Imodium

McNeil

Antidiarroikum, opiat.

ATC-nr.: A07D A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A07D A03
Loperamid
 
PNEC: 50 μg/liter
Salgsvekt: 30,385514 kg
Miljørisiko: Bruk av loperamid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Loperamid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at loperamid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR 0,2 mg/ml: 1 ml inneh.: Loperamidhydroklorid 0,2 mg, glyserol, sakkarinnatrium, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), etanol, sitronsyre, renset vann. Fargestoff: Nykockin (E 124). Bringebær- og ripssmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 2 mg: Hver tablett inneh.: Loperamidhydroklorid 2 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av akutte og kroniske diarétilstander av forskjellig etiologi. Hurtig tarmpassasje etter tarm- eller ventrikkelreseksjon.
Reseptfri bruk: Korttidsbehandling av akutt diaré hos voksne og barn >12 år.

Dosering

Total døgndose bør ikke overstige 16 mg (8 tabletter/80 ml mikstur).
Akutt diaré: Behandlingen innledes med 4 mg (2 tabletter/20 ml mikstur). Deretter individuell dosering, alt etter hvor alvorlig diaréen er, forslagsvis 2 mg (1 tablett/10 ml mikstur) etter hver løs avføring. Merk: Etter innledet behandling bør det gå 2-3 timer før neste dose inntas.
Kronisk diaré: Behandlingen innledes med 4 mg (2 tabletter/20 ml mikstur). Doseringen tilpasses individuelt innenfor området 2-16 mg (1-8 tabletter/10-80 ml mikstur) pr. døgn. Det bør etterstrebes lavest mulig vedlikeholdsdose. Det vil ofte være tilstrekkelig med 2-4 mg (1-2 tabletter/10-20 ml mikstur) pr. døgn.
Forsøksvis ved irritabel tarmrelatert diaré: Behandlingen innledes med 2 mg (1 tablett/10 ml mikstur) på kveldstid. Doseringen kan senere tilpasses individuelt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet, se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn <12 år: Begrenset informasjon. Bør ikke forskrives. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Tas oralt. Mikstur: Bruk vedlagte målebeger. Tabletter: Bør svelges hele med væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Barn <2 år. Akutt dysenteri. Akutte anfall av ulcerøs kolitt eller pseudomembranøs kolitt i forbindelse med bredspektret antibiotikabehandling. Bakteriell enterokolitt forårsaket av invasive bakterier. Tilstander som gjør at nedsatt peristaltikk kan få alvorlige følger som ileus, megakolon og toksisk megakolon. Behandlingen avbrytes umiddelbart ved tegn på forstoppelse, utspilt abdomen og/eller andre tegn på utilstrekkelig peristaltikk.

