Lavmolekylært heparin. Fysiologisk antikoagulans.

B01A B04 (Dalteparin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 2500 IU anti-Xa, 5000 IU anti-Xa, 7500 IU anti-Xa, 10 000 IU anti-Xa, 12 500 IU anti-Xa, 15 000 IU anti-Xa og 18 000 IU anti-Xa: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Dalteparinnatrium (anti-faktor Xa) 2500 IU, resp. 5000 IU, 7500 IU, 10 000 IU, 12 500 IU, 15 000 IU og 18 000 IU, natriumklorid (kun i ferdigfylt sprøyte 2500 IU), vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass 10 000 IU anti-Xa​/​ml: 1 ml inneh.: Dalteparinnatrium (anti-faktor Xa) 10 000 IU, benzylalkohol, vann til injeksjonsvæsker. Med konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Voksne: Tromboseprofylakse ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi. Behandling av akutt dyp venetrombose og lungeemboli når trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk. Profylakse hos pasienter med kraftig økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE) og som er immobilisert pga. akutte medisinske tilstander, f.eks. ved hjertesvikt, respirasjonssvikt og alvorlige infeksjoner. Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende utvidet profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter. Barn: Behandling av symptomatisk VTE hos barn ≥1 måned.

Dosering

Tromboseprofylakse ved kirurgi (voksne)
Generell kirurgi med risiko for tromboemboliske komplikasjoner: 2500 IU s.c. 1-2 timer før operasjon og deretter 2500 IU s.c. hver morgen. Behandlingen fortsetter til pasienten er mobilisert, vanligvis 5-7 døgn eller mer. Kirurgi med høy risiko for tromboemboliske komplikasjoner: 5000 IU s.c. kvelden før operasjon og deretter 5000 IU s.c. hver kveld. Behandlingen fortsetter til pasienten er mobilisert, vanligvis 5-7 døgn eller mer. Alternativt 2500 IU s.c. 1-2 timer før operasjon og 2500 IU s.c. 8-12 timer senere. Påfølgende dager 5000 IU s.c. hver morgen.
Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi (voksne)
5000 IU s.c. kvelden før operasjon og deretter 5000 IU s.c. hver kveld. Behandlingen fortsetter i 5 uker. Alternativt 2500 IU s.c. 1-2 timer før operasjon og 2500 IU s.c. 8-12 timer senere. Påfølgende dager 5000 IU s.c. hver morgen i 5 uker.
Behandling av akutt dyp venetrombose (voksne)
Individuell dosering. Kan gis enten som 1 daglig injeksjon eller som 2 daglige injeksjoner. Administrering 1 gang daglig: Følgende initiale dosering anbefales: 200 IU​/​kg kroppsvekt s.c. 1 gang daglig. Maks. dose (engangsdose) bør ikke overstige 18000 IU. Monitorering av antikoagulanteffekt er ikke nødvendig. Se tabell 1 for anbefalte vektintervaller.
Tabell 1. Dosering etter kroppsvekt:

Vekt (kg)

Dose (IU) (25 000 IU​/​ml)

46-56

10 000 (0,4 ml sprøyte)

57-68

12 500 (0,5 ml sprøyte)

69-82

15 000 (0,6 ml sprøyte)

83-90

18 000 (0,72 ml sprøyte)

>90 kg: Se Spesielle pasientgrupper, Overvektige.

 

