Cepetor vet.

CP-Pharma

Analgetikum. Sedativum.

ATCvet-nr.: QN05C M91

 


Egenskaper | Indikasjoner | Kontraindikasjoner | Bivirkninger | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Drektighet og laktasjon | Dosering | Overdosering og forgiftning | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger og SPC

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml til hund og katt: 1 ml inneh.: Medetomidinhydroklorid 1 mg, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), natriumklorid, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Egenskaper

Klassifisering: Sedativum med analgetiske og muskelrelakserende egenskaper.
Virkningsmekanisme: Selektiv alfa2-agonist. Aktivering av alfa2-reseptorene inhiberer frigjøring av noradrenalin i CNS og gir sedasjon, analgesi og bradykardi. Perifer virkning på postsynaptiske alfa2-adrenoreseptorer gir vasokonstriksjon som fører til forbigående blodtrykkstigning. Innen 1-2 timer er blodtrykket tilbake til normalt eller litt under normalt. Respirasjonsfrekvensen kan bli forbigående nedsatt. Varighet og dybde av sedasjon og analgesi er doseavhengig.
Absorpsjon: Tmax innen 15-20 minutter etter i.m. injeksjon.
Halveringstid: Hund: 1,2 timer. Katt: 1,5 timer.
Metabolisme: Oksideres hovedsakelig i lever, en mindre mengde metyleres i nyrene.
Utskillelse: Metabolittene utskilles hovedsakelig via urin.

Indikasjoner 

Hund og katt: Sedering ved undersøkelse og håndtering. Premedisinering før generell anestesi. Katt: I kombinasjon med ketamin ved generell anestesi ved mindre kirurgiske inngrep av kort varighet.

Kontraindikasjoner 

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes til dyr med alvorlig hjertefeil, respirasjonslidelser eller nedsatt lever- eller nyrefunksjon, mekaniske forstyrrelser i mage-tarmkanalen (torsio ventriculi, inkarserasjoner, øsofagusobstruksjon), drektighet, diabetes mellitus, sjokk, avmagring eller alvorlig svekkelse. Skal ikke brukes ved samtidig administrering av sympatomimetiske aminer eller ved øyesykdom hvor økt intraokulært trykk er skadelig.

Bivirkninger

Bradykardi med AV-blokk (1. og 2. grad), ev. ekstrasystoler. Koronar vasokonstriksjon. Nedsatt minuttvolum. Blodtrykket vil øke umiddelbart etter administrering før så å gå tilbake til det normale, eller litt under normalt. Enkelte hunder, men hyppigere katter, vil kaste opp 5-10 minutter etter injeksjon. Katter kan også kaste opp under oppvåkning. Overfølsomhet for høy lyd er observert hos noen dyr. Økt diurese, hypotermi, mydriasis, lungeødem (sjeldent) respirasjonsdepresjon, cyanose, smerte på injeksjonsstedet og muskeltrekninger er sett. Reversible hyperglykemi pga. nedsatt insulinsekresjon kan forekomme. Hunder <10 kg er mer utsatt for bivirkninger.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Klinisk undersøkelse skal utføres på alle dyr før sedering og/eller generell anestesi. Ved smertefulle prosedyrer bør det vurderes annen analgesi i tillegg, da medetomidin kan ha kortere virketid enn nødvendig. Høye doser medetomidin bør unngås hos store hunderaser. Forsiktighet bør utvises når preparatet kombineres med andre anestetika eller sedativer pga. stoffets anestesibesparende effekt. Dosen anestesimiddel reduseres i samsvar med dette. Da det kan være store individuelle forskjeller i doseringsbehov hos dyrene, bør dosen titreres inntil oppnådd respons. Før kombinasjonsbehandling innledes, bør advarsler og kontraindikasjoner for de andre preparatene kontrolleres. Dyrene bør sultes i 12 timer før anestesi. For å oppnå best effekt av sedasjonen, bør dyrene plasseres i rolige omgivelser i 10-15 minutter. Ingen prosedyrer bør igangsettes eller andre medikamenter gis før maks. sedasjon er oppnådd. Behandlede dyr bør holdes varme ved konstant temperatur, både under prosedyren og oppvåkningen. Øynene bør beskyttes med egnet middel. Nervøse, aggressive eller eksiterte dyr bør gis anledning til å roe seg før behandlingsstart. Syke og påkjente dyr bør kun premedisineres med medetomidin før induksjon og vedlikehold av generell anestesi etter grundig nytte/risiko-vurdering. Det bør utvises forsiktighet ved hjerte-karsykdom, dårlig allmenntilstand eller ved bruk til eldre dyr. Lever- og nyrefunksjon bør evalueres før bruk av preparatet. Da ketamin alene kan fremkalle kramper, bør ikke alfa2-agonister administreres før 30-40 minutter etter ketamin. Medetomidin kan gi respirasjonsdepresjon, og da bør manuell ventilasjon og oksygen gis. Se pakningsvedlegget for særlige forholdsregler for personer som gir preparatet til dyr.

