Zomig

Zomig Rapimelt

Grünenthal

Migrenemiddel, selektiv 5-HT1-reseptoragonist.

ATC-nr.: N02C C03

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N02C C03
Zolmitriptan
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 3,83601 kg
Miljørisiko: Bruk av zolmitriptan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Zolmitriptan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Zolmitriptan brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 22.05.2015) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg og 5 mg: Zomig: Hver tablett inneh.: Zolmitriptan 2,5 mg, resp. 5 mg, laktose 100 mg, resp. 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 2,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 5 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


SMELTETABLETTER 2,5 mg: Zomig Rapimelt: Hver smeltetablett inneh.: Zolmitriptan 2,5 mg, mannitol, aspartam (E 951), hjelpestoffer. Appelsinsmak.


Indikasjoner

Voksne >18 år: Akutt behandling av hodepinefasen ved migrene med eller uten aura.

Dosering

Voksne >18 år: Anbefalt dosering ved behandling av akutt migreneanfall er 2,5 mg. Bør tas så tidlig som mulig ved første tegn på migrenehodepine, men er effektivt også når preparatet tas senere i forløpet. Dersom symptomene kommer tilbake i løpet av 24 timer etter initial respons, kan en 2. dose tas. Ved behov for en 2. dose, bør en vente minst 2 timer etter 1. dose. Hvis pasienten ikke responderer på 1. dose, er det lite sannsynlig at en 2. dose vil gi effekt ved det samme migreneanfallet. Hvis pasienten ikke oppnår tilfredsstillende effekt etter en dose på 2,5 mg, kan 5 mg vurderes ved senere anfall. Total døgndose skal ikke overstige 10 mg. Zolmitriptan skal ikke tas >2 ganger pr. døgn. Zolmitriptan har ikke indikasjon for profylaktisk behandling av migrene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Metaboliseringen av zolmitriptan er redusert ved nedsatt leverfunksjon. Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales en maks. dose på 5 mg pr. døgn. Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved ClCR >15 ml/minutt. Barn (<12 år): Ikke anbefalt da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Ungdom (12-17 år): Effekt av tabletter er ikke fastslått og anbefales derfor ikke. Eldre >65 år: Ikke anbefalt da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Interaksjoner: Ved samtidig bruk av MAO-A-hemmere, cimetidin eller spesifikke CYP1A2-hemmere er anbefalt maks. dose 5 mg pr. døgn.
Administrering: Zomig: Tablettene skal svelges hele med vann. Zomig Rapimelt: Smeltetabletten plasseres på tungen hvor den oppløses og svelges med spyttet. Kan brukes når væske er utilgjengelig, eller for å unngå kvalme og brekninger som kan følge inntak av tabletter med væske. En forsinkelse i absorpsjonen kan imidlertid forekomme og dermed forsinke effekten. Blisterpakningen skal åpnes som vist på folien (smeltetabletten skal ikke presses gjennom folien).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Moderat eller alvorlig hypertensjon eller ved ubehandlet mild hypertensjon. Klassen 5-HT1B/1D-reseptoragonister har blitt assosiert med koronar vasospasme, og av den grunn er pasienter med iskemisk hjertesykdom ekskludert fra kliniske studier. Zolmitriptan anbefales derfor ikke til pasienter som har hatt hjerteinfarkt eller har iskemisk hjertesykdom, koronar vasospasme (Prinzmetals angina), perifer karsykdom, eller til pasienter som har symptomer som svarer til iskemisk hjertesykdom. Samtidig bruk av ergotamin, ergotaminderivater (inkl. metysergid), sumatriptan, naratriptan og andre 5-HT1B/1D-reseptoragonister. Cerebrovaskulær sykdom (CVA) eller transitoriske iskemiske anfall (TIA) i anamnesen. ClCR <15 ml/minutt.

Forsiktighetsregler

Skal kun gis til pasienter med en klar migrenediagnose. Andre alvorlige nevrologiske lidelser bør utelukkes hos pasienter som tidligere ikke er diagnostisert med migrene, og hos migrenepasienter med atypiske symptomer. Er ikke indisert ved hemiplegisk, basilaris- eller oftalmoplegisk migrene. Migrenepasienter kan ha risiko for visse cerebrovaskulære hendelser. Slag og andre cerebrovaskulære hendelser er rapportert ved bruk av 5-HT1B/1D-agonister. Bør ikke gis til pasienter med symptomgivende Wolff-Parkinson-Whites syndrom eller arytmier forårsaket av andre ledningsforstyrrelser i hjertet. 5HT1B/1D-reseptoragonister har i svært sjeldne tilfeller blitt assosiert med koronar vasospasme, angina pectoris og hjerteinfarkt. Bør ikke gis til pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom (f.eks. røyking, hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, arvelighet) uten tidligere kardiovaskulær utredning. Man bør være spesielt oppmerksom på postmenopausale kvinner og menn >40 år med disse risikofaktorene. En slik evaluering identifiserer imidlertid ikke alle pasientene med hjertesykdom, og i svært sjeldne tilfeller har alvorlige hjerteproblemer oppstått hos pasienter uten underliggende kardiovaskulær sykdom. Tunghets-, trykk- eller tranghetsfølelse over prekordium er rapportert etter zolmitriptanbehandling. Ved brystsmerter eller symptomer som kan tyde på iskemisk hjertesykdom, bør det ikke tas flere doser før en passende utredning er gjort. Forbigående økning i systemisk blodtrykk hos pasienter med eller uten hypertensjon i anamnesen er sett. I svært sjeldne tilfeller har blodtrykksstigningen vært forbundet med signifikante kliniske hendelser. Anbefalt dosering skal ikke overstiges. Uønskede effekter kan opptre hyppigere ved samtidig inntak av triptaner og urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum). Serotonergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) er rapportert ved samtidig bruk av triptaner og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI). Reaksjonene kan være alvorlige. Ved samtidig bruk av zolmitriptan og et SSRI eller SNRI anbefales nøye observasjon av pasienten, spesielt ved behandlingsoppstart, doseøkning eller tillegg av annet serotonergt legemiddel. Langvarig bruk av alle typer smertestillende legemidler mot hodepine kan forverre hodepinen. Dersom dette erfares eller mistenkes, bør medisinsk råd søkes og behandling seponeres. Hodepine grunnet overforbruk av legemidler skal mistenkes hos pasienter som har hyppig eller daglig hodepine tross (eller pga.) bruk av legemidler mot hodepine. Hjelpestoffer: Pasienter med fenylketonuri bør informeres om at smeltetabletten inneholder fenylalanin (en bestanddel av aspartam). Hver smeltetablett gir 2,81 mg fenylalanin. Tablettene inneholder laktose. Pasienter med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet anbefales for pasienter som utfører krevende oppgaver (f.eks. kjører bil eller betjener maskiner), da tretthet og andre symptomer kan opptre ved et migreneanfall.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02C C03
Interaksjonsstudier er gjort med koffein, ergotamin, dihydroergotamin, paracetamol, metoklopramid, pizotifen, fluoksetin, rifampicin og propranolol. Ingen klinisk relevante farmakokinetiske forskjeller for zolmitriptan eller den aktive metabolitten ble funnet. Data tyder ikke på farmakokinetisk eller klinisk signifikant interaksjon mellom zolmitriptan og ergotamin. Det er imidlertid i teorien en økt risiko for spasmer i koronarkar, og samtidig bruk er derfor kontraindisert. Det bør gå minst 24 timer etter bruk av ergotaminholdige legemidler før zolmitriptan inntas. I motsatt tilfelle bør det gå minst 6 timer etter bruk av zolmitriptan før ergotaminholdige legemidler administreres. Bruk av moklobemid, en spesifikk MAO-A-hemmer, ga en liten økning (26%) i AUC for zolmitriptan, og en 3-foldig økning i AUC for aktiv metabolitt. Preparatene bør ikke brukes samtidig hvis moklobemid gis i høyere doser enn 150 mg 2 ganger daglig. Etter bruk av cimetidin (en generell CYP450-hemmer) økte t1/2 med 44% og AUC med 48%. I tillegg ble t1/2 og AUC fordoblet for den aktive N-desmetylerte metabolitten (183C91). Interaksjon med spesifikke CYP1A2-hemmere kan ikke utelukkes. Derfor anbefales samme dosereduksjon for zolmitriptan ved samtidig bruk med preparater i denne gruppen, slik som fluvoksamin og kinoloner (f. eks. ciprofloksacin). For pasienter som bruker cimetidin anbefales en maks. dose av zolmitriptan på 5 mg/døgn. Selegilin (MAO-B-hemmer) og fluoksetin (SSRI) ga ingen farmakokinetiske interaksjoner med zolmitriptan. Isolerte rapporter beskriver symptomer forenlig med serotonergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) etter bruk av SSRI eller SNRI og triptaner. Zolmitriptan kan forsinke absorpsjonen av andre legemidler. Samtidig bruk av andre 5-HT1B/1D-agonister innen 24 timer etter behandling med zolmitriptan bør unngås og vice versa. Interaksjonsstudier er kun blitt utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet for bruk hos gravide er ikke klarlagt. Preparatet bør kun brukes dersom fordelen av behandlingen for den gravide er større enn enhver mulig risiko for fosteret.
Amming: Opplysninger om overgang i human melk foreligger ikke. Forsiktighet må utvises ved ev. bruk hos ammende. Amming bør unngås de første 24 timer etter tablettinntak.
Zolmitriptan