Administrering 2 ganger daglig: Ved komplisert trombosesykdom eller økt blødningsrisiko kan doseringen 100 IU​/​kg 2 ganger daglig s.c. gis. Ved behov for monitorering kan aktiviteten følges med funksjonelle metoder for anti-Xa. Cmax nås etter 3-4 timer, hvor første måling av plasmanivå bør gjøres. Plasmanivået bør ligge på 0,5-1 IU anti-Xa​/​ml. Ev. behandling med vitamin K-antagonister startes samtidig. Behandling med dalteparin bør fortsette i minst 5 døgn, eller inntil nivåene av protrombinkompleksfaktorene (F II, VII, IX, X) har sunket til terapeutisk nivå. Liten klinisk erfaring med behandling av alvorlige, proksimale tromboser.
Behandling av lungeemboli (voksne)
Dalteparin gis s.c. 1 eller 2 ganger daglig som angitt for behandling av dyp venetrombose. Ved dosering 2 ganger daglig gis 100-120 IU​/​kg kroppsvekt hver 12. time. Ved valg av dose og administreringsmåte tas det hensyn til tilstandens alvorlighetsgrad og ev. risikofaktorer for blødning. Monitorering av behandlingen er vanligvis ikke nødvendig, se for øvrig behandling av akutt venetrombose.
Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon (voksne)
Administreres i arteriesiden på dialysemaskinen eller i.v. Kronisk nyresvikt og pasienter uten kjent blødningsrisiko: Hemodialyse og hemofiltrasjon i inntil 4 timer: Én enkelt bolusinjeksjon i.v. eller i arteriesiden på det ekstrakorporeale systemet ved starten av prosedyren. Anbefalt startdose er 5000 IU. Lavere startdose kan benyttes der det er klinisk indisert. Startdosen for doseringsregimet med én enkelt bolusinjeksjon kan justeres fra gang til gang basert på utfallet av forrige dialyse. Dosen kan økes eller reduseres i trinn på 500 eller 1000 IU til tilfredsstillende behandlingsresultat oppnås. Alternativt kan det administreres en i.v. bolusinjeksjon på 30-40 IU​/​kg kroppsvekt, etterfulgt av 10-15 IU​/​kg​/​time som i.v. infusjon. Hemodialyse og hemofiltrasjon i >4 timer: I.v. bolusinjeksjon på 30-40 IU​/​kg kroppsvekt, deretter 10-15 IU​/​kg​/​time som i.v. infusjon. Akutt nyresvikt eller pasienter med stor blødningsrisiko: I.v. bolusinjeksjon på 5-10 IU​/​kg kroppsvekt, deretter 4-5 IU​/​kg​/​time som i.v. infusjon. Disse pasientene kan være mer ustabile, og monitorering av anti Xa-nivåene kan være nødvendig. Plasmanivået må ligge på 0,2-0,4 IU anti-Xa​/​ml.
Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk (voksne)
120 IU​/​kg kroppsvekt s.c. 2 ganger i døgnet (maks. 10 000 IU 2 ganger i døgnet) ved oppfylling av følgende kriterier: Ustabil angina pectoris eller vedvarende brystsmerter med EKG-forandringer som forbigående eller vedvarende ST-senkninger (≥0,1 mV) og T-takkinversjon (≥0,1 mV) i minst 2 tilgrensende avledninger uten patologisk Q-takk i de samme avledningene. Vanlig behandlingstid er 6 dager. Lengre behandlingstid vurderes individuelt. Ved stigning av troponin T eller I under påvente av revaskularisering, kan dalteparin gis frem til dagen for det invasive inngrepet (PTCA eller CABG), men ikke >45 dager. Etter en initial stabilisering på 5-7 dager, med dosen 120 IU​/​kg 2 ganger daglig, gis en fast dose på 5000 IU (kvinner ≤80 kg og menn ≤70 kg) eller 7500 IU (kvinner ≥80 kg og menn ≥70 kg) 2 ganger daglig. Dalteparin bør gis i tillegg til standardbehandling av ustabil angina pectoris (f.eks. lavdose acetylsalisylsyre, betablokkere og nitrater).
Tromboseprofylakse ved immobilisering pga. akutt sykdom (voksne)
5000 IU s.c. 1 gang daglig inntil pasienten er oppegående, maks. 14 dager.
Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende utvidet profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter (voksne)
1. måned: 200 IU​/​kg kroppsvekt s.c. 1 gang daglig de første 30 dagene. Totaldosen bør ikke overstige 18 000 IU (se tabell 1). 2.-6. måned: 150 IU​/​kg bør gis s.c. 1 gang daglig som ferdigfylte engangssprøyter (se tabell 2). Dosereduksjon ved kjemoterapiindusert trombocytopeni: Ved blodplatetall <50 000​/​μl, bør behandlingen avbrytes inntil blodplatetallet er >50 000​/​μl. Ved blodplatetall 50 000-100 000​/​μl, reduseres dosen med 17-33% avhengig av pasientens vekt (se tabell 2). Ved blodplatetall ≥100 000​/​μl, bør full dose gjenopptas.
Tabell 2. Dosereduksjon ved trombocytopeni (50 000-100 000​/​μl):

