Kaleorid

Karo Pharma

Kaliumklorid.

ATC-nr.: A12B A01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A12B A01
Kaliumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 26.09.2018) er utarbeidet av B. Braun.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 750 mg: Hver depottablett inneh.: Kaliumklorid 750 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypokalemi. Profylaktisk ved diuretikabehandling.

Dosering

Voksne: Profylaktisk: Vanligvis 1-2 tabletter 2-3 ganger daglig. Ved hypokalemi: Individuell dosering iht. serumkaliumnivå. Vanligvis 2 tabletter 2-3 ganger daglig inntil forbedret serumkalium. Deretter 1-2 tabletter 2 ganger daglig. Serumkalium bør måles jevnlig for å tilpasse dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Individuell dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Samme dosering som voksne ved normal nyrefunksjon. Dosejustering kan være nødvendig iht. nyrefunksjonsstatus.
Administrering: Skal svelges hele med minst 1 glass vann, ikke i liggende stilling og ikke like før sengetid.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlige elektrolyttforstyrrelser inkl. hyperkalemi eller situasjoner som kan føre til hyperkalemi. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Sår/obstruksjon i mage-tarmkanal. Ubehandlet Addisons sykdom.

Forsiktighetsregler

Gis med stor forsiktighet ved hjertesykdom eller tilstander som disponerer for hyperkalemi, som nyre-/binyrebarkinsuffisiens, akutt dehydrering eller omfattende vevskader ved alvorlige brannskader. Serumkalium bør overvåkes ved nedsatt hjerte-/nyrefunksjon. Gis med stor forsiktighet til eldre pga. økt risiko for nedsatt hjerte-/nyrefunksjon. Obstruksjon i øvre og nedre mage-tarmkanal, blødning, sårdannelse og perforasjon kan oppstå, spesielt når kaliumklorid inntas med for lite vann eller ved forsinket passasje gjennom mage-tarmkanalen. Bør derfor gis med forsiktighet ved mulig forsinket mage-tarmkanalpassasje, som hos sengeliggende eller gravide. Behandling bør avbrytes dersom alvorlig kvalme, oppkast eller mageubehag oppstår.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A12B A01
Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika (spironolakton, eplerenon, triamteren og amilorid), ACE-hemmere (f.eks. kaptopril, enalapril, lisinopril, perindopril, kinapril, ramipril, zofenopril), angiotensin II-reseptorantagonister (f.eks. azilsartan, kandesartan, eprosartan, irbesartan, losartan, tasosartan, telmisartan, valsartan), reninhemmere (f.eks. aliskiren), ciklosporin, takrolimus, trimetoprim og legemidler med kalium (f.eks. kaliumsalter av penicillin) øker risikoen for hyperkalemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Forsiktighet utvises hos gravide, som kan ha forsinket passasje gjennom mage-tarmkanal. Bør kun brukes hvis potensiell fordel oppveier risiko.
Amming: Utskilles i morsmelk. Ingen effekt forventes på nyfødte/spedbarn som ammes ved terapeutiske doser. Kan brukes.
Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Gastrointestinal perforering, gastrointestinal blødning, magesår, duodenalsår, sør i øsofagus, gastrointestinal obstruksjon, gastrointestinal striktur, diaré, oppkast, abdominalsmerter, kvalme. Hud: Utslett. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: For store doser kalium kan gi hyperkalemi, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Symptomer inkluderer mental forvirring, parestesi i ekstremiteter, muskelsvakhet, lammelser, hypotensjon, hjertearytmi, hjerteblokk og -stans. Toksisk dose: 168 mmol. Hos mindre barn kan hjertestans oppstå etter 60 mmol. Alvorlige symptomer sees etter ca. 3 mmol/kg peroralt, død etter 4-13 mmol/kg. Pga. uklar korrelasjon mellom grad av hyperkalemi og sannsynlighet for livstruende arytmi, må underliggende medisinske tilstander, inkl. nyrefunksjon og samtidige legemidler som disponerer for unormal intra-/ekstracellulær kaliumbalanse og kaliumutskillelse, vurderes for å sikre individuell behandling.
Behandling: Iht. lokale retningslinjer.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kalium A12B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kaliumklorid frigjøres langsomt under tarmpassasjen i løpet av 6-8 timer. Gradvis frigjørelse reduserer risiko for bivirkninger i form av uspesifiserte sår.
Absorpsjon: Lett absorpsjon fra mage-tarmkanal.
Fordeling: Kalium kommer inn i intracellulær væske for å opprettholde en konsentrasjon på 150 milliekvivalenter/liter. Normal plasmakonsentrasjon: 3,5-5 mmol kalium/liter.
Utskillelse: Hovedsakelig distale tubuli i nyrene.

Andre opplysninger

Inneholder en hvit kjerne som kommer ut med feces.

Sist endret: 12.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kaleorid, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
750 mg100 stk. (plastboks)
596428
Blå resept
Byttegruppe
145,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øsofagus: Spiserør