Bivirkninger

Mulige bivirkninger er vanligvis forbigående, oppstår vanligvis innen 4 timer etter inntak, forekommer ikke hyppigere ved gjentatt dosering og opphører oftest spontant uten ytterligere behandling. Noen av symptomene kan være relatert til selve migreneanfallet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme, oppkast, munntørrhet, dysfagi. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Nevrologiske: Unormal eller forstyrret sansefornemmelse, svimmelhet, hodepine, hyperestesi, parestesi, trøtthet, varmefølelse. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, myalgi. Øvrige: Asteni, tyngdefølelse, tranghetsfølelse, smerte eller trykkende følelse i strupe, hals, ekstremiteter eller bryst. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, lett blodtrykksstigning. Forbigående stigninger i systemisk blodtrykk. Nyre/urinveier: Polyuri. Økt hyppighet av vannlating. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. urticaria, angioødem og anafylaktiske reaksjoner. Svært sjeldne (<1/10 000:) Gastrointestinale: Iskemi eller infarkt (f.eks. intestinal iskemi, intestinalinfarkt, miltinfarkt), som kan sees i form av blodig diaré eller abdominale smerter. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, angina pectoris, koronar vasospasme. Nyre/urinveier: Vannlatingstrang.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Døsighet.
Behandling: Observasjon i minst 15 timer, eller til symptomer på overdosering opphører. I tilfelle alvorlig forgiftning, anbefales intensiv medisinsk overvåkning, inkl. etablere og opprettholde frie luftveier, sikre tilfredsstillende ventilering og oksygenering, samt kardiovaskulær overvåkning og støttebehandling. Effekt av hemodialyse og peritoneal dialyse er ukjent.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02C C03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Selektiv agonist for 5‑HT1B-/1D-reseptorer som medierer vaskulær kontraksjon. Har høy affinitet til human rekombinant 5‑HT1B- og 5‑HT1D-reseptorer, og liten affinitet til 5‑HT1A‑reseptorer. Har ingen signifikant affinitet til eller farmakologisk aktivitet på andre 5‑HT‑reseptorer av subtypene 5‑HT2, 5‑HT3, 5‑HT4. Det samme gjelder adrenerge, histaminerge, muskarinerge eller dopaminerge reseptorer. Zolmitriptan gir vasokonstriksjon av arteria carotis (i dyremodell) og dyrestudier tyder på at zolmitriptan hemmer sentral og perifer aktivitet i trigeminusnerven. Dette medfører at frisetting av nevropeptidene kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP), vasoaktivt intestinalt peptid (VIP) og substans P hemmes. I kliniske studier er effekt påvist etter 1 time. Effekten på hodepine og andre migrenesymptomer som kvalme, fotofobi og fonofobi tiltar over en periode på 2-4 timer.
Absorpsjon: Hurtig. Biotilgjengelighet av zolmitriptan er ca. 40%. Plasmakonsentrasjonen av N-desmetylmetabolitten er ca. halvparten.
Proteinbinding: Ca. 25%.
Halveringstid: 21/2-3 timer både for zolmitriptan og metabolitter.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever fulgt av ekskresjon av metabolittene i urinen til indoleddiksyre, N-oksid- og N-desmetylanalogene. N-desmetylmetabolitten er farmakologisk aktiv.
Utskillelse: 60% i urin (hovedsakelig som indoleddiksyre), og ca. 30% uforandret i feces. Ved leversykdom økes AUC og Cmax samt at eksponering for metabolittene reduseres og ved nedsatt nyrefunksjon kan t1/2 forlenges.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 10.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zomig, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg18 stk. (blister)
435610
Blå resept
Byttegruppe
627,50 (trinnpris 331,70)CSPC_ICON
5 mg18 stk. (blister)
435545
Blå resept
Byttegruppe
958,10 (trinnpris 484,40)CSPC_ICON

Zomig Rapimelt, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg12 stk. (blister)
551408
Blå resept
Byttegruppe
406,20 (trinnpris 228,50)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

aura: Utstråling, karisma. Brukes i medisinsk sammenheng for å beskrive symptomersom kan oppstå før et migreneanfall (forvarsel), slik som. synsforstyrrelser, prikkinger i armer/ben, svimmelhet og talevansker.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

wolff–parkinson–white syndrom (wpw-syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.