Forsiktighetsregler

Behandlingen er kun symptomatisk. Ved høy feber eller ved blod i avføringen, samt før langtidsterapi innledes, skal underliggende sykdom utredes og behandles. Væske- og elektrolyttbalanse: Ved diaré kan forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen oppstå, spesielt hos barn. I slike tilfeller er tilførsel av væske og elektrolytter viktigste behandling. Dersom det ikke er observert klinisk effekt etter 2 døgns behandling ved akutt diaré, skal preparatet seponeres og annen behandling vurderes. Aids: Behandling av diaré hos aids-pasienter bør stanses umiddelbart ved tegn på utspilt abdomen. Isolerte tilfeller av toksisk megakolon hos aids-pasienter med infeksiøs kolitt (viral eller bakteriell) er sett. Tarmsykdommer: Ved akutt forverring av kroniske inflammatoriske tarmsykdommer kan det forventes at preparatet til en viss grad vil kunne maskere symptomene. Leverfunksjon: Farmakokinetiske data mht. nedsatt leverfunksjon foreligger ikke, men forsiktighet bør utvises pga. redusert first pass-metabolisme. Pasienter med hepatisk dysfunksjon bør monitoreres nøye mht. CNS-toksisitet. Brukes med forsiktighet ved egenbehandling og nedsatt leverfunksjon, grunnet fare for relativ overdose med påfølgende CNS-toksisitet. Hjerte: Hjerterelaterte hendelser, inkl. forlengelse av QT og QRS-kompleks samt torsades de pointes, noen med fatalt utfall, er sett i forbindelse med overdose. Anbefalt dose/behandlingsvarighet bør ikke overskrides. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Miksturen inneholder glyserol, som kan gi hodepine, urolig mage og diaré; metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218, E 216) og nykockin rød A (E 124), som kan gi allergiske reaksjoner; <1 mmol natrium pr. 20 ml, dvs. praktisk talt natriumfritt, og <100 mg etanol pr. 20 ml. Bilkjøring og bruk av maskiner: Tretthet, svimmelhet eller døsighet kan oppstå som følge av diaré som behandles med preparatet. Forsiktighet bør derfor utvises ved bilkjøring eller betjening av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A07D A03
Legemidler med samme farmakologiske egenskaper, som hemmer intestinal peristaltikk og transitt, kan potensere effekten av loperamid. Legemidler som akselererer gastrointestinal transitt kan redusere effekten. Kolestyramin kan nedsette absorpsjonen av loperamid.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Gravide og ammende rådes til å konsultere lege for egnet behandling.
Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier har ikke vist fosterskader. Selv om det ikke foreligger indikasjoner på teratogenisitet eller embryotoksiske effekter, bør forventet terapeutisk nytte vurderes mot potensiell risiko, spesielt i 1. trimester.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder, og bør derfor ikke brukes under amming.
Loperamid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, flatulens. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerter og ubehag, munntørrhet, abdominalsmerter i øvre del, oppkast, dyspepsi. Hud: Utslett. Nevrologiske: Søvnighet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Utspilt abdomen, ileus (inkl. paralytisk ileus), megakolon (inkl. toksisk megakolon). Hud: Bulløst utslett (inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og erythema multiforme), angioødem, urticaria, pruritus. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk), anafylaktoid reaksjon. Nevrologiske: Bevissthetstap, stupor, redusert bevissthetsnivå, hypertoni, unormal koordinasjon. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Miose. Øvrige: Fatigue.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering (inkl. relativ overdose grunnet nedsatt leverfunksjon) kan medføre CNS-depresjon samt urinretensjon, kvalme, obstipasjon og ileus. Barn kan være mer sensitive for CNS-effekter enn voksne. Hjerterelaterte hendelser, som forlengelse av QT-intervall og QRS-kompleks, torsades de pointes, andre alvorlige ventrikulære hjertearytmier, hjertestans og synkope, noen med fatalt utfall, er rapportert i forbindelse med overdose. Misbruk, feilbruk og/eller overdose med svært store doser kan avdekke Brugadas syndrom.
Behandling: EKG-monitorering av QT-intervallet bør igangsettes. Ved CNS-symptomer inkl. respirasjonsdepresjon kan nalokson gis som motgift. Loperamideffekten varer i 1-3 timer lenger enn naloksoneffekten, og gjentatt naloksonbehandling kan være nødvendig. Pasienten bør overvåkes nøye i minst 48 timer for å avdekke mulig CNS-depresjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A07D A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Loperamid bindes til opiatreseptorer i tarmveggen med påfølgende hemning av acetylkolin- og prostaglandinfrigjøring i tarmen. Dette innebærer stimulering av segmenterende aktivitet og hemning av propulsiv aktivitet. Dermed økes transittiden, absorpsjonen i tarmen økes og væske- og elektrolyttap reduseres. Loperamid øker også tonus i analsfinkteren. CNS påvirkes ikke ved anbefalte doser.
Absorpsjon: Effekt oppnås 1 time etter inntak av 4 mg. Mesteparten av inntatt loperamid absorberes fra tarmen, men grunnet signifikant first pass-metabolisme er systemisk biotilgjengelighet kun ca. 0,3%. Tabletter og mikstur er bioekvivalente mht. absorpsjonshastighet og loperamidmengde.
Proteinbinding: 95%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling: Studier på rotter viser høy affinitet til tarmveggen, med preferanse til binding til reseptorer i longitudinalt muskellag. Prekliniske data viser at loperamid er P-gp-substrat.
Halveringstid: Ca. 11 timer.
Metabolisme: Tas opp nesten fullstendig av leveren, konjugeres og utskilles via gallen. Grunnet høy first pass-effekt forblir plasmakonsentrasjonen av uendret legemiddel ekstremt lav.
Utskillelse: Uendret loperamid og metabolitter utskilles hovedsakelig i feces.

Pakninger uten resept

Mikstur 100 ml og tabletter 16 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 12.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Imodium, MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,2 mg/ml100 ml
172410
Blå resept
-
*FSPC_ICON

Imodium, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg16 stk. (blister)
126326
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
100 stk. (blister)
126953
Blå resept
Byttegruppe
103,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.