Adrenergikum + kortikosteroid.

ATC-nr.: R03A K08

  Formoterol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R03B A01
Beklometason
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av beklometason kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Beklometason har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Beklometason er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.07.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 R03A C13
Formoterol
 
PNEC: 94 μg/liter
Salgsvekt: 0,460921 kg
Miljørisiko: Bruk av formoterol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Formoterol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Formoterol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 14.03.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSAEROSOL, oppløsning 100 μg/6 μg og 200 μg/6 μg: Hver dose inneh.: Beklometasondipropionat 100 μg, resp. 200 µg tilsv. avgitt dose 84,6 μg, resp. 177,7 μg, formoterolfumaratdihydrat 6 μg tilsv. avgitt dose 5 μg, resp 5,1 μg, vannfri etanol, saltsyre, norfluran.


Indikasjoner

Voksne >18 år, inkl. eldre: Begge styrker: Regelmessig behandling av astma når det er behov for et kombinasjonspreparat (kortikosteroid til inhalasjon og langtidsvirkende β2-agonist) til pasienter der inhalasjonskortikosteroider og hurtigvirkende β2-agonist til inhalasjon ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll, eller til pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert på både inhalasjonskortikosteroider og langtidsvirkende β2-agonister. 100 μg/6 μg: Symptomatisk behandling av pasienter med alvorlig kols (FEV1 <50% av forventet verdi) som har hatt gjentatte eksaserbasjoner, og som har signifikante symptomer på tross av jevnlig bruk av langtidsvirkende bronkodilaterende legemidler.

