Oprymea

KRKA

Antiparkinsonmiddel.

ATC-nr.: N04B C05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N04B C05
Pramipeksol
 
PNEC: 70 μg/liter
Salgsvekt: 1,658516 kg
Miljørisiko: Bruk av pramipeksol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pramipeksol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pramipeksol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 17.01.2017) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 0,26 mg, 0,52 mg, 1,05 mg, 1,57 mg, 2,1 mg, 2,62 mg og 3,15 mg: Hver depottablett inneh.: Pramipeksoldihydrokloridmonohydrat tilsv. pramipeksol 0,26 mg, resp. 0,52 mg, 1,05 mg, 1,57 mg, 2,1 mg, 2,62 mg og 3,15 mg, hjelpestoffer.


TABLETTER 0,088 mg, 0,18 mg og 0,7 mg: Hver tablett inneh.: Pramipeksoldihydrokloridmonohydrat tilsv. pramipeksol 0,088 mg, resp. 0,18 mg og 0,7 mg, mannitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling for voksne ved idiopatisk Parkinsons sykdom, alene (uten levodopa) eller i kombinasjon med levodopa, dvs. gjennom hele sykdomsforløpet til sene stadier hvor effekten av levodopa avtar eller varierer og fluktuasjoner i terapeutisk effekt oppstår («end of dose» eller «on off»-fluktuasjoner).

Dosering

Tabletter: Døgndosen bør tas likt fordelt 3 ganger i døgnet. Initial dose: Dosen økes gradvis hver 5.-7. dag fra startdose 0,264 mg pr. døgn. Doseøkningen bør kontrolleres for å oppnå maks. terapeutisk effekt uten at pasienten får uakseptable bivirkninger. Skjema for doseøkning:

Uke

Dosering

Døgndose

1

3 × 0,088 mg

0,264 mg

2

3 × 0,18 mg

0,54 mg

3

3 × 0,35 mg

1,1 mg

Hvis ytterligere doseøkning er nødvendig, bør døgndosen økes med 0,54 mg ukentlig opptil maks. døgndose på 3,3 mg. Vedlikeholdsdose: Individuell dose bør være innenfor 0,264 mg-3,3 mg/døgn. Ved økning av dosen er det observert god effekt allerede ved en døgndose på 1,1 mg. Ytterligere doseøkning bør foretas på bakgrunn av klinisk respons og forekomst av bivirkninger. Doser >1,1 mg kan være hensiktsmessig hos pasienter hvor en reduksjon av levodopa er ønskelig. Det anbefales å redusere levodopadosen både under doseopptrapping og ved vedlikeholdsbehandling med pramipeksol, avhengig av den enkelte pasients respons. Seponering: Bør seponeres gradvis med 0,54 mg daglig til døgndosen er redusert til 0,54 mg. Deretter bør dosen reduseres med 0,264 mg pr. dag.
Depottabletter: Depottablettene tas 1 gang daglig. Initial dose: Dosen økes gradvis hver 5.-7. dag fra en startdose på 0,26 mg pr. døgn. Doseøkningen bør kontrolleres for å oppnå maks. terapeutisk effekt uten at pasienten får uakseptable bivirkninger. Skjema for doseøkning:

Uke

Døgndose

 

1

0,26 mg

 

2

0,52 mg

 

3

1,05 mg

 

