DEPOTTABLETTER 0,26 mg, 0,52 mg, 1,05 mg, 1,57 mg, 2,1 mg, 2,62 mg og 3,15 mg: Hver depottablett inneh.: Pramipeksoldihydrokloridmonohydrat
tilsv. pramipeksol 0,26 mg, resp. 0,52 mg, 1,05 mg, 1,57 mg, 2,1 mg,
2,62 mg og 3,15 mg, hjelpestoffer.
TABLETTER 0,088
mg, 0,18 mg og 0,7 mg: Hver tablett inneh.: Pramipeksoldihydrokloridmonohydrat
tilsv. pramipeksol 0,088 mg, resp. 0,18 mg og 0,7 mg, mannitol, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Depottabletter og tabletter: Symptomatisk behandling for voksne ved idiopatisk Parkinsons
sykdom, alene (uten levodopa) eller i kombinasjon med levodopa, dvs.
gjennom hele sykdomsforløpet til sene stadier hvor effekten av levodopa
avtar eller varierer og fluktuasjoner i terapeutisk effekt oppstår
(«end of dose» eller «on off»-fluktuasjoner). Kun tabletter: Symptomatisk behandling
for voksne ved moderat til alvorlig idiopatisk restless legs-syndrom
i doser opptil 0,54 mg.
Dosering
Parkinsons sykdom (tabletter): Døgndosen bør tas likt fordelt 3 ganger i døgnet. Initial dose: Dosen økes gradvis hver 5.-7. dag fra startdose
0,264 mg pr. døgn. Doseøkningen bør kontrolleres for å oppnå maks.
terapeutisk effekt uten at pasienten får uakseptable bivirkninger. Skjema for doseøkning:
Uke
Dosering
Døgndose
1
3 × 0,088 mg
0,264 mg
2
3 × 0,18 mg
0,54 mg
3
3 × 0,35 mg
1,1 mg
Hvis ytterligere doseøkning er nødvendig, bør døgndosen økes
med 0,54 mg ukentlig opptil maks. døgndose på 3,3 mg. Vedlikeholdsdose: Individuell dose bør være innenfor 0,264 mg-3,3 mg/døgn. Ved økning
av dosen er det observert god effekt allerede ved en døgndose på 1,1
mg. Ytterligere doseøkning bør foretas på bakgrunn av klinisk respons
og forekomst av bivirkninger. Doser >1,1 mg kan være hensiktsmessig
hos pasienter hvor en reduksjon av levodopa er ønskelig. Det anbefales
å redusere levodopadosen både under doseopptrapping og ved vedlikeholdsbehandling
med pramipeksol, avhengig av den enkelte pasients respons. Nedsatt nyrefunksjon: Eliminasjonen av pramipeksol er avhengig
av nyrefunksjonen. Følgende doseringsregime foreslås som initial terapi:
Ved ClCR >50 ml/minutt, er dosereduksjon ikke nødvendig.
Ved ClCR 20-50 ml/minutt, bør startdosen fordeles på 2
daglige doser à 0,088 mg, totalt 0,176 mg pr. døgn. En maks. døgndose
på 1,57 mg skal ikke overskrides. Ved ClCR <20 ml/minutt,
bør døgndosen gis som enkeltdose og starte med 0,088 mg pr. døgn.
En maks. døgndose på 1,1 mg skal ikke overskrides. Hvis nyrefunksjonen
faller under behandling bør dosen reduseres med samme prosent som
nedgangen i ClCR, hvis f.eks. ClCR går ned med
30% reduseres den daglige dose med 30%. Døgndosen kan fordeles på
2 daglige doser ved ClCR 20-50 ml/minutt, og gis som en
enkeltdose ved ClCR <20 ml/minutt. Parkinsons sykdom (depottabletter): Depottablettene tas 1 gang daglig. Initial dose: Dosen økes gradvis hver 5.-7. dag fra en startdose på 0,26 mg pr.
