Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Nplate 125 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

Nplate 250 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

Nplate 500 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

romiplostim

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Nplate er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Nplate
  3. Hvordan du bruker Nplate
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Nplate
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Nplate er og hva det brukes mot
Det aktive virkestoffet i Nplate er romiplostim, som er et protein som blir brukt til behandling av lave trombocyttverdier hos pasienter med immun (idiopatisk) trombocytopenisk purpura (ITP). ITP er en sykdom der kroppens immunsystem ødelegger sine egne blodplater (trombocytter). Blodplater er blodcellene som sørger for å tette igjen sår og stoppe blødninger. Veldig lave trombocyttverdier kan forårsake blåmerker og alvorlig blødning.
Nplate blir brukt til å behandle pasienter over 1 år, som har eller ikke har fått milten fjernet på grunn av kronisk ITP, og som tidligere har blitt behandlet med kortikosteroider eller immunglobuliner, der disse behandlingene ikke gir ønsket effekt.
Nplate virker ved å stimulere benmargen (den delen av benet som produserer blodceller) til å produsere flere blodplater. Dette bør bidra til å forhindre blåmerker og blødning assosiert med ITP.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Nplate
Bruk ikke Nplate:
  • dersom du er allergisk overfor romiplostim eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du er allergisk overfor andre legemidler som er fremstilt med DNA-teknologi ved bruk av mikroorganismen Escherichia coli (E. coli).
Advarsler og forsiktighetsregler
  • Dersom du slutter å ta Nplate, er det sannsynlig at du får lave trombocyttverdier (trombocytopeni) igjen. Dersom du slutter å ta Nplate, må trombocyttverdiene overvåkes, og legen vil diskutere relevante forholdsregler med deg.
  • Dersom du har risiko for å få blodpropp eller blodpropp er vanlig i familien. Risikoen for å få blodpropp kan også være økt hvis du:
    • har leverproblemer
    • er eldre (≥ 65 år)
    • er sengeliggende
    • har kreft
    • bruker p-piller eller hormonsubstitusjonsbehandling
    • nylig er blitt operert eller skadet
    • er overvektig
    • røyker
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Nplate.
Dersom du har veldig høye trombocyttverdier, kan dette øke risikoen for blodpropp. Legen vil justere dosen Nplate for å sørge for at trombocyttverdien ikke blir for høy.
Endringer i benmargen (økt retikulin og mulig benmargfibrose)
Langvarig bruk av Nplate kan medføre endringer i benmargen. Disse endringene kan føre til abnormale blodceller eller at kroppen begynner å produsere færre blodceller. Den milde formen for slike benmargsendringer kalles “økt retikulin” og er blitt observert i kliniske studier av Nplate. Det er ikke kjent om dette kan utvikle seg til en mer alvorlig form kalt “fibrose.” Symptomer på benmargsendringer kan vises i form av abnormale blodprøveresultater. Legen vil avgjøre om abnormale blodprøveresultater innebærer at du bør ta benmargsprøver, eller om du bør slutte med Nplate.
Forverring av blodkreft
Legen kan bestemme at det skal tas en benmargsbiopsi hvis det anses for å være nødvendig for å bekrefte at du har ITP, og ikke en annen lidelse, for eksempel myelodysplastiske syndromer (MDS). Dersom du har MDS og får Nplate, kan det hende at du vil oppleve en økning i antall blastceller, og at MDS-tilstanden forverrer seg og går over til å bli akutt myeloid leukemi, som er en type blodkreft.
Tap av respons på romiplostim
Hvis du opplever et tap av respons eller svikt i opprettholdelse av trombocyttrespons ved romiplostimbehandling, vil legen vurdere årsaksfaktorene, blant annet om du har fått en økning i benmargfiber (retikulin) eller har utviklet antistoffer som nøytraliserer romiplostims aktivitet.
Barn og ungdom
Nplate anbefales ikke for barn under 1 år.
Andre legemidler og Nplate
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Hvis du også bruker legemidler som forebygger blodpropp (blodfortynnende eller blodplatehemmende midler), er det en større risiko for blødning. Legen vil diskutere dette med deg.