Dosering

Astma hos voksne >18 år, inkl. eldre: Ikke beregnet til initial behandling av astma. Doseringen er individuell og bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad. Dette bør tas hensyn til, ikke bare ved oppstart av behandlingen med kombinasjonspreparater, men også ved dosejustering. Dersom en enkelt pasient har behov for en annen kombinasjon av doser enn det som er tilgjengelig ved bruk av kombinasjonsinhalatoren, bør inhalatorer med passende doser av β2-agonister og/eller kortikosteroider forskrives enkeltvis. Pga. fordelingen av de ekstra små partiklene, må dosen justeres ved bytte fra en formulering uten ekstra små partikler til Inuxair inhalasjonsaerosol. Ved skifte fra tidligere behandling, bør det tas hensyn til at anbefalt daglig dose beklometasondipropionat i Inuxair er lavere enn i preparatet det byttes fra, og dosejustering er nødvendig. Pasienten bør undersøkes regelmessig av lege slik at doseringen holdes optimal og bare endres etter medisinsk anbefaling. Titreres til laveste effektive dose. Ved kontroll av symptomene, kan inhalasjonskortikosteroider forsøkes alene. Inuxair 200 μg/6 μg skal ikke brukes som nedtrappingsbehandling. Pasienten bør rådes til å bruke Inuxair hver dag, selv dager uten symptomer. Vedlikeholdsbehandling: Pasientene skal rådes til å ha sin separate hurtigvirkende bronkodilatator tilgjengelig til enhver tid. Anbefalt dosering: 1-2 inhalasjoner 100 μg/6 μg 2 ganger daglig. Eller 2 inhalasjoner 200 μg/6 μg 2 ganger daglig. Maks. daglig dose er 4 inhalasjoner. Vedlikeholds- og lindrende behandling: Pasienten tar sin daglige vedlikeholdsdose med Inuxair 100 μg/6 μg, og i tillegg tas Inuxair 100 μg/6 μg ved behov ved astmasymptomer. Pasienten skal rådes til å ha Inuxair tilgjengelig til enhver tid. Inuxair vedlikeholds- og lindrende behandling skal spesielt vurderes for pasienter med ikke fullt kontrollert astma og med behov for lindrende medisinering, og for pasienter som tidligere har hatt astmaforverring som har krevd medisinsk behandling. Tett oppfølging for doserelaterte bivirkninger er nødvendig hos pasienter som ofte tar et høyt antall Inuxair-doser som hurtigvirkende inhalasjoner. Anbefalt vedlikeholdsdose er 1 inhalasjon 2 ganger daglig (1 inhalasjon morgen og 1 inhalasjon kveld). Pasienten bør ta 1 ekstra inhalasjon ved behov ved symptomer. Dersom symptomene vedvarer etter noen få minutter skal det tas en ekstra dose. Maks. daglig dose er 8 inhalasjoner. Pasienter som krever hyppig bruk av hurtigvirkende daglige inhalasjoner bør sterkt anbefales å søke legehjelp. Astmaen deres bør undersøkes og vedlikeholdsbehandlingen bør revurderes.
Kols hos voksne >18 år, inkl. eldre: 100 μg/6 μg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Farmakokinetikken til formoterol er ikke undersøkt ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon, men da formoterol primært elimineres via hepatisk metabolisme, kan det forventes økt eksponering ved alvorlig levercirrhose. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data fra bruk til barn <12 år. Kun begrensede data for ungdom 12-17 år. Ikke anbefalt til barn og ungdom <18 år. 200 μg/6 μg: Skal ikke brukes.
Administrering: Til inhalasjon. Pasienten bør vises riktig bruk av inhalatoren. Pasienten bør stå eller sitte oppreist ved inhalering. Pasienten bør skylle munnen, gurgle med vann eller pusse tenner etter inhalasjon. Instruksjonene i pakningsvedlegget skal følges nøye.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bør brukes med forsiktighet (ev. inkl. overvåkning) ved hjertearytmier, spesielt 3. grads AV-blokk og takyarytmier, idiopatisk subaortastenose, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, alvorlig hjertesykdom, spesielt akutt myokardinfarkt, iskemisk hjertesykdom, kongestiv hjertesvikt, okklusiv karsykdom, spesielt arteriosklerose, arteriell hypertensjon og aneurisme. Forsiktighet bør utvises ved kjent eller mistenkt QTC-forlengelse. Formoterol kan indusere QTC-forlengelse. Forsiktighet er påkrevd ved tyreotoksikose, diabetes mellitus, feokromocytom og ubehandlet hypokalemi. Behandling med β2-agonister kan gi potensielt alvorlig hypokalemi, som kan forsterkes av hypoksi eller samtidig behandling med andre legemidler som induserer hypokalemi (xantinderivater, steroider og diuretika). Forsiktighet anbefales ved alvorlig astma og ved ustabil astma når flere hurtigvirkende bronkodilatatorer kan være i bruk. Serumkaliumkonsentrasjonen bør overvåkes i slike tilfeller. Formoterol kan gi økt blodglukosenivå og blodglukose bør følges nøye ved diabetes. Brukes med forsiktighet ved aktiv eller hvilende lungetuberkulose, sopp- eller virusinfeksjon i luftveiene. Behandlingen bør ikke avbrytes brått. Ved ineffektiv behandling bør medisinsk hjelp søkes. Økt bruk av hurtigvirkende bronkodilatatorer tyder på forverring av underliggende tilstand og krever revurdering av astmabehandlingen. Plutselig og økende forverring av astmakontrollen eller kontrollen av kols kan være livstruende, og pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk utredning. Ev. behov for å øke kortikosteroidbehandlingen, enten som inhalasjonssteroider eller peroral behandling, bør vurderes, ev. antibiotikum ved mistanke om infeksjon. Behandlingen bør ikke påbegynnes ved eksaserbasjon eller ved betydelig forverret eller akutt forverret astma. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå under behandling. Pasienten bør informeres om å fortsette behandlingen, men søke legeråd dersom astmasymptomene fortsatt er ukontrollerte eller forverres etter behandlingsoppstart. Paradoksal bronkospasme med økt hvesing og kortpustethet kan oppstå umiddelbart etter dosering og bør behandles umiddelbart med hurtigvirkende bronkodilatator til inhalasjon. Behandling med Inuxair bør avbrytes umiddelbart, pasienten undersøkes og annen behandling startes opp ved behov. Inuxair bør ikke brukes som første behandling av astma. Til behandling av akutte astamaanfall bør pasienten rådes til alltid å ha hurtigvirkende bronkodilatator tilgjengelig hele tiden, enten Inuxair (for pasienter som bruker Inuxair 100 μg/6 μg som vedlikeholds- og lindrende behandling) eller en separat hurtigvirkende bronkodilatator (for pasienter som bruker Inuxair kun som vedlikeholdsbehandling). Pasienten bør minnes på å bruke Inuxair daglig, selv ved symptomfrihet. De lindrende inhalasjonene med Inuxair 100 μg/6 μg bør tas ved astmasymptomer, men er ikke beregnet på regelmessig profylaktisk bruk f.eks. før anstrengelser/trening. Til slikt bruk bør det vurderes en separat hurtigvirkende bronkodilatator. Gradvis dosereduksjon bør vurderes så snart astmasymptomene er under kontroll. Det er viktig å vurdere pasienten regelmessig under nedtrapping. Systemiske effekter som Cushings syndrom, Cushing-lignende symptomer, binyrebarksuppresjon, redusert benmineraltetthet, vekstretardasjon hos barn og ungdom, katarakt og glaukom kan forekomme, og mer sjeldent, en rekke psykologiske eller atferdsmessige effekter inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos barn), spesielt ved høye doser over lang tid, men er mindre sannsynlig ved inhalasjonsbehandling. Det er viktig at pasienten undersøkes regelmessig og at inhalasjonssteroiddosen reduseres til laveste effektive dose. Bruk av AeroChamber Plus® inhalasjonskammer gir ingen økt risiko for systemiske effekter. Langvarig behandling med høye inhalasjonssteroiddoser kan gi binyrebarksuppresjon og akutt binyrebarksvikt. Barn <16 år som bruker høyere beklometasondipropionatdoser enn anbefalt, kan være spesielt utsatt. Akutt binyrebarksvikt kan utløses av traume, kirurgisk inngrep, infeksjon og rask dosereduksjon. Karakteristiske symptomer er vage og kan omfatte anoreksi, magesmerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthetsnivå, hypoglykemi og anfall. Tilleggsbehandling med systemiske kortikosteroider bør overveies i perioder med stress eller planlagt kirurgi. Forsiktighet bør utvises ved bytte til Inuxair, spesielt ved svekket binyrebarkfunksjon pga. tidligere behandling med systemiske steroider. Ved overføring fra peroral kortikosteroidbehandling kan det fortsatt være risiko for vedvarende nedsatt binyrebarkfunksjon. Pasienter som har hatt behov for behandling med høye kortikosteroiddoser som øyeblikkelig hjelp, eller har fått langvarig behandling eller høye doser med inhalasjonssteroider, kan også være i risikogruppen. Muligheten for vedvarende svekkelse av binyrebarkfunksjonen bør alltid tas i betraktning ved øyeblikkelig hjelp og planlagte situasjoner som kan medføre stress, og egnet kortikosteroidbehandling må overveies. Rådføring med spesialist kan være nødvendig for vurdering av binyrebarksvekkelsen før planlagte prosedyrer. Økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kols-pasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Noen studier viser økt risiko med økende dose. Legen bør være oppmerksom på ev. utvikling av pneumoni hos pasienter med kols, da kliniske symptomer kan ligne eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos kols-pasienter inkl. røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols. Pasienten bør informeres om etanolinnholdet, men det lave innholdet innebærer ikke noen risiko ved vanlige doser (<100 mg pr. dose). Pasienten bør rådes til å skylle munnen, gurgle med vann eller pusse tenner etter inhalasjon for å minimere risikoen for candidainfeksjon i munn og svelg. Candidainfeksjon med symptomer kan behandles lokalt mens Inuxairbehandlingen fortsetter. Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs chorioretinopati (CSCR).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A K08
