Naproxen Orion

Aurobindo

NSAID.

ATC-nr.: M01A E02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 M01A E02
Naproksen
 
PNEC: 0,64 μg/liter
Salgsvekt: 13 558,7705 kg
Miljørisiko: Bruk av naproksen gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Naproksen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Naproksen brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 12.09.2018) er utarbeidet av Pharmanovia.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 250 mg og 500 mg: Hver tablett inneh.: Naproksen 250 mg, resp. 500 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Voksne: Revmatoid artritt, osteoartrose (degenerativ artritt), Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), akutt urinsyregikt, dysmenoré og akutte sykdommer i muskler og skjelett. Barn: Juvenil revmatoid artritt.

Dosering

Revmatoid artritt, osteoartritt og Bekhterevs sykdom: Voksne: 500-1000 mg fordelt på 2 doser med 12 timers intervall, eller som enkeltdose. Startdose på 750 eller 1000 mg/døgn i akuttfasen anbefales ved alvorlige nattlige smerter/morgenstivhet, ved bytte fra annet høydose antirevmatikum og ved osteoartrose når smerte er dominerende symptom.
Juvenil revmatoid artritt: Barn ≥5 år og >25 kg: 10 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser med 12 timers intervall.
Akutt urinsyregikt: Voksne: 750 mg initialt, deretter 500 mg etter 8 timer, fulgt av 250 mg hver 8. time til smerten forsvinner.
Dysmenoré og akutte sykdommer i muskler og skjelett: Voksne: 500 mg initialt, deretter 250 mg hver 6.-8. time etter behov, med maks. dose på 1250 mg/døgn etter dag 1.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Lavere dose bør vurderes. Kontraindisert ved baseline ClCR <30 ml/minutt. Se også Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <16 år: Ikke anbefalt ved andre indikasjoner enn juvenil revmatoid artritt. Eldre: Får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon (kan være fatalt), og dette bør sjekkes regelmessig under behandling.
Administrering: Tas helst med eller etter mat. Kan deles i like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående eller tidligere gjentatte episoder med magesår/pågående gastrointestinal blødning (≥2 påviste hendelser med sår). Tidligere gastrointestinale blødninger/perforasjoner ved bruk av NSAID. Skal ikke gis om acetylsalisylsyre/andre NSAID/analgetika har forårsaket astma, rhinitt, nesepolypper eller urticaria. Alvorlig hjerte-, lever- og nyresvikt (ClCR <30 ml/minutt). Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Behandlingen bør vurderes regelmessig og avsluttes dersom nytte ikke kan påvises, eller ved intoleranse. Bivirkninger kan minimeres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Gis under nøye overvåkning ved tidligere gastrointestinale lidelser, koagulasjonsdefekter og langtidsbehandling med NSAID. Gastrointestinale: Blødninger, sår og perforasjoner (også fatale), kan oppstå , med eller uten forvarsel, eller uten tidligere alvorlige plager. Risiko øker med økt dose, og er økt ved tidligere sår, spesielt ved komplikasjon med blødning og perforasjon, og hos eldre. Disse pasientene bør starte behandling med laveste mulig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes hos disse pasientene, samt hos pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler, som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rådes til å rapportere uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt under behandlingsoppstart. Ved gastrointestinal blødning eller sår, bør behandlingen seponeres. Gis med forsiktighet ved tidligere gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Hjerte/kar: Væskeretensjon og ødem er rapportert under NSAID-behandling, og overvåkning og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Ved ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør behandling kun gjøres etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling ved risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert i svært sjeldne tilfeller. Pasienter synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i behandlingen (i løpet av 1. behandlingsmåned). Preparatet bør seponeres ved første symptom på utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Dersom huden blir sensitiv, eller det oppstår blemmer eller andre symptomer som kan tyde på pseudoporfyri, må behandlingen avbrytes og pasienten følges opp nøye. Det kan være økt risiko for aseptisk