilstrekkelig væskeinntak, kraftig gråting og antikolinerge symptomer som urinretensjon og forstoppelse.
Amming: Går over i morsmelk (tilsv. 0,6-1% av morens dose), og. risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Reduserer drektighetsfrekvensen hos rotte. Ingen humane fertilitetsdata.
Amitriptylin

Bivirkninger

Enkelte bivirkninger, f.eks. hodepine, tremor, oppmerksomhetsforstyrrelser, forstoppelse og nedsatt libido, kan være depresjonssymptomer, og vil vanligvis avta når depresjonen bedres. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, forstoppelse, kvalme. Hjerte/kar: Hjertebank, takykardi, ortostatisk hypotensjon. Hud: Hyperhidrose. Luftveier: Tett nese. Nevrologiske: Somnolens, tremor, svimmelhet, hodepine, døsighet, taleforstyrrelser. Psykiske: Aggresjon. Undersøkelser: Vektøkning. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: AV-blokk, grenblokk. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelser, dysgeusi, parestesi, ataksi. Psykiske: Forvirringstilstand, nedsatt libido, agitasjon. Undersøkelser: Unormalt EKG, QT-forlengelse, forlenget QRS-kompleks, hyponatremi. Øye: Mydriasis. Øvrige: Fatigue, tørste. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, tungeødem. Hjerte/kar: Kollapstilstander, forverring av hjertesvikt, hypertensjon. Hud: Utslett, urticaria, ansiktsødem. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon (f.eks. kolestatisk leversykdom). Nevrologiske: Kramper. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Hypomani, mani, angst, insomni, mareritt. Undersøkelser: Økt intraokulært trykk. Øre: Tinnitus. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, agranulocytose, leukopeni, eosinofili, trombocytopeni. Gastrointestinale: Forstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus. Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Alopesi, fotosensitivitetsreaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Gulsott. Psykiske: Delirium (eldre), hallusinasjoner (schizofrene), selvmordstanker eller -atferd. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Vekttap, unormale leverfunksjonstester, transaminaseøkning, alkalisk fosfatase-økning. Øvrige: Pyreksi. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Kardiomyopatier, torsades de pointes. Luftveier: Allergisk inflammasjon i hhv. lungealveolene og i lungevevet (alveolitt, Löfflers syndrom). Psykiske: Akatisi, polynevropati. Øye: Akutt glaukom. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Myokarditt forårsaket av overfølsomhet. Hypertermi. Nevrologiske: Ekstrapyramidale forstyrrelser. Lever/galle: Hepatitt. Psykiske: Paranoia. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, økt blodsukkernivå, redusert blodsukkernivå.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Stor intoksikasjonsfare.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A A09

Egenskaper

Virkningsmekanisme: TCA som forhindrer reopptak, og dermed inaktivering av noradrenalin og serotonin i nerveendene. Antikolinerg og sedativ effekt.
Absorpsjon: Cmax etter ca. 4 timer. Biotilgjengelighet ca. 53%.
Proteinbinding: Ca. 95%.
Fordeling: Vd ca. 16 liter/kg. Steady state-plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 1 uke.
Halveringstid: Ca. 25 timer (16,5-40,4 timer).
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Ved depresjon: Ca. 80-200 ng/ml (ca. 280-700 nmol/liter) for amitriptylin + nortriptylin. Nivåer >300-400 ng/ml kan gi økt risiko for ledningsforstyrrelser som forlenget QRS-kompleks eller AV-blokk.
Metabolisme: I lever. Hovedmetabolitten nortriptylin er biologisk aktiv.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin.

Sist endret: 19.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Amitriptylin Abcur, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg100 stk. (boks)
079353
-
-
71,70CSPC_ICON
25 mg100 stk. (boks)
431926
-
-
101,80CSPC_ICON
50 mg100 stk. (boks)
529377
-
-
130,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

mydriasis: Utvidet pupill.

nattlig enurese (enuresis nocturna, sengevæting): Sengevæting under søvn om natten, etter den alder da urineringskontrollen forventers å være ferdigutviklet.

nedsatt libido: Nedsatt seksuell lyst.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

sedativ: Avslappende, beroligende.

somnolens: Sykelig søvnighet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus: Øresus. Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.