døgn. Doseøkningen bør kontrolleres for å oppnå maks. terapeutisk
effekt uten at pasienten får uakseptable bivirkninger. Skjema
for doseøkning:
Uke
Døgndose
1
0,26 mg
2
0,52 mg
3
1,05 mg
Hvis ytterligere doseøkning er nødvendig, bør døgndosen økes
med 0,52 mg ukentlig opptil maks. døgndose på 3,15 mg. Pasienter som
allerede tar tabletter kan bytte til depottabletter fra én dag til
neste, med samme døgndose. Etter byttet kan dosen justeres iht. terapeutisk
respons. Vedlikeholdsdose: Individuell dose bør være
innenfor 0,26 mg til maks. 3,15 mg/døgn. Ved økning av dosen er det
observert god effekt allerede ved en døgndose på 1,05 mg. Ytterligere
doseøkning bør foretas på bakgrunn av klinisk respons og forekomst
av bivirkninger. Doser >1,05 mg/døgn kan være hensiktsmessig hos pasienter
med langt fremskreden sykdom, hvor en reduksjon av levodopa er ønskelig.
Det anbefales å redusere levodopadosen både under doseopptrapping
og ved vedlikeholdsbehandling med pramipeksol, avhengig av den enkelte
pasients respons. Nedsatt nyrefunksjon: Eliminasjonen
av pramipeksol er avhengig av nyrefunksjonen. Følgende doseringsregime
foreslås som initial terapi: Ved ClCR >50 ml/minutt, er
dosereduksjon ikke nødvendig. Ved ClCR 30-50 ml/minutt
bør behandlingen initieres med 0,26 mg pramipeksol depottabletter
hver 2. dag. Forsiktighet bør utvises, og det bør gjøres en nøye vurdering
av terapeutisk respons og toleranse før økning til daglig dosering
gjøres etter 1 uke. Ved behov for ytterligere doseøkning bør dosen
økes med 0,26 mg pramipeksol pr. uke opp til maks. døgndose på 1,57
mg. Ved ClCR <30 ml/minutt anbefales ikke depottabletter
pga. manglende data. Bruk av pramipeksol tabletter bør overveies.
Hvis nyrefunksjonen reduseres under vedlikeholdsbehandlingen bør anbefalingene
over følges. Restless legs-syndrom (kun tabletter): Anbefalt startdose er 0,088 mg 1 gang daglig, 2-3 timer før
sengetid. Ved behov kan dosen økes hver 4.-7. dag til maks. 0,54 mg
pr. dag:
Uke
Dosering
1
0,088 mg 1 gang daglig, om kvelden
21
0,18 mg 1 gang daglig, om kvelden
31
0,35 mg 1 gang daglig, om kvelden
41
0,54 mg 1 gang daglig, om kvelden
1Ved behov.Responsen
bør evalueres etter 3 måneders behandling og behovet for fortsatt
behandling vurderes. Hvis behandlingen avbrytes i mer enn noen få
dager, bør den gjenopptas med dosetitrering som beskrevet ovenfor. Nedsatt nyrefunksjon: Ved ClCR >20 ml/minutt
kreves ingen dosereduksjon.
Seponering: Parkinsons sykdom (tabletter): Bør seponeres
gradvis med 0,54 mg daglig til døgndosen er redusert til 0,54 mg.
Deretter bør dosen reduseres med 0,264 mg pr. dag. Parkinsons
sykdom (depottabletter): Bør seponeres gradvis med 0,52 mg
daglig til døgndosen er redusert til 0,52 mg. Deretter bør dosen reduseres
med 0,26 mg pr. dag. Restless legs-syndrom (kun tabletter): Behandlingen kan seponeres uten nedtrapping. Tilbakefall (forverring
av symptomene etter brå seponering) kan ikke utelukkes. Generelt: Ikke-motoriske bivirkninger kan forekomme ved nedtrapping/seponering.
Pasienten bør bli informert om dette før nedtrapping og videre overvåkes
regelmessig. Dersom symptomene vedvarer, kan det bli nødvendig å øke
pramipeksoldosen midlertidig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon sannsynligvis ikke nødvendig
da ca. 90% av absorbert virkestoff utskilles via nyrene. Nedsatt nyrefunksjon: Avhengig av indikasjon og legemiddelform, se
ovenfor. Barn og ungdom <18 år: Bruk er ikke anbefalt pga. manglende sikkerhets-
og effektdata.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Depottabletter: Tas til omtrent samme tid hver dag. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses. Tabletter: Svelges med vann. Tabletter 0,18 mg: Kan deles i to like deler (delestrek). Tabletter 0,7 mg: Kan deles i to like deler (delestrek).
