Emconcor

Merck

Betablokker.

ATC-nr.: C07A B07

  

  Bisoprolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg: Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypertensjon. Angina pectoris.

Dosering

Voksne: For begge indikasjonene er anbefalt dose 1 tablett (5 mg) 1 gang daglig. Hvis det er nødvendig, kan dosen økes til 2 tabletter (10 mg) 1 gang daglig. Maks. anbefalt dose er 20 mg 1 gang daglig. Dosen bør tilpasses individuelt, spesielt iht. pulsfrekvens og terapeutiske utfall.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Bisoprololbehandling er vanligvis langvarig. Behandlingen må ikke avbrytes brått, da det kan føre til en forbigående forverring av tilstanden. Ved iskemisk hjertesykdom er det spesielt viktig at behandlingen ikke avbrytes brått, ettersom anginaproblemet ellers kan forverres med risiko for hjerteinfarkt. Dosen bør reduseres gradvis i løpet av 1-2 uker.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Normalt kreves ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Ved alvorlig nyresvikt (ClCR <20 ml/minutt) og nedsatt leverfunksjon, bør dagsdosen ikke overskride 10 mg bisoprolol. Erfaring med bruk hos pasienter som gjennomgår dialyse er begrenset. Dosejustering anbefales likevel ikke. Barn og ungdom: Anbefales ikke pga. manglende erfaring. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Dosen bør tas om morgenen og svelges med vann. Tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Akutt hjertesvikt eller i perioder med kompensert hjertesvikt der i.v. inotrop behandling er nødvendig. Kardiogent sjokk. AV-blokk II og III (uten pacemaker). «Sick sinus»-syndrom. Sinoatriell blokk. Symptomatisk bradykardi. Symptomatisk hypotensjon. Alvorlig bronkial astma. Alvorlige former av perifer okklusiv arteriesykdom og alvorlige former av Raynauds syndrom. Ubehandlet feokromocytom. Metabolsk acidose.

