Atarax

UCB

Anxiolytikum. Antihistamin.

ATC-nr.: N05B B01

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Hydroksyzinhydroklorid 10 mg, resp. 25 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Pruritus av forskjellig genese ved f.eks. urticaria og andre allergisk betingede dermatoser. Psykosomatiske eller somatiske tilstander preget av uro og angst hos voksne, der alternative legemidler ikke er indisert.

Dosering

Må tilpasses individuelt. Bør brukes med laveste effektive dose over kortest mulig tid.
Voksne: 10-30 mg 2-3 ganger daglig, ev. 35-50 mg 2 ganger daglig. Maks. daglig dose er 100 mg/dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosen bør reduseres ved nedsatt leverfunksjon eller moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn 5-10 år: Pruritus: 10-20 mg 2-3 ganger daglig. Maks. daglig dose ved kroppsvekt <40 kg er 2 mg/kg/dag. Maks. daglig dose ved kroppsvekt >40 kg er 100 mg/dag. Eldre: Anbefales ikke pga. nedsatt eliminering av hydroksyzin og økt risiko for bivirkninger. Anbefalt startdose bør halveres. Maks. daglig dose er 50 mg/dag.
Administrering: Tas med eller uten mat. Bør ikke tygges. Bør ikke knuses. Tabletter 25 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Endogen depresjon, prepsykotisk agitasjon. Alkohol- eller barbituratforgiftning. Overdosering av narkotika. Overfølsomhet for innholdsstoffene, cetirizin, andre piperazinderivater, aminofyllin eller etylendiamin. Porfyri. Kjent ervervet eller medfødt forlenget QT-intervall. Kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall, inkl. kjent kardiovaskulær sykdom, signifikante forstyrrelser i elektrolyttbalansen (hypokalemi, hypomagnesemi), familiehistorie med plutselig hjertedød, signifikant bradykardi, samtidig bruk av legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet og/eller indusere torsades de pointes (se Interaksjoner). Graviditet og amming. Sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Forsiktighetsregler

Bør brukes med forsiktighet ved økt risiko for kramper, ved glaukom, obstruksjon i urinrøret, nedsatt gastrointestinal motilitet, myasthenia gravis eller demens. Hjerte: Forlenget QT-intervall og torsades de pointes er sett, hyppigst hos pasienter med andre risikofaktorer, elektrolyttforstyrrelser og ved annen samtidig behandling. Behandlingen bør avbrytes ved tegn/symptomer som kan være forbundet med hjertearytmi, og pasienten bør oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart. Pasienten bør rådes til å rapportere alle hjertesymptomer umiddelbart. Kombinasjon med alkohol bør unngås. Bilkjøring og bruk av maskiner: Legemidlet kan påvirke reaksjons- og konsentrasjonsevnen, og pasienten bør advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner. Samtidig bruk av alkohol eller andre sedativer forsterker disse effektene.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05B B01
Kan forsterke effekten av CNS-dempende eller antikolinerge legemidler. Ved samtidig bruk bør dosen tilpasses individuelt. Samtidig administrering av MAO-hemmere bør unngås. Hydroksyzin motvirker den hypertensive effekten av adrenalin. Hydroksyzin motvirker den antikonvulsive effekten av fenytoin hos rotter. Kan ved høye doser forårsake interaksjoner med CYP2D6-substrater. Kombinasjon med følgende legemidler øker risikoen for hjertearytmier og er kontraindisert: Legemidler kjent for å forlenge QT-intervall og/eller indusere torsades de pointes som antiarytmika klasse IA og III, enkelte antihistaminer, enkelte antipsykotika, enkelte antidepressiver, enkelte malariamidler, enkelte antibiotika, enkelte fungicider, enkelte legemidler mot gastrointestinale lidelser, enkelte kreftlegemidler og metadon. Forsiktighet utvises ved bradykardi og samtidig bruk av legemidler som induserer hypokalemi. Økt hydroksyzinkonsentrasjon i blodet kan forventes ved samtidig bruk av potente alkoholdehydrogenase- og CYP3A4-/CYP3A5-hemmere. Hydroksyzin motvirker effekten av betahistin og antikolinesteraser. For å unngå påvirkning av testresultatene bør behandling stoppes i minst 5 dager før allergitesting eller bronkial provokasjonstest med metakolin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Går over i placenta og fører til høyere konsentrasjon av hydroksyzin hos fosteret enn hos moren. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Hypotoni, bevegelsesforstyrrelser inkl. ekstrapyramidale forstyrrelser, kloniske bevegelser, CNS-depresjon, neonatal hypoksi og urinretensjon er sett hos nyfødte ved bruk under siste del av graviditet/fødsel.
Amming: Kontraindisert. Hovedmetabolitten cetirizin skilles ut i morsmelk. Effekter er sett hos nyfødte/spedbarn ammet av mødre som er behandlet med hydroksyzin. Dersom behandling er nødvendig skal amming avbrytes.
Hydroksyzin