Hvis ytterligere doseøkning er nødvendig, bør døgndosen økes med 0,52 mg ukentlig opptil maks. døgndose på 3,15 mg. Pasienter som allerede tar tabletter kan bytte til depottabletter fra én dag til neste, med samme døgndose. Etter byttet kan dosen justeres iht. terapeutisk respons. Vedlikeholdsdose: Individuell dose bør være innenfor 0,26 mg til maks. 3,15 mg/døgn. Ved økning av dosen er det observert god effekt allerede ved en døgndose på 1,05 mg. Ytterligere doseøkning bør foretas på bakgrunn av klinisk respons og forekomst av bivirkninger. Doser >1,05 mg/døgn kan være hensiktsmessig hos pasienter med langt fremskreden sykdom, hvor en reduksjon av levodopa er ønskelig. Det anbefales å redusere levodopadosen både under doseopptrapping og ved vedlikeholdsbehandling med pramipeksol, avhengig av den enkelte pasients respons. Seponering: Bør seponeres gradvis med 0,52 mg daglig til døgndosen er redusert til 0,52 mg. Deretter bør dosen reduseres med 0,26 mg pr. dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon sannsynligvis ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Eliminasjonen av pramipeksol er avhengig av nyrefunksjonen. Tabletter: Følgende doseringsregime foreslås som initial terapi: Ved kreatininclearance (ClCR) >50 ml/minutt, er dosereduksjon ikke nødvendig. Ved ClCR 20-50 ml/minutt, bør startdosen fordeles på 2 daglige doser à 0,088 mg, totalt 0,176 mg pr. døgn. En maks. døgndose på 1,57 mg må ikke overskrides. Ved ClCR <20 ml/minutt, bør døgndosen gis som enkeltdose og starte med 0,088 mg pr. døgn. En maks. døgndose på 1,1 mg må ikke overskrides. Hvis nyrefunksjonen faller under behandling bør dosen reduseres med samme prosent som nedgangen i ClCR, hvis f.eks. ClCR går ned med 30% reduseres den daglige dose med 30%. Døgndosen kan fordeles på 2 daglige doser ved ClCR 20-50 ml/minutt, og gis som en enkeltdose ved ClCR <20 ml/minutt. Depottabletter: Følgende doseringsregime foreslås som initial terapi: Ved kreatininclearance (ClCR) >50 ml/minutt, er dosereduksjon ikke nødvendig. Ved ClCR 30-50 ml/minutt bør behandlingen initieres med 0,26 mg pramipeksol depottabletter annenhver dag. Forsiktighet bør utvises, og det bør gjøres en nøye vurdering av terapeutisk respons og toleranse før økning til daglig dosering gjøres etter 1 uke. Ved behov for ytterligere doseøkning bør dosen økes med 0,26 mg pramipeksol pr. uke opp til maks. døgndose på 1,57 mg. Ved ClCR <30 ml/minutt anbefales ikke depottabletter pga. manglende data. Bruk av pramipeksol tabletter bør overveies. Hvis nyrefunksjonen reduseres under vedlikeholdsbehandlingen bør anbefalingene over følges. Barn og ungdom <18 år: Bruk er ikke anbefalt pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Depottabletter: Tas til omtrent samme tid hver dag. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses. Tabletter: Svelges med vann. Tabletter 0,18 mg: Kan deles (delestrek). Tabletter 0,7 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres, se Dosering. Hallusinasjoner er en kjent bivirkning med dopaminagonister og levodopa. Pasienten bør informeres om at hallusinasjoner (oftest visuelle) kan forekomme. Ved langt fremskreden sykdom, ved kombinasjonsbehandling med levodopa, kan dyskinesier forekomme initialt i behandlingen. Hvis initiale dyskinesier oppstår, bør levodopadosen reduseres. Plutselige innsettende søvnepisoder (sjelden) er i enkelte tilfeller rapportert uten varselsymptomer. Dosereduksjon ev. seponering bør vurderes. Preparatet kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten må advares mot bilkjøring eller deltagelse i aktiviteter hvor nedsatt oppmerksomhet kan være risikofylt. Pasienten bør kontrolleres regelmessig for impulskontrollforstyrrelser (f.eks. patologisk spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, kompulsivt forbruk eller shopping, overspising og kompulsiv spising), mani og delirium, og dosereduksjon/gradvis seponering bør vurderes ved slike symptomer. Pasienter med psykotiske lidelser bør bare behandles med dopaminagonister hvis behandlingens potensielle verdi oppveier risikoen. Regelmessig oftalmologisk kontroll anbefales, likeledes hvis synsforstyrrelser oppstår. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig hjertesykdom. Blodtrykket bør kontrolleres regelmessig, særlig initialt da det er en generell risiko for postural hypotensjon ved dopaminbehandling. Symptomer på malignt nevroleptikasyndrom er rapportert ved brå seponering av dopaminerg terapi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N04B C05
Cimetidin reduserte renal clearance av pramipeksol med ca. 34%, sannsynligvis gjennom hemming av det kationiske sekretoriske transportsystem i renale tubuli. Legemidler som hemmer denne aktive renale tubulære sekresjonen eller som elimineres på denne måten (f.eks. cimetidin og amantadin), kan gi interaksjon med pramipeksol, med redusert clearance av enten det ene eller begge stoffer. En reduksjon av pramipeksoldosen bør derfor vurderes ved samtidig behandling med slike legemidler. Når pramipeksol gis i kombinasjon med levodopa, anbefales det å redusere levodopadosen og å holde doseringen av andre antiparkinsonmidler konstant mens pramipeksoldosen økes. Pga. muligheten for additive effekter må forsiktighet utvises ved samtidig bruk av andre sedativer eller alkohol. Samtidig behandling med antipsykotiske legemidler bør unngås, f.eks. hvis antagonistisk effekt kan forventes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Sikkerhet ved bruk under graviditet og amming er ikke undersøkt.
Graviditet: I studier hos rotte og kanin viste pramipeksol ikke tegn på teratogen effekt, men var embryotoksisk i rotte ved doser som var toksiske for mordyret. Pramipeksol skal kun brukes under graviditet dersom fordelen av behandlingen oppveier potensiell risiko for barnet.
Amming: Hos rotter var konsentrasjonen av legemidlet høyere i morsmelk enn i plasma. Pramipeksol vil hemme melkeproduksjonen. Amming frarådes.
Fertilitet: Humane fertilitetsstudier er ikke utført. Dyrestudier viser redusert fertilitet hos hunndyr.
Pramipeksol