Mulighet for systemisk effekt kan ikke utelukkes ved samtidig bruk av potente CYP3A-hemmere; forsiktighet bør utvises og nøye overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Betablokkere (inkl. øyedråper) bør unngås ved astma. Samtidig bruk av betablokkere kan gi redusert/uteblitt formoteroleffekt. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av teofyllin eller andre betaadrenerge legemidler pga. potensielt additive effekter. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fentiaziner, antihistaminer, monoaminoksidase (MAO)-hemmere og trisykliske antidepressiver kan føre til QTC-forlengelse og økt risiko for ventrikkelarytmier. Levodopa, levotyroksin, oksytocin og alkohol kan redusere hjertets toleranse for β2-sympatomimetika. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med lignende egenskaper, f.eks. furazolidon og prokarbazin, kan fremskynde hypertensive reaksjoner. Økt risiko for arytmier ved samtidig behandling med halogenerte hydrokarbonanestetika. Preparatet bør ikke brukes de siste 12 timene før oppstart med halogenerte anestetika. Samtidig behandling med xantinderivater, steroider eller diuretika kan forsterke mulig hypokalemisk effekt av β2-agonister. Hypokalemi kan øke tendensen til arytmier ved digitalisbehandling. Etanol kan hos spesielt sensitive pasienter gi interaksjon med disulfiram eller metronidazol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Ingen erfaring med eller holdepunkter for at drivgassen HFA-134a er sikker ved graviditet og amming. Dyrestudier på reproduksjonsfunksjon og embryo-/fosterutvikling har imidlertid ikke avdekket noen klinisk relevante bivirkninger.
Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet etter høy systemisk eksponering. Pga. tokolytisk effekt av β2-sympatomimetika bør spesiell forsiktighet utvises like før fødselen. Formoterol anbefales ikke under graviditet og spesielt ikke ved slutten av graviditeten eller under fødselen, med mindre det ikke finnes sikrere, etablert alternativ. Bør bare brukes ved graviditet dersom forventet nytte er større enn risiko.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det antas at beklometasondipropionat utskilles i morsmelk. Bruk under amming bør bare overveies dersom forventet nytte er større enn risiko.
Fertilitet: Ingen data fra mennesker. I dyrestudier er høye doser av beklometasondipropionat i kombinasjonen blitt assosiert med redusert kvinnelig fertilitet og embryotoksisitet.
Beklometason|Formoterol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Infeksiøse: Faryngitt, candidainfeksjon i munnen, pneumoni (hos kols-pasienter). Luftveier: Heshet. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Granulocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, munntørrhet, dyspepsi, dysfagi, svie på leppene, kvalme, dysgeusi. Hjerte/kar: Palpitasjoner, forlenget korrigert QT-intervall i EKG, endringer i EKG, takykardi, takyarytmi, atrieflimmer, hyperemi, flushing. Hud: Pruritus, utslett, hyperhidrose, urticaria. Immunsystemet: Allergisk dermatitt. Infeksiøse: Influensa, soppinfeksjon i munnhulen, candidainfeksjoner i munn, svelg og spiserør, vulvovaginal candidiasis, gastroenteritt, sinusitt, rhinitt. Luftveier: Hoste, produktiv hoste, irritasjon i svelget, status asthmaticus. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, myalgi. Nevrologiske: Tremor, svimmelhet. Psykiske: Rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyperglykemi. Undersøkelser: Økt CRP, økt platetall, økt konsentrasjon av frie fettsyrer, økt insulin i blodet, økt konsentrasjon av ketonlegemer i blodet, redusert kortisolnivå i blodet, hypertensjon. Øre: Otosalpingitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Ventrikulære ekstrasystoler, angina pectoris. Hud: Angioødem. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Nyre/urinveier: Nefritt. Undersøkelser: Redusert blodtrykk. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Endokrine: Binyrebarksuppresjon. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. erytem, ødem i lepper, ansikt, øyne og svelg. Luftveier: Dyspné, forverring av astma. Muskel-skjelettsystemet: Vekstretardasjon hos barn og ungdom. Psykiske: Psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon, aggresjon, forandret oppførsel (hovedsakelig hos barn). Undersøkelser: Redusert bentetthet. Øye: Glaukom, katarakt, tåkesyn. Øvrige: Perifert ødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Beklometasondipropionat: Akutt inhalasjon av langt over anbefalte doser kan føre til forbigående hemming av binyrebarkfunksjonen. Risiko for binyrebarksuppresjon ved kronisk overdosering. Formoterol: Svært høye doser kan føre til kvalme, oppkast, hodepine, tremor, søvnighet, palpitasjoner, takykardi, ventrikkelarytmier, QTC-forlengelse, metabolsk acidose, hypokalemi, hyperglykemi.
Behandling: Beklometasondipropionat: Forbigående hemming av binyrebarkfunksjonen bedres etter få dager (bekreftes ved kortisolmåling i plasma). Ved kronisk overdosering kan monitorering av binyrebarkfunksjonen være nødvendig. Behandlingen bør fortsette med dosering tilstrekkelig for astmakontroll. Formoterol: Støttende og symptomatisk. Sykehusinnleggelse ved alvorlige tilfeller. Kardioselektive betablokkere kan overveies, men bare med ekstrem forsiktighet, fordi bruk av betablokker kan utløse bronkospasme. Serumkalium bør monitoreres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B og formoterol R03A C13