Oprymea «KRKA» tabletter 0,088 mg
Merking 1:
P6
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
6.0x6.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» depottabletter 0,52 mg
Merking 1:
P2
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.0x10.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» depottabletter 3,15 mg
Merking 1:
P5
Merking 2:
315
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.0x10.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» depottabletter 0,26 mg
Merking 1:
P1
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.0x10.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» depottabletter 1,05 mg
Merking 1:
P3
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.0x10.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» tabletter 0,7 mg
Merking 1:
P 9
Form:
Rund
Deling:
Delestrek
Mål (lengde × bredde):
8.0x8.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» depottabletter 2,62 mg
Merking 1:
P13
Merking 2:
262
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.0x10.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» depottabletter 2,1 mg
Merking 1:
P4
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.0x10.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» tabletter 0,18 mg
Merking 1:
P 7
Form:
Oval
Deling:
Delestrek
Mål (lengde × bredde):
6.5x9.5 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Oprymea «KRKA» depottabletter 1,57 mg
Merking 1:
P12
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
10.0x10.0 mm
Farge:
Hvit
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler
Ved samtidig Parkinsons sykdom og nedsatt nyrefunksjon
bør dosen reduseres, se Dosering. Hallusinasjoner: Er en kjent bivirkning med dopaminagonister og levodopa. Pasienten
bør informeres om at hallusinasjoner (oftest visuelle) kan forekomme. Dyskinesier: Ved langt fremskreden sykdom, ved kombinasjonsbehandling
med levodopa, kan dyskinesier forekomme initialt i behandlingen. Hvis
initiale dyskinesier oppstår, bør levodopadosen reduseres. Dystoni: Aksial dystoni inkl. antecollis, kamptokormi og
pleurototonus (Pisa-syndrom) er sett ved oppstart og økning av pramipeksoldosen
ved Parkinsons sykdom. Selv om dystoni kan være et symptom på Parkinsons
sykdom, har symptomene hos disse pasientene bedret seg etter nedtrapping/seponering
av pramipeksol. Dersom dystoni inntreffer, bør det dopaminerge legemiddelregimet
evalueres og en justering av pramipeksoldosen bør vurderes. Søvnepisoder og somnolens: Pramipeksol er forbundet med
somnolens og plutselig innsettende søvnepisoder, særlig hos de med
Parkinsons sykdom. Plutselige søvnepisoder under normale daglige gjøremål,
enkelte ganger uten varselsymptomer, er rapportert som mindre vanlig.
Pasienten må informeres om dette og rådes til å vise forsiktighet
ved bilkjøring og bruk av maskiner. Pasienter som har opplevd somnolens
og/eller en plutselig søvnepisode skal ikke kjøre bil eller bruke
maskiner under behandling. Videre bør en dosereduksjon, ev. seponering
vurderes. Pga. mulighet for additive effekter må forsiktighet utvises
når pasienten tar andre sedativer eller bruker alkohol sammen med
pramipeksol (se Interaksjoner). Impulskontrollforstyrrelser,
mani og delirium: Pasienten bør kontrolleres regelmessig
for impulskontrollforstyrrelser (f.eks. patologisk spilleavhengighet,
økt libido, hyperseksualitet, kompulsivt forbruk eller shopping, overspising
og kompulsiv spising), mani og delirium, og pasienter og omsorgsytere
bør være oppmerksom på at dette kan oppstå. Dosereduksjon/gradvis
seponering bør vurderes ved slike symptomer. Psykotiske lidelser: Bør bare behandles med dopaminagonister hvis behandlingens potensielle
verdi oppveier risikoen. Samtidig bruk av antipsykotika bør unngås,
se Interaksjoner. Oftalmologisk kontroll: Regelmessig
oftalmologisk kontroll anbefales, likeledes hvis synsforstyrrelser
oppstår. Alvorlig hjertesykdom: Forsiktighet bør
utvises ved alvorlig hjertesykdom. Blodtrykket bør kontrolleres regelmessig,
særlig initialt da det er en generell risiko for postural hypotensjon
ved dopaminbehandling. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Symptomer på MNS er rapportert ved brå seponering av dopaminerg
terapi. Dopaminagonist seponeringssyndrom: Ved seponering
bør dosen trappes ned gradvis, se Dosering. Ikke-motoriske bivirkninger
kan forekomme ved nedtrapping/seponering. Symptomer inkluderer apati,
angst, depresjon, utmattelse, svetting og smerter som kan være alvorlige.
