Methotrexate

Pfizer

Immunsuppressivt middel, folsyreanalog.

ATC-nr.: L04A X03

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B A01
Metotreksat
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av metotreksat kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av metotreksat kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metotreksat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Metotreksat 2,5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Aktiv revmatoid artritt hos voksne som ikke kan kontrolleres med antiinflammatoriske midler (NSAID), antimalariamidler, sulfasalazin, penicillamin eller gullpreparat, eller når det foreligger kontraindikasjoner for bruk av disse midlene. Utbredt kronisk psoriasis der annen terapi ikke har ført frem.

Dosering

Viktig advarsel: Ved behandling av revmatoid artritt og psoriasis, skal metotreksat tas kun 1 gang i uken. Feil bruk kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Les doseringsavsnittet svært nøye. Må bare forskrives av leger som har kjennskap til preparatets egenskaper og virkningsmåte. Fatal toksisitet i forbindelse med utilsiktet daglig dosering i stedet for ukentlig dosering er rapportert, spesielt hos eldre. Det bør understrekes for pasienten at anbefalt dose ved revmatoid artritt og psoriasis, er 1 gang i uken, på samme ukedag, og ukedag bør angis på resepten.
Psoriasis: Anbefalt initial dose er 1 enkeltdose på 7,5 mg 1 gang i uken, alternativt 2,5 mg 3 ganger i løpet av 24 timer med 12 timers intervaller 1 gang i uken.
Revmatoid artritt: Initialt 7,5 mg 1 gang i uken.
Gjeldende for begge indikasjoner: Forskrivende lege bør angi på hvilken ukedag dosen skal inntas. Terapeutisk effekt nås vanligvis innen 6 uker og pasientens tilstand forbedres vanligvis de neste 12 ukene eller lengre. Om ikke behandlingseffekt oppnås innen 6-8 uker, og ingen toksiske reaksjoner forekommer, kan dosen økes trinnvis med 2,5 mg/uke. Vanligvis ligger optimal ukedose på 7,5-15 mg og dosen bør ikke overstige 20 mg/uke. Sees ingen behandlingseffekt innen 8 uker på maks. dose bør preparatet seponeres. Når behandlingseffekt er oppnådd, skal dosen reduseres til lavest mulig vedlikeholdsdose. Den optimale varigheten av terapien er fortsatt ukjent, men preliminære data indikerer at den initiale effekten kan vare i minst 2 år ved vedlikeholdsbehandling. Ved seponering kan symptomene vende tilbake innen 3-6 uker.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet. Dosen justeres på følgende måte:

Kreatininclearance (ml/minutt)

% av dosen som skal administreres

>60

100

30-59

50

<30

Skal ikke gis

Eldre: Grunnet svekket lever- og nyrefunksjon i tillegg til reduserte folsyredepoter, bør relativt lave doser vurderes, og de bør overvåkes nøye for tidlige tegn på toksisitet.
Tilberedning/Håndtering: Advarsel til personale/omsorgspersoner som håndterer preparatet: Kan være skadelig ved innånding eller kontakt med hud, se pakningsvedlegg og spesiallitteratur, f.eks.: «Medikamentell kreftbehandling: Cytostatikaboken» samt Arbeidstilsynets forskrifter.
Administrering: Dosen skal tas 1 gang i uken, og på samme ukedag hver uke. Skal svelges med rikelig væske/vann. Kan tas med eller uten mat hos voksne. Skal ikke knuses. Har delestrek, men skal ikke deles. Se pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Revmatoide lungeforandringer eller lungesykdom. Ved høydosebehandling: Ascites og omfattende pleuraeksudat. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Graviditet. Amming. Alkoholisme. Nedsatt leverfunksjon. Åpenbare eller laboratoriebekreftede immunsviktsyndromer. Eksisterende blodsykdommer, slik som benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller betydelig anemi.