Vekt (kg)

Dose (IU)

Redusert dose (IU)

Gjennomsnittlig
dosereduksjon (%)

≤56

7500

5000

33

57-68

10 000

7500

25

69-82

12 500

10 000

20

83-98

15 000

12 500

17

≥99

18 000

15 000

17

Nyresvikt: Ved kreatininnivå >3 ganger øvre normalområde, bør dosen tilpasses for å opprettholde terapeutisk nivå av anti-Xa på 1 IU​/​ml (0,5-1,5 IU​/​ml) målt 4-6 timer etter injeksjon. Ved anti-Xa-nivå utenfor terapeutisk område bør dosen justeres til nærmeste engangssprøyte og målinger gjentas etter 3-4 nye doser. Dosejusteringen gjentas til terapeutisk nivå av anti-Xa nås.
Behandling av symptomatisk VTE (barn)
Formuleringer med benzylalkohol anbefales ikke til barn og skal ikke brukes hos barn <3 år. Tabell 3. Startdoser for barn med symptomatisk VTE:

Aldersgruppe

Startdose

1 måned-<2 år

150 IU​/​kg 2 ganger daglig

2-<8 år

125 IU​/​kg 2 ganger daglig

8-<18 år

100 IU​/​kg 2 ganger daglig

2500 IU​/​ml anbefales for å sikre nøyaktig dosering i den yngste aldersgruppen. Ev. fortynning skal utføres av helsepersonell, se tabell 4. Administrer riktig volum av den fortynnede oppløsningen. Hos barn >20 kg kan konsentrasjonen på 12 500 IU​/​ml gis direkte, ufortynnet. Kontroll av anti-Xa-nivå: Etter behandlingsoppstart skal anti-Xa-nivå måles etter 1., 2. eller 3. dose og prøver tas 4 timer etter administrering. Doser justeres i trinn på 25 IU​/​kg for å oppnå tilsiktet anti-Xa-nivå på 0,5-1 IU​/​ml. Skal måles etter hver justering, og vedlikeholdsdosen tilpasses individuelt basert på dosen som oppnår tilsiktet anti-Xa-nivå 4 timer etter administrering. Overvåkning av anti-Xa-nivåer skal fortsette til egnet vedlikeholdsdose er etablert og gjenopptas med jevne mellomrom for å vedlikeholde tilsiktet anti-Xa-nivå. Hos de yngste barna anbefales innledende overvåkning etter 1. dose, og hyppigere overvåkning kan være nødvendig. Ved lav og varierende fysiologisk nyrefunksjon, som hos nyfødte, må nøye kontroll av anti-Xa-nivå sikres. Profylakse av VTE: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Spesielle pasientgrupper
  • Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt): Profylaktisk behandling i doser opptil 5000 IU daglig i inntil 10 dager tolereres godt. Ved bruk av doser ≥10 000 IU og ved behandling >3 dager, bør anti-Xa-nivåene overvåkes.
  • Overvektige: Ved profylaktisk behandling av VTE bør det gis høyrisikodoser på 5000-7500 IU daglig. Ved behandling av VTE/lungeemboli er det begrenset erfaring med dosering 200 IU​/​kg hos pasienter med normal nyrefunksjon med kroppsvekt opptil 190 kg. Ingen data for vekt >190 kg. De ferdigfylte sprøytene er tilpasset ulik kroppsvekt. Ved vekt >90 kg bør en kombinasjon av ferdigfylte sprøyter brukes.
Tilberedning​/​Håndtering Når fortynning til 2500 IU​/​ml er nødvendig, kan Fragmin fortynnes med 0,9% natriumklorid eller 5% glukose i glassflasker og plastbeholdere. Blandbarhet med andre oppløsninger er ikke undersøkt. Skal ikke blandes med andre legemidler. Tabell 4. Pediatrisk fortynningstabell:

Alder

Anbefalt konsentrasjon
til administrering

Utgangkonsentrasjon1

 

 

10 000 IU​/​ml

25 000 IU​/​ml

1 måned-2 år

2500 IU​/​ml

V (aktiv) + 3 V (fortynningsmiddel)

