Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 21.02.2018) er utarbeidet av Amgen.
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 6 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Pegfilgrastim 6 mg, iseddik, sorbitol (E 420), polysorbat 20, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Reduksjon i varighet av nøytropeni og forekomst av febril nøytropeni hos voksne behandlet med cytotoksisk kjemoterapi for malignitet (med unntak av kronisk myelogen leukemi og myelodysplastiske syndromer).Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandlingen skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring innen onkologi og/eller hematologi.Voksne: 1 dose à 6 mg (1 ferdigfylt sprøyte) anbefales for hver kjemoterapisyklus, gitt minst 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon Ingen doseendring er nødvendig ved nedsatt
nyrefunksjon, inkl. terminal nyresvikt. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen doseringsanbefalinger
kan gis.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Skal ikke blandes med
andre legemidler, spesielt ikke natriumkloridoppløsninger. Må kontrolleres
med tanke på synlige partikler før bruk. Kun klar og fargeløs til
lett gulaktig oppløsning skal brukes. Skal ikke ristes. Romtemperatur
skal oppnås før injeksjon.
Administrering: Injiseres s.c. i lår, mage eller overarm. Kun
til engangsbruk.
Forsiktighetsregler
Skal brukes med forsiktighet ved akutt myelogen leukemi (AML), da de langvarige effektene av preparatet er ukjent. Granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) kan fremme vekst av myeloide celler in vitro, lignende effekt er sett på enkelte ikke-myeloide celler in vitro. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt ved myelodysplastisk syndrom, kronisk myelogen leukemi (KML) og ved sekundær AML, og preparatet skal derfor ikke brukes hos disse pasientene. Spesiell forsiktighet må utvises for å skille diagnosen blastcelle-transformasjon ved KML fra AML. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos pasienter <55 år med cytogenetikk t(15;17) og med de novo AML. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt hos pasienter som mottar høydose‑kjemoterapi. Pegfilgrastim skal ikke benyttes til å øke dosen cytotoksisk kjemoterapi utover fastslått doseringsregime. Pulmonale bivirkninger: Pasienter som nylig har hatt lungeinfiltrater eller lungebetennelse kan være utsatt for høyere risiko for pulmonale bivirkninger. Lungesymptomer (hoste, feber og dyspné) i forbindelse med radiologiske tegn på lungeinfiltrater og svekkelse av lungefunksjon sammen med økt nøytrofiltall kan være tidlige tegn på «Acute Respiratory Distress Syndrome» (ARDS). I slike tilfeller bør pegfilgrastim seponeres etter legens vurdering og passende behandling gis. Glomerulonefritt: Er rapportert hos pasienter som har fått filgrastim og pegfilgrastim, og opphørte generelt etter dosereduksjon/seponering. Overvåkning av urinanalyse anbefales. Kapillærlekkasjesyndrom: Er rapportert etter administrering av G-CSF. Kjennetegnes ved hypotensjon, hypoalbuminemi, ødem og hemokonsentrasjon. Pasienter med symptomer på kapillærlekkasjesyndrom må overvåkes nøye og standard symptomatisk behandling, som kan inkludere behov for intensiv behandling, gis. Splenomegali og miltruptur: Generelt asymptomatiske tilfeller av splenomegali og tilfeller av miltruptur, inkl. fatale tilfeller, er rapportert etter bruk av pegfilgrastim. Miltstørrelsen må derfor overvåkes nøye (f.eks. ved klinisk undersøkelse, ultralyd). Miltruptur-diagnose bør vurderes ved smerter i øvre del av venstre mageregion eller smerter ytterst i skulderen. Trombocytopeni og anemi: Monoterapi med pegfilgrastim utelukker ikke trombocytopeni og anemi, og regelmessig overvåkning av blodplatetall og hematokrit anbefales. Forsiktighet bør utvises ved administrering av enkeltstående eller kombinerte kjemoterapimidler som er kjent for å gi alvorlig trombocytopeni. Sigdcelleanemi: Sigdcellekrise har vært forbundet med pegfilgrastimbruk hos pasienter med heterozygote tilstander uten anemi («sickle-cell trait») eller sigdcelleanemi, og forsiktighet skal derfor utvises ved bruk til slike pasienter. Relevante kliniske parametre og laboratoriestatus skal overvåkes og en bør være oppmerksom på en mulig sammenheng mellom pegfilgrastim og forstørrelse av milten og