MicardisPlus

Boehringer Ingelheim


Angiotensin II-reseptorantagonist og diuretikum.

C09D A07 (Hydroklortiazid, Telmisartan)



TABLETTER 80 mg/12,5 mg og 80 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Telmisartan 80 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, resp. 25 mg, laktose, sorbitol (E 420), hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Hypertensjon. MicardisPlus 80 mg/12,5 mg er beregnet til pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende blodtrykkskontroll med telmisartan alene. MicardisPlus 80 mg/25 mg er beregnet til pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende blodtrykkskontroll med MicardisPlus 80 mg/12,5 mg eller som allerede er stabilisert på telmisartan og hydroklortiazid gitt hver for seg.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Preparatet tas 1 gang daglig. Individuell dosetitrering med hvert av de 2 virkestoffene anbefales før bytte til den faste kombinasjonen. Når det er klinisk relevant kan direkte overgang fra monoterapi til den faste kombinasjonen vurderes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør dosen ikke overskride telmisartan 40 mg/hydroklortiazid 12,5 mg 1 gang daglig. Nedsatt nyrefunksjon: Periodisk kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Administrering: Det anbefales at tabletten tas til samme tid hver dag. Oppbevares i blister og tas ut rett før administrering. Tas med eller uten mat. Svelges hele med vann, ev. annen alkoholfri drikke. Kan ikke deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Overfølsomhet for sulfonamidderivater. Graviditet i 2. og 3. trimester. Kolestase og galleveisobstruksjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Refraktær hypokalemi, hyperkalsemi. Samtidig bruk av telmisartan og aliskiren ved diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Økt risiko for hypotensjon og nyresvikt ved bilateral nyrearteriestenose eller unilateral nyrearteriestenose med en gjenværende funksjonell nyre. Symptomatisk hypotensjon, særlig etter 1. dose, kan forekomme hos pasienter med hyponatremi og/eller hypovolemi pga. høy diuretikadose, saltfattig kost, diaré eller oppkast. Slike tilstander må korrigeres før behandlingsstart. Begrenset erfaring ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig kontroll av serumkalium- og serumkreatininnivåene anbefales. Azotemi assosiert til tiaziddiuretika kan forekomme ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen erfaring med pasienter som nylig har gjennomgått nyretransplantasjon. Forsiktighet utvises hos pasienter hvor kartonus og nyrefunksjon hovedsakelig styres av aktiviteten i renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Anbefales ikke ved primær aldosteronisme. Brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, siden mindre endringer i væske- og elektrolyttbalansen kan utløse leverkoma. Forsiktighet bør utvises ved aorta- og mitralklaffstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Tiazider kan nedsette glukosetoleransen, mens hypoglykemi kan forekomme hos diabetikere som behandles med insulin eller antidiabetika og telmisartan. Egnet overvåkning av blodglukose bør vurderes hos disse pasientene og dosejustering av insulin eller perorale antidiabetika kan være nødvendig. Latent diabetes mellitus kan demaskeres. Hyperurikemi kan forekomme eller urinsyregikt utløses hos enkelte pasienter ved tiazidbehandling. Tiazider kan forårsake væske- og elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hyponatremi og hypokloremisk alkalose. Risikoen for hypokalemi er størst ved levercirrhose, sterk diurese, utilstrekkelig inntak av elektrolytter og ved samtidig behandling med kortikosteroider eller ACTH. Regelmessig kontroll av serumelektrolytter bør foretas hos pasienter som får behandling med diuretika. Hyperkalemi kan forekomme. Tiazider kan redusere utskillelsen av kalsium og øke utskillelsen av magnesium. Inneholder laktose og sorbitol. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel, eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta preparatet. Kraftig blodtrykksreduksjon kan utløse hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk hjertesykdom eller iskemisk kardiovaskulær sykdom. Eksaserbasjoner eller aktivering av lupus erythematosus er rapportert ved bruk av tiazider inkl. hydroklortiazid. Fotosensitivitetsreaksjoner har vært rapportert med tiaziddiuretika. Dersom en slik reaksjon oppstår, bør behandlingen stoppes. Hydroklortiazid kan forårsake koroidal effusjon med synsfeltdefekt, akutt forbigående myopi og trangvinkelglaukom. Ved symptomer bør behandlingen seponeres, og medisinsk eller kirurgisk behandling iverksettes så fort som mulig. Økt risiko for ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og epitelcellekarsinom) er sett ved høy kumulativ dose av hydroklortiazid, muligens pga. fotosensitiserende effekt. Pasienten bør informeres om risikoen, samt rådes til å sjekke huden sin regelmessig for nye lesjoner, og raskt ta kontakt med lege ved mistenkelige hudforandringer. Eksponering for sol og ultrafiolett stråling (UV) bør begrenses og tilstrekkelig beskyttelse benyttes. Mistenkelige hudforandringer bør undersøkes umiddelbart, om nødvendig med histologiske undersøkelser av biopsier. Ved ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør forskrivning av hydroklortiazid revurderes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan forårsake svimmelhet og døsighet, og det anbefales derfor å utvise forsiktighet ved bilkjøring eller betjening av maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Telmisartan kan forsterke hypotensiv effekt av andre antihypertensiver. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren anbefales ikke, pga. økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon. Økt plasmakonsentrasjon av digoksin er observert ved samtidig bruk. Måling av digoksinkonsentrasjonen anbefales. Samtidig bruk av andre diuretika, laksantia, kortikosteroider, ACTH, amfotericin, penicillin G og salisylsyrederivater kan forsterke effekten av hydroklortiazid på serumkalium. Samtidig bruk av ACE-hemmere, kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige saltsubstitutter, ciklosporin eller andre legemidler som kan øke kaliumnivåene eller indusere hyperkalemi, kan ikke anbefales. Regelmessig kontroll av serumkalium og EKG anbefales når preparatet brukes samtidig med legemidler som påvirkes av serumkaliumforstyrrelser (f.eks. digitalisglykosider, antiarytmika). Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan føre til digitalisinduserte arytmier. Mulighet for reversibel økning av serumkonsentrasjonen og toksisiteten av litium. Kombinasjon med litium anbefales ikke. Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye kontroll av serumlitium. Antihypertensiv effekt av angiotensin II-reseptorantagonister og diuretisk, natriuretisk og antihypertensiv effekt av tiaziddiuretika kan reduseres av NSAID. Samtidig bruk av NSAID kan gi forverring av nyrefunksjon, ev. akutt nyresvikt, særlig ved allerede nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienten må være tilstrekkelig hydrert og overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes, både etter behandlingsstart og deretter regelmessig. Absorpsjonen av hydroklortiazid nedsettes av kolestyramin og kolestipol. Hydroklortiazid kan potensere effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia. Bruk av tiazider kan øke insidensen av hypersensitivitetsreaksjoner ved samtidig bruk av allopurinol, øke risikoen for bivirkninger av amantadin, samt redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler og potensere deres myelosuppressive effekt. Den hyperglykemiske effekten av betablokkere kan forsterkes av tiazider. Forsiktighet ved samtidig behandling med metformin pga. risiko for melkesyreacidose indusert av en mulig funksjonell nyresvikt knyttet til hydroklortiazid. Administrering av tiaziddiuretika sammen med kalsiumsalter kan potensere økningen av serumkalsium. Hvis kalsiumtilskudd eller kalsiumsparende legemidler må forskrives, bør serumkalsium følges og kalsiumdosen ev. justeres. Antikolinerge legemidler (f.eks. atropin, biperidin) kan øke den biologiske tilgjengeligheten av tiaziddiuretika. Samtidig bruk av alkohol, barbiturater, narkotika eller antidepressiver kan forsterke ortostatisk hypotensjon. Baklofen kan potensere den antihypertensive effekten.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ved graviditet bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Fosterets kranium og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis mor har brukt angiotensin II-antagonister. Hydroklortiazid passerer placenta. Bruk under 2. og 3. trimester kan påvirke foster-placentaperfusjon og medføre ikterus, elektrolyttubalanse og trombocytopeni hos fostre og nyfødte. Bør ikke brukes ved svangerskapsødem, svangerskapshypertensjon, preeklampsi eller essensiell hypertensjon hos gravide, bortsett fra i sjeldne tilfeller når sykdomsutviklingen tilsier det og ingen annen behandling kan gis.
Amming: Telmisartan: Ukjent. Anbefales ikke under amming. Behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming er å foretrekke, særlig ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Hydroklortiazid: Utskilles i morsmelk i små mengder. Tiazider i høye doser som forårsaker diurese kan forstyrre melkeproduksjonen.
Fertilitet: I prekliniske studier er det ikke observert effekt av telmisartan og hydroklortiazid på kvinnelig eller mannlig fertilitet.

