Imodium

Antidiarroikum.

TABLETTER, filmdrasjerte 2 mg: Hver tablett inneh.: Loperamidhydroklorid 2 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Symptomatisk behandling av akutte og kroniske diarétilstander av forskjellig etiologi. Hurtig tarmpassasje etter tarm- eller ventrikkelreseksjon.

Reseptfri bruk Korttidsbehandling av akutt diaré hos voksne og barn >12 år.

Dosering

Total døgndose bør ikke overstige 16 mg (8 tabletter).

Akutt diaré

Behandlingen innledes med 4 mg (2 tabletter). Deretter individuell dosering, alt etter hvor alvorlig diaréen er, forslagsvis 2 mg (1 tablett) etter hver løs avføring. Merk: Etter innledet behandling bør det gå 2-3 timer før neste dose inntas.

Kronisk diaré

Behandlingen innledes med 4 mg (2 tabletter). Doseringen tilpasses individuelt innenfor området 2-16 mg (1-8 tabletter) pr. døgn. Det bør etterstrebes lavest mulig vedlikeholdsdose. Det vil ofte være tilstrekkelig med 2-4 mg (1-2 tabletter) pr. døgn.

Forsøksvis ved irritabel tarmrelatert diaré

Behandlingen innledes med 2 mg (1 tablett) på kveldstid. Doseringen kan senere tilpasses individuelt.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet, se Forsiktighetsregler.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
Barn <12 år: Begrenset informasjon. Bør ikke forskrives.
Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.

Administrering Bør svelges hele med væske.

Merking 1:	L2
Form:	Rund
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	8.1x8.1 mm
Farge:	Hvit

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Barn <2 år. Akutt dysenteri. Akutte anfall av ulcerøs kolitt eller pseudomembranøs kolitt i forbindelse med bredspektret antibiotikabehandling. Bakteriell enterokolitt forårsaket av invasive bakterier. Tilstander som gjør at nedsatt peristaltikk kan få alvorlige følger som ileus, megakolon og toksisk megakolon. Behandlingen avbrytes umiddelbart ved tegn på forstoppelse, utspilt abdomen og/eller andre tegn på utilstrekkelig peristaltikk.

Forsiktighetsregler

Behandlingen er kun symptomatisk. Ved høy feber eller ved blod i avføringen, samt før langtidsterapi innledes, skal underliggende sykdom utredes og behandles. Væske- og elektrolyttbalanse: Ved diaré kan forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen oppstå, spesielt hos barn. I slike tilfeller er tilførsel av væske og elektrolytter viktigste behandling. Dersom det ikke er observert klinisk effekt etter 2 døgns behandling ved akutt diaré, skal preparatet seponeres og annen behandling vurderes. Aids: Behandling av diaré hos aids-pasienter bør stanses umiddelbart ved tegn på utspilt abdomen. Isolerte tilfeller av toksisk megakolon hos aids-pasienter med infeksiøs kolitt (viral eller bakteriell) er sett. Tarmsykdommer: Ved akutt forverring av kroniske inflammatoriske tarmsykdommer kan det forventes at preparatet til en viss grad vil kunne maskere symptomene. Leverfunksjon: Farmakokinetiske data mht. nedsatt leverfunksjon foreligger ikke, men forsiktighet bør utvises pga. redusert first pass-metabolisme. Pasienter med hepatisk dysfunksjon bør monitoreres nøye mht. CNS-toksisitet. Brukes med forsiktighet ved egenbehandling og nedsatt leverfunksjon, grunnet fare for relativ overdose med påfølgende CNS-toksisitet. Hjerte: Hjerterelaterte hendelser, inkl. forlengelse av QT og QRS-kompleks samt torsades de pointes, noen med fatalt utfall, er sett i forbindelse med overdose. Overdose kan demaskere eksisterende Brugadas syndrom. Anbefalt dose/behandlingsvarighet bør ikke overskrides. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Tretthet, svimmelhet eller døsighet kan oppstå som følge av diaré som behandles med preparatet. Forsiktighet bør derfor utvises ved bilkjøring eller betjening av maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Legemidler med samme farmakologiske egenskaper, som hemmer intestinal peristaltikk og transitt, kan potensere effekten av loperamid. Legemidler som akselererer gastrointestinal transitt kan redusere effekten. Kolestyramin kan nedsette absorpsjonen av loperamid.

Graviditet, amming og fertilitet

Gravide og ammende rådes til å konsultere lege for egnet behandling.

GraviditetSikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier har ikke vist fosterskader. Selv om det ikke foreligger indikasjoner på teratogenisitet eller embryotoksiske effekter, bør forventet terapeutisk nytte vurderes mot potensiell risiko, spesielt i 1. trimester.

