Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 18.02.2019) er utarbeidet av Amgen.
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER TIL KONSENTRAT OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 38,5 µg: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Blinatumomab 38,5 µg, sitronsyremonohydrat, trehalosedihydrat, lysinhydroklorid, polysorbat 80, natriumhydroksid (til pH-justering). II) Oppløsning (stabilisator): Sitronsyremonohydrat, lysinhydroklorid, polysorbat 80, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Som monoterapi til behandling av voksne med Philadelphiakromosomnegativ CD19-positiv residiverende eller refraktær B-prekursor akutt lymfoblastisk leukemi (ALL). Som monoterapi til behandling av voksne med Philadelphiakromosomnegativ CD19‑positiv B‑prekursor ALL ved 1. eller 2. fullstendige remisjon som er MRD-positiv (Minimal Residual Disease) ≥0,1%. Som monoterapi til behandling av barn ≥1 år med Philadelphiakromosomnegativ CD19-positiv residiverende eller refraktær B prekursor ALL etter å ha mottatt minst 2 tidligere behandlinger eller som får tilbakefall etter å ha mottatt tidligere allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon.Dosering
Behandlingen skal innledes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av hematologiske maligne sykdommer. Ved oppstart av behandling av Philadelphiakromosomnegativ residiverende eller refraktær B‑perkursor ALL anbefales sykehusinnleggelse minimum de første 9 dagene i 1. syklus, og de første 2 dagene i 2. syklus. Ved oppstart av behandling av Philadelphiakromosomnegativ MRD-positiv B‑prekursor ALL anbefales sykehusinnleggelse minimum de første 3 dagene i 1. syklus og de første 2 dagene i påfølgende sykluser. Hos pasienter med tidligere eller eksisterende klinisk relevante patologiske tilstander i CNS, anbefales sykehusinnleggelse minimum de første 14 dagene i 1. syklus. I 2. syklus anbefales sykehusinnleggelse i minimum 2 dager og klinisk vurdering skal baseres på toleranse for preparatet i 1. syklus. Forsiktighet skal utvies da det er sett sen forekomst av de første nevrologiske hendelser. Tilsyn av helsepersonell eller sykehusinnleggelse anbefales ved alle påfølgende syklusstarter og ved gjenopptatt behandling (f.eks. dersom behandlingen avbrytes i ≥4 timer).Philadelphiakromosomnegativ residiverende eller refraktær B‑prekursor ALL: Voksne: Pasienten kan få 2 behandlingssykluser. En enkelt behandlingssyklus er 28 dager (4 uker) med kontinuerlig infusjon. Mellom hver behandlingssyklus er det en behandlingsfri periode på 14 dager (2 uker). Basert på individuell nytte-/risikovurdering kan pasienter som har oppnådd fullstendig remisjon etter 2 sykluser få opptil 3 tilleggssykluser for vedlikehold. Anbefalt daglig dose er basert på pasientens vekt. Pasienter ≥45 kg mottar en fastdose, og for pasienter <45 kg beregnes dosen ut fra pasientens kroppsoverflateareal (BSA).