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av inhalasjonssteroid (beklometasondipropionat) og selektiv β2-agonist (formoterol). Kombinasjonen gir additive effekter mht. reduksjon av astmaeksaserbasjoner.
Virkningsmekanisme: Beklometasondipropionat: Prodrug. Aktiv metabolitt med glukokortikoid, antiinflammatorisk effekt som reduserer symptomer og astmaeksaserbasjoner. Metabolitten har en mer potent, lokal, antiinflammatorisk effekt enn beklometasondipropionat. Formoterol: Virker avslappende på glatt bronkialmuskulatur ved reversibel luftveisobstruksjon. Bronkodilaterende effekt inntrer innen 1-3 minutter etter inhalasjon og varer i 12 timer etter enkeltdose.
Absorpsjon: Beklometasondipropionat: Raskt. Omdannes til aktiv metabolitt før absorpsjon via lungene. Biotilgjengelighet av prodrug som svelges er ubetydelig, men 41% av dosen absorberes som aktiv metabolitt. Tilnærmet lineær økning i systemisk eksponering med økende inhalert dose. Absolutt biotilgjengelighet etter inhalasjon for uendret beklometasondipropionat og beklometason-17-monopropionat er hhv. ca. 2% og 62% av nominell dose. Formoterol: Absorberes fra lunger og mage-tarmkanalen. Andelen av inhalert dose som svelges etter administrering med inhalator er 60-90%. Minst 65% av andelen som svelges absorberes fra mage-tarmkanalen. Cmax nås innen 0,5-1 time etter peroral administrering. Lineær absorpsjon etter inhalasjon av formoterolfumarat 12-96 μg.
Proteinbinding: Beklometasondipropionat: Moderat høy. Formoterol: 61-64%, 34% er bundet til albumin. Ingen metning av bindingen ved terapeutiske doser.
Fordeling: Beklometasondipropionat: Vd 20 liter, aktiv metabolitt 424 liter.
Halveringstid: Beklometasondipropionat: For beklometasondipropionat og aktiv metabolitt hhv. 0,5 timer og 2,7 timer. Etter i.v. dosering er plasmaclearance for beklometasondipropionat og aktiv metabolitt hhv. 150 og 120 liter/time. Formoterol: 2-3 timer etter peroral administrering. Etter inhalasjon av enkeltdose på 120 μg hos friske individer, er gjennomsnittlig terminal eliminasjons t1/2 10 timer. Renal clearance er 150 ml/minutt.
Metabolisme: Beklometasondipropionat: Prodrug hydrolyseres raskt via esteraseenzym til aktiv metabolitt, beklometason-17-monopropionat. Formoterol: Metaboliseres i stor grad, hovedsakelig i leveren. Viktigste metabolismevei involverer direkte konjugering ved fenol-2’-hydroksylgruppen. Konjugatet er inaktivt. Annen viktig metabolismevei involverer O-demetylering vha. CYP450-isoenzymene CYP2D6, CYP2C19 og CYP2C9. Formoterol hemmer ikke CYP450 ved terapeutiske konsentrasjoner.
Utskillelse: Beklometasondipropionat: Hovedsakelig via feces, det meste som polare metabolitter. Renal ekskresjon er ubetydelig. Formoterol: Kumulativ urinekskresjon etter enkeltinhalasjon fra pulverinhalator øker lineært i doseområdet 12-96 μg. Gjennomsnittlig 8% og 25% utskilles som hhv. uendret og totalt formoterol. 67% av peroral dose utskilles i urinen (hovedsakelig som metabolitter) og resten i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i maks. 18 måneder før utlevering til pasient. Oppbevares ved høyst 25°C i maks. 3 måneder etter utlevering. Beholderen inneholder væske under trykk. Ikke utsett for temperaturer >50°C. Ikke punkter beholderen.

Sist endret: 28.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Inuxair, INHALASJONSAEROSOL, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 μg/6 μg120 doser
120780
Blå resept
-
414,40CSPC_ICON
200 μg/6 μg120 doser
500591
Blå resept
Byttegruppe
509,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

monoaminoksidase (mao): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.