Forsiktighetsregler

Dødsfall er rapportert ved bruk mot maligniteter, psoriasis og revmatoid artritt. Pga. risiko for alvorlige toksiske bivirkninger skal pasienten informeres om risikoen ved behandling og skal være under hyppig monitorering (se laboratoriekontroll). Frekvens og grad av toksiske effekter kan relateres til dose eller doseringshyppighet, men toksisitet er observert ved alle doser og kan opptre når som helst under behandlingen. Ved toksiske reaksjoner skal doseringen reduseres eller avbrytes, og passende tiltak bør iverksettes. Hvis metotreksatbehandlingen gjenopptas, skal dette gjøres med stor forsiktighet sammen med adekvat vurdering av fortsatt legemiddelbehov og med stor årvåkenhet for tilbakefall av toksisitet. Foreskrivende lege skal angi hvilken ukedag dosen skal inntas, og sørge for at pasienten forstår at metotreksat kun skal tas 1 gang i uken, og viktigheten av å følge denne instruksen. Feilaktig daglig inntak av anbefalt ukesdose har ført til dødsfall. Sakte eliminasjon fra «tredjeromskompartment» (f.eks. pleural effusjon, ascites) resulterer i forlenget terminal halveringstid og mulig toksisitet. Ved signifikant «tredjeroms»-akkumulering, anbefales det å drenere væsken før behandling og overvåke plasmanivåene av metotreksat. Metotreksat kan indusere tumorlysesyndrom hos pasienter med raskt voksende tumorer. Passende understøttende og farmakologiske tiltak kan forhindre eller lette denne komplikasjonen. Malignt lymfom, som kan oppstå ved lavdosebehandling, kan gå tilbake etter avsluttet metotreksatbehandling. Seponer først metotreksat, og hvis ikke lymfomet går tilbake skal adekvat behandling igangsettes. Uventet alvorlig (i blant fatal) benmargssuppresjon, aplastisk anemi og gastrointestinal toksisitet er rapportert ved samtidig administrering av metotreksat (vanligvis i høye doser) og NSAID. Lever: Metotreksat kan forårsake akutt hepatitt og kronisk levertoksisitet (fibrose og cirrhose). Kronisk toksisitet er potensielt fatal og oppstår vanligvis etter langtidsbruk (≥2 år) og etter total kumulativ dose på minst 1,5 g. Det er vist ved psoriasis at hepatotoksisitet er avhengig av total kumulativ dose og synes å bli forsterket av alkoholisme, fedme, diabetes og høy alder. Forbigående avvik i leverparametre er ofte observert etter metotreksatbehandling, og er vanligvis ikke grunn til justering av metotreksatdosen. Vedvarende unormale leververdier, og/eller reduksjon i serumalbumin kan være indikatorer på alvorlig levertoksisitet. Metotreksat kan forårsake reaktivering av hepatitt B-infeksjoner eller forverring av hepatitt C-infeksjoner, som i enkelte tilfeller har resultert i død. Enkelte tilfeller av hepatitt B-reaktivering har forekommet etter at behandlingen ble avsluttet. Klinisk og laboratorisk evaluering bør utføres for å vurdere pre-eksisterende leversykdom hos pasienter som tidligere har hatt hepatitt B- eller C-infeksjoner. Ved behandling av psoriasis skal tester på leverskade og leverfunksjon, inkl. serumalbumin og protrombintid, undersøkes flere ganger før behandlingen igangsettes. Leverfunksjonsverdier er ofte normale ved utvikling av fibrose eller cirrhose. Skadene kan ofte kun detekteres ved biopsi. Leverbiopsi anbefales før behandlingsstart eller kort tid etter (2-4 måneder), etter en total kumulativ dose på 1,5 g og etter hvert tillegg på 1-1,5 g. Ved cirrhose eller moderat fibrose skal legemidlet seponeres. Ved mild fibrose foreslås ytterligere biopsi etter 6 måneder. Mindre histologiske funn, som forandring i fettnivåer og mindre portalinflammasjon, er relativt vanlig før behandlingsstart og er vanligvis ikke grunn til å unngå eller avbryte behandlingen, men legemidlet bør brukes med forsiktighet. Ved revmatoid artritt er pasientalder ved behandlingsstart og behandlingsvarighet, rapportert som risikofaktorer for hepatotoksisitet. Vedvarende avvik i leverfunksjonsverdier kan sees før fibrose og cirrhose i revmatoid artritt-populasjonen. Leverfunksjonstester