Pasienten bør informeres om dette før nedtrapping og overvåkes regelmessig.
Ved vedvarende symptomer bør dosen økes midlertidig. Økning
av plager: Behandling av restless legs-syndrom med dopaminerge
legemidler kan føre til økning av plagene (opptreden av symptomene
tidligere om kvelden, økte symptomer eller spredning av symptomene
til andre ekstremiteter). Rester i avføringen (depottabletter): Det er rapportert om rester i avføringen som ligner intakte depottabletter.
I slike tilfeller skal pasientens respons på behandlingen revurderes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha stor påvirkning på
evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Hallusinasjoner eller somnolens
kan forekomme. Pasienter som opplever somnolens og/eller plutselige
søvnepisoder under behandling, må advares mot å kjøre bil eller delta
i andre aktiviteter hvor nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko
for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre (f.eks. bruk
av maskiner), så lenge slike tilbakevendende episoder og somnolens
forekommer.
Interaksjoner
Bør unngås
Dopaminagonister N04B C
N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden
N05A B01 - Diksyrazin
N05A B02 - Flufenazin
N05A B03 - Perfenazin
N05A B04 - Proklorperazin
N05A B05 - Tiopropazat
N05A B06 - Trifluoperazin
N05A B07 - Acefenazin
N05A B08 - Tioproperazin
N05A B09 - Butaperazin
N05A B10 - Perazin
N05A D01 - Haloperidol
N05A D08 - Droperidol
N05A F01 - Flupentiksol
N05A F05 - Zuklopentiksol
N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater
N05A G01 - Fluspirilen
N05A G02 - Pimozid
N05A G03 - Penfluridol
Klinisk konsekvens
Gjensidig nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Antipsykotika blokkerer de dopaminreseptorene som dopaminagonisten skal stimulere.
Dosetilpasning
Ikke aktuelt.
Legemiddelalternativer
Klozapin og quetiapin har i liten grad ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger.
Cimetidin reduserte renal clearance av pramipeksol
med ca. 34%, sannsynligvis gjennom hemming av det kationiske sekretoriske
transportsystem i renale tubuli. Legemidler som hemmer denne aktive
renale tubulære sekresjonen eller som elimineres på denne måten (f.eks.
cimetidin og amantadin), kan gi interaksjon med pramipeksol, med redusert
clearance av enten det ene eller begge stoffer. En reduksjon av pramipeksoldosen
bør derfor vurderes ved samtidig behandling med slike legemidler.
Når pramipeksol gis i kombinasjon med levodopa, anbefales det å redusere
levodopadosen og å holde doseringen av andre antiparkinsonmidler konstant
mens pramipeksoldosen økes. Pga. muligheten for additive effekter
må forsiktighet utvises ved samtidig bruk av andre sedativer eller
alkohol. Samtidig behandling med antipsykotiske legemidler bør unngås,
f.eks. hvis antagonistisk effekt kan forventes.
Graviditet, amming og fertilitet
Pramipeksol
Erfaring med bruk hos gravide mangler
Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert
på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.)
Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Alle dopaminerge legemidler kan hemme prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjonen
Sikkerhet ved bruk under graviditet og amming
er ikke undersøkt.
Graviditet: I studier hos rotte og kanin viste pramipeksol
ikke tegn på teratogen effekt, men var embryotoksisk i rotte ved doser
som var toksiske for mordyret. Pramipeksol skal kun brukes under graviditet
dersom fordelen av behandlingen oppveier potensiell risiko for barnet.
Amming: Hos rotter var konsentrasjonen av legemidlet
høyere i morsmelk enn i plasma. Pramipeksol vil hemme melkeproduksjonen.
Amming frarådes.
