DuoResp Spiromax

Teva

Adrenergikum + kortikosteroid.

ATC-nr.: R03A K07

  Formoterol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R01A D05
Budesonid
 
PNEC: 8,6 μg/liter
Salgsvekt: 19,697694 kg
Miljørisiko: Bruk av budesonid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Budesonid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Budesonid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 06.12.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 R03A C13
Formoterol
 
PNEC: 94 μg/liter
Salgsvekt: 0,460921 kg
Miljørisiko: Bruk av formoterol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Formoterol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Formoterol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 14.03.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSPULVER 160 μg/4,5 μg og 320 μg/9 μg: Hver avgitte dose inneh.: Budesonid 160 µg, resp. 320 μg, formoterolfumaratdihydrat 4,5 µg, resp. 9 μg, laktosemonohydrat 5 mg, resp. 10 mg. Hver oppmålt dose inneh.: Budesonid 200 µg, resp. 400 µg, formoterolfumaratdihydrat 6 µg, resp. 12 µg.


Indikasjoner

Kun til voksne ≥18 år. Astma: Regelmessig behandling av astma, der bruk av en kombinasjon (inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende β2-agonist) er egnet: Pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med inhalerte kortikosteroider og inhalerte korttidsvirkende β2-agonister gitt ved behov, eller pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert med både inhalerte kortikosteroider og inhalerte langtidsvirkende β2-agonister. Kols: Symptomatisk behandling av pasienter med alvorlig kols (FEV1 <50% av forventet normalverdi) og en historikk med gjentatte eksaserbasjoner, som har betydelige symptomer til tross for regelmessig terapi med langtidsvirkende bronkodilatatorer.