V (aktiv) + 9 V (fortynningsmiddel)

2-8 år

10 000 IU​/​ml

Ingen fortynning nødvendig

V (aktiv) + 1,5 V (fortynningsmiddel)

8-17 år

10 000 IU​/​ml

Ingen fortynning nødvendig

V (aktiv) + 1,5 V (fortynningsmiddel)

Endelig injeksjonsvolum skal være 0,15-1 ml. Ved volum utenfor dette området, klargjøres en hhv. mindre​/​mer konsentrert oppløsning. 1Trekk opp egnet volum (V) ≥1 ml Fragmin og tilsett fortynningsmiddel (volum av fortynningsmiddel er uttrykt som multiplum av V).
Administrering Voksne: S.c. injeksjon for alle indikasjoner unntatt ved forebygging av blodkoagulasjon i ekstrakorporeal sirkulasjon under hemodialyse eller hemofiltrasjon, der det administreres enten i.v. eller i arteriesiden på dialysemaskinen. Barn: S.c. administrering, helst anterolateralt​/​posterolateralt i abdominal underhud eller lateral del av lår med vinkel på 45-90°, se pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre lavmolekylære hepariner og​/​eller heparin, f.eks. tidligere bekreftet eller mistenkt immunologisk mediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Akutt gastroduodenal ulcus og hjerneblødning, eller andre aktive blødninger. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser. Akutt eller subakutt septisk endokarditt. Skader og operasjoner i sentralnervesystemet, øyet og øret. Spinal-/epiduralanestesi er kontraindisert ved behandling av akutt dyp venetrombose, lungeemboli og ustabil koronararteriesykdom der pasienten samtidig behandles med høye dalteparindoser, pga. økt blødningsfare. Positivt eller ukjent resultat av in vitro-test for trombocyttantistoff i nærvær av dalteparin eller andre lavmolekylære hepariner og​/​eller heparin. Epiduralanestesi ved fødsel er absolutt kontraindisert hos kvinner som behandles med høydose antikoagulantia. Injeksjonsvæsken som inneholder benzylalkohol skal ikke brukes hos premature eller nyfødte.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet utvises ved bruk av høye doser hos nylig opererte pga. risiko for systemisk blødning. Etter behandlingsoppstart skal pasienten kontrolleres nøye for blødningskomplikasjoner, ved jevnlig fysisk undersøkelse, nøye observasjon av kirurgisk innlagt dren og regelmessig måling av hemoglobin- og anti-Xa-nivå. Ved bruk av spinal-/epiduralanestesi eller spinalpunksjon er det risiko for at pasienter som er antikoagulert eller planlagt antikoagulert med lavmolekylære hepariner eller heparin for å forhindre tromboemboliske komplikasjoner kan utvikle spinalt eller epiduralt hematom. Tilstanden kan føre til langtids- eller permanent paralyse. Risikoen øker ved bruk av inneliggende epiduralkateter for administrering av analgetika eller ved samtidig inntak av legemidler som påvirker hemostasen, f.eks. NSAID, platehemmere eller andre antikoagulantia. Risikoen øker ved traumatisk eller gjentatt epidural-​/​spinalpunksjon. Innsetting eller fjerning av epidural-​/​spinalkateter bør først skje 10-12 timer etter administrering av dalteparin for tromboseprofylakse, og etter minst 24 timer ved høyere doser (f.eks. 100-120 IU​/​kg hver 12. time eller 200 IU​/​kg 1 gang daglig). Ved administrering av antikoagulasjon ved epidural- eller spinalanestesi, skal det utvises særskilt oppmerksomhet og foretas hyppig overvåkning for tegn​/​symptomer på nevrologisk svekkelse, f.eks. ryggsmerter, sensorisk eller motorisk svikt (nummenhet og svakhet i bena), samt tarm- eller blæredysfunksjon. Sykepleiere bør være trent til å fange opp slike tegn​/​symptomer. Pasienten bør instrueres om umiddelbart å informere sykepleier​/​lege ved ovennevnte tegn​/​symptomer. Ved mistanke om epiduralt eller spinalt hematom kan rask diagnose og behandling omfatte ryggmargsdekompresjon. Nytte​/​risiko må vurderes før spinal-/epiduralanestesi gis til pasienter som er antikoagulert for tromboseprofylakse. Sikkerhet og effekt ved forebygging av klaffetrombose hos pasienter med kunstige hjerteklaffer er ikke klarlagt. Profylaktiske doser er ikke tilstrekkelig for å forhindre klaffetrombose ved kunstige hjerteklaffer, og anbefales ikke. Ved langtidsbehandling av ustabil koronar arteriesykdom, f.eks. før revaskularisering, bør dosereduksjon vurderes ved redusert nyrefunksjon (serumkreatinin >150 μmol​/​liter). Forsiktighet