Fertilitet: Humane fertilitetsstudier er ikke utført. Dyrestudier
viser redusert fertilitet hos hunndyr.
Bivirkninger
Frekvensintervaller angis som følger: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10),
mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000),
svært sjeldne (<1/10 000), ukjent frekvens (kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data).
De fleste bivirkninger inntreffer vanligvis tidlig i
behandlingen og synes å forsvinne ved vedvarende behandling.
Parkinsons sykdom
Organklasse
Bivirkning
Endokrine
Mindre vanlige
Uhensiktsmessig økt ADH-sekresjon
Gastrointestinale
Svært vanlige
Kvalme
Vanlige
Forstoppelse, oppkast
Generelle
Vanlige
Fatigue, perifert ødem
Ukjent frekvens
Dopaminagonist-seponeringssyndrom
(inkl. apati, angst, depresjon, fatigue, svetting og smerte)
Det er ingen klinisk erfaring med massiv overdosering.
Symptomer: Forventede symptomer relateres til den farmakodynamiske
profil for en dopaminagonist som kvalme, oppkast, hyperkinesi, hallusinasjoner,
agitasjon og hypotensjon.
Behandling: Ved symptomer på stimulering av CNS kan et
nevroleptikum brukes. Behandling av overdosering kan kreve generell
understøttende behandling med pumping, i.v. væsketerapi, administrering
av aktivt kull og EKG-overvåkning.
Egenskaper
Klassifisering: Dopaminagonist som bindes med høy selektivitet
og spesifisitet til dopamin D2-reseptorer, særlig affinitet
til D3-reseptorer og full indre aktivitet.
Virkningsmekanisme: Pramipeksol stimulerer dopaminreseptorene i
striatum og hemmer dopaminsyntese, -frigjøring og -omsetning. En doseavhengig
reduksjon i prolaktin er sett. Pramipeksol demper symptomene ved idiopatisk
Parkinsons sykdom. Ukjent virkningsmekanisme ved restless legs-syndrom.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Absolutt biotilgjengelighet
er >90%, og maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 1-3 timer for tabletter
og etter ca. 6 timer for depottabletter. Administrering av depottabletter
1 gang daglig medfører mindre hyppige variasjoner i plasmakonsentrasjonen
av pramipeksol i løpet av 24 timer, sammenlignet med administrering
av pramipeksol tabletter med umiddelbar frisetting 3 ganger daglig.
Steady state for eksponeringen oppnås senest innen 5 dager etter kontinuerlig
dosering. Pramipeksol viser lineær kinetikk.
Proteinbinding: <20%.
Fordeling: Vd: 400 liter.
Halveringstid: Varierer fra ca. 8 timer hos yngre til ca.
12 timer hos eldre.
Metabolisme: I liten grad.
Utskillelse: Ca. 90% via nyrene, <2% i feces. Total clearance
er ca. 500 ml/minutt, renal clearance ca. 400 ml/minutt.
N04B C05
Pramipeksol
PNEC: 70 μg/liter
Salgsvekt: 1,715893 kg
Miljørisiko: Bruk av pramipeksol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pramipeksol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pramipeksol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 26.02.2020) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.
3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
Sist endret: 12.06.2020 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
29.10.2019
Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
ADH (Vasopressin, Antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via
nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov
for å spare vann.
Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes
ved at personen er opphisset/oppskaket.
Amnesi (Hukommelsestap, Minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig
svekket hukommelse.
Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen
antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når
blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr.
tidsenhet, vanligvis via nyrene.
CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen
er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.
Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse,
men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
Hyperkinesi (Motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning
og hastighet.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse.
Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk.
Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm
Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravenøst.
Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med
å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage,
som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan
forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen,
forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen
og bruk av legemidler (bivirkning).
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet,
autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika).
Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.
Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til
omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer.
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
Parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i
hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming
og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og
depresjon.
Pneumoni (Lungeinflammasjon, Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med
virus eller bakterier.
Sedativ: Avslappende, beroligende.
Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.
Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen
i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden
det tar før steady state oppnås.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel
fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler
legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet
vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som
hovedsakelig befinner seg i plasma.
Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig
beskrives dette som ‘vann i kroppen’.