bør utføres ved behandlingsstart og med 4-8 ukers intervaller. Leverbiopsi bør utføres før behandling ved tidligere høyt alkoholkonsum, vedvarende unormale leverfunksjonsverdier, eller kronisk hepatitt B eller C. Under behandlingen skal leverbiopsi tas ved vedvarende forandringer i leverfunksjonsverdier eller ved nedgang i serumalbumin under normalverdien (med bakgrunn i en velkontrollert revmatoid artritt). Ved små forandringer («Roenigk grades» I, II og IIIa) kan behandlingen fortsette og pasienten kontrolleres ifølge ovenfor nevnte anbefalinger. Metotreksat skal seponeres hos enhver pasient som viser vedvarende unormale leverfunksjonsverdier og som motsetter seg leverbiopsi, eller hos enhver pasient hvor leverbiopsi viser moderat til alvorlige forandringer («Roenigk grade» IIIb eller IV). GI: Diaré og ulcerativ stomatitt krever at behandlingen avbrytes, hvis ikke kan hemorragisk enteritt og dødsfall pga. intestinal perforering oppstå. Skal brukes med stor forsiktighet ved peptisk magesår eller ulcerøs kolitt. Ved oppkast, diaré eller stomatitt som fører til dehydrering, skal behandlingen avsluttes helt til dette opphører. Hematologisk toksisitet: Kan hemme hematopoesen og forårsake anemi, aplastisk anemi, pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og/eller trombocytopeni. Hos pasienter med psoriasis og revmatoid artritt skal metotreksatbehandlingen stoppes umiddelbart ved signifikant reduksjon i celletall. Infeksjon eller immunologiske tilstander: Bør brukes med stor forsiktighet ved aktiv infeksjon, og er vanligvis kontraindisert ved immunsviktsyndrom som er åpenbart eller påvist ved laboratorietester. Har immunsuppressiv aktivitet og kan føre til alvorlige eller fatale infeksjoner. Pneumoni (som i noen tilfeller kan føre til respirasjonssvikt) kan forekomme. Potensielt fatale, opportunistiske infeksjoner, inkl. Pneumocystis carinii-pneumoni, kan forekomme. Hvis en pasient har pulmonære symptomer, bør muligheten for infeksjon med Pneumocystis carinii vurderes. Immunisering: Vaksinasjon kan ha en dårligere immunologisk effekt hvis den gis under metotreksatbehandling. Immunisering med levende virusvaksiner anbefales vanligvis ikke. Det er rapportert om disseminerte vaksineinfeksjoner etter koppevaksinering under metotreksatbehandling. Lunger: Metotreksatindusert lungesykdom, inkl. akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt og pleural effusjon, kan oppstå når som helst under behandlingen, er rapportert ved lave doser og er ikke alltid fullstendig reversibel. Dødsfall er rapportert. Pulmonale tegn og symptomer, f.eks. tørr, ikke-produktiv hoste, feber, brystsmerter, dyspné, hypoksemi og et infiltrat på lungerøntgen, eller ikke-spesifikk pneumonitt som oppstår under behandlingen, kan indikere en potensielt farlig lesjon, og krever behandlingsavbrytelse og nøye undersøkelser. Pulmonale lesjoner kan oppstå uavhengig av dosert mengde metotreksat. Infeksjoner (inkl. pneumoni) må utelukkes. Lungefunksjonstester bør utføres ved opplevd redusert lungekapasitet og/eller symptomer fra lungene. Pulmonal alveolær blødning er rapportert ved revmatologiske og relaterte indikasjoner. Ved mistanke bør umiddelbare undersøkelser vurderes for å bekrefte diagnosen. Nyrer: Siden metotreksat utskilles hovedsakelig via nyrene, kan økte konsentrasjoner, som kan resultere i alvorlige bivirkninger, forventes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør overvåkes ved nyrefunksjonsprøver og urinanalyser. Hvis serumkreatininnivåer er forhøyet, bør dosen reduseres. Skal ikke gis ved ClCR <30 ml/minutt. Ved mulig nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre) bør overvåkning foretas med kortere mellomrom, spesielt ved samtidig bruk av legemidler som påvirker eliminasjonen av metotreksat, forårsaker nyreskade (f.eks. NSAID) eller som kan medføre hematopoetisk svekkelse. Ved risikofaktorer som nedsatt nyrefunksjon, inkl. lett nedsatt nyrefunksjon, anbefales