meningitt ved systemisk lupus erythematosus og sammensatte konnektive vevssykdommer. Immunsystemet: Preparatet kan maskere tegn på infeksjon. Lever: Forsiktighet må utvises ved redusert leverfunksjon. Forhøyede leverfunksjonsverdier kan oppstå. Unormal leverfunksjon og alvorlige leverreaksjoner (inkl. gulsott og hepatitt), også fatale, kan forekomme. Kryssreaksjoner er rapportert. Lunger: Bronkospasme kan fremkalles ved bronkialastma/allergiske lidelser i anamnesen. Nyre: Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, akutt interstitiell nefritt, hematuri, proteinuri, renal papillær nekrose og av og til nefrotisk syndrom kan forekomme. Ved nedsatt nyrefunksjon skal naproksen gis med største forsiktighet, spesielt ved langtidsbehandling. Tilstrekkelig diurese må sikres. I tilfeller med redusert nyrefunksjon, anbefales det å overvåke nyrefunksjonen før og under behandlingen. NSAID kan forårsake doseavhengig reduksjon av prostaglandindannelse og utløse nyresvikt. Pasienter med nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon, pasienter på diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og eldre har større risiko for dette, og nyrefunksjonen hos disse bør overvåkes. Øyne: Ved synsforstyrrelser under behandling, bør en øyeundersøkelse utføres. Overfølsomhetsreaksjoner: Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner (også fatale) kan oppstå med/uten tidligere tilfeller av overfølsomhet, eller ved tidligere eksponering for ASA, naproksen og andre NSAID. Kan oppstå ved angioødem, bronkospastisk reaktivitet (f.eks. astma), rhinitt og ved tidligere nesepolypper. Hodepine: Ved langtidsbruk av analgetika ved hodepine, kan eksisterende hodepine forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør analgetika seponeres i samråd med lege. Vannkopper: Bruk av naproksen bør unngås. Laboratorietester: Kan påvirke laboratorietester av 17-ketogene steroider og 5-HIAA i urin, og bør derfor seponeres midlertidig 48 timer før slike tester. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet og søvnighet som i enkelte tilfeller kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A E02
Følgende kombinasjoner bør unngås sammen med naproksen: Antikoagulantia, f.eks. warfarin eller heparin, pga. risiko for forsterket effekt av antikoagulantia. Andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, pga. økt risiko for bivirkninger. Tiklopidin pga. additiv hemming av trombocyttfunksjon. Metotreksat pga. risiko for forsterket effekt av metotreksat. NSAID bør ikke brukes i 8‑12 dager etter bruk av mifepriston, pga. risiko for redusert mifepristoneffekt. Følgende kombinasjoner kan kreve dosejustering eller spesifikk overvåkning: Naproksen reduserer renal utskillelse av litium. Litium bør unngås, med mindre litiumnivået i serum overvåkes hyppig og dosereduksjon av litium kan gjennomføres. Ciklosporin og takrolimus kan øke risiko for nefrotoksisitet. Probenecid gir økt plasmanivå og forlenget t1/2 av naproksen. Naproksen kan motvirke diuretisk effekt av diuretika, og diuretika kan øke risikoen for nefrotoksisitet av NSAID. Naproksen kan motvirke antihypertensiv effekt av antihypertensiver. ACE-hemmere og angiotensin II-antagonister kan gi økt risiko for nyresvikt. Kortikosteroider, platehemmere og SSRI kan gi økt risiko for gastrointestinale sår og blødninger. Pga. høy plasmaproteinbinding av naproksen bør pasienter som får et hydantoin, sulfonamid eller sulfonylurea observeres for symptomer på overdose av disse legemidlene, dosejustering kan være nødvendig. NSAID kan forverre hjertesvikt, redusere GFR og øke plasmanivå av hjerteglykosider. Zidovudin gir økt risiko for hematologisk toksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Går over i placenta, se Kontraindikasjoner. Hemming av prostaglandinsyntesen kan gi skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Bruk i 3. trimester: Mulige effekter på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan gi nyresvikt og oligohydramnion. Mulige effekter på mor og barn: Forlenget blødningstid, en antiaggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser, hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel.
Amming: Går over i morsmelk. Bruk bør unngås.
Fertilitet: Kan redusere fertilitet hos kvinner og anbefales ikke til de som forsøker å bli gravide. Seponering bør vurderes hos kvinner som har problemer med å bli gravide eller er under behandling for infertilitet.
Naproksen