AmmingGår over i morsmelk i små mengder, og bør derfor ikke brukes under amming.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Flatulens, forstoppelse, kvalme
Mindre vanlige	Abdominalsmerter, abdominalt ubehag, dyspepsi, munntørrhet, oppkast, øvre abdominalsmerter
Sjeldne	Abdominal distensjon, ileus (inkl. paralytisk ileus), megakolon (inkl. toksisk megakolon)
Generelle
Sjeldne	Fatigue
Hud
Mindre vanlige	Utslett
Sjeldne	Angioødem, bulløst utslett (inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og erythema multiforme), kløe, urtikaria
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk), anafylaktoid reaksjon, overfølsomhetsreaksjon
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet
Mindre vanlige	Somnolens
Sjeldne	Bevissthetstap, hypertoni, redusert bevissthet, stupor, unormal koordinasjonsevne
Nyre/urinveier
Sjeldne	Urinretensjon
Øye
Sjeldne	Miose

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Flatulens, forstoppelse, kvalme
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, abdominalt ubehag, dyspepsi, munntørrhet, oppkast, øvre abdominalsmerter
Hud	Utslett
Nevrologiske	Somnolens
Sjeldne
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, ileus (inkl. paralytisk ileus), megakolon (inkl. toksisk megakolon)
Generelle	Fatigue
Hud	Angioødem, bulløst utslett (inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og erythema multiforme), kløe, urtikaria
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk), anafylaktoid reaksjon, overfølsomhetsreaksjon
Nevrologiske	Bevissthetstap, hypertoni, redusert bevissthet, stupor, unormal koordinasjonsevne
Nyre/urinveier	Urinretensjon
Øye	Miose

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerOverdosering (inkl. relativ overdose grunnet nedsatt leverfunksjon) kan gi CNS-depresjon samt urinretensjon, kvalme, obstipasjon og ileus. Barn kan være mer sensitive for CNS-effekter enn voksne. Hjerterelaterte hendelser, som forlenget QT-intervall og QRS-kompleks, torsades de pointes, andre alvorlige ventrikulære hjertearytmier, hjertestans og synkope, noen med fatalt utfall, er rapportert ved overdose. Overdose kan demaskere eksisterende Brugadas syndrom.

BehandlingEKG-monitorering av QT-intervallet bør igangsettes. Ved CNS-symptomer inkl. respirasjonsdepresjon kan nalokson gis som antidot. Loperamideffekten varer i 1-3 timer lenger enn naloksoneffekten, og gjentatt naloksonbehandling kan være nødvendig. Pasienten bør overvåkes nøye i minst 48 timer for å avdekke mulig CNS-depresjon.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeLoperamid bindes til opioidreseptorer i tarmveggen med påfølgende hemning av acetylkolin- og prostaglandinfrigjøring i tarmen. Dette innebærer stimulering av segmenterende aktivitet og hemning av propulsiv aktivitet. Dermed økes transittiden, absorpsjonen i tarmen økes og væske- og elektrolyttap reduseres. Loperamid øker også tonus i analsfinkteren. CNS påvirkes ikke ved anbefalte doser.

AbsorpsjonEffekt oppnås 1 time etter inntak av 4 mg. Mesteparten av inntatt loperamid absorberes fra tarmen, men pga. signifikant first pass-metabolisme er systemisk biotilgjengelighet kun ca. 0,3%.

Proteinbinding95%, primært til albumin.

FordelingStudier på rotter viser høy affinitet til tarmveggen, med preferanse til binding til reseptorer i longitudinalt muskellag. Prekliniske data viser at loperamid er P-gp-substrat.

HalveringstidCa. 11 timer.

MetabolismeTas opp nesten fullstendig av leveren, konjugeres og utskilles via gallen. Pga. høy first pass-metabolisme forblir plasmakonsentrasjonen av uendret legemiddel ekstremt lav.

UtskillelseUendret loperamid og metabolitter utskilles primært i feces.

Pakninger uten resept

16 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Pakninger, priser og refusjon

Imodium, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
2 mg	16 stk. (blister) 126326	-	*	F
2 mg	100 stk. (blister) 126953	Blå resept	103,60	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Medisinbytte

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Imodium	McNeil	tabl.	2 mg	126326	16 stk. (blister)
Imodium	McNeil	tabl.	2 mg	126953	100 stk. (blister)
Loperamid	Mylan	kaps.	2 mg	011692	16 stk. (blister)
Loperamid	Mylan	kaps.	2 mg	074286	40 stk. (blister)
Loperamid	Mylan	kaps.	2 mg	075226	100 stk. (blister)
Loperamid	Mylan	kaps.	2 mg	399857	250 stk. (boks)

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

SPC (preparatomtale)

Imodium TABLETTER, filmdrasjerte 2 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.09.2019

Sist endret: 24.08.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen): Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

Aids (Acquired immune deficiency-syndrom, Ervervet immunsviktsyndrom): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anfall: I medisinsk sammenheng menes det ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, f.eks. i form av epileptiske anfall, krampeanfall, bevissthetsforstyrrelser, etc.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Døsighet (Somnolens, Søvnighet): Lett grad av redusert bevissthet.

Elektrolytt: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsinflammasjon, Tynn- og tykktarmsbetennelse): Inflammasjon både i tynn- og tykktarmen.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller annen sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertearytmi (Arytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Hjertestans (Hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hypertoni: Tilstand med høy tonus (muskelspenning).

Ileus (Tarmslyng): Alvorlig tilstand der passasjen av innholdet i tarmen gjennom tarmkanalen er helt eller delvis forhindret. Ileus deles inn i to generelle former; mekanisk ileus (pga. fysisk obstruksjon) og paralytisk ileus (pga. paralyse i tarmmuskulaturen).

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Noen legemidler som f.eks. opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) kan forårsake respirasjonsdepresjon som bivirkning.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stupor (Halvsvime): Redusert bevissthet og reaksjonsevne.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Torsades de pointes: En sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

Ulcerøs kolitt: Inflammasjon i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår og tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Urtikaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.

Øvre abdominalsmerter (Øvre buksmerter): Smerter i øvre delen av abdomen.