Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
ACE-hemmer:
(ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
Acidose (Syreforgiftning):
Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
Adrenerg:
Som virker med eller som adrenalin.
Agonist:
Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
ALAT (Alaninaminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Allergisk rhinitt:
Inflammasjon i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er tett og/eller rennede nese samt nysing.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anamnese:
Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
Anestesi:
Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
Antihypertensiv:
Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Astma:
Anfall av åndenød pga. kramper og inflammasjon i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en komplett blokade.
Biotilgjengelighet:
Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Bradykardi:
Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.
Diabetes mellitus:
Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)
Diabetes mellitus type 1 (Diabetes type 1, Type 1-diabetes):
Oppstår fordi pankreas slutter å produsere insulin. Krever behandling hvor man tilfører kroppen insulin.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Enzym:
Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaksjoner i en celle.
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
Feokromocytom (Binyremargsvulst, PHEO, PCC):
Vanligvis benign svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flushing (Sprutrødme):
Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Glukagon:
Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker glukosenivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Glukagon brukes vanligvis til å behandle alvorlig hypoglykemi ved å stimulere leveren til å frigjøre lagret glukose i blodet. Ved alkoholindusert hypoglykemi kan glukagon imidlertid være mindre effektivt pga. at alkohol hemmer leverens evne til å frigjøre glukose. Når leveren er opptatt med å metabolisere alkohol, reduseres dens kapasitet til å produsere og frigjøre glukose fra glykogenlagrene. Derfor kan bruk av glukagon i slike tilfeller ikke gi den ønskede effekten, siden leveren ikke kan respondere tilstrekkelig på glukagonets signaler. I slike situasjoner er det viktig å innta raske karbohydrater for å øke blodsukkernivået direkte.
Glukokortikoider:
Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Unormalt lav konsentrasjon av glukose i blod (blodglukose på ≤3,9 mmol/liter). Kan f.eks. skje når en diabetiker har injisert for mye insulin. Vanlige symptomer er: Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, endret oppførsel, økt matlyst eller sult. Symptomer på alvorlig hypoglykemi kan være: Talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt unormal oppførsel, nedsatt bevissthet, bevisstløshet.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Kardiogent sjokk:
En sirkulasjonssvikt som oppstår hvis hjertets evne til å pumpe blod akutt reduseres, som f.eks. ved et hjerteinfarkt.
Klaudikasjon (Claudicatio intermittens, Åreforkalkning i benene, Røykebein):
Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.
Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom):
Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Inflammasjon i øyets bindehinne (konjunktiva). Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er økt lakrimasjon, okulær hyperemi, svie, kløe og følelse av fremmedlegeme på øyet.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kreatinin:
Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
MAO (Monoaminoksidase):
(MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.
MAO-hemmere (MAOH):
(MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
Metabolitt:
En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Muskelkramper:
Ufrivillige muskelsammentrekninger.
NSAID:
Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
Nummenhet (Hypoestesi, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Redusert berøringssans i et organ eller område.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
SA-blokk (Sinoatrialt blokk, Sinoaurikulært blokk):
Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.
Seponeringsreaksjon (Abstinenser, Abstinensreaksjon):
Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.
Takykardi:
Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
TCA (Trisyklisk antidepressiv):
En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
Trinnpris:
Trinnprissystemet ble innført i 2005 for å redusere Folketrygdens og pasientenes legemiddelkostnader. I trinnprissystemet reduseres prisen på et legemiddel trinnvis med faste kuttsatser etter at legemidlet har mistet patentbeskyttelse, fått konkurranse fra likeverdige legemidler og kommet på
DMPs liste over byttbare legemidler.
Les mer om trinnpris på DMPs nettside.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Vasodilatasjon (Karutvidelse):
Utvidelse av blodårer.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Veksthemming (Vekstretardasjon):
Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.