Pasientens vekt | Syklus 1 |
|
| Påfølgende sykluser | |
|---|---|---|---|---|---|
| Dag 1-7 | Dag 8-28 | Dag 29-42 | Dag 1-28 | Dag 29-42 |
≥45 kg (fastdose) | 9 µg/dag via kontinuerlig infusjon | 28 µg/dag via kontinuerlig infusjon | Behandlingsfritt intervall på 14 dager | 28 µg/dag via kontinuerlig infusjon | Behandlingsfritt intervall på 14 dager |
<45 kg (dose basert på BSA) | 5 µg/m2/dag via kontinuerlig infusjon (ikke overskrid 9 µg/dag) | 15 µg/m2/dag via kontinuerlig infusjon (ikke overskrid 28 µg/dag) |
| 15 µg/m2/dag via kontinuerlig infusjon (ikke overskrid 28 µg/dag) |
|
MRD-positiv B‑prekursor ALL: Når preparatet vurderes for behandling av Philadelphiakromosomnegativ MRD-positiv B‑prekursor ALL, skal kvantifiserbar MRD bekreftes i validert analyse med følsomhet på minst 10-4. Uansett hvilken teknikk som velges, skal klinisk testing av MRD utføres av et kvalifisert laboratorium som er kjent med teknikken, i tråd med veletablerte tekniske retningslinjer. Pasienten kan få 1 syklus med induksjonsbehandling etterfulgt av opptil 3 tilleggssykluser med vedlikeholdsbehandling. 1 behandlingssyklus er 28 dager med kontinuerlig i.v. infusjon, etterfulgt av en behandlingsfri periode på 14 dager. De fleste oppnår respons etter 1 syklus. Når hematologisk og/eller klinisk forbedring ikke sees etter 1 behandlingssyklus skal nytte-/risikovurdering foretas. Anbefalt dose (pasienter ≥45 kg):
Pasientens vekt | Induksjonssyklus 1 |
| Vedlikeholdssyklus 2-4 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Dag 1-28 | Dag 29-42 |
| Dag 1-28 | Dag 29-42 |
≥45 kg | 28 µg/dag | Behandlingsfritt intervall på 14 dager |
| 28 µg/dag | Behandlingsfritt intervall på 14 dager |
Dosejustering: Hos pasienter med Philadelphiakromosomnegativ residiverende eller refraktær B-prekursor ALL og pasienter med MRD-positiv B-prekursor ALL, skal midlertidig eller permanent seponering vurderes ved følgende alvorlige (grad 3) eller livstruende (grad 4) toksisiteter: Cytokinfrigjøringssyndrom, tumorlysesyndrom, nevrologisk toksisitet, forhøyede leverenzymer og enhver annen klinisk relevant toksisitet. Dersom avbruddet i behandlingen etter en bivirkning ikke er >7 dager, skal samme syklus fortsettes til totalt 28 dager med infusjon, inkl. dager før og etter avbruddet i syklusen. Dersom et avbrudd pga. en bivirkning er >7 dager, skal en ny syklus startes. Dersom toksisiteten vedvarer ut over 14 dager, skal preparatet seponeres permanent, bortsett fra dersom annet er oppgitt i tabellen nedenfor.
Toksisitet | Grada | Tiltak for pasienter ≥45 kg | Tiltak for pasienter <45 kg |
|---|---|---|---|
Cytokin-frigjøringssyndrom, tumorlysesyndrom | Grad 3 | Avbryt behandlingen til symptomene forsvinner. Gjenoppta deretter med 9 µg/dag. Øk til 28 µg/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. | Avbryt behandlingen til symptomene forsvinner. Gjenoppta deretter med 5 µg/m2/dag. Øk til 15 µg/m2/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. |
Grad 4 | Seponer permanent. | Seponer permanent. | |
Nevrologisk toksisitet | Konvulsjon | Seponer permanent dersom >1 konvulsjon oppstår. | Seponer permanent dersom >1 konvulsjon oppstår. |
| Grad 3 | Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1, og i minst 3 dager. Gjenoppta deretter med 9 µg/dag. Øk til 28 µg/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. Premedisiner med 24 mg deksametason ved ny oppstart. Reduser deretter deksametason trinnvis over 4 dager. Hvis toksisiteten oppsto ved 9 µg/dag, eller dersom det tar >7 dager før den forsvinner, seponer permanent. | Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1, og i minst 3 dager. Gjenoppta deretter med 5 µg/m2/dag. Øk til 15 µg/m2/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. Dersom toksisiteten oppstod ved 5 µg/m2/dag, eller dersom det tar >7 dager før den forsvinner, seponer permanent. |
| Grad 4 | Seponer permanent. | Seponer permanent. |
Forhøyede leverenzymer | Grad 3 | Dersom klinisk relevant, avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta deretter med 9 µg/dag. Øk til 28 µg/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. | Dersom klinisk relevant, avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta deretter med 5 µg/m2/dag. Øk til 15 µg/m2/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. |
Grad 4 | Vurder permanent seponering. | Vurder permanent seponering. | |
Andre klinisk relevante (bestemt av behandlende lege) bivirkninger | Grad 3 | Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta deretter med 9 µg/dag. Øk til 28 µg/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. | Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta deretter med 5 µg/m2/dag. Øk til 15 µg/m2/dag etter 7 dager dersom toksisiteten ikke oppstår på nytt. |
Grad 4 | Vurder permanent seponering. | Vurder permanent seponering. |
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering av oppstartdosen er ikke nødvendig.