Bivirkninger

De fleste vanlige bivirkninger er milde til moderate, inntreffer vanligvis tidlig i behandlingen og synes å forsvinne ved vedvarende behandling. Parkinsons sykdom: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet, dyskinesi, somnolens. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Obstipasjon, oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Unormale drømmer, symptomer på impulskontrollforstyrrelser og tvangshandlinger, forvirring, hallusinasjoner, insomnia. Undersøkelser: Vekttap inkl. nedsatt appetitt. Øye: Svekket syn inkl. diplopi, tåkesyn og redusert synsskarphet. Øvrige: Utmattelse, perifere ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Uhensiktsmessig forhøyet sekresjon av antidiuretisk hormon (SIADH). Hjerte/kar: Hjertesvikt. Hud: Hypersensitivitet, pruritus, hudutslett. Infeksiøse: Pneumoni. Luftveier: Dyspné, hikke. Nevrologiske: Amnesi, hyperkinesi, plutselig innsettende søvnepisoder, synkope. Psykiske: Overspising, kompulsiv shopping, vrangforestillinger, hyperfagi, hyperseksualitet, libidoforstyrrelser, paranoia, patologisk spilleavhengighet, rastløshet, delirium. Undersøkelser: Vektøkning. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Psykiske: Mani. Annen indikasjon: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Obstipasjon, oppkast. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, somnolens. Psykiske: Unormale drømmer, insomnia. Øvrige: Utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Uhensiktsmessig forhøyet sekresjon av antidiuretisk hormon (SIADH). Hjerte/kar: Hjertesvikt, hypotensjon. Hud: Hypersensitivitet, pruritus, hudutslett. Infeksiøse: Pneumoni. Luftveier: Dyspné, hikke. Nevrologiske: Amnesi, dyskinesi, hyperkinesi, plutselig innsettende søvnepisoder, synkope. Psykiske: Symptomer på impulskontrollforstyrrelser og tvangshandlinger som overspising, kompulsiv shopping, hyperseksualitet og patologisk spilleavhengighet, forvirring, vrangforestillinger, hallusinasjoner, hyperfagi, libidoforstyrrelser, paranoia, rastløshet, mani, delirium. Undersøkelser: Vekttap inkl. nedsatt appetitt, vektøkning. Øye: Svekket syn inkl. diplopi, tåkesyn og redusert synsskarphet. Øvrige: Perifere ødem. Økt forekomst av somnolens er sett ved doser >1,05 mg/døgn. Enkelte tilfeller av uttalt somnolens på dagtid samt plutselige innsettende søvnepisoder er rapportert. I kombinasjon med levodopa er dyskinesier mer vanlig forekommende. Hypotensjon kan forekomme initialt, særlig ved for rask doseøkning.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det er ingen klinisk erfaring med massiv overdosering.
Symptomer: Forventede symptomer relateres til den farmakodynamiske profil for en dopaminagonist som kvalme, oppkast, hyperkinesi, hallusinasjoner, agitasjon og hypotensjon.
Behandling: Ved symptomer på stimulering av CNS kan et nevroleptikum brukes. Behandling av overdosering kan kreve generell understøttende behandling med pumping, i.v. væsketerapi, administrering av aktivt kull og EKG-overvåkning.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N04B C05

Egenskaper

Klassifisering: Dopaminagonist som bindes med høy selektivitet og spesifisitet til dopamin D2-reseptorer, særlig affinitet til D3-reseptorer og full indre aktivitet.
Virkningsmekanisme: Pramipeksol stimulerer dopaminreseptorene i striatum og hemmer dopaminsyntese, -frigjøring og -omsetning. En doseavhengig reduksjon i prolaktin er sett. Pramipeksol demper symptomene ved idiopatisk Parkinsons sykdom.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Absolutt biotilgjengelighet er >90%, og maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 1-3 timer for tabletter og etter ca. 6 timer for depottabletter. Administrering av depottabletter 1 gang daglig medfører mindre hyppige variasjoner i plasmakonsentrasjonen av pramipeksol i løpet av 24 timer, sammenlignet med administrering av pramipeksol tabletter med umiddelbar frisetting 3 ganger daglig. Steady state for eksponeringen oppnås senest innen 5 dager etter kontinuerlig dosering. Pramipeksol viser lineær kinetikk.
Proteinbinding: <20%.
Fordeling: Vd: 400 liter.
Halveringstid: Varierer fra ca. 8 timer hos yngre til ca. 12 timer hos eldre.
Metabolisme: I liten grad.
Utskillelse: Ca. 90% via nyrene, <2% i feces. Total clearance er ca. 500 ml/minutt, renal clearance ca. 400 ml/minutt.

Sist endret: 15.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Oprymea, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,26 mg10 stk. (blister)
439198
Blå resept
-
85,10 (trinnpris 51,90)CSPC_ICON
0,52 mg100 stk. (blister)
528214
Blå resept
Byttegruppe
751,90 (trinnpris 320,00)CSPC_ICON
1,05 mg100 stk. (blister)
570464
Blå resept
Byttegruppe
1232,10 (trinnpris 473,40)CSPC_ICON
1,57 mg100 stk. (blister)
420343
Blå resept
Byttegruppe
1847,30 (trinnpris 689,90)CSPC_ICON
2,1 mg100 stk. (blister)
545090
Blå resept
Byttegruppe
2380,60 (trinnpris 812,80)CSPC_ICON
2,62 mg100 stk. (blister)
137754
Blå resept
Byttegruppe
3077,40 (trinnpris 1005,10)CSPC_ICON
3,15 mg100 stk. (blister)
513096
Blå resept
Byttegruppe
3692,50 (trinnpris 1201,10)CSPC_ICON

Oprymea, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,088 mg30 stk. (blister)
028497
Blå resept
Byttegruppe
89,50 (trinnpris 66,00)CSPC_ICON
0,18 mg30 stk. (blister)
028508
Blå resept
Byttegruppe
117,10 (trinnpris 87,80)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
028519
Blå resept
Byttegruppe
267,40 (trinnpris 208,10)CSPC_ICON
0,7 mg100 stk. (blister)
028531
Blå resept
Byttegruppe
772,30 (trinnpris 624,30)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nevroleptikum (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sedativ: Avslappende, beroligende.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.