vasookklusjon. Leukocytose: Leukocyttall ≥100 × 109/liter er sett hos <1% av pasientene, vanligvis 24-48 timer etter administrering av pegfilgrastim og av forbigående art. Det er ikke rapportert bivirkninger som direkte kan tilskrives denne graden av leukocytose. I tråd med de kliniske effektene og risiko for leukocytose bør leukocyttallet måles regelmessig under behandlingen. Ved leukocyttall >50 × 109/liter etter det forventet laveste punktet (nadir), skal preparatet straks seponeres. Overfølsomhet: Ved alvorlige allergiske reaksjoner må egnet terapi gis, med tett oppfølging over flere dager. Skal seponeres permanent ved alvorlig allergisk reaksjon. Stevens-Johnsons syndrom (SJS): Er rapportert i sjeldne tilfeller ved pegfilgrastimbehandling, og kan være livstruende eller fatalt. Ved SJS etter bruk av pegfilgrastim må behandlingen ikke på noe tidspunkt startes opp igjen. Annet: Sikkerhet og effekt av pegfilgrastim ved mobilisering av blodstamceller hos pasienter eller friske donorer er ikke tilstrekkelig evaluert. Nålehetten på den ferdigfylte sprøyten inneholder tørr naturgummi (et lateksderivat), som kan fremkalle allergiske reaksjoner. Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som følge av behandling med vekstfaktor har vært forbundet med forbigående positive røntgenfunn i skjelettet. Dette må tas med i betraktningen når røntgenbilder tolkes. Innholdsstoffer: Inneholder sorbitol og skal ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 6 mg dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L03A A13Da myeloide celler med rask celledeling er potensielt sensitive ovenfor cytotoksisk kjemoterapi, skal pegfilgrastim gis minst 24 timer etter administrering av cytotoksisk kjemoterapi. Pegfilgrastim er trygt blitt gitt 14 dager før kjemoterapi. Samtidig bruk av pegfilgrastim og cytostatika er ikke evaluert hos pasienter, men i dyremodeller har samtidig bruk av 5-fluorouracil (5-FU) eller andre antimetabolitter vist seg å forsterke myelosuppresjon.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Data mangler. Anbefales ikke under graviditet
og hos fertile kvinner som ikke benytter prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Skal ikke brukes
under amming. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes.
Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås
fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Dyrestudier viser ikke påvirkning av reproduksjonsevne
eller fertilitet.
Pegfilgrastim
Bivirkninger
Hyppigst rapportert er skjelettsmerter og muskel-/skjelettsmerter.
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Vanlige | Leukocytose, trombocytopeni |
| Mindre vanlige | Miltruptur, sigdcellekrise (rapportert hos pasienter med sigdcelleanemi), splenomegali |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Kvalme |
| Generelle | |
| Vanlige | Ikke-kardiale brystsmerter, smerte på injeksjonsstedet |
| Mindre vanlige | Reaksjon på injeksjonsstedet |
| Hud | |
| Mindre vanlige | Akutt febril nøytrofil dermatose, kutan vaskulitt |
| Sjeldne | Stevens-Johnsons syndrom |
| Immunsystemet | |
| Mindre vanlige | Anafylaktisk reaksjon |
| Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. hudutslett, urticaria, angioødem, dyspné, erytem, flushing og hypotensjon), kan oppstå både ved innledende behandling og vedlikeholdsbehandling | |
| Kar | |
| Mindre vanlige | Kapillærlekkasjesyndrom2 |
| Sjeldne | Aortitt |
| Luftveier | |
| Mindre vanlige | Akutt lungesviktsyndrom (kan være fatalt), hemoptyse, interstitiell pneumoni, lungefibrose, lungeinfiltrasjon, lungeødem |
| Sjeldne | Pulmonal hemoragi |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Svært vanlige | Skjelettsmerter1 |
| Vanlige | Muskel-/skjelettsmerter (myalgi, artralgi, smerter i ekstremiteter, rygg-, muskel-, skjelett- og nakkesmerter) |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Nyre/urinveier | |
| Mindre vanlige | Glomerulonefritt |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Mindre vanlige | Økt urinsyre |
| Undersøkelser | |
| Mindre vanlige | Økt laktatdehydrogenase og alkalisk fosfatase |
| Forbigående økt ALAT og ASAT | |
Barn: Det er sett en høyere frekvens av alvorlige bivirkninger hos yngre barn 0-5 år (92%), sammenlignet med eldre barn på hhv. 6-11 år og 12-21 år (80% og 67%), og voksne. Vanligste bivirkning er skjelettsmerte.