Bivirkninger

Yngre barn utvikler lettere bivirkninger relatert til CNS. Kramper forekommer hyppigere hos barn enn hos voksne. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Døsighet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Hodepine, sedasjon. Øvrige: Utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet, insomni, tremor. Psykiske: Agitasjon, forvirring. Øvrige: Malaise, pyreksi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Obstipasjon, oppkast. Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon. Hud: Pruritus, erytematøst utslett, makulopapulært utslett, urticaria, dermatitt. Immunsystemet: Overfølsomhet. Lever/galle: Unormale verdier i leverfunksjonstester. Nevrologiske: Krampe, dyskinesi. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Desorientering, hallusinasjoner. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser, tåkesyn. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Angionevrotisk ødem, økt svetting, fast lokalisert utbrudd (fixed drug eruption), akutt generalisert eksantematøs pustulose, erythema multiforme. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Luftveier: Bronkospasme. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Ventrikkelarytmier (f.eks. torsades de pointes), forlenget QT-intervall. Hud: Bulløse tilstander (f.eks. Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse, pemfigoid). Lever/galle: Hepatitt. Nevrologiske: Bevissthetstap (synkope). Bivirkninger som er sett med hovedmetabolitten cetirizin: Trombocytopeni, aggresjon, depresjon, tics, dystoni, parestesi, okulogyr krise, diaré, dysuri, enurese, asteni, ødem, vektøkning.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved betydelig overdosering er symptomene knyttet til kraftig antikolinerg effekt, CNS-depresjon eller paradoksal CNS-stimulering: Kvalme, oppkast, takykardi, pyreksi, somnolens, forstyrret pupillerefleks, tremor, forvirring, hallusinasjoner, etterfulgt av nedsatt bevissthetsnivå, respirasjonsdepresjon, kramper, hypotensjon eller hjertearytmi. Dypere koma og kardiorespiratorisk kollaps kan forekomme.
Behandling: Overvåking av luftveier, respirasjon og sirkulasjon vha. kontinuerlig EKG-måling. Oksygen bør være tilgjengelig. Hjerte og blodtrykk bør overvåkes inntil symptomfrihet i 24 timer. Ved endret mental status bør pasienten undersøkes mhp. samtidig inntak av andre legemidler/alkohol. Oksygen, nalokson, glukose og tiamin gis ved behov. Noradrenalin eller metaraminol kan gis ved behov for blodtrykksstimulering. Adrenalin skal ikke gis. Ipekakuanhamikstur skal ikke gis til symptomatiske pasienter, eller de som raskt kan falle i søvn/koma eller få krampeanfall. Ventrikkelskylling med endotrakeal intubasjon kan gjøres etter betydelig inntak. Aktivt kull. Fysostigmin kan gi effekt i alvorlige tilfeller, men bør ikke brukes kun for å holde pasienten våken. Bruk av fysostigmin ved samtidig inntak av sykliske antidepressiver og ved hjerteledningsfeil skal unngås.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05B B01

Egenskaper

Klassifisering: Difenylmetanderivat. Histamin-H1-reseptorantagonist.
Virkningsmekanisme: Kløestillende, angstdempende, muskelrelakserende, spasmolytisk, antikolinerg, antiemetisk og sedativ effekt.
Absorpsjon: Rask. Effekten inntrer innen 30 minutter. Tmax 2-4 timer.

Sist endret: 25.04.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

01.10.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Atarax, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg100 stk. (blister)
073551
Blå resept
Byttegruppe
112,00CSPC_ICON
25 mg100 stk. (blister)
067587
Blå resept
Byttegruppe
123,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

angionevrotisk ødem (angioødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytikum (anxiolytika): Angstdempende og beroligende legemiddel.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dermatose (hudsykdom): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.