ikke samtidig bruk av NSAID. Dehydrering kan forsterke de toksiske virkningene av metotreksat. Behandling ved nedsatt nyrefunksjon bør foregå med ekstrem forsiktighet og med redusert dosering. Samtidig bruk av protonpumpehemmere (PPI) og høye doser metotreksat bør unngås, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Kan forårsake renale skader som kan føre til akutt nyresvikt. Det anbefales nøye overvåkning av renale funksjoner som adekvat hydrering, alkalisering av urinen, og målinger av metotreksat i serum og renal funksjon. Hud: Alvorlige, i noen tilfeller fatale, dermatologiske reaksjoner, inkl. toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme, er rapportert etter noen dagers oral, i.v. eller intratekal behandling. Psoriasislesjoner kan forverres ved samtidig eksponering for ultrafiolett stråling. Strålingsdermatitt og solbrenthet kan returnere ved bruk av metotreksat. CNS: Leukoencefalopati er rapportert. Laboratoriekontroll: Undersøkelse før behandling (baseline) bør inkl. fullstendig blodstatus med differensial- og trombocyttall, leverenzymer, test for hepatitt B eller C-infeksjoner, tester på renal funksjon og røntgen av brystet. Under behandling av revmatoid artritt og psoriasis, anbefales overvåkning av følgende parametre: Hematologi minst 1 gang/måned, leverenzymnivåer og renal funksjon hver 1-2 måned. Ved initiering eller endring av dose eller under perioder med økt risiko for forhøyede metotreksatnivåer i blodet (f.eks. dehydrering), kan det også være påkrevd med hyppigere målinger. Generelt: Ved tegn til leukopeni bør behandlingen avsluttes eller dosen reduseres. Benmargsbiopsi bør utføres ved behov. Tilstander med folatmangel kan øke metotreksattoksisitet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A X03
NSAID og salisylater gir redusert tubulær metotreksatsekresjon, noe som gir økt toksisitet. Ved lavdosebehandling bør forsiktighet utvises og nyrefunksjonen kontrolleres. Som hovedregel bør kombinasjonen unngås. Kombinasjon med PPI kan redusere metotreksatclearance og øke symptomer på toksisitet. Samtidig bruk av PPI og høye doser metotreksat bør derfor unngås, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Metotreksat i kombinasjon med leflunomid kan øke risikoen for pancytopeni. Metotreksat er delvis bundet til serumalbumin, og toksisiteten kan øke pga. fortrenging av andre legemidler med høy bindingsgrad, som f.eks. salisylater, fenylbutazon, fenytoin og sulfonamider, antibiotika som penicilliner, tetrasyklin, pristinamycin, probenecid og kloramfenikol. Nitrogenoksidanestesi forsterker effekten av metotreksat på folatmetabolismen og gir økt toksisitet som alvorlig, uforutsigbar myelosuppresjon og stomatitt. Selv om effekten kan reduseres ved administrering av kalsiumfolinat, bør samtidig bruk unngås. Metotreksat øker plasmanivået av merkaptopurin. Kombinasjonen av metotreksat og merkaptopurin kan derfor kreve dosejustering. Penicilliner og sulfonamider kan hemme tubulær sekresjon av metotreksat og gi økt hematologisk og gastrointestinal toksisitet. Ciprofloksacin hemmer renal tubulær transport av metotreksat og pasienten bør overvåkes nøye ved samtidig administrering. Orale antibiotika, som f.eks. tetrasykliner, kloramfenikol og ikke-absorberbare bredspektrede antibiotika, kan redusere intestinal absorpsjon av metotreksat eller interferere med den enterohepatiske sirkulasjonen. Behandling med trimetoprim/sulfametoksazol etter metotreksatbehandling er i sjeldne tilfeller rapportert å øke benmargssuppresjon, sannsynligvis via nedsatt tubulær sekresjon og/eller additiv antifolateffekt. Metotreksat og pyrimetamin i kombinasjon øker metotreksattoksisitet. Probenecid kan hemme tubulær metotreksatsekresjon og gi økt toksisitet. Samtidig bruk må overvåkes nøye. Hos pasienter med psoriasis eller Mycosis fungoides er det rapportert hudkreft når metotreksat er gitt i kombinasjon med PUVA-behandling. Metotreksat kan hemme metabolismen/redusere clearance av teofyllin. Ved samtidig behandling bør plasmakonsentrasjonen av teofyllin følges og dosen ev. reduseres. Metotreksat i kombinasjon med triamteren er forbundet med benmargsuppresjon og redusert folatnivå. Samtidig behandling med etretinat eller andre retinoider bør overvåkes nøye pga. mulig økt risiko for hepatotoksisitet. Forsterkning av nefrotoksisitet kan sees når høye doser av metotreksat administreres i kombinasjon med et potensielt nefrotoksisk kjemoterapeutisk legemiddel (f.eks. cisplatin). Cisplatin og metotreksat hemmer hverandres renale sekresjon. Samtidig strålebehandling kan gi økt risiko for bløtdels- og benvevsnekroser. Samtidig behandling med cytarabin kan øke risikoen for alvorlige nevrologiske bivirkninger som hodepine, paralyse, koma og slagliknende episoder. L-asparaginase er rapportert å motvirke effekten av metotreksat. Metotreksat øker plasmanivåene av merkaptopurin. Dosejustering kan være nødvendig. Levertoksisitet ved samtidig bruk av andre levertoksiske legemidler, er rapportert. Ledsagende terapi med f.eks. leflunomid, azatioprin, sulfasalazin eller retinoider bør kontrolleres ofte for mulig økt levertoksisitet. Vitaminpreparater som inneholder folsyre eller dets derivater, kan redusere responsen på systemisk administrert metotreksat. Tilstander med folatmangel kan imidlertid øke toksisiteten av metotreksat. Høye doser av kalsiumfolinat kan redusere effekten av intratekalt administrert metotreksat.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert ved ikke-onkologiske indikasjoner. Hvis graviditet forekommer under og inntil 6 måneder etter endt behandling, bør medisinsk rådgivning gis om risiko for skadelige effekter på barnet. Ultralydundersøkelser må utføres for å bekrefte at fosteret utvikler seg normalt. Reproduksjonstoksisitet er vist i dyrestudier, spesielt i løpet av 1. trimester. Fosterskadelig effekt på mennesker er vist. Fosterdød, spontanabort og/eller medfødte misdannelser (f.eks. kraniofaciale, kardiovaskulære, i sentralnervesystemet og i ekstremiteter) er rapportert. Metotreksat har en kraftig teratogen effekt på mennesker ved eksponering under graviditet, med økt risiko for spontanabort, intrauterin veksthemming og medfødte misdannelser. Utilstrekkelige data for metotreksateksponering på >30 mg/uke under graviditet, men det forventes høyere forekomst av spontanabort og medfødte misdannelser. Når bruk av metotreksat er avbrutt før unnfangelse, er det rapportert om normale svangerskap. Fertile kvinner/prevensjon hos kvinner: Skal ikke bli gravide under behandling. Effektiv prevensjon skal brukes under og minst 6 måneder etter endt behandling. Skal, før behandlingsstart, informeres om risiko for misdannelser, og graviditet skal utelukkes. Under behandling skal graviditetstester gjentas når det er klinisk indisert. Skal veiledes om prevensjon og familieplanlegging. Prevensjon hos menn: Ukjent om metotreksat finnes i sædvæske. Gentoksisk effekt på sædceller kan ikke utelukkes. Seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere anbefales å bruke sikker prevensjon under og minst 6 måneder etter endt behandling. Sæddonasjon under og inntil 6 måneder etter endt behandling bør unngås.
Amming: Kontraindisert. Går over i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes kan skades. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Nedsatt fertilitet, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser og amenoré hos mennesker er rapportert under behandling og i en kort periode etter seponering, noe som påvirker spermatogenese og oogenese under behandlingsperioden. I de fleste tilfeller ser disse effektene ut til å være reversible når behandlingen avbrytes. Teratogene effekter/reproduksjonsrisiko: Forårsaker embryotoksisitet, abort og fostermisdannelser hos mennesker. De mulige effektene på reproduksjonen, fostertap og medfødte misdannelser skal derfor diskuteres med fertile kvinnelige pasienter.
Metotreksat

Bivirkninger

Generelt er insidens og alvorlighetsgrad av akutte bivirkninger relatert til dose og administreringsfrekvens. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Kvalme, anoreksi, diaré, stomatitt, oppkast. Hud: Alopesi, utslett. Infeksiøse: Infeksjoner. Lever/galle: Signifikant økning i leverenzymer. Nevrologiske: Hodepine, parestesier. Øvrige: Svimmelhet, sykdomsfølelse, tretthet, feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, anemi, trombocytopeni, neseblødninger. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), pruritus. Immunsystemet: Anafylaktoide reaksjoner. Infeksiøse: Opportunistiske infeksjoner, inkl. fatale infeksjoner. Luftveier: Pneumonitter, interstitiell pneumonitt (inkl. dødsfall), pleural effusjon. Nevrologiske: Hemiparese. Nyre/urinveier: Alvorlig nefropati, nyresvikt. Svangerskap: Føtale mangler. Svulster/cyster: Lymfom, inkl. reversible lymfom. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gingivitt, melena, enteritt, gastrointestinale sårdannelser og blødninger. Hjerte/kar: Hypotensjon. Tromboemboliske hendelser (inkl. tromboflebitt, arteriell trombose, cerebral trombose, dyp venetrombose, lungeemboli, retinal venetrombose). Hud: Akne, ekkymose, nodulose, smertefulle erosjoner av psoriasisplakk, erytematøse utslett, erythema multiforme, fotosensitivitet, pigmentforandringer, sårdannelser i huden, urticaria. Infeksiøse: Sepsis, herpes zoster. Kjønnsorganer/bryst: Menstruell dysfunksjon, impotens, redusert libido. Lever/galle: Akutt hepatitt, kronisk fibrose og cirrhose, hepatotoksisitet. Luftveier: Faryngitt, respiratorisk fibrose. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi/myalgi, stressfrakturer, osteoporose. Nevrologiske: Søvnighet, parese, hemmet taleevne, inkl. dysartri og afasi, leukoencefalopati. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Depresjon og forvirring, humørendringer, midlertidig kognitiv dysfunksjon. Stoffskifte/ernæring: Diabetes. Svangerskap: Abort. Øye: Sløret syn, alvorlige synsendringer av ukjent etiologi. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Aplastisk anemi, lymfoproliferativt syndrom. Gastrointestinale: Hematemese. Hjerte/kar: Perikardial effusjon, perikarditt, vaskulitt. Hud: Furunkulose, teleangiektasi. Immunsystemet: Hypogammaglobulinemi. Kjønnsorganer/bryst: Defekt oogenese, spermatogenese, midlertidig oligospermi, infertilitet. Lever/galle: Redusert serumalbumin. Luftveier: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Nevrologiske: Uvanlige kraniale fornemmelser. Nyre/urinveier: Azotemi, cystitt, hematuri. Øye: Konjunktivitt, midlertidig blindhet/synstap. Øvrige: Plutselig død. Ukjent frekvens: Infeksjoner (inkl. pneumoni, Pneumocystis carinii-pneumoni, nocardiose, histoplasmose, kryptokokkose, herpes simplex, hepatitt, disseminert herpes simplex), fatal sepsis, cytomegalovirusinfeksjon, inkl. cytomegaloviral-pneumoni, reaktivering av hepatitt B-infeksjon, forverring av hepatitt C-infeksjon, megaloblastisk anemi, lymfadenopati (inkl. reversibel), pancytopeni, nøytropeni, agranulocytose, eosinofili, økt CSF-trykk, nevrotoksisitet, araknoiditt, paraplegi, stupor, ataksi, demens, svimmelhet, alveolitt, kronisk interstitiell lungesykdom, dyspné, brystsmerter, hypoksi, hoste, pulmonal alveolær blødning, intestinal perforasjon, ikke-infeksiøs peritonitt, glossitt, leversvikt, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), dermatitt, petekkier, osteonekrose i kjeven (sekundært til lymfoproliferativt syndrom) (betydelig økt risiko hos pasienter på strålebehandling mot kreft i munnhulen), proteinuri, føtal død. Beskrivelse av utvalgte bivirkninger: Leversvikt: Risikofaktorer for utvikling av leversvikt er fedme, alkoholisme, diabetes mellitus og nedsatt nyrefunksjon. Lungesykdom: Lungesykdom forårsaket av metotreksat er en potensielt farlig komplikasjon som kan oppstå når som helst under behandling. Denne bivirkningen er rapportert ved så små doser som 7,5 mg/uke eller mindre, og er ikke alltid fullstendig reversibel. Symptomer fra lungene kan bety at behandlingen må avsluttes, og at en grundig lungeundersøkelse bør gjennomføres. Dødsfall har forekommet. De pulmonære komplikasjonene som oppstår ved behandling av revmatoid artritt kan også være en direkte konsekvens av sykdommen. Sepsis er rapportert i noen få sjeldne tilfeller, hovedsakelig hos pasienter med aktive alvorlige infeksjoner eller hos immuninkompetente pasienter. Lymfomlignende reaksjoner, som har reversert ved seponering av metotreksat, er rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Forekommer vanligvis ved oral og intratekal administrering, men i.v. og i.m. overdosering er også rapportert. Tilfeller av oral overdose, inkl. dødsfall, pga. feilaktig daglig i stedet for ukentlig inntak, er rapportert.
Symptomer: I disse tilfellene var de vanligst rapporterte bivirkningene hematologiske- og gastrointestinale reaksjoner, f.eks. leukopeni, trombocytopeni, anemi, pancytopeni, benmargssuppresjon, mukositt, stomatitt, oral ulcerasjon, kvalme, oppkast, gastrointestinal ulcerasjon, gastrointestinal blødning. I noen tilfeller ble ingen symptomer rapportert. I fatale tilfeller ble det også rapportert om tilstander som sepsis eller septisk sjokk, nyresvikt og aplastisk anemi.
Behandling: Antidot: Kalsiumfolinat. Se Kalsiumfolinat «Pfizer». Administrering av antidot bør begynne så raskt som mulig, da kalsiumfolinats effektivitet i å motvirke toksisiteten avtar over tid. Overvåking av serumkonsentrasjonen av metotreksat er viktig for å kunne bestemme den optimale dosen av kalsiumfolinat og varigheten av behandlingen. I tilfeller av massiv overdosering, kan hydrering og alkalisering av urin være nødvendig for å hindre utfelling av metotreksat og/eller dets metabolitter i de renale tubuli. Effektiv clearance av metotreksat er rapportert med akutt intermitterende hemodialyse ved bruk av høypermeabel dialysemembran. Peritoneal dialyse er ikke vist å gi økt eliminasjon av metotreksat.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For metotreksat L01B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kommer inn i cellene via aktivt transportsystem for reduserte folater og pga. relativt irreversibel binding. Inhiberer enzymet dihydrofolatreduktase som omdanner folsyre til tetrahydrofolat som er nødvendig for DNA-syntese og celledeling. Metotreksat er S-fase-spesifikt. Affinitet til dihydrofolatreduktase er langt større enn affinitet for fol- og dihydrofolsyre. Selv store mengder folsyre gitt samtidig vil derfor ikke reversere effektene av metotreksat. Metotreksat antas å forårsake en økning i intracellulær deoksyadenosintrifosfat, hvilket kan hemme ribonukleotidreduksjon og polynukleotidligase. Aktivt prolifererende vev som maligne celler, benmarg, føtale celler, hudepitel, bukkal og intestinal mucosa, er generelt mest sensitivt. Pga. økt celleproliferasjon kan metotreksat svekke malign vekst uten irreversibel skade på normalt vev.
Absorpsjon: Cmax etter oral administrering er noe lavere enn etter i.m. injeksjon, og nås innen 1-5 timer. Betydelige inter- og intraindividuelle variasjoner foreligger, særlig ved gjentatt dosering. Metning av peroral absorpsjon finner sted ved doseringer >30 mg/m2.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Diffunderer lett inn i vev, med høyest konsentrasjon i lever, galleblære, milt, hud og nyre. Små eller ubetydelige mengder metotreksat går over i cerebrospinalvæsken ved terapeutiske doser. Små mengder finnes i spytt og morsmelk. Krysser placentabarrieren.
Halveringstid: Trefasisk; 0,75 timer, 2-3 timer og 10 timer. Terminal t1/2 ved lave doser (<30 mg/m2) er ca. 3-10 timer. Ved høydose er terminal t1/2 8-15 timer.
Metabolisme: Metaboliseres delvis av tarmflora.
Utskillelse: Hovedsakelig renal. Total clearance 10,08 liter/time, men stor interindividuell variasjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 13.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Methotrexate, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg100 stk. (blister)
163646
Blå resept
Byttegruppe
174,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erosjon: Overflatisk sår.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

furunkulose (hårfollikkelbetennelse i flere hårfollikler): Hårfollikkelbetennelse.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kryptokokkose (kryptokokkinfeksjon): Soppinfeksjon forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.