bør utvises ved trombocytopeni og blodplatedysfunksjon, alvorlig lever- og nyreinsuffisiens, ukontrollert hypertensjon, hypertensiv- eller diabetesretinopati. Forsiktighet bør også utvises ved høydosebehandling (f.eks. ved akutt dyp venetrombose, lungeemboli og ustabil koronararteriesykdom) hos nyopererte og andre tilstander som medfører mistanke om forhøyet blødningsrisiko. Manglende klinisk erfaring ved lungeemboli med allmenn sirkulasjonsforstyrrelse, lavt blodtrykk og sjokk. Hepariner kan undertrykke sekresjon av aldosteron fra binyrene, som kan føre til hyperkalemi, spesielt ved diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, tidligere metabolsk acidose, økt kalium i plasma eller ved bruk av kaliumsparende midler. Risiko for hyperkalemi øker med behandlingslengden, men er vanligvis reversibel. Risikopasienter bør måle kaliumnivå i plasma før oppstart av behandling med hepariner og kontrolleres regelmessig, spesielt ved behandling >7 dager. Det anbefales å bestemme trombocyttall før behandlingsstart og jevnlig under behandling. Generell kontroll av antikoagulerende effekt er ikke nødvendig, men bør vurderes for spesifikke grupper, som barn, pasienter med nyresvikt, veldig tynne eller sykelig overvektige, gravide eller ved økt risiko for blødning eller retrombose. Risiko for antistoffmediert heparinindusert trombocytopeni, som vanligvis oppstår mellom 5. og 21. dag etter behandlingsstart. Det bør utvises forsiktighet ved rask utvikling av trombocytopeni og alvorlig trombocytopeni (<100 000​/​μl). Koagulasjonstiden, målt som APTT, og hemming av trombin påvirkes bare i liten grad. Doseøkning for å forlenge APTT kan føre til overdosering og blødning. For monitorering av effekt anbefales måling av anti-Xa. Pasienter som får akutt hemodialyse har et smalere terapeutisk doseringsområde og bør få monitorering av anti-Xa-nivåene. Biologisk aktivitet hos ulike lavmolekylære hepariner, ufraksjonert heparin eller syntetiske polysakkarider kan ikke uttrykkes i en prøve for enkel sammenligning av dose for de ulike preparatene. Det er derfor viktig at retningslinjene for bruk av hvert enkelt produkt følges. Ved myokardinfarkt hos pasient med ustabil koronararteriesykdom (ustabil angina og hjerteinfarkt uten Q-takk), kan trombolytisk behandling være nødvendig. Dalteparin må ikke nødvendigvis seponeres, men kombinasjonen kan gi blødningsrisiko. Skal ikke gis i.m. Pga. risiko for hematom skal i.m. injeksjon av andre legemidler unngås ved dalteparindoser >5000 IU i løpet av 24 timer. Eldre (særlig ≥80 år) kan ha økt risiko for komplikasjoner med blødninger innenfor terapeutisk doseringsområde. Nøye klinisk overvåkning anbefales. Barn: Se Dosering for informasjon om måling av anti‑Xa‑nivå. Ingen data fra barn med cerebral vene- og sinustrombose som har CNSinfeksjon. Blødningsrisiko skal evalueres nøye før​/​under behandling. Allergiske reaksjoner: Kanylehetten på de ferdigfylte sprøytene kan inneholde lateks (naturgummi), som kan gi alvorlig allergisk reaksjon ved lateksoverfølsomhet. Hjelpestoffer: Benzylalkohol: Hetteglassene inneholder benzylalkohol. Formuleringer uten benzylalkohol er tilgjengelige (ferdigfylt sprøyte). Benzylalkohol kan gi overfølsomhetsreaksjoner. I.v. administrert benzylalkohol er forbundet med alvorlige bivirkninger (inkl. fatale) hos barn, inkl. nyfødte (gasping syndrome). Premature og nyfødte med lav kroppsvekt er mer utsatt for å utvikle toksisitet. Formuleringer som inneholder benzylalkohol skal ikke brukes >1 uke hos barn <3 år, med mindre det er nødvendig. Ved bruk av en formulering som inneholder benzylalkohol må daglig metabolsk belastning av benzylalkohol fra alle kilder vurderes, spesielt ved nedsatt lever-​/​nyrefunksjon og hos gravide eller ammende, pga. risiko for akkumulering og toksisitet (metabolsk acidose). Natrium: Oppløsning i ferdigfylt sprøyte 2500 IU, 5000 IU, 7500 IU, 10 000 IU, 12 500 IU, 15 000 IU og 18 000 IU: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. ferdigfylte sprøyte, og er så godt som natriumfritt. Hetteglassene inneholder 113,6 mg natrium pr. hetteglass, tilsv. 5,68% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Total natriummengde skal vurderes ved fortynning med natriumholdig oppløsning.