Bivirkninger

NSAID, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling, kan muligens være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag). Dannelse av ødem, hypertensjon og hjertesvikt kan forekomme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Ekkymose, redusert blodplateaggregering, forlenget blødningstid. Gastrointestinale: Halsbrann, kvalme, uvelhetsfølelse i abdomen, forstoppelse. Hud: Huderupsjon, pruritus. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet/ørhet, søvnighet. Øre: Ringing i ørene. Øvrige: Perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, blodtap fra mage-tarmkanalen, magesår, stomatitt (i sjeldne tilfeller med sår), tørste, dyspepsi, diarè. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Purpura. Øre: Vertigo, hørselsforstyrrelser. Øye: Uklart syn. Øvrige: Svette. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Reduksjon av hemoglobinnivå og/eller hematokrit, aplastisk eller hemolytisk anemi, trombocytopeni, nøytropeni, granulocytopeni, agranulocytose, eosinofili, leukopeni. Gastrointestinale: Perforasjon av mage-tarmkanalen, ikke-peptiske sår, kolitt, øsofagitt, hematoemese, pankreatitt, følelse av munntørrhet, irritasjon av svelget. Hud: Alopesi, urticaria, erytema multiforme, lette overfølsomhetsreaksjoner inkl. porphyria cutanea tarda, porphyria cutanea tarda-lignende reaksjoner og epidermolyse bullosa, epidermal nekrolyse, erytema nodosum, lichen planus, pustulære reaksjoner, fast lokalisert utbrudd (fixed drug eruptions), Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Lever/galle: Økning i transaminaser eller av alkalinfosfataser, økt bilirubinnivå, ikterus, hepatitt, inkl. fatale tilfeller. Luftveier: Pulmonært ødem, eosinofil pneumonitt, astma. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Aseptisk meningitt, angionevrotisk ødem, kramper. Hjerte/kar: Forhøyet blodtrykk/hjertesvikt. Vaskulitt. Nyre/urinveier: Pollakisuri, proteinuri, glomerulær nefritt, interstitiell nefritt, papillær nyrenekrose, nefrotisk syndrom, nyresvikt, hematuri, økt serumkreatinin, hyperkalemi. Psykiske: Insomni, nervøsitet, eufori, unormale drømmer, redusert konsentrasjonsevne, kognitiv dysfunksjon, mild depresjon, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øye: Sløret hornhinne, papillitt, retrobulbær optikusnevritt, papillært ødem. Øvrige: Fatigue, nedsatt temperatur, pyreksi. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Gastrisk obstruksjon, eksaserbasjon av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, SLE (systemisk lupus erythematosus). Kjønnsorganer/bryst: Infertilitet hos kvinner. Øvrige: Illebefinnende.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, abdominalsmerter, søvnighet, svimmelhet, desorientering, diaré, mageblødning, kramper (sjeldne), forbigående endringer i leverfunksjon, hypotrombinemi, nyresvikt, apné og metabolsk acidose.
Behandling: Mageskylling (hindre absorpsjon), deretter inntak av aktivt kull og natriumsulfat. Ved stor overdosering: Ventrikkeltømming, aktivt kull og natriumsulfat. Nøye overvåkning av syre-basebalansen, for øvrig støttende og symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A E02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen. Analgetisk og antipyretisk effekt.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig.
Proteinbinding: >99%.
Halveringstid: Ca. 11-15 timer.
Utskillelse: Ca. 95% i urinen.

Sist endret: 26.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.08.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Naproxen Orion, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg20 stk. (blister)
505074		-
Byttegruppe		87,20CSPC_ICON
50 stk. (blister)
558685		Blå resept
Byttegruppe		74,50CSPC_ICON
100 stk. (blister)
440145		Blå resept
Byttegruppe		112,80CSPC_ICON
500 mg10 stk. (blister)
028992		-
Byttegruppe		51,60CSPC_ICON
50 stk. (blister)
501420		Blå resept
Byttegruppe		112,80CSPC_ICON
100 stk. (blister)
591729		Blå resept
Byttegruppe		189,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

ankyloserende spondylitt (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

illebefinnende (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoartritt (artrose, osteoartrose, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.