 

Bivirkninger

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset informasjon.
Symptomer: Telmisartan: Vanligst hypotensjon, takykardi. Bradykardi, svimmelhet, oppkast, økt serumkreatinin og akutt nyresvikt har også vært rapportert. Hydroklortiazid: Elektrolyttap (hypokalemi, hypokloremi), hypovolemi. Vanligste symptomer er kvalme og somnolens. Hypokalemi kan gi muskelkramper og/eller forsterke arytmier ved samtidig bruk av digitalisglykosider eller visse antiarytmika.
Behandling: Telmisartan elimineres ikke ved hemodialyse. Behandling avhenger av tid fra inntak og symptomenes alvorlighetsgrad. Fremkalling av brekninger eller mageskylling foreslås. Aktivt kull kan være nyttig. Serumelektrolytter og kreatinin skal måles hyppig. Ved hypotensjon skal understøttende behandling gis.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Telmisartan bindes selektivt og lenge til AT1-reseptoren. Den diuretiske virkningen av hydroklortiazid reduserer plasmavolumet, øker plasmareninaktiviteten, øker aldosteronutskillelsen, og fører til redusert serumkalium. Samtidig administrering av telmisartan synes å motvirke dette kaliumtapet, sannsynligvis gjennom blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Telmisartan senker systolisk og diastolisk blodtrykk i >24 timer uten å påvirke hjertefrekvensen. Målbar effekt opp til 48 timer. Antihypertensiv effekt inntrer i løpet av 3 timer etter 1. dose. Brå seponering av telmisartan har ikke vist tegn på rebound-hypertensjon. Kombinasjonen med hydroklortiazid gir additiv antihypertensiv effekt.
Absorpsjon: Telmisartan: Cmax etter 0,5-1,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet for 40 mg og 160 mg er 42%, resp. 58%. Hydroklortiazid: Cmax etter ca. 1-3 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 60%.
Proteinbinding: Telmisartan: >99%. Hydroklortiazid: 68%.
Fordeling: Vd: Telmisartan: Ca. 500 liter. Hydroklortiazid: 0,83-1,14 liter/kg.
Halveringstid: Telmisartan: >20 timer. Hydroklortiazid: 10-15 timer.
Metabolisme: Telmisartan: I lever.
Utskillelse: Telmisartan: Hovedsakelig uforandret via feces. Hydroklortiazid: Hovedsakelig uforandret i urin.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

MicardisPlus, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
80 mg/12,5 mg 98 stk. (datopakn.)
010361
Blå resept
Byttegruppe
764,30 (trinnpris 334,70) C
80 mg/25 mg 28 stk. (datopakn.)
125464
Blå resept
Byttegruppe
267,70 (trinnpris 131,10) C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 04.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.05.2020