Forsiktighetsregler

Det er spesielt viktig at bisoprololbehandling ikke avsluttes brått ved iskemisk hjertesykdom, unntatt når det er klart indisert, da dette kan føre til forverring av hjertetilstanden. Brukes med forsiktighet ved: -Hypertensjon eller angina pectoris og ledsagende hjertefeil. -Diabetes mellitus med store svingninger i blodsukkernivået, ettersom symptomer på hypoglykemi (f.eks. takykardi, palpitasjoner eller svetting) kan maskeres. -Streng faste. -Pågående desensibiliseringsterapi; kan øke følsomheten overfor allergener og alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner. Adrenalinbehandling gir ikke alltid forventet terapeutisk effekt. -AV-blokk I. -Prinzmetals angina. -Perifer okklusiv arteriesykdom (intensivering av symptomer kan forekomme, spesielt i begynnelsen av behandlingen). Psoriasis: Pasienter med psoriasis eller tidligere historie med psoriasis skal kun gis bisoprolol etter nøye nytte-/risikovurdering. Tyreotoksikose: Symptomer på tyreotoksikose kan maskeres ved behandling med bisoprolol. Feokromocytom: Ved feokromocytom må bisoprolol først gis etter alfa-reseptorblokade. Generell anestesi: Betablokkere reduserer forekomsten av arytmier og myokardiskemier både under induksjon og intubasjon, samt postoperativt. Det anbefales at betablokaden opprettholdes perioperativt. Anestesilegen må være oppmerksom på betablokaden pga. risiko for interaksjoner med andre legemidler, som kan føre til bradyarytmier, svekket reflekstakykardi og redusert refleksevne for å kompensere blodtap. Ved behov for seponering før operasjon, bør dette skje gradvis og avsluttes ca. 48 timer før anestesi. Obstruktiv luftveissykdom: Bisoprolol bør ikke brukes hos pasienter med obstruktiv luftveissykdom med minder tungtveiende kliniske grunner tilsier det. I slike tilfeller må bisoprolol brukes med forsiktighet og behandlingen påbegynnes med lavest mulig dose. Pasienten bør kontrolleres nøye for nye symptomer (dyspné, treningsintoleranse, hoste). Obstruktiv lungesykdom: Ved bronkial astma eller annen kronisk obstruktiv lungesykdom som kan gi symptomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. I enkelte tilfeller kan økt motstand i luftveiene hos astmapasienter kunne kreve en økning av beta2-agonisten. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner kan påvirkes. Dette skal tas i betraktning spesielt ved behandlingsstart, ved ev. endring av behandlingen eller i forbindelse med alkoholinntak.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C07A B07
Ikke-anbefalte kombinasjoner: Kalsiumantagonister som verapamil og i mindre grad diltiazem (verapamil i.v. kan føre til inngående hypotensjon og AV-blokk), sentraltvirkende antihypertensiver. Brå seponering av sentraltvirkende antihypertensiver, spesielt før opphør av betablokade, kan øke risikoen for rebound-hypertensjon. Kombinasjoner som krever forsiktighet: Klasse I antiarytmika, kalsiumantagonister av dihydropyridintypen, klasse III antiarytmika, parasympatomimetika, topikale betablokkere, insulin og orale antidiabetika, anestetika, digitalisglykosider, NSAID, betasympatomimetika, sympatomimetika som aktiverer både beta- og alfaadrenoreseptorer, andre legemidler med blodtrykksreduserende potensiale som trisykliske antidepressiver, barbiturater, fentiaziner. Kombinasjoner som må overveies: Meflokin, MAO-hemmere (unntatt MAO-B-hemmere), rifampicin, ergotaminderivater.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kan forårsake skadelige effekter under graviditet og/eller på foster/nyfødt barn. Gir generelt redusert placentaperfusjon, hvilket kan gi vekstretardasjon, fosterdød, abort eller for tidlig fødsel. Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi og bradykardi) kan opptre hos foster og nyfødt barn. Bør ikke brukes ved graviditet med mindre behandling er absolutt nødvendig. I slike tilfeller må placentafunksjon og fosterets vekst overvåkes. Ved uønskede effekter skal alternativ behandling vurderes. Det nyfødte barnet må overvåkes nøye. Symptomer på hypoglykemi og bradykardi opptrer vanligvis i løpet av de første 3 dagene.
Amming: Overgang i morsmelk og sikkerhet av eksponering hos barn er ukjent. Bruk er derfor ikke anbefalt under amming.
Bisoprolol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinale plager som kvalme, brekninger, diaré, konstipasjon. Hjerte/kar: Kuldefølelse eller nummenhet i ekstremitetene, hypotensjon spesielt hos pasienter med hjertesvikt. Nevrologiske: Svimmelhet1, hodepine1. Øvrige: Asteni (pasienter med kronisk hjertesvikt), tretthet1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: AV-overledningsforstyrrelser, forverring av tidligere eksisterende hjertesvikt, bradykardi. Luftveier: Bronkospasme ved bronkial astma eller tidligere obstruktiv luftveislidelse. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, muskelkramper. Psykiske: Søvnforstyrrelser, depresjon. Øvrige: Asteni (hos pasienter med hypotensjon eller angina pectoris). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Overfølsomhetsreaksjoner som kløe, rødme, utslett. Kjønnsorganer/bryst: Potensforstyrrelser. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Allergisk rhinitt. Nevrologiske: Besvimelse. Psykiske: Mareritt, hallusinasjoner. Undersøkelser: Økning av triglyserider, økning av leverenzymer (ALAT, ASAT). Øre: Nedsatt hørsel. Øye: Redusert tåreproduksjon (må vurderes ved kontaktlinsebruk). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Betablokkere kan provosere eller forverre psoriasis eller indusere psoriasislignende utslett, alopesi. Øye: Konjunktivitt. 1Disse symptomene opptrer spesielt i begynnelsen av behandlingen. De er vanligvis milde og forsvinner som regel i løpet av 1-2 uker.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Vanligst er bradykardi, hypotensjon, bronkospasme, akutt hjerteinsuffisiens og hypoglykemi. Det er begrenset erfaring med overdosering, bare et fåtall rapporterte tilfeller av overdosering. Bradykardi og/eller hypotensjon er vist. Alle pasientene er restituert. Stor individuell variasjon i følsomheten for en høy enkeltdose og pasienter med hjertefeil er sannsynligvis svært sensitive.
Behandling: Behandlingen skal avbrytes og støttende og symptomatisk behandling gis. Kan sannsynligvis ikke fjernes ved dialyse. Generelle tiltak som bør vurderes hvis de er klinisk begrunnet: Bradykardi: Atropin i.v. Ved utilstrekkelig svar kan isoprenalin eller annet middel med positive kronotrope egenskaper gis med forsiktighet. Temporær pacemaker kan være nødvendig. Hypotensjon: I.v. væske og vasokonstringerende middel. Glukagon i.v. kan være nyttig. AV-blokk (grad II eller III): Pasienten bør overvåkes nøye og behandles med isoprenalininfusjon eller temporær pacemaker. Akutt forverring av hjertesvikt: I.v. diuretika, inotrope midler, vasodilaterende midler. Bronkospasmer: Bronkodilaterende terapi som isoprenalin, β2-sympatomimetika og/eller aminofyllin. Hypoglykemi: Glukose i.v.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C07A B07

Egenskaper

Klassifisering: Selektiv β1-blokker uten egenstimulerende og relevant membranstabiliserende effekt.
Virkningsmekanisme: Viser kun svak affinitet til β2-reseptorer i glatt muskulatur i bronkier og blodårer, samt β2-reseptorer involvert i metabolsk regulering. Bisoprolol påvirker i liten grad luftveismotstand og β2-medierte metabolske effekter. β1-selektiviteten hos bisoprolol strekker seg utover det terapeutiske doseringsintervallet. Betablokkere har negativ inotrop og kronotrop effekt. Ved akutt administrering hos pasienter med koronar hjertesykdom uten kronisk hjertesvikt, reduseres hjertefrekvens og slagvolum, og dermed hjerteminuttvolum og oksygenforbruk. Ved kronisk administrering reduseres den initialt forhøyede perifere motstanden.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet på ca. 90%. Maks. effekt oppnås etter 3-4 timer. Maks. antihypertensiv effekt oppnås som regel etter 2 uker.
Proteinbinding: Ca. 30%.
Fordeling: Vd er 3,5 liter/kg. Totalclearance er ca. 15 liter/time.
Halveringstid: 10-12 timer og gir 24 timers effekt etter dosering 1 gang pr. dag.
Utskillelse: 50% metaboliseres i lever til inaktive metabolitter og utskilles deretter via nyrene. Resterende 50% utskilles uforandret gjennom nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 18.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.04.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Emconcor, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg100 stk. (blister)
063568
Blå resept
Byttegruppe
148,30 (trinnpris 103,80)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.