Interaksjoner 

Potenserer effekten av andre sentraltvirkende bedøvelsesmidler. Dosen av disse skal derfor reduseres.

Drektighet/Laktasjon

Ikke klarlagt. Bruk er derfor ikke anbefalt under drektighet og laktasjon.

Dosering 

Hund: Til sedasjon: 750 µg i.v. eller 1000 µg i.m. pr. m2 kroppsoverflate. Maks. effekt oppnås etter 15-20 minutter (doseavhengig) med varighet fra 30-180 minutter. Dosering i ml (og korresponderende mengde medetomidinhydroklorid i µg/kg kroppsvekt):

Vekt1
(kg)

i.v.
(ml)


µg/kg

i.m.
(ml)


µg/kg

2

0,12

60

0,16

80

5

0,22

44

0,3

60

10

0,35

35

0,47

47

20

0,56

28

0,74

37

40

0,89

22,2

1,18

29,5

80

1,41

17,6

1,88

23,5

1Se SPC eller pakningsvedlegget for flere eksempler på vektklasser og dosering i ml og korresponderende mengde i µg/kg kroppsvekt.Premedisinering: 10-40 µg medetomidinhydroklorid (0,1-0,4 ml pr. 10 kg kroppsvekt). Dosen vil være avhengig av kombinasjonen av de preparater som brukes. Katt: Til sedasjon: 50-150 µg/kg (0,05-0,15 ml/kg). Anestesi: I kombinasjonsanestesi med ketamin brukes medetomidinhydroklorid 80 µg/kg (0,08 ml/kg) og ketamin 2,5-7,5 mg/kg. Ved denne doseringen inntrer anestesi i løpet av 3-4 minutter og varer i 20-50 minutter. Ved lengre prosedyrer, må doseringen gjentas ved bruk av halve startdosen (40 µg medetomidinhydroklorid og 2,5-3,75 mg ketamin/kg) eller 3 mg ketamin/kg alene. Alternativt ved lengre prosedyrer, kan anestesien forlenges ved bruk av inhalasjonsanestetika som isofluran eller halotan med oksygen eller oksygen/nitrogenoksid.

Overdosering/Forgiftning

Overdosering vises vanligvis som forlenget anestesi eller sedasjon. I noen tilfeller kan kardiorespiratorisk effekt inntreffe. Denne effekten kan elimineres ved å bruke de spesifikke alfa2-antagonistene atipamezol eller yohimbin forutsatt av oppheving av sedasjonen ikke er skadelig for dyret (atipamezol opphever ikke ketamineffekten, noe som kan forårsake kramper hos hund og utløse kramper hos katt når det brukes alene). For dosering av atipamezolhydroklorid, se SPC. Alfa2-antagonister bør ikke gis før 30-40 minutter etter at ketamin er gitt.
Se Giftinformasjonens og NMBU Veterinærhøgskolens anbefalinger for hund og katt QN05C M91

Oppbevaring og holdbarhet 

Skal ikke fryses. Holdbarhet etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager.

Sist endret: 29.03.2017


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.11.2010


 

Pakninger og SPC


Cepetor vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkeDyreartPakningVarenrSPC1R.gr.2
1 mg/mlhund og katt10 ml (hettegl.)087896SPC_ICONC

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.