Angiotensin II-reseptorantagonist og diuretikum.

ATC-nr.: C09D A07

  

  Hydroklortiazid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C03A A03
Hydroklortiazid
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 1 213,693584 kg
Miljørisiko: Bruk av hydroklortiazid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Hydroklortiazid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Hydroklortiazid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 C09C A07
Telmisartan
 
PNEC: 49 μg/liter
Salgsvekt: 187,778642 kg
Miljørisiko: Bruk av telmisartan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Telmisartan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Telmisartan er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 80 mg/12,5 mg og 80 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Telmisartan 80 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, resp. 25 mg, laktose, sorbitol (E 420), hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Hypertensjon. MicardisPlus 80 mg/12,5 mg er beregnet til pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende blodtrykkskontroll med telmisartan alene. MicardisPlus 80 mg/25 mg er beregnet til pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende blodtrykkskontroll med MicardisPlus 80 mg/12,5 mg eller som allerede er stabilisert på telmisartan og hydroklortiazid gitt hver for seg.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Preparatet tas 1 gang daglig. Individuell dosetitrering med hvert av de 2 virkestoffene anbefales før bytte til den faste kombinasjonen. Når det er klinisk relevant kan direkte overgang fra monoterapi til den faste kombinasjonen vurderes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør dosen ikke overskride telmisartan 40 mg/hydroklortiazid 12,5 mg 1 gang daglig. Nedsatt nyrefunksjon: Periodisk kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Administrering: Det anbefales at tabletten tas til samme tid hver dag. Oppbevares i blister og tas ut rett før administrering. Tas med eller uten mat. Svelges hele med vann, ev. annen alkoholfri drikke. Kan ikke deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Overfølsomhet for sulfonamidderivater. Graviditet i 2. og 3. trimester. Kolestase og galleveisobstruksjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Refraktær hypokalemi, hyperkalsemi. Samtidig bruk av telmisartan og aliskiren ved diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Økt risiko for hypotensjon og nyresvikt ved bilateral nyrearteriestenose eller unilateral nyrearteriestenose med en gjenværende funksjonell nyre. Symptomatisk hypotensjon, særlig etter 1. dose, kan forekomme hos pasienter med hyponatremi og/eller hypovolemi pga. høy diuretikadose, saltfattig kost, diaré eller oppkast. Slike tilstander må korrigeres før behandlingsstart. Begrenset erfaring ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig kontroll av serumkalium- og serumkreatininnivåene anbefales. Azotemi assosiert til tiaziddiuretika kan forekomme ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen erfaring med pasienter som nylig har gjennomgått nyretransplantasjon. Forsiktighet utvises hos pasienter hvor kartonus og nyrefunksjon hovedsakelig styres av aktiviteten i renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Anbefales ikke ved primær aldosteronisme. Brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, siden mindre endringer i væske- og elektrolyttbalansen kan utløse leverkoma. Forsiktighet bør utvises ved aorta- og mitralklaffstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Tiazider kan nedsette glukosetoleransen, mens hypoglykemi kan forekomme hos diabetikere som behandles med insulin eller antidiabetika og telmisartan. Egnet overvåkning av blodglukose bør vurderes hos disse pasientene og dosejustering av insulin eller perorale antidiabetika kan være nødvendig. Latent diabetes mellitus kan demaskeres. Hyperurikemi kan forekomme eller urinsyregikt utløses hos enkelte pasienter ved tiazidbehandling. Tiazider kan forårsake væske- og elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hyponatremi og hypokloremisk alkalose. Risikoen for hypokalemi er størst ved levercirrhose, sterk diurese, utilstrekkelig inntak av elektrolytter og ved samtidig behandling med kortikosteroider eller ACTH. Regelmessig kontroll av serumelektrolytter bør foretas hos pasienter som får behandling med diuretika. Hyperkalemi kan forekomme. Tiazider kan redusere utskillelsen av kalsium og øke utskillelsen av magnesium. Inneholder laktose og sorbitol. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel, eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta preparatet. Kraftig blodtrykksreduksjon kan utløse hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk hjertesykdom eller iskemisk kardiovaskulær sykdom. Eksaserbasjoner eller aktivering av lupus erythematosus er rapportert ved bruk av tiazider inkl. hydroklortiazid. Fotosensitivitetsreaksjoner har vært rapportert med tiaziddiuretika. Dersom en slik reaksjon oppstår, bør behandlingen stoppes. Hydroklortiazid kan forårsake akutt forbigående myopi og trangvinkelglaukom. Ved symptomer bør behandlingen seponeres, og medisinsk eller kirurgisk behandling iverksettes så fort som mulig. Kan forårsake svimmelhet og døsighet, og det anbefales derfor å utvise forsiktighet ved bilkjøring eller betjening av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C09D A07