Sikkerhet og effekt er ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til
moderat nedsatt nyrefunksjon. Sikkerhet og effekt er ikke studert
ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn <1 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data for barn
<7 måneder. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Begrenset erfaring
hos eldre ≥75 år.
Tilberedning/Håndtering: Infusjonspose skal klargjøres for 24 timers, 48 timers,
72 timers eller 96 timers infusjon. Det er svært viktig
at instruksjonene for klargjøring og administrering følges nøye for
å minimere medisineringsfeil. Se pakningsvedlegg for nøyaktig bruksanvisning.
OBS! Infusjonsslangen for blinatumomab eller det i.v. kateteret skal
ikke skylles, spesielt ikke når infusjonsposen skiftes. Hvis det skylles
når det skiftes poser, eller når en infusjon er fullført, kan det
føre til overdosering og komplikasjoner som oppstår av det. Ved administrering
via et venekateter med flere lumen skal blinatumomab infunderes via
en reservert lumen. Aseptisk håndtering skal utføres under aseptiske
forhold av personer med opplæring som er i samsvar med retningslinjer
for god praksis. Håndtering skal skje under avtrekkshette for laminær
luftstrøm eller i biologisk sikkerhetskabinett. Ikke bruk oppløsningen
dersom den er uklar eller har utfellinger. Skal ikke blandes med andre
legemidler enn de som er angitt. Skal ikke ristes.
Administrering: Infusjonsoppløsningen gis som en kontinuerlig i.v. infusjon,
gitt med en konstant hastighet ved bruk av en infusjonspumpe i løpet
av en periode på opptil 96 timer. Skal administreres gjennom
i.v. slange med et integrert, sterilt, ikke-pyrogent filter på 0,2 µm
med lav proteinbindingsgrad. Startvolumet (270 ml) er mer enn volumet
som gis til pasienten (240 ml) for å ta hensyn til priming av den
i.v. slangen og for å sikre at pasienten får hele dosen. Infusjonsposen
skal byttes minst hver 96. time av helsepersonell, for å sikre steriliteten.
Se pakningsvedlegg for infusjonstid, -hastighet og annen viktig informasjon.
Forsiktighetsregler
Nevrologiske hendelser: Nevrologiske hendelser, inkl. med dødelig utgang, er observert. Nevrologisk undersøkelse av pasienten anbefales før behandlingsoppstart. Pasienten overvåkes klinisk for tegn og symptomer på nevrologiske hendelser (f.eks. skrivetest). Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig. Ved krampe anbefales sekundærprofylakse med egnede antikonvulsiva (f.eks. levetiracetam). Infeksjoner: Pasienten skal overvåkes klinisk for tegn og symptomer på infeksjon. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig ved infeksjon. Cytokinfrigjøringssyndrom og infusjonsreaksjoner: Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS), som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert, men har sjelden ført til seponering. Mediantiden til inntreden av CRS-hendelse er 2 dager. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer. CRS er forbundet med disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og kapillærlekkasjesyndrom (CLS). CLS skal behandles umiddelbart. Infusjonsreaksjonene oppstår vanligvis raskt og innen 48 timer etter 1. infusjon. Pasienten skal observeres nøye for infusjonsreaksjoner. Bruk av antipyretika (f.eks. paracetamol) anbefales for å redusere pyreksi de første 48 timene av hver behandlingssyklus. For å redusere risikoen for CRS er det viktig at den anbefalte startdosen brukes ved oppstart (syklus 1, dag 1-7). Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig. Tumorlysesyndrom: Tumorlysesyndrom (TLS), som kan være livstruende eller dødelig, er observert. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn eller symptomer, herunder kontroll av nyrefunksjon og væskebalanse, de første 48 timene etter 1. infusjon. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig. Nøytropeni og febril nøytropeni: Nøytropeni og febril nøytropeni, inkl. livstruende tilfeller, er observert. Laboratorieparametre (inkl., men ikke begrenset til, antall hvite blodceller og absolutt antall nøytrofile) skal overvåkes rutinemessig under infusjonen, spesielt de første 9 dagene av 1. syklus. Forhøyede leverenzymer: Overvåkning av ALAT, ASAT, γ-GT og totalt bilirubinnivå i blodet skal gjøres før oppstart og under behandlingen, spesielt de første 48 timene i de 2 første syklusene. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig. Pankreatitt: Livstruende og fatal pankreatitt er observert. Høydosebehandling med steroider kan i noen tilfeller ha medvirket til pankreatitten. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på pankreatitt. Pasientevalueringen kan bestå av fysisk undersøkelse, laboratorieevaluering av serumamylase og serumlipase og bildeundersøkelse av mageregionen. Midlertidig avbrudd eller permanent seponering kan være nødvendig. Leukoencefalopati inkl. progressiv multifokal leukoencefalopati: Pga. risiko for progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) skal pasienten overvåkes for tegn og symptomer. Ved mistenkelige hendelser, skal konsultasjon hos nevrolog vurderes. Immuniseringer: Vaksinasjon med levende virus anbefales ikke de siste 2 ukene før behandlingsoppstart, under behandling og frem til B-lymfocytter er innenfor normale grenseverdier etter siste behandlingssyklus. Hypogammaglobulinemi: Eldre med MRD-positiv ALL kan ha forhøyet risiko for hypogammaglobulinemi under behandling, og overvåkning av immunglobulinnivåene anbefales. Natriuminnhold: Inneholder ≤1 mmol natrium (23 mg), dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Blinatumomab har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Forvirring og desorientering, koordinasjon- og balanseforstyrrelser, risiko for kramper og bevissthetsforstyrrelser kan forekomme. Pga. potensialet for nevrologiske hendelser, skal pasienten avstå fra å kjøre, delta i risikofylte aktiviteter eller aktiviteter som å kjøre eller bruke tunge eller potensielt farlige maskiner. Pasientene må advares om at de kan oppleve nevrologiske hendelser.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C19
Oppstart av behandling gir forbigående frigjøring av cytokiner de første dagene. Pasienter som får CYP450-/transportsubstrater med lav terapeutisk indeks skal overvåkes for bivirkninger/endrede legemiddelkonsentrasjoner.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Data mangler. Fertile kvinner skal bruke sikker
prevensjon under og opptil 48 timer etter behandling med blinatumomab.
Skal ikke brukes under graviditet med mindre fordelen oppveier mulig
risiko for fosteret. Nyfødte spedbarn overvåkes for uttømming av B-celler,
og vaksinasjon med levende virus skal utsettes til spedbarnets B-celletall
er normalt.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn
som ammes kan ikke utelukkes. Amming er kontraindisert under og i
minst 48 timer etter behandling med blinatumomab.
Fertilitet: Data mangler.
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi (inkl. redusert hemoglobin), febril nøytropeni, leukopeni (inkl. redusert antall hvite blodceller), nøytropeni (inkl. redusert antall nøytrofile), trombocytopeni (inkl. redusert antall trombocytter). Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon (inkl. senket blodtrykk), takykardi (inkl. sinustakykardi, supraventrikulær takykardi og takykardi). Hud: Utslett (omfatter erytem, utslett, erytematøst utslett, generalisert utslett, makulært utslett, makulopapuløst utslett og pruritisk utslett). Immunsystemet: Cytokinfrigjøringssyndrom. Infeksiøse: Bakterie-, sopp- og virusinfeksjoner, infeksjoner - uspesifisert patogen. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Hodepine, tremor. Psykiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Redusert immunglobulin (omfatter redusert IgG i blodet, redusert antall globuliner, hypogammaglobulinemi, hypoglobulinemi og redusert antall immunglobuliner), økt nivå av leverenzymer (omfatter økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT, forhøyet nivå av leverenzymer og forhøyede transaminasenivåer). Øvrige: Frysetokter, pyreksi (inkl. økt kroppstemperatur), ødem (omfatter ansiktsødem, generalisert ødem, ødem og perifert ødem). Infusjonsrelaterte reaksjoner (omfatter begrepet infusjonsrelatert reaksjon og følgende hendelser dersom de inntrådte i løpet av de første 48 timene av infusjonen og varte ≤2 dager: Pyreksi, cytokinfrigjøringssyndrom, hypotensjon, myalgi, akutt nyreskade, hypertensjon, utslett, takypné, hevelser i ansiktet, ansiktsødem og erytematøst utslett). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukocytose (inkl. forhøyet antall hvite blodceller), lymfopeni (inkl. redusert antall lymfocytter). Hjerte/kar: Hypertensjon (inkl. forhøyet blodtrykk), rødming. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Pneumoni, sepsis. Lever/galle: Hyperbilirubinemi (inkl. forhøyet nivå av bilirubin i blodet). Luftveier: Dyspné, hvesende pust, pustesvikt, slimhoste. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettsmerter. Nevrologiske: Afasi, ataksi, encefalopati, hjernenervelidelse, hypoestesi, kognitiv forstyrrelse, krampeanfall, parestesi, somnolens, svekket hukommelse, svimmelhet. Psykiske: Desorientering, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Undersøkelser: Vektøkning, økt blodalkalinfosfatase. Øvrige: Brystsmerter (omfatter ubehag i brystet, brystsmerter, muskel- og skjelettsmerter i brystet og ikke-kardiale brystsmerter), smerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Hematofagisk histiocytose, lymfadenopati. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Kapillærlekkasjesyndrom. Immunsystemet: Cytokinstorm. Luftveier: Akutt respirasjonssvikt, dyspné ved aktivitet. Nevrologiske: Taleforstyrrelser. Barn: Bivirkningene hos barn var av tilsvarende type som dem som ble sett hos voksne. Bivirkninger som ble observert hyppigere (≥10% forskjell) hos barn var anemi, trombocytopeni, leukopeni, pyreksi, infusjonsrelaterte reaksjoner, vektøkning og hypertensjon. Eldre: Begrenset erfaring hos pasienter ≥75 år. Eldre kan være mer mottakelige for alvorlige nevrologiske hendelser, slik som kognitiv forstyrrelse, encefalopati og forvirring.Overdosering/Forgiftning
Ved overdose skal infusjonen avbrytes midlertidig og pasienten overvåkes. Gjenopptatt behandling i riktig dose skal vurderes når alle toksisiteter har opphørt og ikke tidligere enn 12 timer etter at infusjonen er avbrutt. Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X C19
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Binder seg spesifikt til CD19 på overflaten
av celler med B-lineært opphav, og til CD3 på overflaten av T-celler.
Aktiverer endogene T-celler ved å binde CD3 i T-cellereseptorkomplekset
med CD19 på benigne og maligne B-celler.
Halveringstid: Voksne: Ca. 2,11 timer. Systemisk Cl ved kontinuerlig
i.v. infusjon ca. 2,92 liter/time. Barn og ungdom: Ca. 2,19 timer.
Cl ca. 1,88 liter/time/m2.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Voksne: For doser på 9 µg/dag og 28 µg/dag for
behandling av residiv/refraktær ALL, er gjennomsnittlig Css hhv. 230 pg/ml og 612 pg/ml. Barn og ungdom: Ved de anbefalte
dosene er gjennomsnittlig Css 162 og 533 pg/ml ved dosene
på hhv. 5 og 15 µg/m2/dag.
Sist endret: 12.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
18.01.2019
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
all (akutt lymfatisk leukemi): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.
cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.
cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.
febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
pml (progressiv multifokal leukoencefalopati): En sjelden infeksjonssykdom i hjernen som følge av infeksjon med John Cunningham-virus.
pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.
rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme
sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.
somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.
stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
tls (tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).
Finn oss på Facebook