Interaksjoner

Samtidig behandling med preparater som har effekt på hemostase, som blodplatehemmere, NSAID, GP IIb​/​IIIa-hemmere, vitamin K-antagonister, trombolytiske legemidler og dekstran kan øke den antikoagulerende effekten. NSAID og acetylsalisylsyre i smertestillende​/​anti-inflammatoriske doser reduserer produksjon av vasodilatoriske prostaglandiner og derved renal blodstrøm og renal ekskresjon. Spesiell forsiktighet bør utvises når dalteparin gis samtidig som NSAID eller høydose acetylsalisylsyre hos pasienter med nyresvikt. Dalteparin bør likevel kombineres med lavdose acetylsalisylsyre (75-160 mg) hos pasienter med ustabil koronararteriesykdom i fravær av kontraindikasjoner. Interaksjoner mellom heparin og i.v. nitroglyserin, høye doser penicillin, sulfinpyrazon, probenecid, etakrynsyre, cytostatika, kinin, antihistaminer, digitalis, tetrasykliner, røyking av tobakk og askorbinsyre er vist, og kan derfor ikke utelukkes for dalteparin.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetGår ikke over i placenta. Data indikerer ingen misdannende eller føto-​/​neonatal toksisitet. Kan benyttes ved klinisk behov. Forsiktighet anbefales ved økt risiko for blødninger, f.eks. hos perinatale kvinner. Hetteglassene inneholder benzylalkohol, som kan passere over i placenta. Dalteparin uten konserveringsmiddel bør brukes under graviditet. Mangelfull terapeutisk effekt hos gravide med kunstige hjerteklaffer som får høydoseantikoagulanter med lavmolekylært heparin. Ikke tilstrekkelig undersøkt hos gravide med kunstige hjerteklaffer.
AmmingSmå mengder går over i morsmelk, med anti-Xa-nivå på 2-8% av plasmanivå. Antikoagulerende effekt hos spedbarn er lite trolig. Risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering. Hetteglassene inneholder benzylalkohol, som sannsynligvis går over i morsmelk og kan absorberes av diende barn. Formuleringer uten benzylalkohol skal brukes ved amming.
FertilitetIngen dokumentasjon på at fertilitet påvirkes.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Antikoagulerende effekt av dalteparinnatrium kan nøytraliseres av protamin. 1 mg protamin nøytraliserer effekten av 100 anti-Xa-enheter (100 IU). Den induserte forlengelsen av koagulasjonstiden blir helt nøytralisert, mens anti-Xa-aktiviteten nøytraliseres til 25-50%. Protamin har inhibitorisk effekt på den primære hemostasen og bør kun brukes i nødstilfeller.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringAntitrombotisk middel. Dalteparinnatrium fremstilles av tarmmucosa fra svin. Gjennomsnittlig molekylvekt på 6000 dalton. En enhet (anti-faktor Xa) tilsv. aktiviteten av en enhet av den første internasjonale standarden for lavmolekylært heparin.
VirkningsmekanismeDen antitrombotiske effekten virker først og fremst ved å akselerere hemming av faktor Xa og trombin, ved å aktivere koagulasjonsfaktorer gjennom kompleksbinding til antitrombin. Dalteparinnatrium har en relativt større evne til å potensere faktor Xa-hemning enn å forlenge koagulasjonstiden (APTT). Relativt liten effekt på trombocyttfunksjon og trombocyttadhesivitet sammenlignet med tradisjonelt heparin, og derfor liten effekt på primær hemostase. Noen av effektene ser likevel ut til å være mediert gjennom effekten på karveggene eller det fibrinolytiske system.
AbsorpsjonBiotilgjengeligheten er ca. 90% etter s.c. injeksjon. Farmakokinetikken er ikke doseavhengig.
FordelingVd: 40-60 ml​/​kg. Barn: Etter korrigering for kroppsvekt avtok Cl​/​F med økende alder, mens Vd​/​F forble lignende.
Halveringstid2 timer etter i.v. injeksjon og 3-4 timer etter s.c. injeksjon. T1/2 forlenges hos uremiske pasienter. T1/2 hos gravide i 3. trimester: 4-5 timer. Barn: Gjennomsnittlig t1/2 økte med alder.
UtskillelsePrimært via urin. Gjennomsnittlig plasmaclearance av dalteparin anti-Xa-aktivitet etter en enkelt bolusinjeksjon på 30 IU og 120 IU anti-Xa​/​kg, er hhv. ca. 24,6 ml/kg​/​time og 15,6 ml/kg​/​time.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Åpnet hetteglass skal benyttes innen 14 dager. Fragmin 10 000 IU​/​ml (i hetteglass) fortynnet med natriumklorid eller glukose til en konsentrasjon på 2500 IU​/​ml: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 24 timer (formuleringer uten benzylalkohol) ved 20°C og 48 timer (formuleringer med benzylalkohol) ved 25°C etter fortynning ved oppbevaring i polypropylensprøyte eller hetteglass. Ferdig tilberedt infusjonsoppløsning skal brukes innen 12 timer, men bør av mikrobiologiske hensyn brukes umiddelbart med mindre fortynningsmetoden utelukker risiko for mikrobiell forurensing.