Telmisartan kan forsterke hypotensiv effekt av andre antihypertensiver. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren anbefales ikke, pga. økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon. Økt plasmakonsentrasjon av digoksin er observert ved samtidig bruk. Måling av digoksinkonsentrasjonen anbefales. Samtidig bruk av andre diuretika, laksantia, kortikosteroider, ACTH, amfotericin, penicillin G og salisylsyrederivater kan forsterke effekten av hydroklortiazid på serumkalium. Samtidig bruk av ACE-hemmere, kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige saltsubstitutter, ciklosporin eller andre legemidler som kan øke kaliumnivåene eller indusere hyperkalemi, kan ikke anbefales. Regelmessig kontroll av serumkalium og EKG anbefales når preparatet brukes samtidig med legemidler som påvirkes av serumkaliumforstyrrelser (f.eks. digitalisglykosider, antiarytmika). Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan føre til digitalisinduserte arytmier. Mulighet for reversibel økning av serumkonsentrasjonen og toksisiteten av litium. Kombinasjon med litium anbefales ikke. Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye kontroll av serumlitium. Antihypertensiv effekt av angiotensin II-reseptorantagonister og diuretisk, natriuretisk og antihypertensiv effekt av tiaziddiuretika kan reduseres av NSAID. Samtidig bruk av NSAID kan gi forverring av nyrefunksjon, ev. akutt nyresvikt, særlig ved allerede nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienten må være tilstrekkelig hydrert og overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes, både etter behandlingsstart og deretter regelmessig. Absorpsjonen av hydroklortiazid nedsettes av kolestyramin og kolestipol. Hydroklortiazid kan potensere effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia. Bruk av tiazider kan øke insidensen av hypersensitivitetsreaksjoner ved samtidig bruk av allopurinol, øke risikoen for bivirkninger av amantadin, samt redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler og potensere deres myelosuppressive effekt. Den hyperglykemiske effekten av betablokkere kan forsterkes av tiazider. Forsiktighet ved samtidig behandling med metformin pga. risiko for melkesyreacidose indusert av en mulig funksjonell nyresvikt knyttet til hydroklortiazid. Administrering av tiaziddiuretika sammen med kalsiumsalter kan potensere økningen av serumkalsium. Hvis kalsiumtilskudd eller kalsiumsparende legemidler må forskrives, bør serumkalsium følges og kalsiumdosen ev. justeres. Antikolinerge legemidler (f.eks. atropin, biperidin) kan øke den biologiske tilgjengeligheten av tiaziddiuretika. Samtidig bruk av alkohol, barbiturater, narkotika eller antidepressiver kan forsterke ortostatisk hypotensjon. Baklofen kan potensere den antihypertensive effekten. Kan gi svimmelhet og søvnighet og dermed påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ved graviditet bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Fosterets kranium og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis mor har brukt angiotensin II-antagonister. Hydroklortiazid passerer placenta. Bruk under 2. og 3. trimester kan påvirke foster-placentaperfusjon og medføre ikterus, elektrolyttubalanse og trombocytopeni hos fostre og nyfødte. Bør ikke brukes ved svangerskapsødem, svangerskapshypertensjon, preeklampsi eller essensiell hypertensjon hos gravide, bortsett fra i sjeldne tilfeller når sykdomsutviklingen tilsier det og ingen annen behandling kan gis.
Amming: Telmisartan: Ukjent. Anbefales ikke under amming. Behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming er å foretrekke, særlig ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Hydroklortiazid: Utskilles i morsmelk i små mengder. Tiazider i høye doser som forårsaker diurese kan forstyrre melkeproduksjonen.
Fertilitet: I prekliniske studier er det ikke observert effekt av telmisartan og hydroklortiazid på kvinnelig eller mannlig fertilitet.
Telmisartan|Hydroklortiazid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, munntørrhet, flatulens. Hjerte/kar: Takykardi, arytmier, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, muskelspasmer, myalgi. Nevrologiske: Synkope, parestesier. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Økt urinsyre i blod. Øre: Vertigo. Øvrige: Brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, obstipasjon, dyspepsi, oppkast, gastritt. Hud: Angioødem (også med fatalt utfall), erytem, pruritus, utslett, hyperhidrose, urticaria. Immunsystemet: Eksaserbasjoner eller aktivering av systemisk lupus erythematosus. Infeksiøse: Bronkitt, faryngitt, sinusitt. Lever/galle: Unormal leverfunksjon/leversykdom. Luftveier: Respiratory distress (inkl. pneumoni, lungeødem). Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelkramper, smerter i armer og ben. Nevrologiske: Insomnia, søvnforstyrrelser. Psykiske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi, hyponatremi. Undersøkelser: Økt kreatinin i blod, økt kreatinkinase i blod, økte leverenzymer. Øye: Synsforstyrrelser, tåkesyn. Øvrige: Influensalignende sykdom, smerte. Se for øvrig preparatomtalene for preparater med innhold av kun telmisartan eller hydroklortiazid.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset informasjon.
Symptomer: Telmisartan: Vanligst hypotensjon, takykardi. Bradykardi, svimmelhet, oppkast, økt serumkreatinin og akutt nyresvikt har også vært rapportert. Hydroklortiazid: Elektrolyttap (hypokalemi, hypokloremi), hypovolemi. Vanligste symptomer er kvalme og somnolens. Hypokalemi kan gi muskelkramper og/eller forsterke arytmier ved samtidig bruk av digitalisglykosider eller visse antiarytmika.
Behandling: Telmisartan elimineres ikke ved hemodialyse. Behandling avhenger av tid fra inntak og symptomenes alvorlighetsgrad. Fremkalling av brekninger eller mageskylling foreslås. Aktivt kull kan være nyttig. Serumelektrolytter og kreatinin skal måles hyppig. Ved hypotensjon skal understøttende behandling gis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For telmisartan C09C A07 og hydroklortiazid C03A A03