Dersom du bruker kortikosteroider, danazol og/eller azatioprin, som du kan ha fått foreskrevet for behandling av ITP, kan det være nødvendig å redusere dosen eller avslutte bruken når du skal ta Nplate.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Det er ikke anbefalt at Nplate brukes dersom du er gravid, med mindre legen mener det er nødvendig.
Det er ikke kjent om romiplostim går over i morsmelken. Bruk av Nplate anbefales ikke dersom du ammer. Det må tas en avgjørelse om å avslutte ammingen eller avslutte romiplostimbehandlingen, der det tas hensyn til fordelene ved amming for barnet og fordelene ved romiplostimterapi for deg.
Kjøring og bruk av maskiner
Du bør rådføre deg med legen før du kjører eller bruker maskiner, da noen bivirkninger (f.eks. forbigående svimmelhetsanfall) kan svekke evnen til å gjøre dette på en sikker måte.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Nplate
Voksne og barn (1-17 år):
Nplate vil bli gitt under direkte tilsyn av lege, som nøye vil kontrollere mengden Nplate som du får.
Nplate gis som en injeksjon en gang i uken under huden (subkutant).
Startdosen er 1 mikrogram Nplate per kilogram kroppsvekt, en gang i uken. Legen vil fortelle deg hvor mye du må bruke. Nplate må injiseres en gang i uken for å holde trombocyttverdiene oppe. Legen vil regelmessig ta blodprøver for å måle hvordan blodplatene responderer, og kan justere dosen om nødvendig.
Når trombycyttverdien er under kontroll, vil legen fortsatt kontrollere blodet regelmessig. Dosen kan justeres ytterligere for å opprettholde langtidskontroll over trombocyttverdien.
Barn (1-17 år): i tillegg til å justere dosen din basert på trombocyttverdiene, vil legen også kontrollere kroppsvekten din regelmessig slik at dosen kan justeres.
Dersom du tar for mye av Nplate
Legen sikrer at du får riktig mengde Nplate. Dersom du har fått mer Nplate enn du burde, kan det hende at dette ikke gir noen fysiske symptomer, men trombocyttverdiene dine kan stige til svært høye nivåer, og det kan medføre økt risiko for blodkoagulering. Hvis legen har mistanke om at du har fått mer Nplate enn du skal ha, anbefales det derfor at du overvåkes med tanke på tegn eller symptomer på bivirkninger, og at du får egnet behandling umiddelbart.
Dersom du tar for lite av Nplate
Legen sikrer at du får riktig mengde Nplate. Dersom du har fått mindre Nplate enn du burde, kan det hende at dette ikke gir noen fysiske symptomer, men trombocyttverdiene dine kan synke, og det kan øke risikoen for blødning. Hvis legen mistenker at du har fått mindre Nplate enn du burde, anbefales det derfor at du overvåkes med tanke på tegn eller symptomer på bivirkninger, og at du får egnet behandling umiddelbart.
Dersom du har glemt å ta Nplate.
Dersom du har gått glipp av en dose Nplate, skal du snakke med legen om når du skal ta neste dose.
Dersom du avbryter behandling med Nplate
Dersom du avbryter behandlingen med Nplate, er det sannsynlig at den lave blodplateverdien (trombocytopeni) kommer tilbake. Legen avgjør om du bør slutte å bruke Nplate.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Mulige bivirkninger hos voksne med ITPSvært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • hodepine
  • allergisk reaksjon
  • øvre luftveisinfeksjon
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • benmargssykdom, inkludert økt benmargfiber (retikulin)
  • søvnproblemer (insomni)
  • svimmelhet
  • kribling eller nummenhet i hendene eller føttene (parestesi)
  • migrene
  • røde områder i huden (rødme)
  • blodpropp i en lungepulsåre (pulmonal embolisme)
  • kvalme
  • diaré
  • magesmerter
  • fordøyelsesproblemer (dyspepsi)
  • forstoppelse
  • kløe i huden (pruritus)
  • blødninger under huden (ekkymose)
  • blåmerker (kontusjon)
  • utslett
  • leddsmerter (artralgi)
  • muskelsmerter eller -svakhet (myalgi)
  • smerter i hender og føtter
  • muskelkramper
  • ryggsmerter
  • skjelettsmerter
  • tretthet
  • reaksjoner på injeksjonsstedet
  • hevelser i hender og føtter (perifert ødem)
  • influensalignende symptomer
  • smerte
  • kraftløshet (asteni)
  • feber (pyreksi)
  • frysninger