Dosering

Astma hos voksne ≥18 år: Ikke beregnet for initial behandling av astma. Doseringen er individuell og skal justeres etter sykdommens alvorlighetsgrad. Hvis en pasient har behov for en kombinasjon av andre doser enn de som er tilgjengelige i kombinasjonsinhalatoren, skal det forskrives passende doser av β2-adrenoreseptoragonister og/eller kortikosteroider med egne inhalatorer. Når astmasymptomene er under kontroll, kan gradvis dosereduksjon overveies. Dosen skal titreres til lavest mulig dose slik at effektiv kontroll over symptomer opprettholdes. Når symptomkontroll er oppnådd med dosering 2 ganger daglig med et preparat med lavere styrke, kan titrering til en lavere effektiv dose inkludere en dose gitt 1 gang daglig, når det etter legens oppfatning er nødvendig med en langtidsvirkende bronkodilatator for å opprettholde kontroll, heller enn behandling med et inhalert kortikosteroid alene. 1) Vedlikeholdsbehandling (begge styrker): Tas som regelmessig vedlikeholdsbehandling med en separat hurtigvirkende bronkodilatator som anfallsinhalator. Pasienten bør ha den hurtigvirkende bronkodilatatoren tilgjengelig for akutte situasjoner til enhver tid. Økende bruk av en separat, hurtigvirkende bronkodilatator antyder forverring av underliggende sykdom, og krever revurdering av behandlingen. 160 μg/4,5 μg: 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Noen pasienter kan ha behov for opptil maks. 4 inhalasjoner 2 ganger daglig. 320 μg/9 μg: 1 inhalasjon 2 ganger daglig. Noen pasienter kan ha behov for opptil maks. 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. 2) Vedlikeholds- og symptombehandling (kun 160 μg/4,5 μg): Daglig vedlikeholdsbehandling og i tillegg ved behov ved symptomer. Pasienten skal alltid å ha inhalatoren tilgjengelig for bruk i akutte situasjoner. Vedlikeholds- og symptombehandling skal spesielt vurderes ved utilstrekkelig astmakontroll, ved hyppig behov for symptomlindrende inhalator, og ved tidligere astmaforverringer som krevde medisinsk intervensjon. 160 μg/4,5 μg: Anbefalt vedlikeholdsdose er 2 inhalasjoner daglig, gitt enten som 1 inhalasjon morgen og kveld, eller som 2 inhalasjoner enten morgen eller kveld. For noen pasienter kan en vedlikeholdsdose på 2 inhalasjoner 2 ganger daglig være hensiktsmessig. Ved symptomer kan pasienten ta en tilleggsinhalasjon ved behov. Dersom symptomene vedvarer etter noen minutter, bør man ta nok en tilleggsinhalasjon. Det bør ikke tas >6 inhalasjoner ved ett enkelt doseringstilfelle. En total daglig dose på >8 inhalasjoner er normalt ikke nødvendig, men i en begrenset periode kan det brukes en total daglig dose på opptil 12 inhalasjoner. Pasienter som bruker >8 inhalasjoner daglig, anbefales på det sterkeste å oppsøke lege. De skal revurderes, og vedlikeholdsbehandlingen skal vurderes på nytt.
Kols hos voksne ≥18 år: 160 μg/4,5 μg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. 320 μg/9 μg: 1 inhalasjon 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Budesonid og formoterol elimineres primært via hepatisk metabolisme, og økt eksponering kan forventes ved alvorlig levercirrhose. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes. Eldre ≥65 år: Ingen spesielle doseringskrav.
Administrering: Til inhalasjon. For bruksanvisning, se SPC og pakningsvedlegg. For å minimalisere risiko for candidainfeksjoner i munn/svelg, bør munnen skylles med vann etter inhalasjon av vedlikeholdsdosen. Dersom trøske oppstår i munn/svelg, bør munnen skylles med vann også etter inhalasjoner tatt som symptombehandling.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Generelt: Gradvis dosereduksjon anbefales når behandlingen avsluttes. Bør ikke avbrytes brått. Dersom pasienten mener behandlingen ikke er effektiv, eller bruker flere doser enn høyeste anbefalte dose, må lege oppsøkes. Plutselig og tydelig forverring av astma eller kols er potensielt livstruende, og pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk utredning. I slike tilfeller må man vurdere om det er behov for å øke behandlingen med kortikosteroider, f.eks. orale kortikosteroider, eller antibiotikabehandling dersom det har oppstått en infeksjon. Pasienten skal rådes til å ha akuttinhalator tilgjengelig til enhver tid, enten DuoResp Spiromax (for astmapasienter som bruker denne som vedlikeholds- og symptombehandling) eller en separat hurtigvirkende bronkodilatator (for astmapasienter som kun bruker DuoResp Spiromax som vedlikeholdsbehandling). Pasienten bør minnes på å ta sin vedlikeholdsdose som forskrevet, også ved symptomfrihet. Profylaktisk bruk, f.eks. før trening, er ikke studert. Akuttinhalasjoner av DuoResp Spiromax skal tas som reaksjon på symptomer, men er ikke ment for regelmessig profylaktisk bruk, f.eks. før trening. For slik bruk skal det vurderes en separat hurtigvirkende bronkodilatator. Astmasymptomer: Astmapasienter bør jevnlig vurderes på nytt av lege slik at dosen forblir optimal. Dosen bør titreres til laveste dose som opprettholder symptomkontroll. Når astmasymptomene er kontrollert, bør det vurderes å gradvis redusere dosen. Når det er hensiktsmessig å titrere ned til en lavere fastdosekombinasjon enn det som er tilgjengelig for DuoResp Spiromax, må det skiftes til en alternativ fastdosekombinasjon med budesonid og formoterolfumarat som inneholder en lavere dose med inhalert kortikosteroid. Det er viktig med regelmessig kontroll av pasienten når behandlingen trappes ned. Behandling skal ikke initieres under en eksaserbasjon eller ved signifikant forverring eller akutt forverring av astma. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå i løpet av behandlingen. Pasienten bør fortsette behandlingen, men oppsøke lege hvis astmasymptomene forblir ukontrollert eller forverres etter behandlingsoppstart. Paradoksal bronkospasme kan oppstå, med en umiddelbar økning i hvesing og kortpustethet etter administrering. Ved paradoksal bronkospasme, skal behandlingen avbrytes umiddelbart, pasienten skal vurderes, og alternativ behandling skal innledes ved behov. Paradoksal bronkospasme reagerer på hurtigvirkende inhalert bronkodilatator og skal behandles umiddelbart. Systemiske effekter: Kan oppstå, spesielt ved høye doser som er forskrevet for lange perioder. Mulige systemiske effekter inkluderer Cushings syndrom, cushingoide trekk, binyresuppresjon, veksthemming hos barn og unge, reduksjon i benmineraltetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden, en rekke psykologiske eller atferdsbetingede virkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Ikke indisert til barn og ungdom, se SPC for systemiske effekter for denne pasientgruppen. Bentetthet: Potensielle virkninger på bentetthet skal vurderes, spesielt ved høye doser over lengre perioder og ved samtidige risikofaktorer for osteoporose. Langtidsstudier med inhalert budesonid hos barn med gjennomsnittlig dagsdose på 400 µg (fast dose) eller hos voksne med dagsdose på 800 µg (fast dose) har ikke vist signifikant effekt på bentetthet. Binyrefunksjon: Hvis det finnes grunn til å anta at binyrefunksjonen er redusert pga. tidligere systemisk steroidbehandling, skal det utvises forsiktighet ved overføring til en kombinasjonsbehandling med budesonid/formoterolfumarat i fast dose. Fordelene med inhalasjonsbehandling med budesonid vil normalt sett minimere behovet for perorale steroider, men pasienter som overføres fra perorale steroider kan forbli utsatt for nedsatt binyrereserve, og nedsatt binyrefunksjon, over lengre tid. Under slike omstendigheter skal hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen overvåkes regelmessig. Høydose kortikosteroider: Langvarig behandling med høye doser, spesielt doser høyere enn anbefalt, kan føre til betydelig binyresuppresjon. Ekstra systemisk kortikosteroidbehandling skal derfor vurderes i perioder med fysisk stress, som alvorlige infeksjoner eller enkelte kirurgiske inngrep. Hurtig reduksjon steroiddosen kan indusere akutt binyrekrise. Symptomer ved akutt binyrekrise kan være noe vage, men kan omfatte anoreksi, magesmerter, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet, anfall (kramper), hypotensjon og hypoglykemi. Behandling med supplerende systemiske steroider eller inhalert budesonid skal ikke avsluttes brått. Overgang fra oral behandling: Ved overgang fra oral behandling kan redusert steroidnivå gi allergiske symptomer eller artrittsymptomer, som rhinitt, eksem og muskel- og leddsmerter. Spesifikk behandling skal initieres for disse tilstandene. Utilstrekkelig kortikosteroideffekt kan forventes hvis symptomer som tretthet, hodepine, kvalme og oppkast oppstår. Midlertidig doseøkning av oralt kortikosteroid kan da være nødvendig. Pneumoni hos kols-pasienter: Kliniske kjennetegn på pneumoni hos kols-pasienter kan ligne symptomer på eksaserbasjoner. Spesielle sykdommer: Skal administreres med forsiktighet ved tyreotoksikose, feokromocytom, diabetes mellitus, ubehandlet hypokalemi, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, idiopatisk subvalvulær aortastenose, alvorlig hypertensjon, aneurisme eller andre alvorlige kardiovaskulære sykdommer, som iskemisk hjertesykdom, takyarytmier eller alvorlig hjertesvikt. Forsiktighet skal utvises ved QTC-forlengelse, da formoterol kan indusere QTC-forlengelse. Behov for inhalasjonskortikosteroid, samt dose, bør revurderes ved aktiv eller sovende lungetuberkulose, sopp og virusinfeksjon i luftveiene. Blodsukkermåling bør vurderes hos diabetespasienter. β2-agonister: Potensielt alvorlig hypokalemi kan oppstå ved bruk av høye doser β2-agonister. Behandling med β2-agonister kan føre til en økning av insulinnivå i blodet, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer. Særskilt forsiktighet anbefales ved ustabil astma med varierende bruk av bronkodilatator som akuttmedisin, ved akutt alvorlig astma, da den tilknyttede risikoen kan forsterkes av hypoksi og ved andre tilstander med økt sannsynlighet for hypokalemi. Overvåkning av serumkaliumnivået anbefales under disse omstendighetene. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Laktose inneholder små mengder melkeproteiner som kan gi allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A K07
Potente CYP3A4-hemmere kan øke plasmanivået av budesonid betydelig, og samtidig bruk skal unngås. Hvis dette ikke er mulig, skal tidsintervallet mellom administrering av hemmer og budesonid være lengst mulig. Hos pasienter som bruker potente CYP3A4-hemmere, anbefales ikke fastdosekombinasjon av budesonid og formoterolfumaratdihydrat gitt som vedlikeholds- og symptombehandling. Samtidig behandling med β2-agonister og legemidler som kan indusere hypokalemi eller potensere en hypokalemisk effekt, f.eks. xantin-derivater, steroider og diuretika, kan forsterke en mulig hypokalemisk effekt av β2-agonisten. β2-blokkere kan svekke eller hemme virkningen av formoterol. Preparatet skal derfor ikke gis sammen med β2-blokkere (inkl. øyedråper) med mindre det finnes tungtveiende årsaker. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fentiaziner, antihistaminer (terfenadin), MAO-hemmere og trisykliske antidepressiver kan gi QTC-forlengelse og øke risikoen for ventrikulære arytmier. Levodopa, levotyroksin, oksytocin og alkohol kan redusere hjertetoleransen for β2-sympatomimetika. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med lignende egenskaper som furazolidon og prokarbazin, kan utløse hypertensive reaksjoner. Forhøyet risiko for arytmier ved samtidig anestesi med halogenerte hydrokarboner. Samtidig bruk av andre β2-adrenerge legemidler og antikolinerge legemidler kan gi en potensiell ekstra bronkodilaterende effekt. Hypokalemi kan øke disposisjonen for arytmier hos pasienter som behandles med digitalisglykosider.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes under svangerskap når fordelene oppveier potensiell risiko. Lavest effektive budesoniddose nødvendig for å opprettholde passende astmakontroll, skal benyttes.
Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Ved terapeutiske doser forventes ingen effekt på barn som ammes. Ukjent om formoterol utskilles i morsmelk. Bruk under amming skal kun vurderes hvis forventet fordel for moren er større enn ev. risiko for barnet.
Formoterol|Budesonid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hjertebank. Infeksiøse: Candidainfeksjoner i orofarynks, pneumoni (hos kols-pasienter). Luftveier: Lett irritasjon i halsen, hosting, heshet. Nevrologiske: Hodepine, skjelving. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Blåmerker. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Aggresjon, psykomotorisk hyperaktivitet, angst, søvnforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmi, f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler. Immunsystemet: Umiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner, f.eks. eksantem, urticaria, pruritus, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Bronkospasme. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Endokrine: Cushings syndrom, binyresuppresjon, veksthemming, reduksjon i benmineraltetthet. Hjerte/kar: Angina pectoris.QTC-forlengelse, variasjoner i blodtrykk. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Nevrologiske: Forstyrrelser i smakssansen. Psykiske: Depresjon, atferdsendringer (hovedsakelig hos barn). Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øye: Katarakt, glaukom. Paradoksal bronkospasme kan oppstå i meget sjeldne tilfeller. Behandling med β2-agonister kan gi økt nivå av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering med formoterol vil sannsynligvis gi bivirkninger som er typiske for β2-reseptoragonister: Tremor, hodepine, palpitasjoner. Isolerte tilfeller av takykardi, hyperglykemi, hypokalemi, QTC-forlengelse, arytmier, kvalme og oppkast.
Behandling: Støttende og symptomatisk behandling kan være aktuelt. Akutt budesonidoverdosering, selv i svært høye doser, forventes ikke å være et klinisk problem. Ved kronisk bruk i høye doser, kan systemiske effekter som hyperkortisisme og binyresuppresjon forekomme. Dersom behandlingen må stanses som følge av formoteroloverdose, skal behandling med passende inhalasjonskortikosteroid vurderes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For formoterol R03A C13 og glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparat med kortikosteroid (budesonid) med antiinflammatorisk effekt i luftveiene og selektiv β2-reseptoragonist (formoterol).
Virkningsmekanisme: Budesonid har doseavhengig antiinflammatorisk virkning i luftveiene, noe som reduserer astmasymptomer og eksaserbasjoner med mindre bivirkninger enn systemiske kortikosteroider. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent. Formoterol gir hurtig og langtidsvirkende avslapning av glatt bronkialmuskulatur ved reversibel luftveisobstruksjon. Bronkodilaterende virkning er doseavhengig, inntrer innen 1-3 minutter og varer i minst 12 timer etter 1 enkelt dose.
Absorpsjon: Inhalert formoterol når Cmax innen 10 minutter, og budesonid innen 30 minutter. Systemisk biotilgjengelighet er ca. 49% for budesonid og 61% for formoterol.
Proteinbinding: Ca. 90% for budesonid og ca. 50% for formoterol.
Fordeling: Vd er ca. 3 liter/kg for budesonid og ca. 4 liter/kg for formoterol.
Metabolisme: Formoterol inaktiveres via konjugeringsreaksjoner (aktive O-demetylerte og deformylerte metabolitter dannes, men sees i hovedsak som inaktive konjugater). Budesonid metaboliseres i høy grad (ca. 90%) via førstepassasjemetabolisme i lever til metabolitter med lav kortikosteroidaktivitet.
Utskillelse: Formoterol utskilles renalt, ca. 8-13% utskilles uforandret i urinen. Metabolitter av budesonid utskilles uforandret eller konjugert via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Hold munnstykkedekselet lukket etter fjerning av foliepakningen.

Sist endret: 09.09.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07/2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


DuoResp Spiromax, INHALASJONSPULVER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
160 μg/4,5 μg120 doser
436859
Blå resept
Byttegruppe
406,30 (trinnpris 285,60)CSPC_ICON
3 × 120 doser
122927
Blå resept
Byttegruppe
1128,50 (trinnpris 784,30)CSPC_ICON
320 μg/9 μg60 doser
156637
Blå resept
Byttegruppe
391,10 (trinnpris 280,40)CSPC_ICON
3 × 60 doser
506985
Blå resept
Byttegruppe
1053,00 (trinnpris 768,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypothalamus-hypofyse-binyre (hpa)-akse (hypothalamus-hypofyse-binyre-akse, hpa-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.