Egenskaper

Klassifisering: AT1-blokker og tiaziddiuretikum.
Virkningsmekanisme: Telmisartan bindes selektivt og lenge til AT1-reseptoren. Den diuretiske virkningen av hydroklortiazid reduserer plasmavolumet, øker plasmareninaktiviteten, øker aldosteronutskillelsen, og fører til redusert serumkalium. Samtidig administrering av telmisartan synes å motvirke dette kaliumtapet, sannsynligvis gjennom blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Telmisartan senker systolisk og diastolisk blodtrykk i >24 timer uten å påvirke hjertefrekvensen. Målbar effekt opp til 48 timer. Antihypertensiv effekt inntrer i løpet av 3 timer etter 1. dose. Brå seponering av telmisartan har ikke vist tegn på rebound-hypertensjon. Kombinasjonen med hydroklortiazid gir additiv antihypertensiv effekt.
Absorpsjon: Telmisartan: Cmax etter 0,5-1,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet for 40 mg og 160 mg er 42%, resp. 58%. Hydroklortiazid: Cmax etter ca. 1-3 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 60%.
Proteinbinding: Telmisartan: >99%. Hydroklortiazid: 68%.
Fordeling: Vd: Telmisartan: Ca. 500 liter. Hydroklortiazid: 0,83-1,14 liter/kg.
Halveringstid: Telmisartan: >20 timer. Hydroklortiazid: 10-15 timer.
Metabolisme: Telmisartan: I lever.
Utskillelse: Telmisartan: Hovedsakelig uforandret via feces. Hydroklortiazid: Hovedsakelig uforandret i urin.

Sist endret: 07.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


MicardisPlus, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
80 mg/12,5 mg98 stk. (datopakn.)
010361
Blå resept
Byttegruppe
766,10 (trinnpris 335,50)CSPC_ICON
80 mg/25 mg28 stk. (datopakn.)
125464
Blå resept
Byttegruppe
268,20 (trinnpris 131,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myopi (nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.