  • kontusjon
  • oppsvulming av ansikt, lepper, munn, tunge eller hals, som kan føre til svelge- eller pustevansker (angioødem)
  • mage–tarm-katarr
  • hjertebank
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer (kan vise seg i blod- eller urinprøver)
  • lave trombocyttverdier (trombocytopeni) og lave trombocyttverdier (trombocytopeni) etter avbrytelse av behandling med Nplate
  • høyere trombocyttverdier enn normalt (trombocytose)
  • anemi
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • benmargssvikt, en sykdom i benmargen som forårsaker arrdannelse (myelofibrose), forstørret milt (splenomegali), blødning fra skjeden (vaginal blødning), blødning fra rektum (rektal blødning), blødning fra munnen, blødning på injeksjonsstedet
  • hjerteinfarkt (myokardinfarkt), økt hjertefrekvens
  • svimmelhet (vertigo)
  • problemer med øynene, inkludert blødning i øyet (konjunktivalblødning), vansker med å fokusere eller tåkesyn (akkomodasjonsforstyrrelse, papillødem eller øyesykdom), blindhet, kløende øyne (øyepruritus), økt tåreflom (økt lakrimasjon) eller synsforstyrrelser
  • problemer med fordøyelsessystemet, inkludert oppkast, dårlig ånde, vansker med å svelge (dysfagi), fordøyelsesbesvær eller halsbrann (gastroøsofageal reflukssykdom), blod i avføringen (hematochezi), ubehag i magen, munnsår eller blemmer i munnen (stomatitt), misfargede tenner
  • vekttap, vektøkning, alkoholintoleranse, tap av appetitt (anoreksi eller redusert appetitt), dehydrering
  • generell følelse av uvelhet (malaise), brystsmerter, irritabilitet, hevelse i ansiktet (ansiktsødem), følelse av varme, økt kroppstemperatur, nervøsitet
  • influensa, lokalisert infeksjon, betennelse i neseganger og svelg (nasofaryngitt)
  • problemer med nese og svelg, inkludert: hoste, rennende nese (rhinoré), tørr hals, kortpustethet eller pustevansker (dyspné), tett nese, smertefull pust (smertefull respirasjon)
  • smertefulle hovne ledd forårsaket av urinsyre (næringsmiddelnedbrytningsprodukt) (urinsyregikt)
  • muskelstramhet, muskelsvakhet, skuldersmerte, muskelrykninger
  • problemer med nervesystemet, inkludert ufrivillige muskelsammentrekninger (klonus), smaksforstyrrelse (dysgeusi), redusert smakssans (hypogeusi), redusert sensitivitetsfølelse, spesielt i huden (hypoestesi), endring av nervefunksjonen i armer og ben (perifer nevropati), blodpropp i sinus transversus
  • depresjon, unormale drømmer
  • hårtap (alopeci), lysfølsomhet (fotosensitivitetsreaksjon), akne, allergisk reaksjon i huden ved kontakt med allergener (kontaktdermatitt), manifestasjoner i huden med utslett og blemmer (eksem), tørr hud, rødhet i huden (erytem), alvorlig flassende utslett (eksfoliativt utslett), unormal hårvekst, fortykning og kløe i huden på grunn av gjentatt kløe (prurigo), blødning under hudoverflaten eller blåmerker under huden (purpura), blemmende utslett i huden (papuløst utslett), kløende utslett i huden (pruritisk utslett), generelt kløende utslett (urticaria), knuter i huden (hudnoduler), unormal lukt fra huden
  • problemer med blodsirkulasjonen, inkludert blodpropp i levervenen (portalvenetrombose), dyp venetrombose, lavt blodtrykk (hypotensjon), økt blodtrykk, blokkering av et blodkar eller (perifer embolisme), redusert blodgjennomstrømning i hendene, anklene eller føttene (perifer iskemi), hevelse og blodpropp i en vene, som kan være ekstremt øm når den berøres (flebitt eller overfladisk tromboflebitt), blodpropp (trombose)
  • en sjelden lidelse som kjennetegnes av perioder med brennende smerte, rødhet og varme i føttene og hendene (erytromelalgi)
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer (kan vise seg i blod- eller urinprøver)
  • en sjelden form for anemi hvor både antall røde blodceller, hvite blodceller og trombocytter (aplastisk anemi) er redusert
  • forhøyet antall hvite blodceller (leukocytose)
  • økt produksjon av trombocytter (trombocytemi), økt antall trombocytter, unormalt antall av cellene i blodet som hindrer blødning (unormalt antall trombocytter)
  • endringer i noen blodprøver (forhøyede transaminaser, forhøyet blodlaktatdehydrogenase)
  • eller kreft i hvite blodceller (multiple myelomer)
  • protein i urinen