Hyppigst rapportert er skjelettsmerter og muskel-/skjelettsmerter.
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Gastrointestinale | Kvalme |
| Muskel-skjelettsystemet | Skjelettsmerter1 |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Leukocytose, trombocytopeni |
| Generelle | Ikke-kardiale brystsmerter, smerte på injeksjonsstedet |
| Muskel-skjelettsystemet | Muskel-/skjelettsmerter (myalgi, artralgi, smerter i ekstremiteter, rygg-, muskel-, skjelett- og nakkesmerter) |
| Mindre vanlige | |
| Blod/lymfe | Miltruptur, sigdcellekrise (rapportert hos pasienter med sigdcelleanemi), splenomegali |
| Generelle | Reaksjon på injeksjonsstedet |
| Hud | Akutt febril nøytrofil dermatose, kutan vaskulitt |
| Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon |
| Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. hudutslett, urticaria, angioødem, dyspné, erytem, flushing og hypotensjon), kan oppstå både ved innledende behandling og vedlikeholdsbehandling | |
| Kar | Kapillærlekkasjesyndrom2 |
| Luftveier | Akutt lungesviktsyndrom (kan være fatalt), hemoptyse, interstitiell pneumoni, lungefibrose, lungeinfiltrasjon, lungeødem |
| Nyre/urinveier | Glomerulonefritt |
| Stoffskifte/ernæring | Økt urinsyre |
| Undersøkelser | Økt laktatdehydrogenase og alkalisk fosfatase |
| Forbigående økt ALAT og ASAT | |
| Sjeldne | |
| Hud | Stevens-Johnsons syndrom |
| Kar | Aortitt |
| Luftveier | Pulmonal hemoragi |
Barn: Det er sett en høyere frekvens av alvorlige bivirkninger hos yngre barn 0-5 år (92%), sammenlignet med eldre barn på hhv. 6-11 år og 12-21 år (80% og 67%), og voksne. Vanligste bivirkning er skjelettsmerte.
Egenskaper
Klassifisering: Pegfilgrastim er et kovalent konjugat av et
polyetylenglykolmolekyl og rekombinant humant granulocytt-kolonistimulerende
faktor (G-CSF), et glykoprotein som regulerer produksjon og frigjøring
av nøytrofile granulocytter fra benmargen. Pegfilgrastim er fremstilt
ved rekombinant DNA-teknologi i E. coli og er en form av filgrastim
med forlenget frisetting pga. nedsatt clearance via nyrene.
Virkningsmekanisme: Pegfilgrastim og filgrastim er vist å ha identiske
virkningsmekanismer. De gir en markert økning av nøytrofile granulocytter
i perifert blod innen 24 timer, samt mindre økninger i monocytter
og/eller lymfocytter. I likhet med filgrastim viser nøytrofile granulocytter
produsert som respons på pegfilgrastim, normal eller økt funksjon
ved tester av kjemotaktisk og fagocytisk funksjon.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Cmax nås 16-120 timer etter en enkel
s.c. administrering. Serumkonsentrasjonene opprettholdes gjennom perioden
med nøytropeni etter myelosuppressiv kjemoterapi, men synker derimot
raskt ved stigning i antall nøytrofile granulocytter (selvregulerende
clearancemekanisme).
Utskillelse: Ikke-lineær mht. dose. Serumclearance synker med økende dose.
Elimineres primært via nøytrofilmediert clearance, som blir mettet
ved høyere doser.
Sist endret: 13.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
07.01.2020
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
akutt myelogen leukemi (aml, akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
forstørrelse av milten (splenomegali): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.
glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lungebetennelse (pneumoni): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.
lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.
nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.
sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.
sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.
sigdcellekrise: Betegnelse om akutte sykdomsmanifestasjoner hos pasienter med sykdommen sigdcelleanemi. I hovedsak finnes det tre type kriser; smertekriser (vasookklusive kriser), sekvestreringskriser og aplastiske kriser
sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook