Lansoprazol Krka

KRKA

Protonpumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C03
Lansoprazol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av lansoprazol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av lansoprazol kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at lansoprazol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 16.08.2017) er utarbeidet av Actavis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROKAPSLER, harde 15 mg og 30 mg: Hver kapsel inneh.: Lansoprazol 15 mg, resp. 30 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: 15 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 30 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av duodenal- og magesår. Behandling av refluksøsofagitt. Profylakse mot refluksøsofagitt. Utrydding av Helicobacter pylori (H. pylori) i kombinasjon med passende antibiotikabehandling mot H. pylori-relatert ulcus. Behandling av NSAID-relaterte benigne mage- og duodenalsår hos pasienter med behov for langtidsbehandling med NSAID. Profylakse mot NSAID-relaterte mage- og duodenalsår hos risikopasienter med behov for langtidsbehandling med NSAID. Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Zollinger-Ellisons syndrom.

Dosering

Duodenalsår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 2 uker. Hos pasienter som ikke får fullstendig tilheling i denne perioden, bør behandlingen fortsettes med samme dose i 2 uker til.
Behandling av magesår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Sårtilheling finner vanligvis sted innen 4 uker, men hos pasienter som ikke får fullstendig tilheling i denne perioden, bør behandlingen fortsettes med samme dose i 4 uker til.
Refluksøsofagitt: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Hos pasienter som ikke får fullstendig tilheling i denne perioden, kan behandlingen fortsettes med samme dose i 4 uker til.
Profylakse mot refluksøsofagitt: 15 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 30 mg daglig.
Utrydding av H. pylori: Ved valg av passende kombinasjonsbehandling, bør det tas hensyn til lokale offisielle retningslinjer for bakterieresistens, behandlingstid (vanligvis 7 dager, men noen ganger opptil 14 dager) og hensiktsmessig bruk av antibakterielle virkestoff. Anbefalt dose er 30 mg 2 ganger daglig i 7 dager i kombinasjon med et av følgende: Klaritromycin 250-500 mg 2 ganger daglig + amoksicillin 1 g 2 ganger daglig, eller klaritromycin 250 mg 2 ganger daglig + metronidazol 400-500 mg 2 ganger daglig.
NSAID-indusert ventrikkel- og duodenalsår: 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Hos pasienter som ikke får fullstendig tilheling kan behandlingen fortsettes i 4 uker til.
Profylakse mot NSAID-relaterte mage- og duodenalsår hos risikopasienter (som alder >65 år eller mage- eller duodenalsår i anamnesen) med behov for langtidsbehandling med NSAID: 15 mg 1 gang daglig, kan økes til 30 mg 1 gang daglig om nødvendig.
Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom: Anbefalt dose er 15 mg eller 30 mg daglig. Lindring av symptomer oppnås raskt. Individuell dosejustering bør vurderes. Hvis symptomene ikke lindres i løpet av 4 uker med en døgndose på 30 mg, anbefales ytterligere undersøkelser.
Zollinger-Ellisons syndrom: Anbefalt startdose er 60 mg 1 gang daglig. Dosen bør tilpasses individuelt, og behandlingen bør fortsette så lenge som nødvendig. Døgndoser inntil 180 mg er brukt. Hvis nødvendig døgndose overstiger 120 mg bør den fordeles på 2 doser.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med moderat eller alvorlig leversykdom bør kontrolleres regelmessig og 50% reduksjon av døgndosen anbefales. Barn: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige kliniske data. Behandling av barn <1 år bør unngås da det ikke er vist positiv effekt på gastroøsofageal refluks. Eldre: Dosejustering kan være nødvendig. Daglig dose på 30 mg bør ikke overstiges.
Administrering: Bør tas 1 gang daglig, om morgenen. Ved eradikering av H. pylori bør enterokapslene tas 2 ganger daglig, morgen og kveld. Tas minst 30 minutter før mat. Svelges hele med vann. Kapslene kan åpnes, men innholdet bør ikke tygges eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Skal ikke gis sammen med atazanavir.

Forsiktighetsregler

Mulighet for malign tumor bør utelukkes før behandlingsoppstart av ventrikkelsår, da lansoprazol kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Bør brukes med forsiktighet ved moderat og alvorlig leversvikt. Nedsatt surhetsgrad i magen ved behandling øker antall bakterier som normalt er tilstede i mage-tarmkanalen. Noe økt risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter kan oppstå. Hos pasienter med ventrikkel-/duodenale sår, bør muligheten for H. pylori-infeksjon vurderes som en etiologisk faktor. Ved bruk i kombinasjon med antibiotika for eradikering av Helicobacter pylori skal terapianbefalingene for bruk av slik antibiotika følges. For pasienter på vedlikeholdsbehandling (>1 år), bør regelmessig gjennomgang av behandling, og grundig nytte-/risikovurdering foretas. Seponering av behandling bør vurderes ved alvorlig og/eller vedvarende diaré. Forebyggende behandling mot peptiske sår hos pasienter som trenger kronisk behandling med NSAID bør begrenses til høyrisikopasienter. Ved langvarig behandling, eller samtidig bruk av digoksin eller legemidler som kan gi hypomagnesemi (f.eks. diuretika), bør måling av magnesiumnivåene vurderes før oppstart og regelmessig under behandlingen. Pasienter med risiko for osteoporose bør pleies iht. gjeldende kliniske retningslinjer, og tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium bør sikres. Ved lesjoner, spesielt på soleksponerte hudoverflater, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering bør vurderes. Subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE) etter tidligere behandling med protonpumpehemmer kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Ved sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør preparatet ikke benyttes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C03
Effekter av lansoprazol på andre legemidler: Lansoprazol kan interferere med absorpsjon av legemidler der gastrisk pH er avgjørende for biotilgjengelighet. Bruk av lansoprazol kan resultere i subterapeutiske konsentrasjoner av ketokonazol og itrakonazol, og kombinasjonen bør unngås. Samtidig administrering av lansoprazol og digoksin kan gi økte plasmanivåer av digoksin. Plasmanivåer bør monitoreres og digoksindosen justeres om nødvendig. Lansoprazol kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som metaboliseres via CYP3A4. Forsiktighet tilrådes ved kombinasjon med legemidler som metaboliseres via dette enzymet og som har et smalt terapeutisk vindu. Lansoprazol reduserer plasmakonsentrasjonen av teofyllin og forsiktighet bør utvises. Lansoprazol gir økt gjennomsnittlig eksponering av takrolimus med opptil 81%, og monitorering anbefales. Effekt av andre legemidler på lansoprazol: Fluvoksamin øker plasmakonsentrasjonen av lansoprazol opptil 4 ganger. Dosereduksjon av lansoprazol bør vurderes. Enzyminduktorer som påvirker CYP2C19 og CYP3A4, som rifampicin og johannesurt (prikkperikum), kan gi redusert plasmakonsentrasjon av lansoprazol. Sukralfat kan redusere biotilgjengeligheten til lansoprazol. Lansoprazol bør derfor tas minst 1 time etter inntak disse legemidlene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på gravide, embryo/fosterutvikling, fødsel, eller postnatal utvikling. Bruk av lansoprazol anbefales ikke under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Lansoprazol skilles ut i melk hos dyr. Preparatet bør bare benyttes under amming dersom fordelen oppveier en mulig risiko.
Lansoprazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, magesmerter, forstoppelse, oppkast, luft i magen, tørr munn eller svelg. Hud: Urticaria, kløe, hudutslett. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Utmattelse, økt nivå av leverenzymer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, eosinofili, leukopeni. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og leddsmerte, frakturer i hofte, håndledd eller ryggrad. Øvrige: Ødem, depresjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Glossitt, øsofageal candidiasis, pankreatitt, smaksforstyrrelser. Hud: Petekkier, purpura, hårtap, erythema multiforme, fotosensitivitet. Lever/galle: Hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Rastløshet, vertigo, parestesi, somnolens, skjelving. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Insomni, hallusinasjoner, konfusjon, gynekomasti, feber, hyperhidrose, angioødem, anoreksi, impotens, anafylaktisk sjokk. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, pancytopeni. Gastrointestinale: Kolitt, stomatitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, subakutt kutan lupus erythematosus. Undersøkelser: Økte kolesterol- og triglyseridnivåer, hyponatremi. Øvrige: Hypomagnesemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ukjent. Doser på opptil 180 mg/dag er tolerert.
Behandling: Dersom nødvendig, anbefales magetømming, medisinsk kull og symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C03

Egenskaper

Klassifisering: Gastrisk protonpumpehemmer som hemmer sekresjonen av saltsyre i magesekken gjennom sin spesifikke virkning på syrepumpen i parietalcellene.
Virkningsmekanisme: Lansoprazol forandres til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellen, der den hemmer H+, K+-ATPase, dvs. det siste leddet i produksjonen av magesaftens saltsyre. Hemmingen er doseavhengig og reversibel, og effekten gjelder for både basal og stimulert magesyresekresjon. En enkeltdose på 30 mg hemmer pentagastrinstimulert magesyresekresjon med ca. 80%, og etter 7 dagers behandling, med ca. 90%. En enkeltdose på 30 mg reduserer basal sekresjon med ca. 70%, og etter 8 dagers behandling med ca. 85%.
Absorpsjon: Cmax oppnås innen 1,5-2 timer.
Proteinbinding: Ca. 97%.
Fordeling: Biotilgjengelighet 80-90%.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2: 1-2 timer. Virkningstid: >24 timer etter en enkeltdose.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever av CYP2C19; CYP3A4 bidrar også.
Utskillelse: Metabolittene utskilles både via nyrer og galle. Ca. 1/3 utskilles i urin og 2/3 i feces. Eliminasjonen er forsinket hos eldre med økning i eliminasjonshalveringstiden på omtrent 50-100%.

Sist endret: 06.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.12.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lansoprazol Krka, ENTEROKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg14 stk. (blister)
164606
Blå resept
Byttegruppe
79,70 (trinnpris 50,00)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
164617
Blå resept
Byttegruppe
123,10 (trinnpris 70,00)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
164628
Blå resept
Byttegruppe
210,00 (trinnpris 96,80)CSPC_ICON
98 stk. (boks)
023949
Blå resept
Byttegruppe
340,40 (trinnpris 147,10)CSPC_ICON
30 mg14 stk. (blister)
164573
Blå resept
Byttegruppe
119,20 (trinnpris 64,50)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
164584
Blå resept
Byttegruppe
202,20 (trinnpris 98,10)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
164595
Blå resept
Byttegruppe
368,20 (trinnpris 147,20)CSPC_ICON
98 stk. (boks)
023993
Blå resept
Byttegruppe
617,20 (trinnpris 235,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.