Mulige bivirkninger hos barn med ITPSvært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • øvre luftveisinfeksjon
  • smerte i munn og svelg (orofaryngal smerte)
  • kløe i nese, rennende eller tett nese (rhinitt)
  • hoste
  • smerte i øvre del av magen
  • diaré
  • utslett
  • feber (pyreksi)
  • blåmerker (kontusjon)
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • mage- og tarmbetennelse (gastroenteritt)
  • sår hals og ubehag ved svelging (faryngitt)
  • betennelse i øyet (konjunktivitt)
  • øreinfeksjon
  • betennelse i bihulene (sinusitt)
  • hevelser i armer og ben/hender/føtter
  • blødninger under hudoverflaten eller blåmerker under huden (purpura)
  • kløende utslett (uticaria)
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • høyere trombocyttverdier enn vanlig (trombocytose).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Nplate
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og hetteglassetiketten etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC).
Skal ikke fryses.
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Dette legemidlet kan tas ut av kjøleskap i en periode på 30 dager ved romtemperatur (opptil 25ºC) ved oppbevaring i originalemballasjen.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Nplate
  • Virkestoff er romiplostim.
Hvert hetteglass med Nplate 125 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning inneholder totalt 230 mikrogram romiplostim. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å administrere 125 mikrogram romiplostim. Etter oppløsning inneholder et administrasjonsvolum på 0,25 ml oppløsning 125 mikrogram romiplostim (500 mikrogram/ml).
Hvert hetteglass med Nplate 250 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning inneholder totalt 375 mikrogram romiplostim. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å administrere 250 mikrogram romiplostim. Etter oppløsning inneholder et administrasjonsvolum på 0,5 ml oppløsning 250 mikrogram romiplostim (500 mikrogram/ml).
Hvert hetteglass med Nplate 500 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning inneholder totalt 625 mikrogram romiplostim. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å administrere 500 mikrogram romiplostim. Etter oppløsning inneholder et administrasjonsvolum på 1 ml oppløsning 500 mikrogram romiplostim (500 mikrogram/ml).
  • Andre innholdsstoffer er mannitol (E421), sukrose, L-histidin, saltsyre (til pH-justering) og polysorbat 20.
Hvordan Nplate ser ut og innholdet i pakningen
Nplate er et hvitt pulver til injeksjonsvæske, oppløsning som leveres i et endose hetteglass.
Eske som inneholder 1 eller 4 hetteglass med enten 125 mikrogram (beige lokk), 250 mikrogram (rødt lokk) eller 500 mikrogram romiplostim (blått lokk).
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Amgen Europe B.V.
Minervum 7061
4817 ZK Breda
Nederland
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
Amgen AB
Tel: +47 23308000
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert januar 2018.
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Rekonstituering:
Nplate er et sterilt, men ukonservert produkt og er kun ment til engangsbruk. Nplate rekonstitueres i samsvar med god aseptisk praksis.
  • Nplate 125 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning skal rekonstitueres med 0,44 ml sterilt vann til injeksjonsvæsker, noe som gir et administrasjonsvolum på 0,25 ml. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å administrere 125 mikrogram romiplostim (se hetteglassenes innhold i tabellen nedenfor).
eller
  • Nplate 250 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning skal rekonstitueres med 0,72 ml sterilt vann til injeksjonsvæsker, noe som gir et administrasjonsvolum på 0,5 ml. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å administrere 250 mikrogram romiplostim (se hetteglassenes innhold i tabellen nedenfor).
eller
  • Nplate 500 mikrogram pulver til injeksjonsvæske, oppløsning skal rekonstitueres med 1,2 ml sterilt vann til injeksjonsvæsker, noe som gir et administrasjonsvolum på 1 ml. Hvert hetteglass er overfylt for å sikre at det er mulig å administrere 500 mikrogram romiplostim (se hetteglassenes innhold i tabellen nedenfor).
Innhold i hetteglass:

Nplate- hetteglass for engangsbruk

Totalt innhold av romiplostim i hetteglass

 

Volum av sterilt vann til injeksjonsvæsker

 

Injiserbart legemiddel og volum

Endelig konsentrasjon

125 mikrogram

230 mikrogram

+

0,44 ml

=

125 mikrogram i 0,25 ml

500 mikrogram/ml

250 mikrogram

375 mikrogram

+

0,72 ml

=

250 mikrogram i 0,50 ml

500 mikrogram/ml

500 mikrogram

625 mikrogram

+

1,20 ml

=

500 mikrogram i 1,00 ml

500 mikrogram/ml

Kun sterilt vann til injeksjonsvæsker skal brukes ved rekonstituering av legemidlet. Ikke bruk oppløsninger som inneholder natriumklorid eller bakteriostatisk vann, når legemidlet rekonstitueres.
Vann til injeksjonsvæsker skal injiseres i hetteglasset. Hetteglassets innhold kan virvles forsiktig rundt, og hetteglasset kan vendes forsiktig under oppløsning. Ikke rist eller beveg hetteglasset kraftig. Vanligvis tar oppløsningen av Nplate mindre enn 2 minutter. Kontroller visuelt at oppløsningen ikke inneholder partikler eller er misfarget før administrering. Rekonstituert oppløsning skal være klar og fargeløs og må ikke administreres dersom partikler og/eller misfarging er observert.
Fra et mikrobiologisk synspunkt må legemidlet anvendes umiddelbart. Hvis det bruksferdige produktet ikke anvendes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser før bruk brukerens ansvar og er vanligvis ikke mer enn 24 timer ved 25ºC eller 24 timer i kjøleskap (2-8ºC), beskyttet mot lys.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Fortynning (nødvendig når den beregnede individuelle pasientdosen er mindre enn 23 mikrogram)
Første rekonstituering av romiplostim med angitt volum med sterilt vann for injeksjonsvæsker gir en konsentrasjon på 500 mikrogram/ml i alle hetteglasstørrelser. Hvis den beregnede individuelle pasientdosen er mindre enn 23 mikrogram, er det nødvendig med en ekstra fortynning til 125 mikrogram/ml med steril natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning uten konserveringsmidler for å sikre nøyaktig dosering (se tabellen under).
Retningslinjer for fortynning:

Nplate endose hetteglass

Tilsett denne mengden med steril natriumklord 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning uten konserveringsmidler til det rekonstituerte hetteglasset

Konsentrasjon etter fortynning

125 mikrogram

1,38 ml

125 mikrogram/ml

250 mikrogram

2,25 ml

125 mikrogram/ml

500 mikrogram

3,75 ml

125 mikrogram/ml

Kun steril natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning uten konserveringsmidler skal brukes til fortynning. Dextrose (5 %) i vann eller sterilt vann til injeksjonsvæsker skal ikke brukes til fortynningen. Ingen andre fortynningsmidler er testet.
Av mikrobiologiske hensyn må det fortynnede legemidlet anvendes umiddelbart. Hvis det bruksferdige legemidlet ikke anvendes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser før bruk brukerens ansvar og er vanligvis ikke mer enn 4 timer ved 25ºC i engangssprøyter eller 4 timer i kjøleskap (2-8ºC) i de originale hetteglassene, beskyttet mot lys.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

akutt myeloid leukemi (akutt myelogen leukemi, aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

dextrose (glukose, dekstrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hematochezi (hematokesi): Ferskt rødt blod i avføringen, dvs. tarmblødning nedenfor tolvfingertarmens begynnelse.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

idiopatisk trombocytopenisk purpura (immunologisk trombocytopeni, itp, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myelofibrose: Tilstand hvor benmargen omdannes til bindevev.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.