 

Pakninger, priser og refusjon

Fragmin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
2500 IU anti-Xa 10 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte (12 500 IU anti-Xa​/​ml))
420471

Blå resept

341,80 C
25 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte (12 500 IU anti-Xa​/​ml))
001004

Blå resept

800,10 C
5000 IU anti-Xa 10 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte (25 000 IU anti-Xa​/​ml))
420497

Blå resept

524,30 C
25 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte (25 000 IU anti-Xa​/​ml))
001029

Blå resept

1 256,40 C
7500 IU anti-Xa 10 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte (25 000 IU anti-Xa​/​ml))
399733

Blå resept

803,40 C
10 000 IU anti-Xa 5 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte (25 000 IU anti-Xa​/​ml))
447110

Blå resept

511,60 C
12 500 IU anti-Xa 5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte (25 000 IU anti-Xa​/​ml))
447136

Blå resept

619,60 C
15 000 IU anti-Xa 5 × 0,6 ml (ferdigfylt sprøyte (25 000 IU anti-Xa​/​ml))
447151

Blå resept

729,60 C
18 000 IU anti-Xa 5 × 0,72 ml (ferdigfylt sprøyte (25 000 IU anti-Xa​/​ml))
447052

Blå resept

858,20 C

Fragmin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
10 000 IU anti-Xa​/​ml 10 ml (hettegl., 100 000 IU anti-Xa)
526616

Blå resept

925,70 C

SPC (preparatomtale)

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 10 000 IU anti-Xa

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 12 500 IU anti-Xa

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 15 000 IU anti-Xa

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 18 000 IU anti-Xa

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 5000 IU anti-Xa

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 7500 IU anti-Xa

Gå til godkjent preparatomtale

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 2500 IU anti-Xa

Gå til godkjent preparatomtale

Fragmin INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass 10 000 IU anti-Xa​/​ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

13.07.2022


Sist endret: 05.08.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)